Ugreit å ikke hjelpe voksne «barn» økonomisk?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min har begge over en million lønn i året, vi bor i en tomannsbolig som vi kjøpte for 14 mill, har bil og god smak på interiør. Jeg skal ikke gi en krone til barna mine for å komme inn på boligmarkedet, vi kan være kausjonister og thats it! Egenkapitalen skal de spare selv. Jeg er et løvetannsbarn og det er ikke snakk om å oppdra ungene mine til å bli bortskjemte drittunger! 

Anonymkode: 4e93b...4da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg og mannen min har begge over en million lønn i året, vi bor i en tomannsbolig som vi kjøpte for 14 mill, har bil og god smak på interiør. Jeg skal ikke gi en krone til barna mine for å komme inn på boligmarkedet, vi kan være kausjonister og thats it! Egenkapitalen skal de spare selv. Jeg er et løvetannsbarn og det er ikke snakk om å oppdra ungene mine til å bli bortskjemte drittunger! 

Anonymkode: 4e93b...4da

Så sjarmerende…

Anonymkode: 82cbb...ee2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Bor og bodde i en stor by i Norge,og nei de fleste hadde do inne men noen hadde utedo ja. jeg er 53 så litt eldre enn deg og Sydenturer var ikke vanlig her i oppveksten min. Første gangen en av mine venner reiste da var jeg 14/15 år. Mødrene våre dro ikke på turer eller brukte mye på seg selv, de drakk kaffe hos naboen og hadde bridgekvelder. 

Jeg vokste opp med helt ok økonomi men egen barn har nok hatt mer velstand enn jeg hadde. Mine foreldre og de andre foreldrene til mine venner hadde ikke et liv i sus og dus.

Anonymkode: 10731...3b0

Selv om det bare er 4 år forskjell mellom oss høres det ut som din mor levde som min bestemor. De hadde kaffe og bridgekvelder. De reiste til « syden» et par ganger på 80- tallet, men aldri  jenteturer. Mellomkrigsgenerssjonen hadde ikke det behovet stort sett, de var til stede for familien. Vokste du opp langt unna flyplass? Venninne mine som hadde alenemødre som var student, deltidsarbeidere og sosialklient reiste til syden. Vi hadde et veldig generøst velferdssystem på 80 og 90 tallet og alle skulle med. 
 

Anonymkode: 458f3...826

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det var ikke en selvfølge for mine foreldre å bo i Oslo, det var boligmangel i Norge når de etablerte seg på 1960-tallet, såvidt de fikk seg leilighet. De fikk kjøpt seg først et rekkehus 45 minutter utenfor oslo og så enebolig omtrent samme avstand men på annen kant.  Det er riktig at den generasjonen har tjent mye i boligmarkedet, men det blir litt feil å sette generasjonene opp imot hverandre siden vi som kom etter også har fått mye og mange muligheter som de ikke fikk. Mine egne foreldre har ikke hatt de mulighetene til å ta utdanning som jeg har hatt.

Det er og sånn at de som har tjent mest på bolig er de som bor på rette stedene, du blir ikke rik på en enebolig et sted ingen vil bo.

Jeg mener fortsatt at ikke alle må bo i Oslo, selv om man har familie der, det går faktisk an å få seg nye venner og familie skaper du også selv. 

Anonymkode: 10731...3b0

De kunne bli hva de ville? Var det ikke nok studieplasser opprettet de flere. 
det ble bygget massevis av boliger på 1960 tallet fordi det var boligmangel ja. Hvorfor gjør de ikke det i dag? Boligpolitikken startet på 60- tallet, men foreldrene dine etablerte seg kanskje rett før ting var på stell. 

Anonymkode: 458f3...826

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Mens lengre nord hadde vi utedo til godt utpå 70-tallet. De siste utedoene i min by forsvant rundt 2010 mener jeg å huske.

Anonymkode: 52bfc...d1f

Vi hadde utedo på Østlandet på 70 tallet og, men stort sett på hytter. Disse utedoene som forsvant rundt 2010 , var det i folks fast boliger? Jeg trodde reglene for dette var eldre. 

Anonymkode: 458f3...826

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og mannen min har begge over en million lønn i året, vi bor i en tomannsbolig som vi kjøpte for 14 mill, har bil og god smak på interiør. Jeg skal ikke gi en krone til barna mine for å komme inn på boligmarkedet, vi kan være kausjonister og thats it! Egenkapitalen skal de spare selv. Jeg er et løvetannsbarn og det er ikke snakk om å oppdra ungene mine til å bli bortskjemte drittunger! 

Anonymkode: 4e93b...4da

Det er iaf oppskriften på å dra opp stigen etter seg. Hvor mye kjøpte du din første bolig for? Og hvor mye hadde dere i årslønn?

Da får vel barna dine finne seg et sted i en annen by eller ute i gokk, får håpe de får en svigerfamilie de kan kjøpe i nærheten av. Da får dere kanskje besøk annet hvert år til jul. Resten av tiden kan du kose deg med pengene dine.

Anonymkode: ed451...718

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ja i rushen så tar det lengre tid. La oss si du jobber på Skøyen, du drar på jobb tidlig og hjem tidlig, partneren leverer barn i barnehage/skole og du som er tidlig hjemme henter. Jobber du på en annen kant av Oslo så kan du bosette deg i randsonen på den kanten, det er mulig.

Røyken/hurumlandet har svært mange pendlere til hovedstaden, det samme har Lier og Asker/Drammen. De må enten godta rush, eller dra grytidlig.

Anonymkode: 10731...3b0

Jeg har hytte der og foreldrene mine bor der. Har faktisk forsøkt og pendle på sommeren. Ja, kjenner flere som bor der som pendler og drar grytidlig , de har gjerne fleksitid da, men aldri hørt noen si det er ideelt. 
Hvis du med Asker mener Asker sentrum er det litt annerledes, går hurtigtog ofte i rushen. 

bosette i randensonen på den kanten? 

Anonymkode: 458f3...826

[Nonstop1]

Nei. Det er ingenting feil med å la barna bygge seg opp økonomisk selv.

Jeg er selv en av de i 20årene som har en far som ønsker å gi stor økonomisk støtte, men som takker nei. Hadde det litt tøft økonomisk i tenårene (flyttet hjemmefra tidlig) og hadde sikkert takket ja da. Fikk også barn tidlig. Men nå når jeg er ferdig studert, har god jobb og sammen med mannen har greid å kjøpe både hus og biler selv merker jeg at det gir meg stor tilfredsstillelse å se hva vi har greid. Husker bare hvordan vi hoppet av glede når vi hadde spart opp og kjøpt vårt første helt nye kjøleskap i leiligheten vi brukte å leie. Så selv om far nå vil hjelpe til, gir det oss alt for mye glede å gjøre det selv til at det er verdt å gi ifra seg.

Så klart fint med foreldre som kan og vil bidra. Mener ikke å ta noe ifra dem. Men jeg tenker det egentlig ikke er så viktig at foreldre bidrar på den fronten. Alt annet er viktigere.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.12.2024 den 23.26):

Jeg kom hjem fra familieselskap nå. Det var hyggelig å treffe familie og slekt, praten gikk lett og latteren satt løst. Vi er alle godt voksne og har barn som er voksne i etableringsfasen. Flere snakket om at barna hadde fått forskudd på arv eller pengegaver på flere hundretusen for at de skulle komme seg inn på boligmarkedet. Min kusine hadde til og med solgt huset og kjøpt seg en 2-roms, i ett litt belastet område,  for å få det til. Min uføre fetter og hans kone hadde spinket og spart i mange måneder, såpass at de omtrent ikke unnet seg smør på brødskiva, for å kunne kjøpe en dyr barnevogn til dattera som skulle ha baby. 
 

Jeg derimot har ikke gitt mine unger en krone frem til nå. Begge mine er studenter og det er enda en stund til de skal inn på boligmarked. Jeg bor nå i en enebolig og stortrives her. Jeg og mannen har ikke lyst til å selge huset vårt, selvom barna har flyttet ut. Selger vi ikke boligen har vi ikke råd til å hjelpe barna utover 1-2 hundretusen når de skal kjøpe seg bolig. 
 

Jeg snakket med mannen min om dette og vi var begge enige i at vi skal hjelpe ungene våre med det vi kan. Men vi skal ikke hjelpe dem over evne. Jeg er glad i barna mine og elsker dem over alt på jord, men det føles ikke riktig for meg å selge huset og bo i en 2-roms uten heis på mine eldre dager for å kunne gi barna mine en halv million hver til boligkjøp. Vi må kunne leve greit på våre eldre dager, for vi går også ned i lønn og har mindre å rutte med som pensjonister. For å ikke snakke om hva det koster å være gammel og ha dårlig helse. 
 

Hva tenker dere? Jeg er ikke imot å hjelpe voksne barn økonomisk, men jeg synes det blir feil når det går på bekostning av en selv…

Anonymkode: 78df1...e0c

Vi har ikke fått penger i disse summene. Vi fikk en stor sum da vi giftet oss. Mine foreldre stilte som kausjonist da vi kjøpte bolig første gang, egenkapitalen hadde vi spart opp selv, ved å bo billig hos mine foreldre da de har utleiedel. Vi har heller ikke mulighet til å hjelpe våre med slike summer om vi ikke selger huset. Nå har de vanvittige snille besteforeldre på begge sider som sparer til de. Vi aner ikke hvor mye, og det spiller heller ingen rolle. 

Anonymkode: 8ebac...3bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selv om det bare er 4 år forskjell mellom oss høres det ut som din mor levde som min bestemor. De hadde kaffe og bridgekvelder. De reiste til « syden» et par ganger på 80- tallet, men aldri  jenteturer. Mellomkrigsgenerssjonen hadde ikke det behovet stort sett, de var til stede for familien. Vokste du opp langt unna flyplass? Venninne mine som hadde alenemødre som var student, deltidsarbeidere og sosialklient reiste til syden. Vi hadde et veldig generøst velferdssystem på 80 og 90 tallet og alle skulle med. 
 

Anonymkode: 458f3...826

Min mor er født i 1939, så hun er kanskje på alder med din bestemor.

Jeg vokste ikke opp langt unna flyplass nei begge barndomshjemmene mine lå halvtime unna Gardermoen og Fornebu.

Men det var en annen tid. Vi flyttet fra rekkehus til enebolig i 1976, stor enebolig som trengte masse utbedring og pengene gikk dit. I feriene beslkte vi familie på andre kanten av landet+ noen turer til Danmark med innlagt stikk innom Tyskland. Bilferier. Jeg fikk og turer gjennom fritidsaktiviteter til utlandet og språkreise som 15 åring, det var ikke synd på meg.

I nabohuset vårt leide en ung familie 2 etasjen. Der var det ikke innedo, ikke bad. Det var så kaldt der at soverommet til datteren ikke kunne brukes på vinterstid, da sov hun hos foreldrene. De dusjet på jobben til foreldrene og vasket seg i kjøkkenvasken. De spiste ikke ordentlig middag hver dag fordi de sparte til egen bolig. Dette var en familie hvor foreldrene "måtte" gifte seg da skulle ha barn og mor var svært ung (og umoden) har jeg tenkt som voksen.

Mine venner og klassekamerater hadde det greit, alle hadde mat og klær men mange bodde trangt, mange delte bolig med besteforeldre og de ble ikke fulgt opp og hadde de mulighetene som de som har vokst opp etter 1990 har hatt.

Poenget mitt er at svært svært mye er bedre i dag, vi har en annen åpenhet og toleranse for psyskisk helse, homofili og alenemødre, i dag er det ingen som leer på øyelokket over alenemødre. Det er ikke sånn at de som er 60+ har hatt det så innmari lett selv om en god del har høstet store boliggevinster. Og ikke alle bor i områder hvor prisene har gått i taket.

Anonymkode: 10731...3b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har hytte der og foreldrene mine bor der. Har faktisk forsøkt og pendle på sommeren. Ja, kjenner flere som bor der som pendler og drar grytidlig , de har gjerne fleksitid da, men aldri hørt noen si det er ideelt. 
Hvis du med Asker mener Asker sentrum er det litt annerledes, går hurtigtog ofte i rushen. 

bosette i randensonen på den kanten? 

Anonymkode: 458f3...826

Jeg mener at de som jobber i og nær oslo kan bosette seg i randsonen der det er greit å pendle, så om du arbeider på Skøyen så kan det å bo i Asker, Lier, Røyken osv være et godt alternativ. Jobber du på Helsfyr så er det kanskje den siden det er naturlig å se til.  (ja jeg vet at mange jobber i Oslo sentrum)

Og nei det er selvsagt ikke ideelt å pendle i det hele tatt, men da må jo hver enkelt spørre seg hva de ønsker. Ønsker de å bo i mindre bolig på en adresse i Oslo eller vil de ha en finere enebolig i Røyken eller Nittedal/Nesodden. Er det kanskje mulig å søke jobber andre steder og slippe pendling? Kan man nedskalere noen år og heller satse på karrieren når barna selv klarer å komme seg opp om morgenen og ikke trenger så tett oppfølging. Kan den ene pendle og den andre jobbe nær hjemmet. Det er mange sånne avveininger som folk må gjøre når de stifter familie.

Men selvsagt det aller mest ideelle er å bo i nærheten av jobben din og kunne få jobb akkurat der du vil. Det ser jeg. Men sånn vil det ikke være mulig at alle får det de helst ønsker.

Anonymkode: 10731...3b0

[AnonymBruker]

Klassereise i særklasse

Her kan de som er interessert lese litt om hvordan en vanlig familie har gått gradene fra å være fattige "innflyttere" nordfra med såvidt penger til at det gikk rundt, til den velstanden 4 generasjon har i dag.

Anonymkode: 10731...3b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min mor er født i 1939, så hun er kanskje på alder med din bestemor.

Jeg vokste ikke opp langt unna flyplass nei begge barndomshjemmene mine lå halvtime unna Gardermoen og Fornebu.

Men det var en annen tid. Vi flyttet fra rekkehus til enebolig i 1976, stor enebolig som trengte masse utbedring og pengene gikk dit. I feriene beslkte vi familie på andre kanten av landet+ noen turer til Danmark med innlagt stikk innom Tyskland. Bilferier. Jeg fikk og turer gjennom fritidsaktiviteter til utlandet og språkreise som 15 åring, det var ikke synd på meg.

I nabohuset vårt leide en ung familie 2 etasjen. Der var det ikke innedo, ikke bad. Det var så kaldt der at soverommet til datteren ikke kunne brukes på vinterstid, da sov hun hos foreldrene. De dusjet på jobben til foreldrene og vasket seg i kjøkkenvasken. De spiste ikke ordentlig middag hver dag fordi de sparte til egen bolig. Dette var en familie hvor foreldrene "måtte" gifte seg da skulle ha barn og mor var svært ung (og umoden) har jeg tenkt som voksen.

Mine venner og klassekamerater hadde det greit, alle hadde mat og klær men mange bodde trangt, mange delte bolig med besteforeldre og de ble ikke fulgt opp og hadde de mulighetene som de som har vokst opp etter 1990 har hatt.

Poenget mitt er at svært svært mye er bedre i dag, vi har en annen åpenhet og toleranse for psyskisk helse, homofili og alenemødre, i dag er det ingen som leer på øyelokket over alenemødre. Det er ikke sånn at de som er 60+ har hatt det så innmari lett selv om en god del har høstet store boliggevinster. Og ikke alle bor i områder hvor prisene har gått i taket.

Anonymkode: 10731...3b0

Nei, min mor er født i 1945. 
Med flyplassene høres det ut som du vokste opp rundt Oslo, men du beskriver en bygd fra 1800- tallet. « måtte « gifte seg fordi de skulle ha barn? Du, det var ingen som leet på øyelokket over alenemødre når jeg vokste opp heller. De fikk husbanklån, dekket utdannelse og evt sosisalhjelp. De ha det nok mye bedre enn i dag. Ja, åpenhet om psykisk helse og homofil har blitt bedre. 
 

nei, det er ikke alle som har tjent like mye på bolig, men mange har det. De har pensjoner vi bare kan drømme om, og en velferd underveis vi ikke får.

det er faktisk ikke en selvfølge for alenemødre i dag og kjøpe bolig og å dra til syden hvert år. På 70 - 80 og 90 tallet var det det. 

Anonymkode: 458f3...826

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg mener at de som jobber i og nær oslo kan bosette seg i randsonen der det er greit å pendle, så om du arbeider på Skøyen så kan det å bo i Asker, Lier, Røyken osv være et godt alternativ. Jobber du på Helsfyr så er det kanskje den siden det er naturlig å se til.  (ja jeg vet at mange jobber i Oslo sentrum)

Og nei det er selvsagt ikke ideelt å pendle i det hele tatt, men da må jo hver enkelt spørre seg hva de ønsker. Ønsker de å bo i mindre bolig på en adresse i Oslo eller vil de ha en finere enebolig i Røyken eller Nittedal/Nesodden. Er det kanskje mulig å søke jobber andre steder og slippe pendling? Kan man nedskalere noen år og heller satse på karrieren når barna selv klarer å komme seg opp om morgenen og ikke trenger så tett oppfølging. Kan den ene pendle og den andre jobbe nær hjemmet. Det er mange sånne avveininger som folk må gjøre når de stifter familie.

Men selvsagt det aller mest ideelle er å bo i nærheten av jobben din og kunne få jobb akkurat der du vil. Det ser jeg. Men sånn vil det ikke være mulig at alle får det de helst ønsker.

Anonymkode: 10731...3b0

Kan jobbe overtid eller ha ekstrajobb de pendlertimene og spare isteden da, hvis familieliv og fritid uansett skal bort. 

Anonymkode: 458f3...826

[Sunnfjording]

Føler vi som kom inn på markedet før 2010 var de siste som hadde det noenlunde fornuftig, og allerede da var det strengt tatt blitt ganske dyrt for de som ikke var heldige og hadde høy inntekt. 

Så alle som kom inn før det og ikke skjønner hvor heldig de er kan bare ta rennefart. Da blir det naturlig å gi noe hjelp hvis man kan, men det er klart det er med å skape et voldsomt klasseskille.

 

En enkel løsning? Slutt å styre alle pengestrømmer og statlige jobber inn til hovedstaden og plasser der boligprisene er 30% så høye.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nei, min mor er født i 1945. 
Med flyplassene høres det ut som du vokste opp rundt Oslo, men du beskriver en bygd fra 1800- tallet. « måtte « gifte seg fordi de skulle ha barn? Du, det var ingen som leet på øyelokket over alenemødre når jeg vokste opp heller. De fikk husbanklån, dekket utdannelse og evt sosisalhjelp. De ha det nok mye bedre enn i dag. Ja, åpenhet om psykisk helse og homofil har blitt bedre. 
 

nei, det er ikke alle som har tjent like mye på bolig, men mange har det. De har pensjoner vi bare kan drømme om, og en velferd underveis vi ikke får.

det er faktisk ikke en selvfølge for alenemødre i dag og kjøpe bolig og å dra til syden hvert år. På 70 - 80 og 90 tallet var det det. 

Anonymkode: 458f3...826

Har vokst opp rundt Oslo jeg også ja. Det var en annen tid å være alenemor da. I min klasse hadde kun to eller tre barn foreldre som ikke bodde sammen.

Min mann bodde med alenemor på 70-tallet og han og hans søster fikk ikke lov å delta på søndagskolen siden de hadde skilte foreldre. Så det var et stigma der. Og dette var heller ikke "på bygda" men i en stor norsk by. De hadde det trangt økonomisk selv om hans mor jobbet fullt og heller ikke i et lavtlønnsyrke. De hadde ikke bil før han var ganske stor og bodde i en liten blokkleilighet i mange år. De dro ikke til syden før begge barna var 16 år, da tok hele familen en interailtur sydover i Europa.

 

 

Anonymkode: 10731...3b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kan jobbe overtid eller ha ekstrajobb de pendlertimene og spare isteden da, hvis familieliv og fritid uansett skal bort. 

Anonymkode: 458f3...826

Det kan de selvsagt gjøre. 

Anonymkode: 10731...3b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vi hadde utedo på Østlandet på 70 tallet og, men stort sett på hytter. Disse utedoene som forsvant rundt 2010 , var det i folks fast boliger? Jeg trodde reglene for dette var eldre. 

Anonymkode: 458f3...826

De var ved folks faste boliger ja. Renovasjonsarbeiderne ble leie av å tømme de.

 

Anonymkode: 52bfc...d1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har vokst opp rundt Oslo jeg også ja. Det var en annen tid å være alenemor da. I min klasse hadde kun to eller tre barn foreldre som ikke bodde sammen.

Min mann bodde med alenemor på 70-tallet og han og hans søster fikk ikke lov å delta på søndagskolen siden de hadde skilte foreldre. Så det var et stigma der. Og dette var heller ikke "på bygda" men i en stor norsk by. De hadde det trangt økonomisk selv om hans mor jobbet fullt og heller ikke i et lavtlønnsyrke. De hadde ikke bil før han var ganske stor og bodde i en liten blokkleilighet i mange år. De dro ikke til syden før begge barna var 16 år, da tok hele familen en interailtur sydover i Europa.

 

 

Anonymkode: 10731...3b0

Ok, nei jeg var ikke i noe søndagsskolemiljø. Selvsagt var det stigma der, når var det ikke stigma i det miljøet? Jeg kjenner ingen som gikk på søndagsskole på 70- tallet. 

jeg hadde 5 i klassen ( 1 klasse)  som var barn av alenemødre, samt søster og kusine av mor var alenemødre. Så ble det jo fler med skilte foreldre etterhvert . De - alenemødrene - fikk husbanklån, dekket studier og dro til syden. Alle disse alenemødrene har nedbetalte boliger for lengst og nå hytter i tillegg og ferierer masse. Det er umulig for deres barn og oppnå det samme, og for barnebarna vil det bli ennå vanskeligere. I familien min så skjønner de det selv, så både alenemødre og gifte har hjulpet yngre generasjoner.
 

Nei, bil var det få som hadde i Oslo og, men det var jo regulert. 
 

Anonymkode: 458f3...826

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ok, nei jeg var ikke i noe søndagsskolemiljø. Selvsagt var det stigma der, når var det ikke stigma i det miljøet? Jeg kjenner ingen som gikk på søndagsskole på 70- tallet. 

jeg hadde 5 i klassen ( 1 klasse)  som var barn av alenemødre, samt søster og kusine av mor var alenemødre. Så ble det jo fler med skilte foreldre etterhvert . De - alenemødrene - fikk husbanklån, dekket studier og dro til syden. Alle disse alenemødrene har nedbetalte boliger for lengst og nå hytter i tillegg og ferierer masse. Det er umulig for deres barn og oppnå det samme, og for barnebarna vil det bli ennå vanskeligere. I familien min så skjønner de det selv, så både alenemødre og gifte har hjulpet yngre generasjoner.
 

Nei, bil var det få som hadde i Oslo og, men det var jo regulert. 
 

Anonymkode: 458f3...826

Jeg forsøker bare på mange ulike måter og si at det var ikke alt som var så mye lettere før. I progressive miljøer var det sikkert "greit" å bo med alenemor, men du skal ikke så langt vekk fra disse før det var noe helt annet når du ikke bodde med en A4 familie. Og jeg kjenner mange som gikk både i søndagskolen og i speidern, dette var vanlige aktiviteter der jeg kom fra. Det skal sies at da vi fortalte presten (ved vårt barns dåp) om min manns erfaringer så ble han fryktelig lei seg, han tok det til og med inn i prekenen på dåpsdagen.

Og grunnen til at de du kjenner som har vært alenemødre med husbanklån og utdannelse(og sydenturer) i dag kan hjelpe yngre generasjoner, er fordi de eier bolig i områder i Norge som har hatt en eventyrlig prisvekst. Mange gjør ikke det, det e rikke den samme verdistigningen på en leilighet på Dokka.

Anonymkode: 10731...3b0