Til deg som ga faen i å lære baby "å finne søvnen selv" - Hvordan gikk det?

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror det heller er vi som vil at ungene skal finne søvnen selv som er i mindretall, det ser vi jo også i tråden her.

Jeg ammet stort sett barna i søvn så lenge jeg ammet (ca. 1 år), men etter det var det natta og gå ut. Det var lite protester på det.

Husk at å prøve å få ungene til å sovne selv ikke er det samme som at man går fra dem mens de gråter og lar dem grine seg i søvn. Jeg har sunget, sagt natta og gått. Har de grått, har jeg kommet inn igjen, trøstet, lagt ned og gått ut igjen. Gjentatt helt til ungene sovna. 

Må si jeg er veldig glad jeg fikk til legginga med mine barn. Hører om mange som bruker timesvis hver kveld på å legge forholdsvis store barn. Hver sin lyst...

Handler ikke nødvendigvis om lyst, men at noen barn trenger hjelp til å finne ro og søvn. Vårt barn våknet flere ganger på natt med nattskrekk en lang periode. Hun kunne også være våken flere timer midt på natta. Og trengte støtte for å sovne på kvelden. Vi prøvde virkelig alt. Vi prøvde også å gå ut og inn mens barnet gråt, men det endte bare opp med at hun ble helt hysterisk til slutt og nesten ikke klarte å puste eller brakk seg. Da innså vi at denne ungen trenger faktisk hjelp til å finne roen for å sove. Det hjelper ingen at vi skal holde på i timesvis hver kveld med skrik og stress, når det tar max 30 rolige minutter om hun får nærhet eller bevegelse for å sovne. Noen barn må bare lære det i sitt eget tempo. Noen har sovebarn fra start, og det er jo det beste, men det er ikke alltid et valg man har tatt.

Anonymkode: 921d4...a42

[AnonymBruker]

Da jeg ble født (midten av 80-tallet) døde 158 barn i krybbedød i Norge, i dag er det 5. Dette fordi myndighetene mente babyer skulle sove på magen, noe som i dag er helt på trynet, selvsagt. Moralen er, tenk selv. Det myndighetene forteller deg er ikke nødvendigvis riktig.

Anonymkode: 47075...b8b

[AnonymBruker]

Lærte fint å finne søvnen selv da hun var rundt 2,5-3 år, selv om vi samsov med henne som baby og etter boka gjorde «alt» feil. 

Veldig trygg unge som finner roen selv, ikke assosierer leggetid med gråt. 

Lillesøster er straks to år og finner søvnen i egen seng mens vi er i rommet (tar maks 10 min). Tenker å begynne å gå ut av rommet etter hvert, men hun ble ammet i søvn i vår seng til 18 måneder, så tenker å kjøre litt mer tilvenning med egen seng først. Stresser dog absolutt ikke med det. 

Ikke at jeg automatisk tror at vår måte å gjøre det på er fasiten heller, men tror man må se an barna og hva som funker for familien som helhet. Men at barn på død og liv må tilvennes å sovne selv fra de er veldig små for å unngå uvaner som varer lenge har jeg null tro på. Til syvende og sist så kan mange barn ha «tilbakefall» eller perioder med mer eller mindre uro. Jo mer man kaver med det, jo mer jobb lager man for seg selv, tenker jeg. 

Anonymkode: 097c1...a3e

[AnonymBruker]

Hadde barn som kunne sovne overalt i lyd, øys, seng, vogn, bil på dagtid, men slet med å falle til ro når vi ville det skulle være ro på kvelden så det ble mange år med nærhet på kvelden.  Syntes ikke det var noe problem. Klatret ut av senga fra 15 måneder så når de ikke ville ligge i senga så ville de ikke og jeg syntes ikke det var greit med klatring ut av senga. 

Vi brukte ikke timesvis på kvelden, trengte kort tid, men med selskap.  Ikke noe lenger tid enn de som leste for barna. Vi hørte derimot ofte på lydbok ofte og lå i mørket. 

Anonymkode: 8a9d2...a23

[katties]

Hadde en baby som absolutt ikke kunne sove selv. Fareb mente vu bare burde ka henne fråte. Jeg nektet etterat han en gangsa at hun får bare gråte i 3 timer, om det er det som må til. Jeg sa at jeg kommer ikke til å bare forlate en gråtende baby - sikkert redd, kanskje har hun det vondt, og så i tillegg helt akebe i mørket.

Først var det kun amming som fikk henne i søvn. Ved ca 1,5 år begynte hun å forstå en del ting, så jeg ammet, så måtte puppen få sove. 2 netter var det protest (jeg trøstet selvfølgelig) deretter bare slapp hun,snudde seg og sovnet. Var slik i en ukes tid, og deretter fikk faren lyst til å begynne å legge. Jeg ammet i stua, så tok faren dattera mi tik soverommet.

Etter hvert lagde de en tradisjon der han leste for henne. Noen ganger kunne legge g ta lang tid, men det var lesing, lyset av, så sovne ved siden av far, som deretter gikk ut. Våkner fortsatt innimellom, MEN hun gleder seg 99,5% av gangene til tannpuss, lesing og legging. Sover også nå (var ikke slik før) gjennom det meste av lyder. Aldri hatt problemer med å sove borte eller bli lagt av andre, drar gjerne på overnattingsbesøk. Psykisk et supert barn som behandler alle veldig fint.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Lærte fint å finne søvnen selv da hun var rundt 2,5-3 år, selv om vi samsov med henne som baby og etter boka gjorde «alt» feil. 

Veldig trygg unge som finner roen selv, ikke assosierer leggetid med gråt. 

Lillesøster er straks to år og finner søvnen i egen seng mens vi er i rommet (tar maks 10 min). Tenker å begynne å gå ut av rommet etter hvert, men hun ble ammet i søvn i vår seng til 18 måneder, så tenker å kjøre litt mer tilvenning med egen seng først. Stresser dog absolutt ikke med det. 

Ikke at jeg automatisk tror at vår måte å gjøre det på er fasiten heller, men tror man må se an barna og hva som funker for familien som helhet. Men at barn på død og liv må tilvennes å sovne selv fra de er veldig små for å unngå uvaner som varer lenge har jeg null tro på. Til syvende og sist så kan mange barn ha «tilbakefall» eller perioder med mer eller mindre uro. Jo mer man kaver med det, jo mer jobb lager man for seg selv, tenker jeg. 

Anonymkode: 097c1...a3e

Helt enig. Noen er bare dårlige til søvn. Jeg er det selv som voksen også, men forskjellen er at jeg har jo skjønt for lengst at ingen andre kan gjøre noe for å hjelpe. Jeg må bare ligge og glo hvis jeg ikke får sove. Og jeg har mine egne "rutiner" for søvn. Andre voksne har andre rutiner. Samboeren min kan nærmest sovne på kommando, mens jeg må ha en seng i et helt mørkt rom, ørepropper og to puter 😅. Å forvente at alle små barn skal sove på kommando omtrent blir litt urealistisk. Alle er forskjellige

Anonymkode: 921d4...a42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt enig. Noen er bare dårlige til søvn. Jeg er det selv som voksen også, men forskjellen er at jeg har jo skjønt for lengst at ingen andre kan gjøre noe for å hjelpe. Jeg må bare ligge og glo hvis jeg ikke får sove. Og jeg har mine egne "rutiner" for søvn. Andre voksne har andre rutiner. Samboeren min kan nærmest sovne på kommando, mens jeg må ha en seng i et helt mørkt rom, ørepropper og to puter 😅. Å forvente at alle små barn skal sove på kommando omtrent blir litt urealistisk. Alle er forskjellige

Anonymkode: 921d4...a42

Dette er så sant og jeg tenker dette ikke kun gjelder når det kommer til søvn, men i mange situasjoner hva oppdragelse og lignende angår. Alle er forskjellige så det finnes sjelden en "one size fits all" for barn, enten det gjelder søvn, trassalder, bleieslutt eller hva enn det skulle være, er en merkelig tanke all den tid voksne mennesker er så ulike. 

Anonymkode: 2324d...1e5

[AnonymBruker]

Dette er en avsporing, men hvorfor kaller man det «finne søvnen selv»? Man sier jo ikke det om voksne som sovner alene, da sier man sovne alene. Men om babyer og små barn sier man at de «finner søvnen selv». Hvorfor? Jeg sovner om kvelden, jeg finner ikke søvnen. 

Anonymkode: 0dd4f...153

[AnonymBruker]

Det gjekk kjempefint. Eg amma i søvn lenge og samsov også, frå 9 mnd alder og fram til ho var 4–5. Då begynte ho å leggje seg i si eiga seng, og veksla mellom si seng og mi i ein periode. Dersom de ikkje trivst med samsoving, så bør de jo trene på å sove i eiga seng tidlegare, men det passa oss bra, så eg stressa ikkje meg å få ho til å sove for seg sjølv. 

Anonymkode: 743e6...edf

[AnonymBruker]

Har aldri jobbet for det. Pleide å samsove i søvn eller at jeg lå ved siden av datteren min til hun ble tre, og jeg begynte å rydde litt og sånt. Det var oftere og oftere jeg bare kunne si god natt og gå ut. Prøver ut det med yngste nå faktisk, første gang i går. Han lå ganske lenge før han sa "det er vanskelig, jeg trenger hjelp". Da hadde han prøvd i tjue minutter/halvtime, det var godt gjort .Så vi får prøve igjen idag

Anonymkode: 3db94...718

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2024 den 12.06):

Handler ikke nødvendigvis om lyst, men at noen barn trenger hjelp til å finne ro og søvn. Vårt barn våknet flere ganger på natt med nattskrekk en lang periode. Hun kunne også være våken flere timer midt på natta. Og trengte støtte for å sovne på kvelden. Vi prøvde virkelig alt. Vi prøvde også å gå ut og inn mens barnet gråt, men det endte bare opp med at hun ble helt hysterisk til slutt og nesten ikke klarte å puste eller brakk seg. Da innså vi at denne ungen trenger faktisk hjelp til å finne roen for å sove. Det hjelper ingen at vi skal holde på i timesvis hver kveld med skrik og stress, når det tar max 30 rolige minutter om hun får nærhet eller bevegelse for å sovne. Noen barn må bare lære det i sitt eget tempo. Noen har sovebarn fra start, og det er jo det beste, men det er ikke alltid et valg man har tatt.

Anonymkode: 921d4...a42

Så klart, unger er jo forskjellige. Poenget mitt var bare at det kan være fullt mulig å få ungene til å sovne alene uten at man lar dem grine seg i søvn, slik det virker som om enkelte tror. Alt er ikke sort-hvitt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2024 den 12.06):

Handler ikke nødvendigvis om lyst, men at noen barn trenger hjelp til å finne ro og søvn. Vårt barn våknet flere ganger på natt med nattskrekk en lang periode. Hun kunne også være våken flere timer midt på natta. Og trengte støtte for å sovne på kvelden. Vi prøvde virkelig alt. Vi prøvde også å gå ut og inn mens barnet gråt, men det endte bare opp med at hun ble helt hysterisk til slutt og nesten ikke klarte å puste eller brakk seg. Da innså vi at denne ungen trenger faktisk hjelp til å finne roen for å sove. Det hjelper ingen at vi skal holde på i timesvis hver kveld med skrik og stress, når det tar max 30 rolige minutter om hun får nærhet eller bevegelse for å sovne. Noen barn må bare lære det i sitt eget tempo. Noen har sovebarn fra start, og det er jo det beste, men det er ikke alltid et valg man har tatt.

Anonymkode: 921d4...a42

Dette er min erfaring også. Noen barn må lære i eget tempo, og trenger enorme doser med kroppskontakt. Det er mye skam og fordømmelse med å ha barn med lakenskrekk. 

Gjør det som funker, og endre når det ikke lengre funker, er mitt råd. 

Jeg syns Lilleminis sovebok av Maria Bakkeid har vært hjelpsom.

 

Anonymkode: a1c64...cdf

[AnonymBruker]

Barna mine har blitt bært, bysset, vugget, sett tv, fått melk, ammet og mere til for å sovne for natta. Vi har hatt en ganske lik rutine i perioder, men den har endret seg mange ganger i året. De har aldri blitt forlatt og grått seg i søvn alene.

Nå er de eldre og sovner ganske fort av seg selv. 
 

Ser ikke poenget med å «trene» en baby eller lite barn til å sove selv, særlig ikke med den gråte metoden. Tror folk at de må bysse 10 åringen sin? Ting kommer gradvis med alderen, det faller seg naturlig endringer gjennom årene. Gi kos og nærhet, en dag er det slutt.

Anonymkode: 00b66...22c

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (6 timer siden):

Så klart, unger er jo forskjellige. Poenget mitt var bare at det kan være fullt mulig å få ungene til å sovne alene uten at man lar dem grine seg i søvn, slik det virker som om enkelte tror. Alt er ikke sort-hvitt.

Vi som sier det har vel erfaring med at det ikke er noen måte å gjøre det på der barna ikke gråter, for våre barn.

Anonymkode: d14f0...571

[kjærring]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 20.04):

Jeg har en baby på 7 mnd. Jeg klarer ikke å bestemme meg om jeg skal jobbe iherdig for at hun skal "finne søvnen selv" eller om jeg bare skal gi etter å bysse i søvn.

Man blir jo så skremt da det står mange steder at det er så viktig at de lærer å finne søvnen selv, men jeg er lei av å prøve på det. Er det så viktig da?

Hva om jeg bare koser/bysser i søvn ett år eller to... Helt umulig å endre på det senere istedet?

Noen som bevisst har gått mot strømmen her og er fornøyd med resultatet?

Anonymkode: b89b7...edb

Bysset i søvn i 7 mnd,  da klarte jeg ikke mer pga senebetennelser. La henne da ved siden av meg i sengen og klappet henne på rumpa.  Noen dager med grining ble det men.. 

Så gikk det fra det, til at hun bare ville ha hånden min i fjeset. Så fra fjeset til å ligge på armen min. Når hun ble 2 kjøpte jeg egen seng, men på mitt rom. Hadde ingen forventninger men had sovet der fra første dag. Nå er hun 4 og sover i min seng i helger eller ved sykdom. 

Tar selv initiativ til å legge seg, legger seg uten problem. Vil ha lydbok å høre på da, men deg er null problem. 

[AnonymBruker]

Har alltid ligget med barnet mitt til han sover, og samsovet. Var veldig mye styr med søvn de første 4 årene🥱 Hvordan det går? Joda, ligger enda med han til han sover, og samsover, sovner ikke alene eller på eget rom når han våkner på natta. Men, alle sover greit nå, etter 8 år🥱

Anonymkode: 30e7a...f02

[avent]

Jeg ammet til de var over året, så derfor ble det sammsoving da de var små babyer, da slenkte jeg frem puppen i senga når det ble gråting, funket fint. Både mor å baby fikk sove. Etter hver som baby begynte å ikke trenge mat om natten ble baby lagt i egen seng på vårt soverom. Ingen problem i det hele tatt og alle mine 4 har sovet rundt fra de var ca 6 mnd gamle.

[AnonymBruker]

Hadde en nlistemerkebaby. Sov aller best på meg, helst med puppen i munnen. Nekta å ta smukk. Ga opp det.

Samsov lenge. Nå er hun tenåring og sover på eget rom. Gått helt fint. Fulgte magefølelsen min hele veien. Aldri hatt problemer. Vi sov godt hele veien sammen. 

‘Finne søvnen selv’… hallo… baby liksom! Menneske er flokkdyr. 

Anonymkode: af4ff...c24

[AnonymBruker]

Forskjellige folk legger sikkert forskjellige ting i, hva de mener det betyr «lære ungen å finne søvnen». Jeg har valgt å amme i søvn, helt frem til de var interessert i det. Har to barn. Begge ble mer interessert i å lese bok og sånn før legging enn amming, husker ikke når men før 1,5 års alder. Den ammingen før leggingen var ikke den siste amming som ble igjen hos oss, den siste ble den på morgenen. Altså de la seg uten amming til slutt, selv om vi fortsatt ammet. Da kunne også pappa legge og han er veldig flink til å lese bøker (leser med innlevelse 😅) og han ble fort den barna foretrekker at han leser for dem. 

Begge barna ammet til de var 18-19 mnd ca, og begge mistet interesse ca der. 

Barna er nå 7 og 10!! Så det har vært en god stund siden de legger seg selv og sovner selv. 😅 det har altså gått fint med oss. 

Anonymkode: 67632...7c5

[AnonymBruker]

Førstemann sov i egen seng, på samme rom, frem til hun var 1,5. 

Andremann samaov i samme seng frem til han var 1. Samme rom til han var 3. 

Begge sover godt i dag. 11 og 5

Anonymkode: d1f72...7bf