Til deg som ga faen i å lære baby "å finne søvnen selv" - Hvordan gikk det?

[regnbuebarn]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 20.04):

Jeg har en baby på 7 mnd. Jeg klarer ikke å bestemme meg om jeg skal jobbe iherdig for at hun skal "finne søvnen selv" eller om jeg bare skal gi etter å bysse i søvn.

Man blir jo så skremt da det står mange steder at det er så viktig at de lærer å finne søvnen selv, men jeg er lei av å prøve på det. Er det så viktig da?

Hva om jeg bare koser/bysser i søvn ett år eller to... Helt umulig å endre på det senere istedet?

Noen som bevisst har gått mot strømmen her og er fornøyd med resultatet?

Anonymkode: b89b7...edb

Det er ikke umulig å endre på det senere. Det går helt fint. Byss i søvn dere❤️

[AnonymBruker]

Brukte null tid på det. Samsov til hun var ca 2,5 år, nattammet til hun var ett år. Begynte gradvis å venne henne til å sove i egen seng på eget rom fra hun var 2,5. I starten sovnet jeg sammen med henne i sengen hennes, våknet senere på kvelden og gikk i stua. Hun våknet ofte og jeg brukte hele kvelden på å ligge ved henne til hun sovnet igjen. Rundt 3,5 år gikk det seg til og hun våknet sjelden på kveld og natt. Jeg leste og sang til hun sovnet og gikk ut av rommet. 

Ville aldri gjort det annerledes, minnes det som en fin og ugjenkallelig tid hvor det ikke føltes som at jeg ofret noe som helst selv om mesteparten av min kveld gikk til dette. Det var trygt, nært og koselig. 

Anonymkode: 7a96c...024

[velociraptor]

Uanonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg har ikke påstått at det funker likt for alle, men det funker for mange, og gode vaner kan læres. Ikke like raskt og på samme måte for alle, men det er definitivt heller ikke sånn at man kun er "overlatt til skjebnen". 

Hører jo her på forumet om folk som bruker timesvis hver kveld på å legge 7-åringer... 

Og det er arrogant å tro at de som bruker timesvis på å legge 7-åringer bare kan skylde seg selv fordi de ikke mildt og hyggelig har lært babyen «å finne søvnen selv». Akkurat som at enkelte unger ikke evner å bli bleietørre før de er 2-3 år samme hvor riktige metoder foreldrene bruker,  og andre ikke evner å lære å lese når de er fire, og andre igjen ikke snakker rent når de er fem, eller klarer å si R når de er 8. 

[AnonymBruker]

Gjorde noen forsøk med min nå 3-åring, men gav fort opp. Han lærte til slutt å sovne i egen seng uten at jeg lå oppi der sammen med han. 
Hvordan det går? 
Han sovner fortsatt ikke så lenge jeg ikke sitter ved siden av han. Flere oppvåkninger hver kveld og kommer pilende oppi senga til meg når jeg legger meg for natta…. 💤  

Har lært meg å leve med at sånn er det. 
Førstemann sovnet i egen seng og sov natta gjennom da han var 6 uker…. Barn er forskjellige og har forskjellig behov. Noen trenger mye nærhet for å føle på trygghet. 

 

Anonymkode: 1d0d3...2a9

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (På 29.12.2024 den 11.58):

Jeg tror det heller er vi som vil at ungene skal finne søvnen selv som er i mindretall, det ser vi jo også i tråden her.

Jeg ammet stort sett barna i søvn så lenge jeg ammet (ca. 1 år), men etter det var det natta og gå ut. Det var lite protester på det.

Husk at å prøve å få ungene til å sovne selv ikke er det samme som at man går fra dem mens de gråter og lar dem grine seg i søvn. Jeg har sunget, sagt natta og gått. Har de grått, har jeg kommet inn igjen, trøstet, lagt ned og gått ut igjen. Gjentatt helt til ungene sovna. 

Må si jeg er veldig glad jeg fikk til legginga med mine barn. Hører om mange som bruker timesvis hver kveld på å legge forholdsvis store barn. Hver sin lyst...

Er enig her.

Det å «finne søvnen selv» tolker ikke jeg som at man ignorerer skrikende barn.

Jeg leser det som det klassiske rådet jordmødre ofte har gitt - at et barn skal legges trøtt, men ikke sovende. Med andre ord at de etterhvert forstår at når kveldsrutinen er over, rommet er mørkt og de er i seng, så er det natta. 

For min del betød det at vi la baby på eget rom fra ca 6 mnd, og at jeg holdt og koste, men la ham ned. Jeg gikk inn hvis han skrek, men gjorde som deg, gjentok mange ganger.

Han begynte å sove bra fra rundt året, nå er han 2 og sover konsekvent fra 18 til 6. Har ingen problemer med legging overhodet, og det har veldig mye å si for min livskvalitet at jeg har kvelden til å slappe av…

Anonymkode: 84545...e3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er enig her.

Det å «finne søvnen selv» tolker ikke jeg som at man ignorerer skrikende barn.

Jeg leser det som det klassiske rådet jordmødre ofte har gitt - at et barn skal legges trøtt, men ikke sovende. Med andre ord at de etterhvert forstår at når kveldsrutinen er over, rommet er mørkt og de er i seng, så er det natta. 

For min del betød det at vi la baby på eget rom fra ca 6 mnd, og at jeg holdt og koste, men la ham ned. Jeg gikk inn hvis han skrek, men gjorde som deg, gjentok mange ganger.

Han begynte å sove bra fra rundt året, nå er han 2 og sover konsekvent fra 18 til 6. Har ingen problemer med legging overhodet, og det har veldig mye å si for min livskvalitet at jeg har kvelden til å slappe av…

Anonymkode: 84545...e3c

For de av oss som har barn som gråt hysterisk av å bli lagt ned i senga si (begynte å gråte før de traff madrassen) så innebærer det å lære det å sovne alene å ignorere mye gråt. Min våknet og hylte hvert 40. minutt om han ikke hadde kroppskontakt frem til han var over et år. Men det går helt fint! Jeg kommer ikke til å angre på timene jeg tilbrakte tett inntil han. 

Anonymkode: 0dd4f...153

[velociraptor]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er enig her.

Det å «finne søvnen selv» tolker ikke jeg som at man ignorerer skrikende barn.

Jeg leser det som det klassiske rådet jordmødre ofte har gitt - at et barn skal legges trøtt, men ikke sovende. Med andre ord at de etterhvert forstår at når kveldsrutinen er over, rommet er mørkt og de er i seng, så er det natta. 

For min del betød det at vi la baby på eget rom fra ca 6 mnd, og at jeg holdt og koste, men la ham ned. Jeg gikk inn hvis han skrek, men gjorde som deg, gjentok mange ganger.

Han begynte å sove bra fra rundt året, nå er han 2 og sover konsekvent fra 18 til 6. Har ingen problemer med legging overhodet, og det har veldig mye å si for min livskvalitet at jeg har kvelden til å slappe av…

Anonymkode: 84545...e3c

Men for å gjøre det på din måte er du avhengig av at ungen ikke begynner å hyle før du har forlatt rommet. Rådet er mao helt unyttig for de med babyer som begynner å gråte i det man løfter dem vekk fra kroppen, før man engang har lagt dem helt ned.

[AnonymBruker]

Har fem barn - minste 4 år og eldste 16 år. Samtlige er blitt bysset, bært i bæretøy ellet ammet til de sovnet. Samtlige har samsovet så lenge det har vært behovn. Ingen problem med å til slutt sove på eget rom, sove over hos andre etc.

Jeg er så stolt over at vi har greid å møtt alles behov den korte tiden det faktisk pågår. Kjennes godt i hjertet ♥️

Anonymkode: a8600...c46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.1.2025 den 18.24):

Er enig her.

Det å «finne søvnen selv» tolker ikke jeg som at man ignorerer skrikende barn.

Jeg leser det som det klassiske rådet jordmødre ofte har gitt - at et barn skal legges trøtt, men ikke sovende. Med andre ord at de etterhvert forstår at når kveldsrutinen er over, rommet er mørkt og de er i seng, så er det natta. 

For min del betød det at vi la baby på eget rom fra ca 6 mnd, og at jeg holdt og koste, men la ham ned. Jeg gikk inn hvis han skrek, men gjorde som deg, gjentok mange ganger.

Han begynte å sove bra fra rundt året, nå er han 2 og sover konsekvent fra 18 til 6. Har ingen problemer med legging overhodet, og det har veldig mye å si for min livskvalitet at jeg har kvelden til å slappe av…

Anonymkode: 84545...e3c

Vi la baby i egen seng helt fra start. Fra hun var bare noen uker gammel gikk det helt fint. Kunne legge henne i senga, synge, stryke litt, også gå. Vi gjorde dette bevisst for å gjøre barnet vant til å sovne alene i egen seng. Men etter bhg-start snudde alt, og nå må hun sovne på fanget eller i vogn. Så man kan gjøre "alt riktig" uten at det funker også. Hun har bl.a nattskrekk og trenger mye trygghet. Er ganske klengete på dagtid også. 

Anonymkode: 921d4...a42

[AnonymBruker]

velociraptor skrev (På 3.1.2025 den 11.00):

vær så god anonym, godt å glede deg! 

Skrikekur burde være straffbart. Og å sitte på rommet med og snakke med men uten å løfte opp en skrikende baby er også skrikekur.

Noen babyer finner roen og søvnen selv uten å skrike, da er det selvsagt helt ok. Men har man et barn som tydelig sier i fra at det har behov for kroppskontakt og nærhet, og man ignorerer det fordi man har en fiks ide om at «babyen må lære å finne søvnen selv» eller er mer opptatt av sitt eget søvnbehov enn babyens behov, da burde man faktisk ikke ha lov å ha barn. 

Nei.

Å legge barnet alene i et rom og stenge døren til neste dag er skrikekur. Og de fleste med vettet i behold, enig om er mishandling. 

Søvn er et grunnleggende behov.  Hvis man går rundt over lang tid med søvnmangel som går utover helse, psyke og i de verste tilfellene depresjon og psykose, så er det faktisk nødvendig å prøve å få barnet til å sovne selv på eget rom.

Jeg satt på rommet med barnet mitt og sang og pratet ved siden av sengen. Og ja, det ble mye gråt de første 2 dagene, så mindre de to neste. Etter det sovnet hun innen 15 min. Tok ikke lang tid før hun begynte å sove igjennom natten eller fant søvnen selv hvis hun våknet om natten. Jeg er alltid hos henne hvis hun våkner. Både jeg og barnet mitt sover bedre og jeg har det bedre. 

Ingen kan si at jeg er en dårlig mor og "ikke fortjener barn" som tok ansvar for min helse (for å nettopp ta bedre vare på barnet mitt). 

Så ja, slike kommentarer og oppgulp som din er det bare å le av.

Anonymkode: eea0f...81a

[Lorieen]

Har seks barn og har ammet og bysset og sunget for dem alle og sittet inne hos dem til de sovna så lenge de har hatt behov for det. Alle har begynt å sovne selv i egen seng et sted mellom to og tre år, så det har etter min mening vært særdeles vellykket.

[AnonymBruker]

13 år 1,75 og 69 kg. Gutten vår vokser til han

Anonymkode: 0522d...41f

[velociraptor]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Nei.

Å legge barnet alene i et rom og stenge døren til neste dag er skrikekur. Og de fleste med vettet i behold, enig om er mishandling. 

Søvn er et grunnleggende behov.  Hvis man går rundt over lang tid med søvnmangel som går utover helse, psyke og i de verste tilfellene depresjon og psykose, så er det faktisk nødvendig å prøve å få barnet til å sovne selv på eget rom.

Jeg satt på rommet med barnet mitt og sang og pratet ved siden av sengen. Og ja, det ble mye gråt de første 2 dagene, så mindre de to neste. Etter det sovnet hun innen 15 min. Tok ikke lang tid før hun begynte å sove igjennom natten eller fant søvnen selv hvis hun våknet om natten. Jeg er alltid hos henne hvis hun våkner. Både jeg og barnet mitt sover bedre og jeg har det bedre. 

Ingen kan si at jeg er en dårlig mor og "ikke fortjener barn" som tok ansvar for min helse (for å nettopp ta bedre vare på barnet mitt). 

Så ja, slike kommentarer og oppgulp som din er det bare å le av.

Anonymkode: eea0f...81a

det finnes flere varianter av skrikekur. Å påstå at det kun er skrikekur om du stenger døra til den redde skrikende ungen og ignorerer den helt til neste dag, er som å si at det kun er voldtekt om man blir slått ned bakfra i et smug av en ukjent og blir banket sønder og sammen under voldtekten.

Får håpe ungen din tålte skrikekuren og ikke får senskader. For meg er det helt hinsides å være villig til å potensielt ofre sitt barns fremtidige psykiske/mentale helse fordi man ikke orker en periode med dårlig søvn selv. Men veldig trist å høre at du helt fra fødselen var alenemor, uten noen venner eller med et eneste familiemedlem som ønsket å hjelpe deg. Det er ganske brutalt, av flere grunner enn søvnmangelen.

[Flamme]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 20.04):

Jeg har en baby på 7 mnd. Jeg klarer ikke å bestemme meg om jeg skal jobbe iherdig for at hun skal "finne søvnen selv" eller om jeg bare skal gi etter å bysse i søvn.

Man blir jo så skremt da det står mange steder at det er så viktig at de lærer å finne søvnen selv, men jeg er lei av å prøve på det. Er det så viktig da?

Hva om jeg bare koser/bysser i søvn ett år eller to... Helt umulig å endre på det senere istedet?

Noen som bevisst har gått mot strømmen her og er fornøyd med resultatet?

Anonymkode: b89b7...edb

Ja, er fornøyd. Ga faen. 😂👍 Barna sovner selv nå.

[AnonymBruker]

4 barn. Alle med kolikk og endte med å da sove med oss, faktisk helt frem til 1-2 års alder. Sov ikke gjennom hele natten alene før over 2 år. Alder nå: 27, 26, 21 og 17. Det gikk helt fint! Ingen søvnproblemer ellers i oppveksten, og trygge og gode barn med god helse og utdannelse 😊 Visste det gikk bra, da jeg selv var på samme måte 😊

Anonymkode: 7a3fc...ec3

[AnonymBruker]

velociraptor skrev (19 minutter siden):

det finnes flere varianter av skrikekur. Å påstå at det kun er skrikekur om du stenger døra til den redde skrikende ungen og ignorerer den helt til neste dag, er som å si at det kun er voldtekt om man blir slått ned bakfra i et smug av en ukjent og blir banket sønder og sammen under voldtekten.

Får håpe ungen din tålte skrikekuren og ikke får senskader. For meg er det helt hinsides å være villig til å potensielt ofre sitt barns fremtidige psykiske/mentale helse fordi man ikke orker en periode med dårlig søvn selv. Men veldig trist å høre at du helt fra fødselen var alenemor, uten noen venner eller med et eneste familiemedlem som ønsket å hjelpe deg. Det er ganske brutalt, av flere grunner enn søvnmangelen.

Jeg er helt enig med deg!

 

Anonymkode: 223fe...b04

[AnonymBruker]

velociraptor skrev (28 minutter siden):

det finnes flere varianter av skrikekur. Å påstå at det kun er skrikekur om du stenger døra til den redde skrikende ungen og ignorerer den helt til neste dag, er som å si at det kun er voldtekt om man blir slått ned bakfra i et smug av en ukjent og blir banket sønder og sammen under voldtekten.

Får håpe ungen din tålte skrikekuren og ikke får senskader. For meg er det helt hinsides å være villig til å potensielt ofre sitt barns fremtidige psykiske/mentale helse fordi man ikke orker en periode med dårlig søvn selv. Men veldig trist å høre at du helt fra fødselen var alenemor, uten noen venner eller med et eneste familiemedlem som ønsket å hjelpe deg. Det er ganske brutalt, av flere grunner enn søvnmangelen.

Herregud, for en sammenligning. 🤦‍♀️

Jada, barnet mitt er sikkert psykisk skada og vil slite resten av livet etter de kveldene med gråt med fæle meg som mor ved siden som nynnet og sang til hun sovnet. 

Den "perioden" varte i 1 år og 2 mnd, til min lege og hs anbefalte søvntrening. Stoler på dem heller enn hysteriske mammapolitier på nettet. ☺️

 

Anonymkode: eea0f...81a