Bonusbarnet sliter meg ut.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Å bli sammen med noen med 3+ barn når du selv ikke har barn, wow...

De fleste barn blir det folk ut av. I hvert fall når storesøsken er ok folk 

Anonymkode: 636ba...179

Hvorfor er det WOW å bli sammen med noen som har flere barn, uten å ha barn selv? 

Anonymkode: c11e5...374

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

TS her:

 

Mente at deler av atferden er ekkel: 

han promper deg i ansiktet så ofte han kan. Gjerne om morgenen når han våkner før oss. Han hoster eller nyser med vilje på maten vår når vi andre spiser, plukker seg i nesa og tar det av på oss når vi ikke følger med. Han har bæsjet seg i hånda og forsøkt å ta det på sine søsken. Dette har vi prøvd å endre uten over lang tid, uten hell. 

Jeg har ikke et bedre ord til å beskrive den atferden. 

 

Anonymkode: b04f0...41c

Høres veldig ut som en utredning hos BUP er på sin plass. Hvis moren ikke er i stand til å se dette selv, så får du gi henne konsekvensen med at da orker du ikke mer. 

 

Anonymkode: c11e5...374

[AnonymBruker]

Jeg er stemor, og ble det da min stesønn var seks. Jeg syntes han var vanvittig slitsom i begynnelsen, og tenkte mye rart. Men så ble han litt eldre, og jeg mer komfortabel i rollen, og nå har vi et utrolig godt forhold, og jeg er like glad i ham som om han var min egen. Vært stemor i seks år nå, han er elleve, og veldig glad i meg også.  

Jeg tenkte at han hadde en uhøflig og humørsyk personlighet, men greia er at 6-åringer ofte ER uhøflige og humørsyke. Det er ikke sikkert det går sånn for deg, men ville bare si min erfaring: at det kan gå seg til. Siden du åpenbart følger opp de eldre barna, er du i stand til det. Så om du synes forholdet er verdt det, legg inn mer innsats for at du og den minste skal komme bedre overens. 

Man må være litt overbærende med barn. Jeg ville lagt merke til hva du liker med det barnet du ikke liker så godt - rett og slett prøvd å bli mer forsonlig innstilt til barnet. Jeg tror barna blir hyggeligere om de merker at du er glad i dem - selv om de ikke alltid fortjener det. 
 

Anonymkode: 6ab43...50b

[AnonymBruker]

Det var jeg som skrev forrige innlegg, men så nå hva du skriver om adferden til barnet. Det ser litt verre ut ja … Ikke rart du har problemer med å håndtere det. 

Anonymkode: 6ab43...50b

[AnonymBruker]

Jeg var i noenlunde din situasjon. Jeg måtte trekke meg tilbake. Eksen hadde to barn. Minstemann der var helt fin, men eldste var ufyselig, ekkel og uoppdaget. Ikke bare mot meg og far, men også mot mor. Mor søkte støtte i oss, men faren var en feigskit som ikke orket eller ville sette grenser for datteren, så da spilte det liten rolle hva mor eller jeg gjorde. Og nåde den som prøvde å snakke med faren om dette. Ungen var trøbbel overalt, hadde få venner og kom i trøbbel på skolen. Terapi eller utredning av eventuelle diagnoser nektet far, så jeg ga opp. Jeg måtte berge meg selv oppi alt dette. Jeg har dessuten en egen unge jeg måtte beskytte oppi alt. 

Hadde jeg vært deg, hadde jeg revurdert om jeg i det hele tatt hadde orket. Omså å være særboere er jo en løsning? Da slipper du å ta stilling til så mye med minstemann. 

Anonymkode: 6b82a...19a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg er stemor, og ble det da min stesønn var seks. Jeg syntes han var vanvittig slitsom i begynnelsen, og tenkte mye rart. Men så ble han litt eldre, og jeg mer komfortabel i rollen, og nå har vi et utrolig godt forhold, og jeg er like glad i ham som om han var min egen. Vært stemor i seks år nå, han er elleve, og veldig glad i meg også.  

Jeg tenkte at han hadde en uhøflig og humørsyk personlighet, men greia er at 6-åringer ofte ER uhøflige og humørsyke. Det er ikke sikkert det går sånn for deg, men ville bare si min erfaring: at det kan gå seg til. Siden du åpenbart følger opp de eldre barna, er du i stand til det. Så om du synes forholdet er verdt det, legg inn mer innsats for at du og den minste skal komme bedre overens. 

Man må være litt overbærende med barn. Jeg ville lagt merke til hva du liker med det barnet du ikke liker så godt - rett og slett prøvd å bli mer forsonlig innstilt til barnet. Jeg tror barna blir hyggeligere om de merker at du er glad i dem - selv om de ikke alltid fortjener det. 
 

Anonymkode: 6ab43...50b

Det er vel ikke normalt for 6 åringer å gni bæsj på folk? Har ikke barn selv, men har mange venner/familie med barn,og ingen av dem er slik TS beskriver. 

Anonymkode: c11e5...374

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er sammen med en dame som har barn fra tidligere forhold. Jeg hadde aldri vært i forhold med en med barn, før jeg møtte henne. Forelsket og noe naiv tenkte jeg at dette skulle gå fint. Jeg leste meg opp om det å være i forhold med en med barn, og følte meg forberedt…

Dessverre gikk ikke alt så fint som jeg håpet. Det går veldig fint med de litt eldre barna hennes. Der følger jeg de opp med idrett, skole og andre aktiviteter de måtte ha. På noen områder er jeg mer til stede enn både barnemor og far.  Dessverre gjelder det ikke alle barna. Minstemann i starten av skolealder er det helt personlighetskræsj med. 
Han er utrolig intens med masse energi, uhøflig, til tider ekkel, og hører sjelden etter det vi sier. 
Jeg blir så sliten av han at jeg er helt utslitt. Samtidig får jeg dårlig samvittighet over at jeg som voksen blir glad når et barn reiser til sin far for samvær, eller når jeg tar meg god tid til å gjøre ærend utenfor hjemmet når han er hjemme. 

Mor vet han har utfordringer mtp atferd og oppdragelse, men som regel stikker hun hodet i sanden, for hennes lille øyensten kan ikke være noe annet enn perfekt. 
Selv blir hun også utslitt av han og sender han ofte min vei eller til besteforeldre fordi hun ikke orker. Likevel vil hun at jeg har mer samvær med han og følger han enda mer opp. Hun blir gjerne sint om jeg sier at jeg ikke orker mer samvær. 
 

Jeg er frustrert og vet ikke om jeg klarer så mye mer. Føler meg ganske rådvill for jeg elsker jo henne og er blitt utrolig knyttet til de andre barna hennes. 

Et ekstra irritasjonsmoment er at barnefaren kun har 20% samvær med han og det synes hun er fint. Han lever stort sett ungkarslivet, mens jeg blir utslitt og får ikke tid til annet enn jobb og barn. Det føles urettferdig. 
 

Ønsker at noen deler tankene de gjør seg opp når de leser det jeg har skrevet.

 

Anonymkode: b04f0...41c

Du kan ta cos kurs og møter på helsestasjonen selv om du er bonusforelder. 

Anonymkode: 20a68...d53

[cafflatte]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her:

 

Mente at deler av atferden er ekkel: 

han promper deg i ansiktet så ofte han kan. Gjerne om morgenen når han våkner før oss. Han hoster eller nyser med vilje på maten vår når vi andre spiser, plukker seg i nesa og tar det av på oss når vi ikke følger med. Han har bæsjet seg i hånda og forsøkt å ta det på sine søsken. Dette har vi prøvd å endre uten over lang tid, uten hell. 

Jeg har ikke et bedre ord til å beskrive den atferden. 

 

Anonymkode: b04f0...41c

Her må det en utredning til for dette er ikke normalt. 

[Mariss@68]

Jeg syns det høres ut som du gjør en heroisk jobb. Er det virkelig sånn du vil ha det? At mor blir sur på deg når du i hennes øyne ikke stiller opp nok i hennes øyne. Nei, her hadde jeg avsluttet og funnet tilbake til «mitt» liv. 

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her:

 

Mente at deler av atferden er ekkel: 

han promper deg i ansiktet så ofte han kan. Gjerne om morgenen når han våkner før oss. Han hoster eller nyser med vilje på maten vår når vi andre spiser, plukker seg i nesa og tar det av på oss når vi ikke følger med. Han har bæsjet seg i hånda og forsøkt å ta det på sine søsken. Dette har vi prøvd å endre uten over lang tid, uten hell. 

Jeg har ikke et bedre ord til å beskrive den atferden. 

 

Anonymkode: b04f0...41c

Prøvd å endre? Det kalles et resultat av manglende grensesetting.

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor er det WOW å bli sammen med noen som har flere barn, uten å ha barn selv? 

Anonymkode: c11e5...374

Det er galskap.

[AnonymBruker]

Føler med deg, det er fullstendig utmattende. Kan knapt forestille meg å være i den situasjonen hele 80% av tiden.

Har du forsøkt å prate med henne om dette? Hva er responsen?

Og hvordan ser deres planer ut - er det slik at dere har hatt en ambisjon om å etablere dere - ekteskap og muligens felles barn?

Dersom dagens situasjon er «alt» det kommer til å være, så må dere faktisk ikke bo sammen. Det er vanskelig for mange å gå fra samboer til særboer, men for noen fungerer det.

Jeg synes ikke det virker som om din samboer tar tilstrekkelig ansvar her. 

Anonymkode: c0136...0be

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (4 timer siden):

Nei, men man kaller ikke barn ekle. 
TS må gjerne forsøke å irettesette mors oppdragelse, men hennes lojalitet ligger jo hos barnet. 

Noen barn er jo ekle. Det viktige er jo å ikke si det til dem. 

Anonymkode: eeaae...c87

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (1 time siden):

Det er galskap.

Hvorfor? Ikke alle ønsker egne barn, ikke alle kan få egne barn, og noen ganger forelsker man seg og ønsker å leve med noen som har barn fra før. 

 

Anonymkode: c11e5...374

[AnonymBruker]

Jee må først og fremst mor og faren til ungen se at ungen har adferdsproblemer.  

Jeg har to og en bonus med det. Jeg mistenkte adhd, men fikk ikke utredning pga for stor kapasitet. Som voksne har alle 3 fått adhd diagnose. Så jeg fulgte litt råd iht adhd. Og hvordan ungene fungerte best, det ble mye prøving og feiling.

Noen råd uavhengig av adhd

1. Still spørsmål,  hvorfor kaller du meg det? Har du glemt  xxx ? (Istedenfor: nå må du ditt og datt) 

2. Ikke la barnet få viljen sin, når ungen er stygg for å få viljen sin. Jeg sa, jeg kan snakke med deg om det når du er litt hyggeligere i munnen din. Eller jeg forstår ikke soråket ditt. Men møt de alltid,  når de snakker ordentlig.  

3. Vær tydelig,  på grenser etc, og gjerne litt i forkant.  Ikke si, vil du sove nå? Det heter nå skal du legge deg. 

4. Anerkjenn følsene, men ikke gi etter. Jeg skjønner at du blir lei deg og sinna nå, men akkurat nå kan du ikke xxxx. Og gjerne foeklar hvorfor. 

5. Er han vanskelig å få kontakt med, ta på han si navnet og vent til han ser på deg, da kan du gi beskjed.  Og ikke rop fra et annet rom. 

6. Høres ut som han trenger litt utfordringer.  Så finn ut litt hva han kan like. Feks lego etc hvis det holder han fokusert. Mestring og læring, gir god selvtillit 

7. Skjønn ungen ut fra ungen, ikke hva som ellers er normalt. Tåler han ikke at du er direkte og streng.  Eller er det, det han trenger?  Min gutt måtte jeg være tydelig å streng med, jentene måtte jeg ta det veldig pent med. De reagerte forskjellig.  

Ps: mor og far her er ufine mot deg og gutten,  om de ikke tar tak selv og skyver han vekk. Det hjelper lite hva du gjør om de ikke stepper opp. For ungen ønsker dette mest av dem. Snakker av erfaring 

Anonymkode: 1bb65...e86

[AnonymBruker]

Jeg vil råde deg til å bli særboere igjen.

Du har rett på et godt liv, like mye som de andre har det.

Kanskje det at din samboer har hatt deg som avlastning hele tiden, har gjort at hun ikke innser hvor ille det faktisk er.

Anonymkode: 08b74...fe2

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hvorfor? Ikke alle ønsker egne barn, ikke alle kan få egne barn, og noen ganger forelsker man seg og ønsker å leve med noen som har barn fra før. 

 

Anonymkode: c11e5...374

Fordi man definitivt vil angre.

[AnonymBruker]

takinova skrev (5 timer siden):

Du er sammen med ei som har (minst) tre barn fra før? Og du har ingen?

Du burde vel heller skape deg et eget liv enn å kaste bort tiden din på en familie som ikke er din.

Please.

Tenker du det samme om Kronprinsen? 50 tallet ringte og ville ha tilbake holdningene sine.

Anonymkode: d71ed...4fa

[jabx]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Når du blir sammen med en alenemor følger dette med. Hvis dette er for krevende for deg er det bare å gjøre slutt eller bli særboere.

Anonymkode: 88c19...026

Men for faen, hun orker ikke selv, og likevel krever hun at TS skal tåle mer og være mer sammen med barnet!

Latterlig.

[AnonymBruker]

Pkt 1. ikke bo sammen!

Anonymkode: f8b58...5f4