Til deg som ga faen i å lære baby "å finne søvnen selv" - Hvordan gikk det?

[AnonymBruker]

At folk gidder å holde på sånn 😅 Det er ikke mishandling å lære babyen å sovne selv.

Anonymkode: baeab...104

[AnonymBruker]

Det gikk fint. Ligger i senga nå med en syvåring og prøver å få ham til å sovne.

Anonymkode: 04e23...ded

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (På 29.12.2024 den 11.58):

Hører om mange som bruker timesvis hver kveld på å legge forholdsvis store barn. Hver sin lyst...

I denne tråden ser det ut som de aller fleste gjør dette.. Hver sin lyst ja. Den lille tiden jeg får for meg selv på kveldene trenger jeg sårt! 
 

Jeg må også få understreke at å trene barnet til å finne søvnen selv betyr ikke at man lar dem gråte seg i søvn. Ja - det har vært noe gråt hos oss naturligvis, men det er absolutt ikke farlig. Det har også vært gråt og protest på mye annet, men vi setter tydelige grenser. Vi har selvfølgelig alltid vært i nærheten og kommet inn for å trøste når hun har grått og sørget for at hun er rolig før vi går ut igjen. Hele tiden forklare at vi er like utenfor, ha døra på gløtt så hun hører at vi styrer på kjøkkenet og prater.
 

Hos oss tok det et par uker før hun fant roen selv hver kveld (rundt 1,5 år). Hvis jeg skulle gjort det på nytt hadde jeg definitivt valgt 2 uker med litt fokus fremfor årevis med byssing og soving ved siden av. Men selvfølgelig er det forskjell på barna, noen trenger mer tid. Og forskjell på foreldre - mange synes det er bare kos å ligge ved siden av, bysse osv. 

Anonymkode: 11a56...484

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

At folk gidder å holde på sånn 😅 Det er ikke mishandling å lære babyen å sovne selv.

Anonymkode: baeab...104

Hvis det krever timesvis med gråt alene vil jeg påstå det er det jo. Ingenting jeg vil mer enn at min på 2 skal klare å sove selv men hun er veldig tydelig på at hun synes det er helt forferdelig, at hun blir redd og lei seg hvis hun er alene når hun skal sove. Hun kommer bare etter om jeg går litt unna. Og å fysisk holde eller binde et barn fast i senga er jo iallfall mishandling.

Anonymkode: d14f0...571

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 20.04):

Jeg har en baby på 7 mnd. Jeg klarer ikke å bestemme meg om jeg skal jobbe iherdig for at hun skal "finne søvnen selv" eller om jeg bare skal gi etter å bysse i søvn.

Man blir jo så skremt da det står mange steder at det er så viktig at de lærer å finne søvnen selv, men jeg er lei av å prøve på det. Er det så viktig da?

Hva om jeg bare koser/bysser i søvn ett år eller to... Helt umulig å endre på det senere istedet?

Noen som bevisst har gått mot strømmen her og er fornøyd med resultatet?

Anonymkode: b89b7...edb

Har aldri stresset med det. Har ammet og samsovet med barna mine, og har fint klart å sovne i egen seng før de ble konfirmert til og med😆

Anonymkode: 5e9e8...5e0

[AnonymBruker]

velociraptor skrev (På 28.12.2024 den 20.10):

Nei, jeg bedrev ikke psykisk mishandling av babyen min, og hun sover likevel helt fint nå som ungdom.

Ååh, der kom det og det skuffet ikke 🤣🤦‍♀️

Anonymkode: eea0f...81a

[velociraptor]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ååh, der kom det og det skuffet ikke 🤣🤦‍♀️

Anonymkode: eea0f...81a

vær så god anonym, godt å glede deg! 

Skrikekur burde være straffbart. Og å sitte på rommet med og snakke med men uten å løfte opp en skrikende baby er også skrikekur.

Noen babyer finner roen og søvnen selv uten å skrike, da er det selvsagt helt ok. Men har man et barn som tydelig sier i fra at det har behov for kroppskontakt og nærhet, og man ignorerer det fordi man har en fiks ide om at «babyen må lære å finne søvnen selv» eller er mer opptatt av sitt eget søvnbehov enn babyens behov, da burde man faktisk ikke ha lov å ha barn. 

[AnonymBruker]

Barn nr 1 tok ikke smukk eller flaske og ville bare ligge nær mamma. Samsov derfor. Lærte å sovne selv ved 2-3 års alder.
 

Yngste sovnet av seg selv uten at vi måtte lære babyen det. Han bare kunne det. Ble likevel samsovet med. 

Anonymkode: a76a1...a92

[asterix]

Ammet alle mine i søvn til de var nærmere 2 år. Sov godt hele veien. Så ble de gradvis overført til egen seng inntil vår før de flyttet over til eget rom. Etter det har de sovnet uten problemer på eget rom og sovet der hele natten. 

[velociraptor]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

I denne tråden ser det ut som de aller fleste gjør dette.. Hver sin lyst ja. Den lille tiden jeg får for meg selv på kveldene trenger jeg sårt! 
 

Jeg må også få understreke at å trene barnet til å finne søvnen selv betyr ikke at man lar dem gråte seg i søvn. Ja - det har vært noe gråt hos oss naturligvis, men det er absolutt ikke farlig. Det har også vært gråt og protest på mye annet, men vi setter tydelige grenser. Vi har selvfølgelig alltid vært i nærheten og kommet inn for å trøste når hun har grått og sørget for at hun er rolig før vi går ut igjen. Hele tiden forklare at vi er like utenfor, ha døra på gløtt så hun hører at vi styrer på kjøkkenet og prater.
 

Hos oss tok det et par uker før hun fant roen selv hver kveld (rundt 1,5 år). Hvis jeg skulle gjort det på nytt hadde jeg definitivt valgt 2 uker med litt fokus fremfor årevis med byssing og soving ved siden av. Men selvfølgelig er det forskjell på barna, noen trenger mer tid. Og forskjell på foreldre - mange synes det er bare kos å ligge ved siden av, bysse osv. 

Anonymkode: 11a56...484

Hvis dere går inn med en gang hver gang hun gråter og ikke går ut før hun er rolig igjen er det jo ikke skrikekur eller slemt. Men noen barn tåler ikke å bli forlatt i det hele tatt, og mange her mener at ungen må tåle å gråte litt etc. DET er psykisk mishandling. Ikke å gråte, men å gråte uten å bli tatt opp. Mine unger har også grått i perioder når de ikke ville pusse tenner, ikke ville kle på seg, ikke ville legge vekk boka etc - og da må de jo bare gråte, men ikke alene. Og ikke med en kald forelder som «er inne og legger en hånd på og snakker til ungen», mens ungen desperat strekker seg etter deg og søker nærhet.

Uanonym bruker skrev (På 30.12.2024 den 15.44):

Så klart, unger er jo forskjellige. Poenget mitt var bare at det kan være fullt mulig å få ungene til å sovne alene uten at man lar dem grine seg i søvn, slik det virker som om enkelte tror. Alt er ikke sort-hvitt.

ja, for de barna som klarer det uten gråt er det jo greit. For de som ikke klarer det er det ikke «bare å…» Å tro at alle babyer kan «lære å finne søvnen selv» på en hyggelig måte (altså ikke gråte til de sovner av utmattelse), er like dumt som å tro at alle barn kan slutte med bleie når de er 12 måneder eller at alle barn kan lære å like all slags mat med sterke smaker etc, hvis man bare gjør X og Y. Mine barn liker oliven og roquefort og ingefær og chili, og de sluttet med bleie veldig tidlig, men de er ikke gode på innsovning. Jeg er heller ikke god på innsovning.

[AnonymBruker]

To-tre kvelder med inn og ut av rommet og «skysj sjysh» og begge mine har «funnet søvnen selv». Gjorde det da de var rundt 6 mnd og de lå på eget rom i sprinkelseng. Nå er det bare å legge de i sengen og si god natt, så sover de i løpet av 10 minutter. Ingen protest. Var litt gråting de kveldene det pågikk ettersom det ble en endring av vane, helt naturlig, men ikke noe ekstremt og var jo innom etter 30 sek til 1 minutt. Friske og fine barn som sover godt, og vi får slappe av på kvelden. Sunt for helsa til hele familien med gode søvnvaner.

Anonymkode: 451d7...4f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 20.04):

Jeg har en baby på 7 mnd. Jeg klarer ikke å bestemme meg om jeg skal jobbe iherdig for at hun skal "finne søvnen selv" eller om jeg bare skal gi etter å bysse i søvn.

Man blir jo så skremt da det står mange steder at det er så viktig at de lærer å finne søvnen selv, men jeg er lei av å prøve på det. Er det så viktig da?

Hva om jeg bare koser/bysser i søvn ett år eller to... Helt umulig å endre på det senere istedet?

Noen som bevisst har gått mot strømmen her og er fornøyd med resultatet?

Anonymkode: b89b7...edb

Jeg har sett barn helt opp i skole alder slite med søvn, som ikke har fått særlig god tid til å sovne selv, før de blir dullet med.

Babyer sutrer gråter litt rett før søvn. Om du skal plukke opp eller ikke, hører man på  gråten. 

Mine sov godt og lenge fra de var babyer. Satt evnt litt ved sengen og la hånden på baby om de ble urolige. T-skjorte med min luft, var ganske effektivt. 

Kun ved sykdom og ubehag,  de har hatt litt våken netter. Skrikekur er aldri utført.  Da satte jeg meg heller på sofaen og pakket oss inn i pledd, istedenfor å gå rundt å hyfse på ungen. Da tok det stort sett max 30-60  minutter.

Viktigste iht å få de til å sovne , var å begynne nedtrapping på aktivitet en til to timer før.  Og at de ikke var overtrøtte. 

Tenk litt på hva du selv sovner lettest av. For meg har det vært vanlige lyder, og ikke så mye styr

Anonymkode: ab5ec...d69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

To-tre kvelder med inn og ut av rommet og «skysj sjysh» og begge mine har «funnet søvnen selv». Gjorde det da de var rundt 6 mnd og de lå på eget rom i sprinkelseng. Nå er det bare å legge de i sengen og si god natt, så sover de i løpet av 10 minutter. Ingen protest. Var litt gråting de kveldene det pågikk ettersom det ble en endring av vane, helt naturlig, men ikke noe ekstremt og var jo innom etter 30 sek til 1 minutt. Friske og fine barn som sover godt, og vi får slappe av på kvelden. Sunt for helsa til hele familien med gode søvnvaner.

Anonymkode: 451d7...4f2

Stemmer med et tips vi fikk når våre var små. Generelt tar det tre dager for baby å godta en ny endring.  Babyer er vare for endringer, og kan bli litt usikre og da litt mer lei seg. Men når man gjentar så blir det raskt trygt. Viktig å ikke pushe for mye første dagen. Og heller pushe grensen litt på dag to. Men aldri dit at baby får redd gråt. Da er det ikke sikkert det fungerer. 

Noen ting merker man på dag en, at det ikke var rett tiltak. Så da må man være litt kreativ. 

Anonymkode: ab5ec...d69

[velociraptor]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har sett barn helt opp i skole alder slite med søvn, som ikke har fått særlig god tid til å sovne selv, før de blir dullet med.

Babyer sutrer gråter litt rett før søvn. Om du skal plukke opp eller ikke, hører man på  gråten. 

Mine sov godt og lenge fra de var babyer. Satt evnt litt ved sengen og la hånden på baby om de ble urolige. T-skjorte med min luft, var ganske effektivt. 

Kun ved sykdom og ubehag,  de har hatt litt våken netter. Skrikekur er aldri utført.  Da satte jeg meg heller på sofaen og pakket oss inn i pledd, istedenfor å gå rundt å hyfse på ungen. Da tok det stort sett max 30-60  minutter.

Viktigste iht å få de til å sovne , var å begynne nedtrapping på aktivitet en til to timer før.  Og at de ikke var overtrøtte. 

Tenk litt på hva du selv sovner lettest av. For meg har det vært vanlige lyder, og ikke så mye styr

Anonymkode: ab5ec...d69

Jeg har aldri  sovnet når det er «vanlige lyder». Fint for deg og dine barn at det funker for dere, men jeg blir helt matt av arrogansen i å tro at noe er en fasit som funker for alle bare fordi det funket for dere. Baby er mennesker, mennesker har personlighet. Det er ikke en maskin eller et mattestykke, der man alltid vil få samme respons om man trykker på samme knapp.

[AnonymBruker]

Har store barn, en er i tenårene. Begge sovner naturlig nok selv på et blunk- fått masse kos, nærhet og byssing som små. De er trygge og selvstendige begge to.

Anonymkode: 75ddf...513

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har store barn, en er i tenårene. Begge sovner naturlig nok selv på et blunk- fått masse kos, nærhet og byssing som små. De er trygge og selvstendige begge to.

Anonymkode: 75ddf...513

Kan legge til at jeg selv var mørkredd som liten og sov alene som liten i et digert hus langt unna de voksne- og er fortsatt mørkredd i en alder av 45 år og må ha på radio for å sove. Dette sier jeg ikke høyt til noen dog. Men ungene sover fint på egne rom og har gjort det siden de var 2-3 år.

Anonymkode: 75ddf...513

[AnonymBruker]

Jeg bysset og bysset i litt over 1 år, la han i egen seng men tok han over i min da jeg skulle legge meg (fordi samsoving var så mye mer praktisk i forhold til amming om natta). Mye plunder på dagtid men sjeldent på kvelden. Ammingen bare faset ut seg selv, la han bare en dag og glemte helt at jeg ikke hadde amma. Samsov til han var litt over 1 år, da begynte han å uttrykke selv at han ville sove i sin egen seng (som sto ved siden av sengen vår). Holdt lenge i hånden for å sovne. Nå er han snart 2 og det holder med at jeg sitter ved siden av han til han sovner. Han kan våkne senere på kvelden etter at jeg har gått ut, men da bare ser han seg litt rundt og legger seg ned igjen. Har veldig trua på at sakte men sikkert i trygge omgivelser blir suksess til slutt. Jeg spør han hver gang og så lenge han vil at jeg skal sitte der så gjør jeg det. Gjør meg ingenting heller å sitte der i 20 min på kvelden. Det er tid jeg gjerne ofrer for at barnet mitt skal føle seg trygg og elsket. 

Når han blir lagt av barnepass bare legger de han i senga og går ut, så sovner han. Når de spør om de skal sitte ved siden av sier han nei. 😅 Mora mi glemte å gi han smukk en gang og til og med det gikk helt knirkefritt. 

Anonymkode: f000b...7b5

[Uanonym bruker]

velociraptor skrev (1 time siden):

 

ja, for de barna som klarer det uten gråt er det jo greit. For de som ikke klarer det er det ikke «bare å…» Å tro at alle babyer kan «lære å finne søvnen selv» på en hyggelig måte (altså ikke gråte til de sovner av utmattelse), er like dumt som å tro at alle barn kan slutte med bleie når de er 12 måneder eller at alle barn kan lære å like all slags mat med sterke smaker etc, hvis man bare gjør X og Y. Mine barn liker oliven og roquefort og ingefær og chili, og de sluttet med bleie veldig tidlig, men de er ikke gode på innsovning. Jeg er heller ikke god på innsovning.

Jeg har ikke påstått at det funker likt for alle, men det funker for mange, og gode vaner kan læres. Ikke like raskt og på samme måte for alle, men det er definitivt heller ikke sånn at man kun er "overlatt til skjebnen". 

Hører jo her på forumet om folk som bruker timesvis hver kveld på å legge 7-åringer... 

[AnonymBruker]

jeg var nok en "hønemor" i følge mange men jeg hadde også veldig trygge og fine unger som ble trygge og fine ungdommer og nå er trygge og fine voksne.. 

Anonymkode: 702d3...24a

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for mange gode svar.

Selv føler jeg per nå at det å "lære baby å finne søvnen selv" tar mye lenger tid enn å bare bysse litt eller ligge inntil henne og kose, for så å løfte over i senga si sovende. Da går det raskt!

Jeg har forsøkt i perioder å la henne sovne i senga, og så har det fungert, men så blir hun dårlig eller får tenner eller noe og så er man tilbake til start.

Men så kommer tvilen som sier at det blir dårlig deal på lengre sikt. I tillegg så våkner hun en del på natta og det sies jo at det skal hjelpe på det. Velvel 🙂

 

 

 

Anonymkode: b89b7...edb