Jeg mener samboeren er for hardhendt med barna

[AnonymBruker]

Høres ut som underliggende aggresjon. Det er ganske typisk at de nærmeste blir triggere som utløser sinnet. 
Mannen må i terapi.

Anonymkode: 44199...5d6

[AnonymBruker]

Høres ikke bra ut ts, han gjør det samme med deg.. som noen skrev over her; gjør han det samme i køen på jobb/butikken? Hvis ikke, så er det rett og slett mishandling. Noe han kontrollerer blant folk, men hjemme tillater han seg å være voldsom.. 

Anonymkode: 377e5...319

[AnonymBruker]

Eller som narsissister kan være- de viser hvor lite partneren betyr med slike «stikk» også kan de unnskylde det med at «de vet ikke sin egen styrke», «det var ikke meningen» eller «du må tåle en spøk». De fleste mennesker klarer å tilpasse som egen styrke. Gjør han dette med kolleger på jobb foreksempel? Eller foreldrene sine?  Hvis  samboeren din hadde fått en ting som hadde vært verdt en million kroner- tror du han ikke hadde vært forsiktig med den? Det virker som han er konstant irritert og viser aggresjon på denne måten. Det virker skummelt.

Anonymkode: c6d26...186

[Sydvesta Orkana]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Men der var ikke det HI skrev. Hun skrev "sønnen vår på 5. år", altså ikke "sønnen vår på femte år" som er en setning som ikke gir mening. Hun skrev ordenstall (femte), ikke tallet 5, men burde brukt tallordet fem...

Anonymkode: 7225b...1a8

Veldig viktig for temaet i tråden..

[Flintis]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg synes ofte at samboeren min er for hardhendt med barna,  altså ikke tilsiktet, men for uforsiktig slik at de skader seg. Noen eksempler :

Hvis han f.eks skal legge de og de tuller veldig mye og han må følge de tilbake i senga synes jeg han tar for hardt i armen deres, slik at de sier au. Han sier at han ikke tar hardt,  men de sier aldri det når jeg gjør det. Han legger de også ganske hardt i senga , slik at de blir lei seg.

Her om dagen skulle samboeren min slippe ut pusen så kommer han mellomste løpende bort , fordi han ikke vil at pusen skal ut. Han prøver å holde igjen døra, da tar samboeren min å dytter han vekk. Det er for så vidt greit, men han gjør det så hardt at han faller på bakken og begynner å gråte og sier han fikk vondt i rumpa og at pappa er dum. Igjen hevder samboeren min at han ikke mente å gjøre det så hardt, og det tror jeg jo på - men fortsatt mener jeg at han må lære seg å gjøre ting mer forsiktig. 

Et annet eksempel er hvis et av barna har tatt noe fra den andre, så river han ofte tingen så hardt fra de at de faller, eller at tingen setter seg fast i fingeren deres slik at de får sår osv.

I dag toppet det seg med at han og minstemann på 3.år spilte et spill sammen. Hun nektet å gi brettet til han da det var hans tur,  og begynte å hyle - hvor han da drar brettet hardt mot seg. Dette fører til at hun faller mot brettet og slår leppa på det slik at hun får et stort kutt på leppa, som blør ganske kraftig. Hun kommer løpende til meg, og jeg kjenner at jeg blir skikkelig irritert. Jeg sier da til han at han faktisk må være mer forsiktig med barna. Jeg skulle sikkert ikke sagt det foran barna, men jeg ble bare redd da jeg så alt blodet rundt munnen og var usikker på hvor det kom fra - pluss at hun skrek så høyt. Han blir da sur på meg og sier at det ikke var med meningen , og at det er skikkelig dårlig å si det foran barna. Han tar deretter dattera vår fra meg og sier at han skal ordne såret. Jeg prøver å si at jeg skal gjøre det,  men han bare tar henne, så jeg hadde ikke noe annet valg hvis ikke det skulle bli mer.

Nå er han skikkelig sur på meg siden jeg sa det foran barna,  og ga de inntrykk av at han gjør de vondt med meningen. Sønnen vår på 5.år kom etterpå å sa til meg at det ikke var pappas skyld. Så skjønner jo at det var dumt å si den kommentaren foran barna.

Er det jeg som overreagerer med at jeg mener slike episoder er unødvendig ? Hadde det skjedd en gang så, men det er en gjentagende greie.. 

Anonymkode: 1edcd...8c6

Skorter det på finmotorikken hans?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg leste det første avsnittet og tenkte du overdrev, da jeg mener barna må kunne få en streng beskjed om å høre etter ved leggetid. Men når jeg leste videre fikk jeg en dårlig følelse… Han gjør det kanskje ikke bevisst, men jeg tror kanskje det er irritasjon som blusser opp i han, som gjør at han blir for voldsom i reaksjonen! Hvorfor eller skulle han røske noe i fra barnet, han er jo sterk nok til å rolig ta det i fra barnet samtidig som han sier at det ikke blir mer spill når det ender slik. Nei.. huff, dette hørtes ikke bra ut! Han bør kanskje snakke med noen, finne ut om han blir trigget og irritert og en måte å kontrollere det på. 

Anonymkode: 377e5...319

Jeg signerer dette med irritasjon. Vil også påpeke det er forskjell på å snakke strengt og å legge et barn hardt ned i senga.

Men TS hva gjør han i disse situasjonene? Virker han irritert? Sier han unnskyld? Eller bare sier han det ikke var meningen? For da er det liksom greit at han gjør det? Det at han også kan finne på å dytte deg finner jeg merkelig, minner meg egentlig om exen så sleit med sinne. Det er forøvrig ikke normal reaksjon at en river ting utav hendene på andre. Og det må du gi beskjed om, at det der er ikke greit! 

 

Virker som det kan være underliggende årsaker her

Anonymkode: 82450...d50

[AnonymBruker]

Merkelig oppførsel. Han må lære seg at man ikke dytter folk og at man ikke drar folk i armen, med mindre det er helt nødvendig (barn som løper ut foran en bil f.eks). 

Anonymkode: d6c3c...3b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 18.19):

Han kan være uforsiktig med meg noen ganger også,  som at han kan dytte meg ganske hardt bort fra kjøkkenbenken når jeg står foran søpla og han skal forbi. Men jeg sier ganske kjapt ifra at det går an å spørre , eller nekter å flytte meg , slik at han skjønner at han er for hardhendt. Eller hvis han skal forbi meg , så får han skumpet borti meg så hardt at jeg faller på bakken. Da sier han alltid unnskyld. 

Ts

Anonymkode: 1edcd...8c6

Utøver han bare fysisk vold eller andre former for vold også? Hvorfor bagatelliserer du dette? Både barna og du blir mishandlet og du står og ser på. Stakkars 5 åringen er allerede traumatisert nok til å ta far i forsvar og beskytte han, sånn som barn gjør. Hvem av dere er vokst opp med vold i hjemmet? Han eller begge?

Anonymkode: ccf10...164