Normalt å bli bitter på et forelder som har

[AnonymBruker]

Vært narsissist så lenge jeg kan huske?

min forelder begynner å bli ganske gammel og bitter og slem, jeg klarer ikke å synes synd på det menneske når jeg vet hvor jævlig vedkommende har behandlet meg.

Anonymkode: f26e7...262

[AnonymBruker]

Det er lov å bli sint.

Anonymkode: d3137...e55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Vært narsissist så lenge jeg kan huske?

min forelder begynner å bli ganske gammel og bitter og slem, jeg klarer ikke å synes synd på det menneske når jeg vet hvor jævlig vedkommende har behandlet meg.

Anonymkode: f26e7...262

ja, Veldig normalt!

Anonymkode: 759bb...754

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det normalt å bli bitter på foreldre som ikke har gitt deg en trygg oppvekst!

At en del eldre blir litt bitter og selvsentrert i sine gamle dager er ikke uvanlig, men det er lettere å takle om man har hatt en god oppvekst i grunn. Ble man derimot mishandlet/ikke fikk omsorg/foreldre ruset seg fremfor å ta vare på deg/vokste opp med vold og ustabilitet i hjemmet osv. så er det nok vanlig å kjenne på både bitterhet og en viss forakt når ens eldre foreldre begynner å bli krevende og mener de fortjener din omsorg og hjelp.

Anonymkode: c46a9...f4d

[AnonymBruker]

Er normalt, men ikke bra å bli bitter.

Du vil jo ligne på den foreldren om du også blir bitter...

Ta avstand for din egen helse

Anonymkode: 90268...a3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 16.15):

Vært narsissist så lenge jeg kan huske?

min forelder begynner å bli ganske gammel og bitter og slem, jeg klarer ikke å synes synd på det menneske når jeg vet hvor jævlig vedkommende har behandlet meg.

Anonymkode: f26e7...262

Kjære deg, jeg har også vokst opp med en mor som er narsissist. Hele mitt liv har hun fått meg til å føle meg som en feil, og at det er meg det er noe galt med. Det er jeg som har vært det «vanskelige» barnet. Hun er bitter, sur og negativ til alle mennesker rundt seg. Hun er sint og bitter på meg fordi JEG ikke var der for henne når mine foreldre skilte lag. Dette skjedde når jeg var ungdom. Hun har vært sint på meg fordi jeg forholdt med nøytral til skillsmissen og fremdeles var glad i min far i ettertid. Jeg har følt hatet hennes på kroppen min. 

Jeg har aldri kunne nevne noe for min mor, om mitt liv, mine følelser. Hun snur alt tilbake til å handle om seg selv. 

Jeg har gått til psykolog flere perioder av mitt voksne liv pga jeg har følt meg som den store «feilen». Det har krevd mye av meg, men en dag innså jeg at det var henne det var noe galt med og hvor mye hun har manipulert, truet og lagt skylden over på meg for ting.. 

Anbefaler at du får noen å snakke med om dette, gjerne en psykolog. Jeg har bearbeidet mye, kan være skuffet og lei meg inni mellom men mest av alt så synes jeg faktisk bare synd i dette mennesket som ikke har det bra med seg selv. Jeg har ikke kuttet hun ut av livet mitt, MEN jeg velger å ta avstand for mltt eget ve og vel!

JEG er ansvarlig for mitt eget liv og ALDRI, ALDRI skal jeg ende opp som henne. Jeg elsker å glede meg på andres vegner, stille opp og gi alt av meg selv for at andre mennesker skal ha det bra, og ikke minst meg selv. Vær god og raus mot deg selv ❤️

God klem til deg ❤️

Anonymkode: c2fa6...e56