Gå til innhold

Fikk panikkangst og kjæresten vendte meg ryggen🥲


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Enig. Dette er en situasjon for profesjonell hjelp, ikke noe man skal forvente at en kjæreste uten kompetanse skal forholde seg til.

Anonymkode: de2f3...f5f

Ingen grunn til å oppsøke profesjonell hjelp for et enkeltstående eller meget sjeldent forekommende panikkanfall.

Anonymkode: d3097...ad5

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Sikker på at du ikke var matforgiftet, eller hadde fått omgangssyken siden du kastet opp sånn? 
 

Når det er sagt høres ikke kjæresten din ut som en kjæreste. Han oppfører seg som om han ikke ønsker å være i forhold med deg. Hvorfor vil du være i forhold med en som ikke bryr seg om deg lurer jeg på? Hjelper hverken å klage til han eller på kvinneguiden. Her er det bare å få avsluttet et forhold formelt som allerede fra før er avsluttet uformelt. 

Anonymkode: 118e0...93e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sikker på at du ikke var matforgiftet, eller hadde fått omgangssyken siden du kastet opp sånn? 
 

Anonymkode: 118e0...93e

Det er helt vanlig å kaste opp i forbindelse med angst. Andre får løs mage, noen opplever ingen av delene.

Anonymkode: b52cc...b06

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Signerer denne. Vet blant annet hvor arvelig det er. Kona til en kompis sliter med angst, han må ta seg av 99 % i hjemmet til enhver tid pluss at hun er sengeliggende til tider (med et enormt kontrollbehov). Orker ikke et et helt liv med en psykisk skjør partner (og etter hvert psykisk skjøre barn som jeg må følge opp alene pga moras angst). Gjør det meg til et dårligere menneske? Helt greit for meg. Jeg ser hvert fall hvor mye kompisen min lider, han har rett og slett et ekstra barn som hverken klarer å bestille flybilletter eller å forberede en selskapsmiddag pga angst.

Anonymkode: b0170...466

Siden du ikke har peiling på hva et panikkanfall er, og sidestiller det med psykisk sykdom, antar jeg at du heller ikke ville finne på å få barn med en som er redd for sprøyter/høyder/eddekopper/slanger heller?

Anonymkode: d3097...ad5

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

For noen uker siden skulle jeg ut handle.

da jeg skulle sette meg i bilen knakk jeg helt sammen i panikkangst🙈jeg hyperventilerer , svettet, kroppen verket og jeg kastet mye opp. Det skyldes mye belastning privat og jobb.

jeg ringte kjæresten min som bort 20 min fra meg.han kunne ikke komme fordi han skulle gå tur med to venninner.han sa «ringer deg tilbake om 20 min « .dette var mitt under anfallet.jeg var redd og svimmel .kom meg ikke ut av anfallet før 20 min etter da en venninne kom seg fra jobben og fikk hentet meg og holdt rundt meg🥰

kjæresten ringte ikke tilbake før det var gått to timer .han sa «jeg kommer er med deg i morgen og kommer bort kl 08.00.

neste dag prøvde jeg ringe noen ganger mellom 08 og 12.00 men telefonen var av.

kjørte så bort til han kl 13.00 og ble møtt med «oj har visst ikke lada telefonen jeg «

følte meg så sviktet🥲det var ekkelt ikke ha den man er nærmest i livet der.

jeg stiller alltid opp andre veien når det er situasjoner som er vonde for han .

føler meg utrygg på at han er der for meg når jeg trenger det.jeg sliter ikke med dette til vanlig.men hadde stått i kriser over tid privat 

Anonymkode: 63fe6...316

Kjæresten din er unnvikende for dine behov og sårbarhet, og han ser heller ikke ut til å bry seg så veldig. Tipper en del av det anfallet ditt er ensomheten i forholdet og at han trekker seg bort. 

Anonymkode: e4fd1...0a6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ingen grunn til å oppsøke profesjonell hjelp for et enkeltstående eller meget sjeldent forekommende panikkanfall.

Anonymkode: d3097...ad5

Man skal heller belaste sine nærmeste, tenker du?

Anonymkode: de2f3...f5f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Signerer denne. Vet blant annet hvor arvelig det er. Kona til en kompis sliter med angst, han må ta seg av 99 % i hjemmet til enhver tid pluss at hun er sengeliggende til tider (med et enormt kontrollbehov). Orker ikke et et helt liv med en psykisk skjør partner (og etter hvert psykisk skjøre barn som jeg må følge opp alene pga moras angst). Gjør det meg til et dårligere menneske? Helt greit for meg. Jeg ser hvert fall hvor mye kompisen min lider, han har rett og slett et ekstra barn som hverken klarer å bestille flybilletter eller å forberede en selskapsmiddag pga angst.

Anonymkode: b0170...466

Nå er jeg i full jobb , har ansvar for to barn 😊har og brukt mye tid på hjelpe med bonusbarn .jeg er en stå på kvinne .barna mine er 15 og 17 går på skole, jobber , har kjærester og klarer seg utmerket så dette blir feil sammenligning 

Anonymkode: 63fe6...316

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner bare ikke hvorfor noen kommer inn her og snakker om psykisk sykdom der man er pleietrengende🙈

jeg har tatt meg av barn, mye bonusbarn og en syk søster .jobbet 100 prosent og har en aktiv fritid med trening.så blir det nevnt skjørhet , sengeliggende osv.hva har dette med saken gjøre ?😊

gjer har gitt sååå mye av meg selv i forholdet både mentalt og fysisk.stilt opp for alle barna , kjæreste osv.

jeg tåler og tåler og derfor tippa det nok over den gangen fordi jeg er på bena hele tiden for andre .så slutt kom med slike kommentarer at han bør gå for jeg fikk en knekk.

Anonymkode: 63fe6...316

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Al Bundy skrev (6 minutter siden):

Hvorfor er det KUN damer som får slike angstproblemer? Er bare nyskjerrig...

Det er ikke «kun» kvinner som kan oppleve dette, men forekomsten er hyppigere hos kvinner enn menn. Hvorfor er det vel ingen som vet, akkurat som at menn oftere er rammet av klasehodepine enn kvinner.

Sitat

Minst en av fire personer vil oppleve minst ett panikkanfall i løpet av livet, men kun en liten andel vi utvikle panikklidelse (mindre enn én av 20 vil utvikle dette i løpet av livet). Tilstanden debuterer gjerne omkring 20-30 årsalderen. De som er mest plaget befinner seg i alderen mellom 25 og 44 år. Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn

Kilde

Anonymkode: d3097...ad5

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er ikke «kun» kvinner som kan oppleve dette, men forekomsten er hyppigere hos kvinner enn menn. Hvorfor er det vel ingen som vet, akkurat som at menn oftere er rammet av klasehodepine enn kvinner.

Kilde

Anonymkode: d3097...ad5

Takk for ett edruelig svar! Hadde vel ventet å fått hue hogd av etter å stilt spørsmålet mitt.

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Man skal heller belaste sine nærmeste, tenker du?

Anonymkode: de2f3...f5f

Hvis du ser på det som en stor belastning, så er det nok best å la være å være i et forhold med noen, eller ha en relasjon til noen. Hvis man ikke klarer å forholde seg til ett enkelt panikkanfall, klarer man neppe å tilby omsorg/trøst ved dødsfall eller somatisk sykdom eller skade, heller.

Anonymkode: d3097...ad5

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Al Bundy skrev (22 minutter siden):

Hvorfor er det KUN damer som får slike angstproblemer? Er bare nyskjerrig...

Det er jo ikke det, ts sier jo at typen hennes opplevde det samme, men da var hun der ihvertfall og støttet han.

Anonymkode: 4bfc0...cae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo ikke det, ts sier jo at typen hennes opplevde det samme, men da var hun der ihvertfall og støttet han.

Anonymkode: 4bfc0...cae

Tror jeg gikk glipp av den infoen. Skal lese nøyere

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvis du ser på det som en stor belastning, så er det nok best å la være å være i et forhold med noen, eller ha en relasjon til noen. Hvis man ikke klarer å forholde seg til ett enkelt panikkanfall, klarer man neppe å tilby omsorg/trøst ved dødsfall eller somatisk sykdom eller skade, heller.

Anonymkode: d3097...ad5

Joda det går helt fint. Psykisk sykdom er noe helt annet, det er derfor man har profesjonelle til å ta seg av sånt. Eller tenker du at dine nærmeste skal være førstevalget for deg ved somatisk sykdom eller skade også? Drit i å gå til legen, liksom, det får kjæresten din fikse.

Anonymkode: de2f3...f5f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Joda det går helt fint. Psykisk sykdom er noe helt annet, det er derfor man har profesjonelle til å ta seg av sånt. Eller tenker du at dine nærmeste skal være førstevalget for deg ved somatisk sykdom eller skade også? Drit i å gå til legen, liksom, det får kjæresten din fikse.

Anonymkode: de2f3...f5f

Hvorfor definerer du ett enkeltstående tilfelle av panikkangst som «psykisk sykdom»? Hva skal en lege gjøre annet en å si «ja, du hadde nok et panikkanfall. Er dette noe som skjer ofte? Nei? Ok.»

Anonymkode: d3097...ad5

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Al Bundy skrev (39 minutter siden):

Hvorfor er det KUN damer som får slike angstproblemer? Er bare nyskjerrig...

Nei, min mannlige eks hadde de flere ganger 

Anonymkode: 20049...542

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, min mannlige eks hadde de flere ganger 

Anonymkode: 20049...542

ok, burde nok skrevet "de fleste" istedet for "alle"

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. 

Dette hørtes ut som en forferdelig situasjon for deg. Er han en bra partner ellers? Kanskje du kan søke opp «avoidment attachment» på enten google, tiktok eller andre søketjenester, og se om han passer disse beskrivelsene? Min partner er i denne kategorien, og livet vårt ble mye bedre etter jeg begynte å kommunisere annerledes med han. Kort fortalt er det at de tilsynelatende ikke bryr seg og trekker seg unna i følelsesmessige utfordrende situasjoner, men innerst inne bryr de seg og vet bare ikke hvordan de skal håndtere det. Du fortjener uansett å ha en partner som støtter deg og hjelper deg i vanskelige situasjoner. Sender deg en god klem og håper du finner ut av det🥰

Anonymkode: 965a7...2de

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...