Ugreit å ikke hjelpe voksne «barn» økonomisk?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvor i alle dager bodde du? 
jeg er 49. Når jeg vokste opp var utedo noe man hadde på hytta. Noen delte rom med et søsken til de ble rundt 10. de aller fleste dro til syden. Mødre dro på venninnetur til Paris, London og høyfjellshotell. Mødre gikk i neglsalongen. 
ja, det var boligkrakk på 90- tallet, men de fleste solgte ikke da. Så generasjonen har det stort sett fett, selvom det finnes unntak. 
 

kunne  bare drømme om og gi barna den oppveksten jeg selv hadde. I samme yrker som foreldrene mine er det klin umulig. De , arbeiderklasse, levde som millionærer gjør i dag. Vi satt ikke hjemme en ferie. Og mor hadde alltid velstelte negler og frisyre. 

Anonymkode: 458f3...826

Hvor i alle dager bodde DU? Første gang noen jeg kjente dro til syden var i 1999, da dro én jente i klassen til Kreta med foreldrene sine. 
 

Min mor var aldri på venninnetur, ingen andre voksne rundt meg heller. Visste ikke det fantes neglesalonger på 90-tallet engang. 
 

Vokst opp i mellomstor by i Norge. Født i 1990. 

Anonymkode: 249b0...64c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 14.55):

Det er ikke sånn at dagens pensjonister har fått alt opp i hendene. ja boligprisene var lavere og rentefradraget høyere det er riktig. Men mange tapte stort i boligkrakket rundt 1990, kjenner flere som faktisk måtte selge boligen sin og fortsatt hadde gjeld.

Det er og sånn at dagens eldre har vokst opp i en helt annen virkelighet enn de som er unge i dag. De har ikke hatt den velstanden og overfloden som de under 40 har levd med. jeg er selv rundt 50 år og må si at jeg har hatt et liv uten økonomiske problemer. Likevel, i klassen min hadde flere utedo, mange delte rom og ingen dro til syden. Ingen mødre dro på venninneturer eller i neglesalongen.

Ja mange sitter med store boligverdier i og rundt de store byene, men det er også mange som har eneboliger i Norge som ikke er verdt all verden, da de ligger steder hvor prisnivået er et helt annet.

De som synes så fryktelig synd på yngre generasjoner , jeg tenker at de faktisk kan klare å bo andre steder enn i de mest pressede områdene, og da klarer de fleste med jobb å kjøpe seg noe senest rundt 30 års alderen. Jeg kjenner selv folk med lav lønn som har bosatt seg i Svartskog, Sylling og (usentralt) på Hurum rett og slett for å få seg enebolig da de trengte plassen på grunn av barn og type yrker. Det går det og, alle kan ikke bo i Bærum eller Oslo.

Anonymkode: 10731...3b0

Det er morsomt at du også drar frem hvor folk skal bo. Nei, det var ingen « menneskerett « for foreldrene våre og bo i Oslo, men det var en selvfølge. Boligpolitikken ( som mange mener var kommunistisk, også de som tjente seg rike på den ironisk nok) gjorde at de egentlig ikke trengte mye hjelp heller. Var man gift hadde man krav på og kjøpe bolig i Oslo. Kom det barn fikk man større bolig. Hadde man holdt på det, hadde ikke noen mistet boligen sin på 90- tallet heller, de aller fleste gjorde ikke det, og har blitt mangemillionærer på boligen de fikk utdelt mot et smørbukkpapir og arbeidskontrakt når de var 22 og nygift på 70- tallet. 

Anonymkode: 458f3...826

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvor i alle dager bodde DU? Første gang noen jeg kjente dro til syden var i 1999, da dro én jente i klassen til Kreta med foreldrene sine. 
 

Min mor var aldri på venninnetur, ingen andre voksne rundt meg heller. Visste ikke det fantes neglesalonger på 90-tallet engang. 
 

Vokst opp i mellomstor by i Norge. Født i 1990. 

Anonymkode: 249b0...64c

du tuller 😅

Her dro vi, født på 70- tallet, til syden fra vi gikk i barnehagen. 
neglsalong , som i akryl støp  kom vel rundt 1990. Jeg begynte med det på videregående i 92 eller 93. Neglsalong , som i og få neglene filt og lakket , gjorde mødre og bestemødre før det. 
jeg vokste opp i Oslo. Oslo øst . 

Anonymkode: 458f3...826

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det er 30 minutter med bil til Oslo og en time med offentlig transport. Og klart det er mer i rushen, men du kan jo jobbe på rette siden av Oslo og de som jobber på andre siden av Oslo kan bosette seg på utsiden den veien.

Anonymkode: 10731...3b0

Slutt. Tenker du da tog fra røyken ? Og bil / buss fra boligen til stasjonen ? Hvilke rutetider har du sjekket? Jeg har hytte der, og ja kjenner fastboende som jobber i Oslo. Ingen kjører så raskt som deg, og det er klin umulig for en familie med småbarn om man jobber fullt. Bare strekningen Sandvika - Oslo tar jo det dobbelte av hva du mener hele strekningen tar i rushen. 

Anonymkode: 458f3...826

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

du tuller 😅

Her dro vi, født på 70- tallet, til syden fra vi gikk i barnehagen. 
neglsalong , som i akryl støp  kom vel rundt 1990. Jeg begynte med det på videregående i 92 eller 93. Neglsalong , som i og få neglene filt og lakket , gjorde mødre og bestemødre før det. 
jeg vokste opp i Oslo. Oslo øst . 

Anonymkode: 458f3...826

Født på tampen av 70 tallet, aldri gått i barnehagen, og har aldri vært i syden til nå i livet min mor var aldri på neglesalong, men var hos frisøren i ny og ne, oppvokst i arbeiderklasse sted på vestlandet 

Anonymkode: d5f0d...f1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Født på tampen av 70 tallet, aldri gått i barnehagen, og har aldri vært i syden til nå i livet min mor var aldri på neglesalong, men var hos frisøren i ny og ne, oppvokst i arbeiderklasse sted på vestlandet 

Anonymkode: d5f0d...f1b

Gikk du hos dagmamma da, eller var moren din hjemme? 
Og ikke dra til « syden» er jo og et valg. Foreldrene mine var ikke store syden entusiaster heller , men det var populært blandt arbeiderklassen her på Oslo øst på 70 og 80 tallet, så var oss barna som maste mest om « syden «. Er jo gøy når man er barn med basseng og is. Husker vi dro til Florida en sommer på slutten av 80- tallet , og da fikk jeg “ å, har du ikke vært i syden ?» på skolen 😅 her var det « syden « som gjaldt, 

Anonymkode: 458f3...826

[Kittykat]

Vi vil hjelpe barna våre der vi kan. Men om vi f eks har råd til å stille som kausjonist når den tid kommer, vil tiden vise. I begynnelsen av året, så tok vi opp mer lån for å pusse opp badet og på nyåret har vi tenkt å spørre banken om litt mer lån for å få kjøpt en bil, da den eneste bilen vi hadde, måtte bli vraket. 

Alle barna våre er voksne. Datteren vår og yngste sønnen vår bor hjemme fremdeles, men de har jobb, så de sparer til bolig. Eldste sønnen vår har flyttet ut og bor sammen med 4 venner. Han studerer, så han jobber ikke. Han lever av studielån og stipend, men han får også penger av oss hver måned, sånn at han har litt ekstra å rutte med. Vi kan gjøre det, for vi har råd til det. Vi sparer også penger i tillegg.  

Hvis man kan hjelpe barna sine med å skaffe de bolig, så er det bra, men man skal ikke måtte nedgradere boligen sin eller bli gjeldsslave pga det. 

Endret 29. desember 2024 av Kittykat

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor i alle dager bodde du? 
jeg er 49. Når jeg vokste opp var utedo noe man hadde på hytta. Noen delte rom med et søsken til de ble rundt 10. de aller fleste dro til syden. Mødre dro på venninnetur til Paris, London og høyfjellshotell. Mødre gikk i neglsalongen. 
ja, det var boligkrakk på 90- tallet, men de fleste solgte ikke da. Så generasjonen har det stort sett fett, selvom det finnes unntak. 
 

kunne  bare drømme om og gi barna den oppveksten jeg selv hadde. I samme yrker som foreldrene mine er det klin umulig. De , arbeiderklasse, levde som millionærer gjør i dag. Vi satt ikke hjemme en ferie. Og mor hadde alltid velstelte negler og frisyre. 

Anonymkode: 458f3...826

Bor og bodde i en stor by i Norge,og nei de fleste hadde do inne men noen hadde utedo ja. jeg er 53 så litt eldre enn deg og Sydenturer var ikke vanlig her i oppveksten min. Første gangen en av mine venner reiste da var jeg 14/15 år. Mødrene våre dro ikke på turer eller brukte mye på seg selv, de drakk kaffe hos naboen og hadde bridgekvelder. 

Jeg vokste opp med helt ok økonomi men egen barn har nok hatt mer velstand enn jeg hadde. Mine foreldre og de andre foreldrene til mine venner hadde ikke et liv i sus og dus.

Anonymkode: 10731...3b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er morsomt at du også drar frem hvor folk skal bo. Nei, det var ingen « menneskerett « for foreldrene våre og bo i Oslo, men det var en selvfølge. Boligpolitikken ( som mange mener var kommunistisk, også de som tjente seg rike på den ironisk nok) gjorde at de egentlig ikke trengte mye hjelp heller. Var man gift hadde man krav på og kjøpe bolig i Oslo. Kom det barn fikk man større bolig. Hadde man holdt på det, hadde ikke noen mistet boligen sin på 90- tallet heller, de aller fleste gjorde ikke det, og har blitt mangemillionærer på boligen de fikk utdelt mot et smørbukkpapir og arbeidskontrakt når de var 22 og nygift på 70- tallet. 

Anonymkode: 458f3...826

Det var ikke en selvfølge for mine foreldre å bo i Oslo, det var boligmangel i Norge når de etablerte seg på 1960-tallet, såvidt de fikk seg leilighet. De fikk kjøpt seg først et rekkehus 45 minutter utenfor oslo og så enebolig omtrent samme avstand men på annen kant.  Det er riktig at den generasjonen har tjent mye i boligmarkedet, men det blir litt feil å sette generasjonene opp imot hverandre siden vi som kom etter også har fått mye og mange muligheter som de ikke fikk. Mine egne foreldre har ikke hatt de mulighetene til å ta utdanning som jeg har hatt.

Det er og sånn at de som har tjent mest på bolig er de som bor på rette stedene, du blir ikke rik på en enebolig et sted ingen vil bo.

Jeg mener fortsatt at ikke alle må bo i Oslo, selv om man har familie der, det går faktisk an å få seg nye venner og familie skaper du også selv. 

Anonymkode: 10731...3b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Slutt. Tenker du da tog fra røyken ? Og bil / buss fra boligen til stasjonen ? Hvilke rutetider har du sjekket? Jeg har hytte der, og ja kjenner fastboende som jobber i Oslo. Ingen kjører så raskt som deg, og det er klin umulig for en familie med småbarn om man jobber fullt. Bare strekningen Sandvika - Oslo tar jo det dobbelte av hva du mener hele strekningen tar i rushen. 

Anonymkode: 458f3...826

Ja i rushen så tar det lengre tid. La oss si du jobber på Skøyen, du drar på jobb tidlig og hjem tidlig, partneren leverer barn i barnehage/skole og du som er tidlig hjemme henter. Jobber du på en annen kant av Oslo så kan du bosette deg i randsonen på den kanten, det er mulig.

Røyken/hurumlandet har svært mange pendlere til hovedstaden, det samme har Lier og Asker/Drammen. De må enten godta rush, eller dra grytidlig.

Anonymkode: 10731...3b0

[AnonymBruker]

Jeg har spart ca 100K til begge ungene, men foreløpig er det "mine penger". Skulle jeg få behov for å bruke dem (feks om jeg ble arbeidsløs og måtte ha penger til å beholde huset, til å betale konfirmasjoner, serfikat ++++) så bruker jeg dem der jeg trenger. 

Nei det får ikke automatisk 100K på konto over natten, men skulle de ha behov for kontanter så vil jeg hjelpe dem (skolegang/egenkapital til bolig eller annet). 

Jeg vil gjerne hjelpe mine barn frem men jeg vil ikke sulte for å oppnå det, ei heller vil jeg at de skal tro at penger vokser på trær. JEG har spart opp pengene med barna i tankene, de er mine frem til jeg bestemmer annet.

Anonymkode: d6f2e...7b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 18.22):

Nei sier ikke det. Men alle kan ikke kjøpe seg leilighet i oslo i 20 årene som enslige. Er man et par så blir det straks lettere.

Min familie hadde en vennefamilie i oppveksten med to døtre, de bodde på Ullern. Den ene flyttet til utandet pga kjærligheten og den andre til Nittedal av samme grunn, nå er den ene flyttet til hjemtraktene faktisk. 

Man kan ikke forvente å bosette seg i landets dyreste områder som ung og singel. Og du har nok rett i at høye huspriser og er en faktor i hvor mange barn folk får sammen med klimaspørsmål og fremtidspessimisme..

Anonymkode: 10731...3b0

Ingen har sagt at man skal forvente stor og sentral bolig som singel, men når vanlige folk ikke kan bo nærme jobben så har man et problem. Hvor skal alle pedagogene, helsepersonell, renovasjonsarbeidere, avisbud osv bo mener du? Er det rettferdig at de rike skal kunne bo i byen mens normale folk må pendle og bruke 1,5timer hver vei til jobb? Hva slags samfunn er det? Hva slags klasseskille blir ikke det?

En helt vanlig 2-roms burde alle ha råd til i ok avstand til jobb.

Anonymkode: ae2a4...f0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

du tuller 😅

Her dro vi, født på 70- tallet, til syden fra vi gikk i barnehagen. 
neglsalong , som i akryl støp  kom vel rundt 1990. Jeg begynte med det på videregående i 92 eller 93. Neglsalong , som i og få neglene filt og lakket , gjorde mødre og bestemødre før det. 
jeg vokste opp i Oslo. Oslo øst . 

Anonymkode: 458f3...826

Mens lengre nord hadde vi utedo til godt utpå 70-tallet. De siste utedoene i min by forsvant rundt 2010 mener jeg å huske.

Anonymkode: 52bfc...d1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ingen har sagt at man skal forvente stor og sentral bolig som singel, men når vanlige folk ikke kan bo nærme jobben så har man et problem. Hvor skal alle pedagogene, helsepersonell, renovasjonsarbeidere, avisbud osv bo mener du? Er det rettferdig at de rike skal kunne bo i byen mens normale folk må pendle og bruke 1,5timer hver vei til jobb? Hva slags samfunn er det? Hva slags klasseskille blir ikke det?

En helt vanlig 2-roms burde alle ha råd til i ok avstand til jobb.

Anonymkode: ae2a4...f0b

Folk som er helsepersonell, pedagoger osv kan og få jobb på Lillestrøm, på Hamar, i Hokksund og i andre områder i landet. Og nei vi har ikke noe problem da det er helt andre områder enn Oslo, bergen og trondheim som sliter med å besette stillinger som helsepersonell og førskolelærere og stillinger i skolen.

Oslo vil alltid klare å besette jobber bedre da det er såvidt attraktivt å bo der. De unge single øsnker å bo i oslo, de bor i kjelleren til foreldre, i kollektiv deler leilighet osv. Når de blir mer etablert kan de kjøpe med partner eller flytte ut av hovedstaden. vi beveger oss mot et samfunn som blir enda mer sentralisert. Om 20/30 år er Storoslo en realitet og hele området rundt oslo vil oppleve sterk prisvekst, mens de mindre attraktive områdene i Norge vil slite med å besette jobber særlig i helsevesenet. Hvis du ser på andre land så har ikke normale folk med normale inntekter råd tiul å kjøpe seg en leilighet i London eller i Stocholm sentrum.

De problemene du snakker om har vi mer av i de områdene her i Norge som ikke har unge velutdannede mennesker. Der sliter de virkelig med å finne fol, boliger har de men de unge vil ikke bo der.

Anonymkode: 10731...3b0

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp kjøpt meg bolig. Hjelpen jeg fikk av mine foreldre var at de LÅNTE meg 100k og stilte som kausjonister. Noe jeg setter utrolig stor pris på. Og jeg hadde aldri i livet forventet at de skulle gi meg flere hundre tusen i gave for at jeg skulle komme meg inn på boligmarkedet. 

Anonymkode: 93ff3...648

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 10.23):

Alle snakker om at det er så vanskelig nå å komme inn på boligmarkedet, men har en datter på 23 som kjøpte 4- roms sammen med samboer i presset område. Helt uten hjelp. (Han er like gammel).

De har tatt en helt vanlig bachelor, men begge har jobbet ved siden av. Og på sommer fra de var 15 år. De har også spart bsu fra de var unge.  Hun har fått bo hjemme gjennom studiene, og det har nok vært til hjelp. Han har bodd på hybel. Ellers er de som de fleste ungdommer og har brukt penger på fest og friluftsutstyr.

Kjenner jeg er litt stolt over at de har klart det helt selv.

Anonymkode: decfd...5a1

Med samboer ja, ikke alle har det !

Anonymkode: 53e96...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 14.23):

En ting vi aldri kommer til å sponse er bil til en 18-åring. Bil er et pengesluk, og prioriteres først når egenkapital og bolig er på plass. Håper også vi oppdrar barn som ikke tar slike idiotiske valg. 

Anonymkode: 5f79f...f78

Kjempe idiotisk å ta et valg hvor man kan komme seg på jobb🙄

Anonymkode: 53e96...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.12.2024 den 23.26):

Jeg kom hjem fra familieselskap nå. Det var hyggelig å treffe familie og slekt, praten gikk lett og latteren satt løst. Vi er alle godt voksne og har barn som er voksne i etableringsfasen. Flere snakket om at barna hadde fått forskudd på arv eller pengegaver på flere hundretusen for at de skulle komme seg inn på boligmarkedet. Min kusine hadde til og med solgt huset og kjøpt seg en 2-roms, i ett litt belastet område,  for å få det til. Min uføre fetter og hans kone hadde spinket og spart i mange måneder, såpass at de omtrent ikke unnet seg smør på brødskiva, for å kunne kjøpe en dyr barnevogn til dattera som skulle ha baby. 
 

Jeg derimot har ikke gitt mine unger en krone frem til nå. Begge mine er studenter og det er enda en stund til de skal inn på boligmarked. Jeg bor nå i en enebolig og stortrives her. Jeg og mannen har ikke lyst til å selge huset vårt, selvom barna har flyttet ut. Selger vi ikke boligen har vi ikke råd til å hjelpe barna utover 1-2 hundretusen når de skal kjøpe seg bolig. 
 

Jeg snakket med mannen min om dette og vi var begge enige i at vi skal hjelpe ungene våre med det vi kan. Men vi skal ikke hjelpe dem over evne. Jeg er glad i barna mine og elsker dem over alt på jord, men det føles ikke riktig for meg å selge huset og bo i en 2-roms uten heis på mine eldre dager for å kunne gi barna mine en halv million hver til boligkjøp. Vi må kunne leve greit på våre eldre dager, for vi går også ned i lønn og har mindre å rutte med som pensjonister. For å ikke snakke om hva det koster å være gammel og ha dårlig helse. 
 

Hva tenker dere? Jeg er ikke imot å hjelpe voksne barn økonomisk, men jeg synes det blir feil når det går på bekostning av en selv…

Anonymkode: 78df1...e0c

Jeg er i 30-åra og har ikke forventet noe penger fra mine foreldre. Så syns dere tenker riktig. Hadde ikke ønsket at foreldrene mine skulle leve dårligere for at jeg skulle kunne kjøpe bolig tidligere. 

Anonymkode: f3696...fb6

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 27.12.2024 den 23.26):

Jeg kom hjem fra familieselskap nå. Det var hyggelig å treffe familie og slekt, praten gikk lett og latteren satt løst. Vi er alle godt voksne og har barn som er voksne i etableringsfasen. Flere snakket om at barna hadde fått forskudd på arv eller pengegaver på flere hundretusen for at de skulle komme seg inn på boligmarkedet. Min kusine hadde til og med solgt huset og kjøpt seg en 2-roms, i ett litt belastet område,  for å få det til. Min uføre fetter og hans kone hadde spinket og spart i mange måneder, såpass at de omtrent ikke unnet seg smør på brødskiva, for å kunne kjøpe en dyr barnevogn til dattera som skulle ha baby. 
 

Jeg derimot har ikke gitt mine unger en krone frem til nå. Begge mine er studenter og det er enda en stund til de skal inn på boligmarked. Jeg bor nå i en enebolig og stortrives her. Jeg og mannen har ikke lyst til å selge huset vårt, selvom barna har flyttet ut. Selger vi ikke boligen har vi ikke råd til å hjelpe barna utover 1-2 hundretusen når de skal kjøpe seg bolig. 
 

Jeg snakket med mannen min om dette og vi var begge enige i at vi skal hjelpe ungene våre med det vi kan. Men vi skal ikke hjelpe dem over evne. Jeg er glad i barna mine og elsker dem over alt på jord, men det føles ikke riktig for meg å selge huset og bo i en 2-roms uten heis på mine eldre dager for å kunne gi barna mine en halv million hver til boligkjøp. Vi må kunne leve greit på våre eldre dager, for vi går også ned i lønn og har mindre å rutte med som pensjonister. For å ikke snakke om hva det koster å være gammel og ha dårlig helse. 
 

Hva tenker dere? Jeg er ikke imot å hjelpe voksne barn økonomisk, men jeg synes det blir feil når det går på bekostning av en selv…

Anonymkode: 78df1...e0c

Er helt enig med deg. Man hjelper etter evne. Og dere kan jo stille som kausjonist ifbm boligkjøp. Dere trenger ikke selge hjemmet deres og gi ungene all egenkapitalen

[Bokormsen]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 9.35):

Det er litt både og. Litt av problemet er at generasjonen som er 60+ har trukket stigen opp etter seg i boligmarkedet, og at stadig færre unge får mulighet til å kjøpe seg egen bolig, spesielt i det større byene. 

Anonymkode: 57da2...6d2

Hvordan trekker man opp stigen i boligmarkedet som 60-åring?