Til deg som ga faen i å lære baby "å finne søvnen selv" - Hvordan gikk det?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dere som sier dere bysset i søvn, måtte dere gjøre det fra fødselen av? Eller ble det en endring på et tidspunkt der baby ikke klarte å finne søvnen selv? Min baby er 1 mnd og har sovet for seg selv fra fødselen av. Har hatt forskjell på dag og natt siden den dagen han kom, og har leggerutiner allerede slik at han skal vite overgangen fra dag til natt fra tidlig av, med håp om at det kan gjøre det enklere senere. Svøper han og synger for han eller spiller rolig musikk, så sovner han. Bruker også trøstetrappen hvis han er urolig, fremfor å ta han opp og bysse med en gang. Han sover gjerne 4 timer i strekk på natt allerede. 

Anonymkode: c72cf...430

Det ble en gradvis forandring. I starten tenkte jeg at jeg hadde en skikkelig sovebaby, det stemte ikke helt. Da hun var liten "øvde" vi på å sove med bråk rundt og, det gikk helt strålende, hun sov med støvsugeren og alt i bakgrunnen. Plutselig begynte hun å våkne bare en dør ble lukket.. Føler kanskje det har gått litt i perioder, innimellom har hun sovnet enkelt og greit, andre perioder har det vært behov for mer nærhet 

Anonymkode: 049fa...89a

[AnonymBruker]

Ammet baby i søvn til han var 7 mnd. Da var det bare å legge ham i senga hans. Vi samsov ikke. Hadde senga hans tett inntil vår til han ble ett år.

Du og mannen din bestemmer selv hvordan dere vil gjøre det. Det å legge seg sammen med barnet til han sovnet, var ikke noe for meg. Ble så trøtt at resten av kvelden var ødelagt 🙂. Men satt hos ham til han sovnet, eller gikk til og fra. De videre småbarnsårene leste vi på sengekanten til han var 8. Det var veldig koselig.  Hadde det aldri sånn at vi måtte bruke en time eller to på legging hver kveld. Ser at mange foreldre syns at det er slitsomt, og at det "ødelegger" kvelden. Ville vel rådet dere til å unngå å havne i den situasjonen. Men som sagt, så velger du og mannen din selv hvordan dere vil gjøre det 🙂

 

Anonymkode: fe179...5ec

[Fame]

Jeg samsov frem til hun var 8 måneder. Da skulle jeg begynne å studere og ingen av oss sov noe godt på natta så vi måtte bare hjelpe hun å finne søvnen selv. Men vi forlot hun ikke alene. Pappaen var inne og trøstet og sang for hun til hun sovnet. Nå er hun 1 år og sover hele natta i egen seng, og vi sover alle mye bedre. Jeg elsket samsoving og synes det var utrolig trist å slutte med det, men vi måtte sove

[AnonymBruker]

Samsover med min 17mnd gutt, vi ligger hos han til han sovner. Aldri tenkt på noe andre alternativer egentlig.

Anonymkode: 7b06e...0dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en baby på 7 mnd. Jeg klarer ikke å bestemme meg om jeg skal jobbe iherdig for at hun skal "finne søvnen selv" eller om jeg bare skal gi etter å bysse i søvn.

Man blir jo så skremt da det står mange steder at det er så viktig at de lærer å finne søvnen selv, men jeg er lei av å prøve på det. Er det så viktig da?

Hva om jeg bare koser/bysser i søvn ett år eller to... Helt umulig å endre på det senere istedet?

Noen som bevisst har gått mot strømmen her og er fornøyd med resultatet?

Anonymkode: b89b7...edb

Gjør det som fungerer for dere. Hvis du trives med dagens situasjon er det bare å fortsette.  

F.eks å ligge ved siden av baby til de sovner kan fungere bra for noen, men om man har flere barn har man kanskje ikke tid til å legge alle på den måten og tyr da til søvntrening.

Anonymkode: a4523...f14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Akkurat sånn gjorde vi det også 😊 Ingen gråt eller fortvilelse overhode, for det gikk så gradvis (vi brukte nok mer enn én kveld før vi flyttet oss litt lenger bort, da. Tipper vi satt på hvert steg i en ukes tid før vi flyttet oss stadig lenger unna senga uke for uke.) 

Jeg er veldig glad vi gjorde det sånn, for allerede da barna var 1,5-2 år kunne de legge seg uten problemer, bare å lese og synge, så kunne vi gå ut. Jeg har flere venninner som aldri tok denne «kampen» (som jo heller ikke var en kamp, barna aksepterte det helt fint uten gråt) - og flere har faktisk måttet sitte på rommet til barnet til langt oppe i skolealder 😳 Jo større barna er når man starter avvenningen, jo vanskeligere er det som oftest.

Anonymkode: ea695...69f

Men altså, det var jo lett for deg fordi det ikke var en kamp.. Uannsett hvor gradvis vi prøvde så var det intens hylskrik likevel og ikke noe soving. Det var ikke noe mulighet for å flytte seg rolig unna. I det baby mistet 1% av den 50% kroppskontakt hun trengte så gråt hun høyt, intenst og lenge uten å gi seg. Det er jo ikke sånn at alle som sitter lenge med barna sine ikke har forsøkt i det hele tatt på noe annet..

Anonymkode: d14f0...571

[AnonymBruker]

Er det virkelig nødvendig å bruke banneord i den sammenhengen? Har du så dårlig ordforråd ts?

Anonymkode: ca7d9...966

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Akkurat sånn gjorde vi det også 😊 Ingen gråt eller fortvilelse overhode, for det gikk så gradvis (vi brukte nok mer enn én kveld før vi flyttet oss litt lenger bort, da. Tipper vi satt på hvert steg i en ukes tid før vi flyttet oss stadig lenger unna senga uke for uke.) 

Jeg er veldig glad vi gjorde det sånn, for allerede da barna var 1,5-2 år kunne de legge seg uten problemer, bare å lese og synge, så kunne vi gå ut. Jeg har flere venninner som aldri tok denne «kampen» (som jo heller ikke var en kamp, barna aksepterte det helt fint uten gråt) - og flere har faktisk måttet sitte på rommet til barnet til langt oppe i skolealder 😳 Jo større barna er når man starter avvenningen, jo vanskeligere er det som oftest.

Anonymkode: ea695...69f

Du fremstår ekstremt kunnskapsløs.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg personlig tror at «å finne søvnen selv» bare er tull. Babyen skriker fordi den trenger noe, enten det er mage vondt, eller bare at det trenger nærhet! 

Anonymkode: 3fa8e...96d

enig

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Men altså, det var jo lett for deg fordi det ikke var en kamp.. Uannsett hvor gradvis vi prøvde så var det intens hylskrik likevel og ikke noe soving. Det var ikke noe mulighet for å flytte seg rolig unna. I det baby mistet 1% av den 50% kroppskontakt hun trengte så gråt hun høyt, intenst og lenge uten å gi seg. Det er jo ikke sånn at alle som sitter lenge med barna sine ikke har forsøkt i det hele tatt på noe annet..

Anonymkode: d14f0...571

nettopp! 

Anonymkode: 6f21d...aa0

[AnonymBruker]

Ammet og bysset 5 stk i søvn. Tenker at det å skulle lære d eå finne søvnen selv handler om hva som er greiest for de voksne heller enn hva som er bra og naturlig for barnet... Har gått seg til etterhvert uansett

Anonymkode: 9224e...383

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har en baby på 7 mnd. Jeg klarer ikke å bestemme meg om jeg skal jobbe iherdig for at hun skal "finne søvnen selv" eller om jeg bare skal gi etter å bysse i søvn.

Man blir jo så skremt da det står mange steder at det er så viktig at de lærer å finne søvnen selv, men jeg er lei av å prøve på det. Er det så viktig da?

Hva om jeg bare koser/bysser i søvn ett år eller to... Helt umulig å endre på det senere istedet?

Noen som bevisst har gått mot strømmen her og er fornøyd med resultatet?

Anonymkode: b89b7...edb

Har ikke vugget de to eldste i søvn noen gang, men i starten satt jeg med de. Den siste er noe annet, kan gråte i flere timer om jeg ikke vugger i søvn. Jeg tenker at man selv får gjøre det som føles riktig for akkurat den babyen. 

Anonymkode: 89dea...c93

[Wilma89]

Jeg har en 6 åring som jeg fremdeles må ligge sammen med for at han skal sovne🙈 Har også en på 3 vi ganske tidlig gikk inn for å finne søvnen selv. Selvfølgelig koselig å ligge sammen med 6-åringen, men veldig mye enklere å lese, synge og si god natt for så å gå ut. 3-åringen sovner også mye fortere, men det kan selvfølgelig være en individuell forskjell. Men vet at den kampen er slitsom. Hadde som ikke orket å ta den på nummer. Da har man jo mer tid til å være sammen med de mens de sovner.

[AnonymBruker]

Vel, jeg ligger enda inne på gulvet med snart fire-åringen, som dessverre sovnet i bilen i dag. Tiåringen sovner selv. Åtte og treåringen deler rom, så ingen av de sovner selv. Bruker stort sett en time + hver kveld på legging, og minste er snart fire. Så vet ikke helt hva jeg skal si. Kan ikke si at jeg angrer på at vi ikke kjørte på med at de skal finne roen selv. Men klart vi mister kvelder sammen vi voksne. 

Anonymkode: 76c0a...ea7

[AnonymBruker]

Jeg er en av de grusomme mødrene som har kjørt søvntrening…

Det har delvis funket greit - med første fra 1 år til ca 20 mnd (masse sykdom, bhg start etc) og nå med andre på 15 mnd.

Grunnen til at det ble nødvendig var stadige oppvåkninger, og da noen ganger i 2-3 timer. Det var sjelden mere enn to timers søvn i begynnelsen av kvelden, hvor jeg rakk å legge eldste, så rett inn til yngste igjen, og sove 45 min- 1 time og ellers stort sett våken resten av natten. Måtte ha en pupp i munnen til enhver tid. 
 

Nå sovner yngste på maks 10 min (dette kan selvfølgelig endre seg fort!) og mye mere sammenhengende. Vi har fine gode dager sammen og dagsoving er litt mere stabil også. 
Tror ikke det er normen i Norge å søvntrene, men alle barn og familier er forskjellige ❤️

Anonymkode: fd7f7...7fc

[Tjoheiii]

Har en treåring som jeg alltid har ventet på soverommet med til han sovnet, han bruker 5 minutter fra han legger hodet på puta men problemet er at han deler rom med lillesøster på 1 år som bruker 30-60 minutter på å sovne😂 jaja, de føler seg i det minste trygge, og jeg bruker tiden til å høre på lydbok/podcast, i tillegg til at mannen og jeg tar annenhver kveld med legging  helt overkommelig, de kommer ikke til å trenge oss for alltid. Når det gjelder treåringen er jeg ganske sikker på at han hadde funnet søvnen selv om han hadde eget rom og vi sa natta og gikk ut av rommet nå  besteforeldre har lagt han på eget rom hjemme hos seg og det var null stress

Endret 28. desember 2024 av Tjoheiii

[kaleidoskop]

Gadd ikke det nei. Ammet i søvn til de var rundt et år. Så tok pappa over og koste med dem til de sovnet. Nå må vi ligge sammen med de til de sovner, 2 og 5 år. Men det er greit. Vi synes det er koselig tid. Lese bok, synge og sove. 

Har aldri måtte bysse. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er en av de grusomme mødrene som har kjørt søvntrening…

Det har delvis funket greit - med første fra 1 år til ca 20 mnd (masse sykdom, bhg start etc) og nå med andre på 15 mnd.

Grunnen til at det ble nødvendig var stadige oppvåkninger, og da noen ganger i 2-3 timer. Det var sjelden mere enn to timers søvn i begynnelsen av kvelden, hvor jeg rakk å legge eldste, så rett inn til yngste igjen, og sove 45 min- 1 time og ellers stort sett våken resten av natten. Måtte ha en pupp i munnen til enhver tid. 
 

Nå sovner yngste på maks 10 min (dette kan selvfølgelig endre seg fort!) og mye mere sammenhengende. Vi har fine gode dager sammen og dagsoving er litt mere stabil også. 
Tror ikke det er normen i Norge å søvntrene, men alle barn og familier er forskjellige ❤️

Anonymkode: fd7f7...7fc

Glemte å legge til - det ble etter hvert en lang periode med samsoving på eldste, og dette synes jeg var mye enklere straks han var rundt 2-3 år, fordi han kom inn på rommet vårt av seg selv, krabbet opp i sengen og sov videre. Da er det bare koselig, og det kan jeg i og for seg fortsette med til han er klar til å la være. Men siden det er to, jeg er mye alene med de pga reisejobbing på far, så må jeg ha rom for å ta meg av begge to på natten. Og ligger de i samme seng nå, så har de fest. 

Anonymkode: fd7f7...7fc

[AnonymBruker]

Har tre barn. Den eldste og yngste har alltid sovnet selv i senga si. Ikke noe gråt eller protester. Liker best å ligge for seg selv både på natt og på hviler på dagen. Mellomste er søvn utrolig vanskelig! Der er det hyling og skriking bare vi snakker om leggetid. Vi ligger med henne i senga hver kveld (hun er 5 år), og allikevel er det en kamp å finne søvnen. Har prøvd utallige råd fra helsestasjonen, men søvn er utfordrende uansett hva vi har forsøkt. Ingen problemer å ligge i senga med henne, synge, bysse (når hun vR mindre), holde hånda osv osv, men vi må i gang med en eller annen form for søvntrening med henne. Rett og slett for at hun skal kunne få nok søvn i løpet av natta. Nå er det snart skolestart også, og da skal hun fungere hele dagen. 
nb! Søvntrening gjøres i samarbeid med helsepersonell, ikke bare ligge å skrike! 
 

poenget mitt er at barn er ulike, og foreldre er ulike. Det viktigste er å finne noe som fungerer for dere som familie, og som gjør at barna får søvnen de trenger + foreldre klarer å leve godt med hvordan legging/søvn er. 
ingen fasit på dette! 

Anonymkode: 3b5de...c9b

[AnonymBruker]

Tror ikke det er noe mer jobb å "lære" baby å sove alene nå enn det vil være senere, så ville ikke stresset så mye med det. Vi fikk i alle fall beskjed av helsestasjonen om å gjøre det som funket for oss så lenge vi var fornøyde med det.

Tror de fleste som er for søvntrening har babyer som det var enkelt for. En venninne av meg var så stolt fordi hennes sovnet så lett i egen seng, og det var selvfølgelig fordi hun hadde vært så flink og alltid bare lagt babyen i senga og latt den sove selv... Skulle likt å se henne prøve det med min 😂

Broren min prøvde søvntrening da de gikk fra én til to barn, og ikke lenger kunne bruke like mye tid på ett barn i leggingen. Det funket på det ene barnet, men ikke det andre.

Anonymkode: f6020...cb0

[Uanonym bruker]

Jeg tror det heller er vi som vil at ungene skal finne søvnen selv som er i mindretall, det ser vi jo også i tråden her.

Jeg ammet stort sett barna i søvn så lenge jeg ammet (ca. 1 år), men etter det var det natta og gå ut. Det var lite protester på det.

Husk at å prøve å få ungene til å sovne selv ikke er det samme som at man går fra dem mens de gråter og lar dem grine seg i søvn. Jeg har sunget, sagt natta og gått. Har de grått, har jeg kommet inn igjen, trøstet, lagt ned og gått ut igjen. Gjentatt helt til ungene sovna. 

Må si jeg er veldig glad jeg fikk til legginga med mine barn. Hører om mange som bruker timesvis hver kveld på å legge forholdsvis store barn. Hver sin lyst...

[AnonymBruker]

20 mnd her. I starten kunne vi bare legge henne ned i senga også sovnet hun. Litt sang og stryking over kinn, bare. Det forandret seg etter bhg-start, og vi måtte en periode trille henne i søvn hver kveld. Nå må hun sitte på fanget til hun sovner om kvelden, så legges hun i egen seng og sover som oftest natta gjennom. Håper jo at hun vil klare å legges rett i seng om ikke lenge, men har ikke tenkt noe over hvordan vi skal gjøre det. Funker greit sånn som det er nå.

Anonymkode: 921d4...a42