Kunne du tenkt deg å være hjemme med barna?

[AnonymBruker]

Dersom dere hadde hatt økonomi til det?

Eller i det minste gitt de kortere dager? Hva slags ordning ville dere hatt dersom du ser bort i fra det økonomiske? 

 

Jeg har tidligere IKKE likt å være hjemme, jeg gruet meg litt til permisjonen og gledet meg til å starte å jobbe igjen. Jeg kunne ikke tenkt meg å vært hjemme på fulltid uten å jobbe. 

Jeg er nok litt sånn enda, har det superfint på jobb, og det gir mange goder for meg som menneske mentalt, fysisk og ikke minst samt faglig sett. 

Men siden ca 15 november nå har jeg vært hjemme og sykemeldt pga lav blodprosent, også fikk jeg covid oppi det hele.  Hosten har akkurat gitt seg og formen er mye bedre. 

Jeg har hatt en enorm utvikling med barna og hatt de hjemme, hatt korte dager og vi har storkost oss, og ikke bare vært i det hamsterhjulet der det handler om å komme seg gjennom dagen. 

Jeg har for første gang i mitt liv hatt et ønske om å være hjemme og følge opp barna som en god gammeldags husmor. Vi har bakt, vi har laget middag sammen, jeg har riktignok ikke vært noe ute med de pga hoste og sykdom, samt hatt mine behov for å hvile, men det har jeg jo fått gjort da de har vært i bhg fra ca kl 10.15. ( kjernetid og ønsket senest levering er 10.30) også har jeg stort sett hentet kl 14.15-14.30 når de er ferdig med å spise fruktmåltid. Ikke hver dag, ,men kanskje 3-4 gr i uken i snitt, med mindre jeg har hatt en legetime o.l. 

Merker også tilknytningen til barna har endret seg, bare på denne korte tiden. Jeg STORTRIVES som mor og elsker å være sammen de. (hvertfall 95% av tiden, skal ikke stikke under en stol at det er også slitsomt når de krangler med hverandre, erter hverandre og er dyktig tystere for å spille hverandre opp mot hverandre, haha) 

Så, 3 barnsmoren som jeg er, er i full jobb, har alltid elsket jobben min gruer meg litt til å starte på jobb igjen på mandag. 

Hvordan har dere det og hva hadde passet best for dere som har barnehagebarn?

 

Anonymkode: d0da8...038

[AnonymBruker]

Jeg var så heldig at jeg kunne være hjemme med mine to. De er tette i alder, og i tillegg tok jeg til meg et dagbarn (dette er en del år siden nå). Kontantstøtten og det faktum at vi leide og ikke hadde boliglån gjorde at jeg kunne være hjemme til de var 3 og 2,5.

Hadde uten tvil gjort det igjen. 

Anonymkode: 93ea9...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Dersom dere hadde hatt økonomi til det?

Eller i det minste gitt de kortere dager? Hva slags ordning ville dere hatt dersom du ser bort i fra det økonomiske? 

Jeg har tidligere IKKE likt å være hjemme, jeg gruet meg litt til permisjonen og gledet meg til å starte å jobbe igjen. Jeg kunne ikke tenkt meg å vært hjemme på fulltid uten å jobbe. 

Jeg er nok litt sånn enda, har det superfint på jobb, og det gir mange goder for meg som menneske mentalt, fysisk og ikke minst samt faglig sett. 

Men siden ca 15 november nå har jeg vært hjemme og sykemeldt pga lav blodprosent, også fikk jeg covid oppi det hele.  Hosten har akkurat gitt seg og formen er mye bedre. 

Jeg har hatt en enorm utvikling med barna og hatt de hjemme, hatt korte dager og vi har storkost oss, og ikke bare vært i det hamsterhjulet der det handler om å komme seg gjennom dagen. 

Jeg har for første gang i mitt liv hatt et ønske om å være hjemme og følge opp barna som en god gammeldags husmor. Vi har bakt, vi har laget middag sammen, jeg har riktignok ikke vært noe ute med de pga hoste og sykdom, samt hatt mine behov for å hvile, men det har jeg jo fått gjort da de har vært i bhg fra ca kl 10.15. ( kjernetid og ønsket senest levering er 10.30) også har jeg stort sett hentet kl 14.15-14.30 når de er ferdig med å spise fruktmåltid. Ikke hver dag, ,men kanskje 3-4 gr i uken i snitt, med mindre jeg har hatt en legetime o.l. 

Merker også tilknytningen til barna har endret seg, bare på denne korte tiden. Jeg STORTRIVES som mor og elsker å være sammen de. (hvertfall 95% av tiden, skal ikke stikke under en stol at det er også slitsomt når de krangler med hverandre, erter hverandre og er dyktig tystere for å spille hverandre opp mot hverandre, haha) 

Så, 3 barnsmoren som jeg er, er i full jobb, har alltid elsket jobben min gruer meg litt til å starte på jobb igjen på mandag. 

Hvordan har dere det og hva hadde passet best for dere som har barnehagebarn?

Anonymkode: d0da8...038

Spørsmålet er jo om mannen din er rik nok til å fø på 3 barn og deg.

Anonymkode: d67bb...af9

[AnonymBruker]

Vi har muligheten, men ingen av oss ønsker det. 

Jobben er en del av min identitet. Jeg trives veldig godt der, og det gir meg ekstremt mye mentalt, samt mestringsfølelse.  Jeg er klart lykkeligst etter en hektisk jobbuke. 

Et annet element er at barna kun er små en kort periode, før de stadig blir mer selvstendige. I mange bransjer har man da gjort seg selv uaktuell. Og hva står man da igjen med resten av voksenlivet? 

Må sies at vi har stillinger med mye fleksibilitet, der vi ofte kan styre jobbuka selv, både i når vi jobber, og hvor vi jobber fra. Så kan fint ta vinterferien på hytta. Stå opp tidlig, få unna jobb, men likevel kose oss med sen frokost og skitur. Før vi tar en ny jobbøkt ut på ettermiddagen igjen. Jeg ville nok følt det annerledes om jeg var bundet til et fast sted 8-16 hver dag + reisevei. 

Anonymkode: 808a8...f1a

[AnonymBruker]

Aldri i livet.

Anonymkode: 976bb...70b

[AnonymBruker]

Det hadde jeg absolutt hatt lyst til. Er nå i permisjon med baby 5 mnd og stortrives. Koser meg masse med baby, baker, vasker, trener og lager mat fra bunnen, noe jeg aldri har hatt særlig lyst eller overskudd til før. Savner på en måte jobb også. Planen er å være hjemme med baby til hun iallfall er to år. Fra hun er 1 år vil jeg ta litt ekstravakter (kveldsvakter) på jobb (er sykepleier). Vi vet at vi klarer oss med at jeg jobber redusert, da mannen pr nå er student på fulltid og jeg har 80% utbetaling i permisjon. Lever ikke like godt som før, men det vil jo hjelpe at mannen kommer tilbake i 100% jobb fra sommeren av, så får vi se hvor lenge jeg vil gå hjemme uten fast jobb å forholde meg til etter fylte to år. Skal iallfall tilbake i Max 80%, men 50% hadde vært drømmen 

Anonymkode: e3956...e6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det hadde jeg absolutt hatt lyst til. Er nå i permisjon med baby 5 mnd og stortrives. Koser meg masse med baby, baker, vasker, trener og lager mat fra bunnen, noe jeg aldri har hatt særlig lyst eller overskudd til før. Savner på en måte jobb også. Planen er å være hjemme med baby til hun iallfall er to år. Fra hun er 1 år vil jeg ta litt ekstravakter (kveldsvakter) på jobb (er sykepleier). Vi vet at vi klarer oss med at jeg jobber redusert, da mannen pr nå er student på fulltid og jeg har 80% utbetaling i permisjon. Lever ikke like godt som før, men det vil jo hjelpe at mannen kommer tilbake i 100% jobb fra sommeren av, så får vi se hvor lenge jeg vil gå hjemme uten fast jobb å forholde meg til etter fylte to år. Skal iallfall tilbake i Max 80%, men 50% hadde vært drømmen 

Anonymkode: e3956...e6b

Må tilføye: barnet skal ikke starte i barnehage før hun er tidligst to år, ønsker deretter at hun har fri 1-2 dager i uken og ellers noe kortere dager de dagene hun er i barnehage. Hun må dog leveres 07.30, men vi kan ha mulighet til å hente henne kl 14

Anonymkode: e3956...e6b

[AnonymBruker]

Ja, absolutt. Kanskje hatt 40% jobb eller så, bare for å passe på at jeg ikke ble helt rar. 

Mannen har en veldig fri jobb, og er selvstendig næringsdrivende. Litt reising, og myyyye arbeid hjemme. Vi hadde da kunne brukt tiden sammen. Kunne reist med ham når det var reiseperioder, og vært hjemme når vi følte for det. Nå er barnet vårt bare 1½ år, men jeg gleder meg allerede til å planlegge et småsøsken, for da kan jeg være hjemme i permisjon igjen.

Har fått utvidet ammefri på grunn av barnets behov, så har fortsatt opp til 2 timer kortere dager på jobb. Det hjelper på! Barnet leveres i barnehagen kl 09 av far, og hentes kl 14 av meg. Heldigvis elsker barnet å være der, og jeg tror barnet får noe positivt ut av å være der. Siden mannen har sin fleksible jobb, har vi også lav terskel for å ta en ekstra fridag fra barnehagen når vi føler for det.

 

Anonymkode: f6b88...34a

[AnonymBruker]

Jeg er uføretrygdet, så har fullt mulighet på gode dager å ha barnet hjemme men hun er alltid en tur i barnehagen fordi jeg rett og slett ikke orker ha henne oppå meg døgnet rundt.

Leveres gjerne ikke før rundt halv ti-ti og hentes igjen mellom 14:45-15 men å ha henne hjemme hele dagen kunne jeg aldri tenkt meg. Hun er en sosial liten sak som elsker å herje med andre barn så hun får mye mer utav noen timer i bhg enn å være hjemme hele tiden. ☺️

Anonymkode: 83875...516

[AnonymBruker]

Nei. Jeg trenger å bruke utdannelsen min, være med andre voksne på dagtid, bruke hodet, ha kollegaer, ha et sted å gå til hver dag og jeg trenger å utvikle meg. Jeg liker jobben min, trives godt og jeg ønsker å bidra i samfunnet, både med kunnskap og skattepenger. Kan ikke forestille meg å bare gå hjemme. 

Anonymkode: 8dee5...cb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det hadde jeg absolutt hatt lyst til. Er nå i permisjon med baby 5 mnd og stortrives. Koser meg masse med baby, baker, vasker, trener og lager mat fra bunnen, noe jeg aldri har hatt særlig lyst eller overskudd til før. Savner på en måte jobb også. Planen er å være hjemme med baby til hun iallfall er to år. Fra hun er 1 år vil jeg ta litt ekstravakter (kveldsvakter) på jobb (er sykepleier). Vi vet at vi klarer oss med at jeg jobber redusert, da mannen pr nå er student på fulltid og jeg har 80% utbetaling i permisjon. Lever ikke like godt som før, men det vil jo hjelpe at mannen kommer tilbake i 100% jobb fra sommeren av, så får vi se hvor lenge jeg vil gå hjemme uten fast jobb å forholde meg til etter fylte to år. Skal iallfall tilbake i Max 80%, men 50% hadde vært drømmen 

Anonymkode: e3956...e6b

Helt sprøtt hvor forskjellige babyer er og hver situasjon er. Klarte jeg å få i meg en skive uten hyling, mellom pumpeøkter og sterilisering av flasker, var jeg litt tilfreds. Nettene var et mareritt. Det var mest fight or flight i alle månedene jeg var hjemme

Anonymkode: e103b...910

[AnonymBruker]

Har hatt barna hjemme til de var 2-3 år. Da startet de med korte dager 2 dager i uken som økte til 3 etterhvert. Leverte før frokost 8.30 og hentet rundt 14. syns det var greit å levere tidlig for at de skulle komme inn i leken fra starten, noe som skjedde etter frokost. Det med å ha en hjemme har fungert veldig bra for vår familie. Jeg har inntrykk av at vi er mindre stresset enn hva som er vanlig i mange andre familier. Fordeling av oppgaver mellom meg og min mann er avklarte, og det letter for begge å ikke ha delt hovedansvar på alle områder. Det jeg er litt usikker på er om det hadde vert verdt det om vi da hadde dårlig økonomi og bekymringer rundt den. Vi har økonomisk sett nok hatt mer å rutte med enn det folk flest har. Økonomisk sett har det vært mye mer lønnsomt å gjøre det på denne måten, og det har også gitt mye mer igjen til samfunnet.
 

Noe annet som kan oppleves som et problem er at man går utenfor normalen, og kan bli sett ned på. Eller at den som ikke er i jobb, ikke trives med det og/eller føler seg isolert og evt. ikke klarer å få mental input og utvikling på andre måter en via en jobb. For min del har dette ikke vært noe problem. 

Anonymkode: bb09b...cb2

[AnonymBruker]

Om økonomi var en ikke-sak og vi hadde klart å betjene alle regninger, mat på bordet og barna hadde fått det de trengte - JA! 

Skulle gjerne vært hjemme med de til de begynte på skolen, og deretter gått tilbake i jobb.

Anonymkode: 9067d...d4a

[AnonymBruker]

Jeg har muligheten, men hadde aldri i livet orket det, har 2 barn på 3 og snart 5, de elsker barnehagen og alle vennene sine der. Hadde samfunnet vært mer tilpasset, med åpne barnehager og flere møteplasser, hadde det kanskje vært mer aktuelt.

Anonymkode: 45895...63f

[AnonymBruker]

Gjorde det fra eldste var født til yngste var 2, dvs i fem år. 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

………
 

Noe annet som kan oppleves som et problem er at man går utenfor normalen, og kan bli sett ned på. Eller at den som ikke er i jobb, ikke trives med det og/eller føler seg isolert og evt. ikke klarer å få mental input og utvikling på andre måter en via en jobb. For min del har dette ikke vært noe problem. 

Anonymkode: bb09b...cb2

Det med å bli sett ned på har jeg bare lest om her inne. I virkelighetens verden fikk vi skryt og «misunnelse», selv fra jobben min var holdningen «bra for deg og fullt forståelig, dumt for oss men du får selvsagt permisjon og vi tilrettelegger for tilbakekomst etter fem år». 
Jeg studerte i halvannet år mens jeg «var hjemme». 

Anonymkode: 28f14...427

[AnonymBruker]

Jeg har vært hjemme med mine frem til de nå er 4 og 5.5 år gamle! Vi har nytt så godt av dette som familie! Barna er helt fantastiske, med god selvtillit og har det veldig bra! Vi gir de også mye skryt og kjærlighet hver eneste dag skal sies! Litt tilfeldig at jeg ble hjemme så mye. Har jobbet litt innimellom, men svært svært lite.. Skal ta igjen gamlejobben min etter nyttår håper jeg. Så da skal vi begge jobbe masse for å få kunne flytte til en større plass(by). Men de 5 første årene skal jo være de viktigste og jeg tenker det skal gå veldig bra 🥰

 

Ville kanskje forsikret meg om at jeg har arbeid dersom noe uventet skulle skje.. Samtidig taper man jo pensjon osv. Ville visst at jeg er sikret økonomisk 100% dersom noe drastisk skulle skje m familiesituasjon. Ellers så hadde jeg gjort dette jeg altså! (Altså vært hjemmeværende i «alle/mange år»)

Anonymkode: 97710...c4b

[AnonymBruker]

Aldri i livet, av mange grunner. Jeg trives i jobben min og får både sosial kontakt og stimuli gjennom der. Og jeg ville aldri vært økonomisk avhengig av et annet menneske. 

Anonymkode: f308c...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har vært hjemme med mine frem til de nå er 4 og 5.5 år gamle! Vi har nytt så godt av dette som familie! Barna er helt fantastiske, med god selvtillit og har det veldig bra! Vi gir de også mye skryt og kjærlighet hver eneste dag skal sies! Litt tilfeldig at jeg ble hjemme så mye. Har jobbet litt innimellom, men svært svært lite.. Skal ta igjen gamlejobben min etter nyttår håper jeg. Så da skal vi begge jobbe masse for å få kunne flytte til en større plass(by). Men de 5 første årene skal jo være de viktigste og jeg tenker det skal gå veldig bra 🥰

 

Ville kanskje forsikret meg om at jeg har arbeid dersom noe uventet skulle skje.. Samtidig taper man jo pensjon osv. Ville visst at jeg er sikret økonomisk 100% dersom noe drastisk skulle skje m familiesituasjon. Ellers så hadde jeg gjort dette jeg altså! (Altså vært hjemmeværende i «alle/mange år»)

Anonymkode: 97710...c4b

…ooog så kunne jeg og ønsket at samfunnet var mer tilpasset det. Men kan tenker meg at i større byer så er det flere som er hjemme m barna. Kan bli litt ensomt innimellom. Men feks folk som er i foreldrepermisjon, eller jobber turnus feks er jo perfekte å ha - i tillegg til andre foreldre som er hjemmeværende da:) Kan jo være sånn at dersom man er med på mye, og snakker m mest mulig folk, så kommer man etterhvert i kontakt med folk som har mulighet til å henge.

 

Jeg har egentlig svart mest ift å ha en forelder hjemme, men fortsatt sende de i barnehagen nærmest 100%. Kanskje ta de ut noen dager når det passer for familien❤️ 

Vi har vurdert å ta våre ut mer sånn at de kun har 50% plass i bhg. Vi har mulighet til det siden begge skal ha reisende jobb fra nå av, men alltid en av oss hjemme. Da kan vi også spare mer så vi kan flytte før.. men man må samtidig få tid til husarbeid og andre ting så det er en balanse der

Anonymkode: 97710...c4b

[AnonymBruker]

Aldri i livet. 
Jeg vet at barnet mitt får bedre sosial læring med de andre i barnehagen, de har et pedagogisk opplegg som jeg ikke vil kunne følge (det er en grunn til at de har utdannelse). I tillegg hadde det klikka for meg om jeg ikke skulle kunne bruke hodet på annet enn husarbeid og barnet, jeg trenger virkelig mer enn det. 

Anonymkode: 39295...3f7

[AnonymBruker]

Jeg kunne ikke tenkt meg det, og jeg tjener dessuten en del mer enn barnas far. Han hadde vært en god hjemmefar, og han kunne tenkt seg å være det.

Jeg er for utålmodig og litt for avhengig av intellektuelt stimuli for å være hjemmemor.

Anonymkode: 4ee14...8f2