Ugreit å ikke hjelpe voksne «barn» økonomisk?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alle snakker om at det er så vanskelig nå å komme inn på boligmarkedet, men har en datter på 23 som kjøpte 4- roms sammen med samboer i presset område. Helt uten hjelp. (Han er like gammel).

De har tatt en helt vanlig bachelor, men begge har jobbet ved siden av. Og på sommer fra de var 15 år. De har også spart bsu fra de var unge.  Hun har fått bo hjemme gjennom studiene, og det har nok vært til hjelp. Han har bodd på hybel. Ellers er de som de fleste ungdommer og har brukt penger på fest og friluftsutstyr.

Kjenner jeg er litt stolt over at de har klart det helt selv.

Anonymkode: decfd...5a1

Vi klarte det fordi vi fikk god hjelp fra mine. Svigers har aldri fått vite, da de ikke skulle føle på dette. 

Anonymkode: 5f79f...f78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ønsker av hele mitt hjerte at de hadde prioritert å hjelpe med forsikring i stedet for mobilabonnement og noen mindre pengegaver innimellom. I det minste å forklare viktigheten av nettopp uføreforsikring, som var nærmest den ene forsikringen jeg ikke hadde. 
Min mor har minstesats men min stefar har lønn godt over gjennomsnittet. Dersom man prioriterer å spare all barnetrygd i stedet for dette burde man vurdere dette opp mot hverandre. 

 

Anonymkode: 55471...6ee

Der kom jeg på at det var den eneste økonomiske hjelpen jeg faktisk fikk. Pappa fikset alle forsikringene mine, til jeg selv gikk ut i jobb, og da fulgte han nøye opp at jeg hadde alt på stell. Må huske på det når vi kommer dit... Er så raskt at en student i farten ikke prioriterer, eller ikke husker.. 

Anonymkode: 5f79f...f78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

De fleste har vel ganske greit nedbetalte boliger innen barna er voksne? Vi kausjonerte bare noen hundre tusen til barna våre, det var veldig greit og varte bare noen år. Vi sparte altså ikke noe spesifikt til barna for å få det til. 
 

Ja det er risiko i å kausjonere, men så lenge man holder summen innenfor noe som er ok/levelig så er det en god løsning. 

Anonymkode: 82cbb...ee2

Hvor gammel er du? Noen hundre tusen i dagens marked i Oslo er lik ingenting, det er mye dyrere enn som så. Tror mange på 30-40 i dag aldri vil få nedbetalt boligen de endelig har fått kjøpt og bor i, men de kan selge med en stor gevinst. 

I dag møter barna våre en verden der de kanskje får en startlønn på snittet (550-600K), men en helt vanlig leilighet med 2 soverom koster 10 ganger det. Selv om de har spart en million får de ikke lån til resten, de har for lav lønn. De må spare 3 millioner for å i det hele tatt ha sjanse for å få lån til resten med dagens låneregler. Så da må de enten flytte langt unna jobben eller så må de bo til en leie som spiser minst 1/3 av det de har utbetalt i mnd - og da er det vanskelig å spare masse i tillegg, iaf nok til at det monner i boligmarkedet. Selv med 20K i sparing per måned vil det ta 10-15 år å spare de 3 mill som trengs i eksemplet over, men da har jo bare prisene økt enda mer. Her snakker vi altså unge med helt vanlig utdanning og jobb altså. Er de så heldig å ha en kjæreste å kjøpe med så løser mye seg, men uten går det rett og slett ikke.

Hus her vi bor i Oslo koster minimum 12-13 mill for et oppussingsobjekt, som igjen koster mange millioner å renovere. To personer i vanlige jobber får ikke kjøpt det når de er ferdig og studere og er klare for barn. Ikke med vanlig lønn og uten å ha eid annen bolig i årevis eller arvet penger. 

Vi vil gjerne ha barna våre i nærheten når de blir store, så vi prioriterer sparing nå gjennom hele barndommen. Forhåpentligvis kan det gi en mill på hver minst, men det er antakelig fortsatt bare en dråpe i havet er jeg redd. 

Skylden er vel ikke på dessertgenerasjonen selv om de har hatt det relativt enkelt - problemet er vel hellere befolkningsvekst og at for mange skal bo på et begrenset område. Da går prisene opp (som i alle storbyer). Vi får håpe at hjemmekontormuligheter og lignende gjør ting enklere på sikt slik at befolkningen kan spres mer enn i dag.

Anonymkode: ed451...718

[NakenPanda]

Jeg skal selvfølgelig hjelp begge mine barn inn på boligmarkedet når de ber om dette, i press områder er dette eneste måten å komme seg inn på, leie er et nødvendig onde i dyre områder. Mye av mine nåværende investeringer er nettopp for å gjøre dette, eldstemann er nok der om 3-5 år og han skal selvfølgelig få hjelp.

Vil ikke selge min egen bolig for dette da får de vente på arven.

Endret 17 timer siden av NakenPanda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor gammel er du? Noen hundre tusen i dagens marked i Oslo er lik ingenting, det er mye dyrere enn som så. Tror mange på 30-40 i dag aldri vil få nedbetalt boligen de endelig har fått kjøpt og bor i, men de kan selge med en stor gevinst. 

I dag møter barna våre en verden der de kanskje får en startlønn på snittet (550-600K), men en helt vanlig leilighet med 2 soverom koster 10 ganger det. Selv om de har spart en million får de ikke lån til resten, de har for lav lønn. De må spare 3 millioner for å i det hele tatt ha sjanse for å få lån til resten med dagens låneregler. Så da må de enten flytte langt unna jobben eller så må de bo til en leie som spiser minst 1/3 av det de har utbetalt i mnd - og da er det vanskelig å spare masse i tillegg, iaf nok til at det monner i boligmarkedet. Selv med 20K i sparing per måned vil det ta 10-15 år å spare de 3 mill som trengs i eksemplet over, men da har jo bare prisene økt enda mer. Her snakker vi altså unge med helt vanlig utdanning og jobb altså. Er de så heldig å ha en kjæreste å kjøpe med så løser mye seg, men uten går det rett og slett ikke.

Hus her vi bor i Oslo koster minimum 12-13 mill for et oppussingsobjekt, som igjen koster mange millioner å renovere. To personer i vanlige jobber får ikke kjøpt det når de er ferdig og studere og er klare for barn. Ikke med vanlig lønn og uten å ha eid annen bolig i årevis eller arvet penger. 

Vi vil gjerne ha barna våre i nærheten når de blir store, så vi prioriterer sparing nå gjennom hele barndommen. Forhåpentligvis kan det gi en mill på hver minst, men det er antakelig fortsatt bare en dråpe i havet er jeg redd. 

Skylden er vel ikke på dessertgenerasjonen selv om de har hatt det relativt enkelt - problemet er vel hellere befolkningsvekst og at for mange skal bo på et begrenset område. Da går prisene opp (som i alle storbyer). Vi får håpe at hjemmekontormuligheter og lignende gjør ting enklere på sikt slik at befolkningen kan spres mer enn i dag.

Anonymkode: ed451...718

Det er dessertgenerasjonen, med sin størrelse, som har stemt frem denne ønskede politikken i alle år. Og det fortsetter slik fremover. Enda en dum konsekvens av at det fødes færre barn, den voksne andelen av befolkningen får enorm politisk makt.

Alderen på de ledende politikerne er førende... Støre og Erna, begge som kjemper for sin generasjon. Og så er det nå opprettet et pensjonistparti som skal kjempe for de stakkars millionernær-penjonistene som har det bedre enn noen andre pensjonister noen gang har hatt det. Det er ikke bra.

Vi trenger noen som står på for de unge. Generasjonspartiet er inne på noe, men selv de har pensjonistene i lupen, mens studenter og nyetablerte blir oversett. Helt sinnsykt.

Men skulle heller skattet boliger etter størrelse og hvor mange som bor i dem. Da hadde pensjonistene som gnuger på sine svære boliger fått kjørt seg og barnefamilier som faktisk trenger boligene fått sjansen.

Anonymkode: ae2a4...f0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De fleste har vel ganske greit nedbetalte boliger innen barna er voksne? Vi kausjonerte bare noen hundre tusen til barna våre, det var veldig greit og varte bare noen år. Vi sparte altså ikke noe spesifikt til barna for å få det til. 
 

Ja det er risiko i å kausjonere, men så lenge man holder summen innenfor noe som er ok/levelig så er det en god løsning. 

Anonymkode: 82cbb...ee2

har de fleste det? hverken min mor eller svigers har nedbetalt bolig. Min far har, men i et område uten verdi, altså salgsverdien på boligens er typ en halv million, og han eier den sammen med sin kone. 

Nå har mine foreldre likevel hjulpet både meg og søsteren min, men det er langt i fra alle eldre som sitter på store verdier. Jeg og min søster får kanskje et par hundre tusen hver i arv når den tid kommer, max.

Anonymkode: c3b58...854

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det er dessertgenerasjonen, med sin størrelse, som har stemt frem denne ønskede politikken i alle år. Og det fortsetter slik fremover. Enda en dum konsekvens av at det fødes færre barn, den voksne andelen av befolkningen får enorm politisk makt.

Alderen på de ledende politikerne er førende... Støre og Erna, begge som kjemper for sin generasjon. Og så er det nå opprettet et pensjonistparti som skal kjempe for de stakkars millionernær-penjonistene som har det bedre enn noen andre pensjonister noen gang har hatt det. Det er ikke bra.

Vi trenger noen som står på for de unge. Generasjonspartiet er inne på noe, men selv de har pensjonistene i lupen, mens studenter og nyetablerte blir oversett. Helt sinnsykt.

Men skulle heller skattet boliger etter størrelse og hvor mange som bor i dem. Da hadde pensjonistene som gnuger på sine svære boliger fått kjørt seg og barnefamilier som faktisk trenger boligene fått sjansen.

Anonymkode: ae2a4...f0b

Så du mener pensjonister må flytte fordi noen andre fortjener boligerne mer? Mener du det sammen om ufrivillig barnløse? Maks 30 kvm per person kunne kanskje vært en god regel, hilsen gamle Sovjet.

Og hvordan tror du egentlig det fungerer når veldig mange vil bo en plass men det er ikke nok boliger - og pris ikke avgjør hvem som får den? Tror du det blir enklere for de som sliter i dag? Har du hørt om 2. handsmarknaden i Sverige og hvordan andelsboliger fordeles i Danmark? For det er ikke pent. 2. hand svindyrt og masse penger under bordet. Bare de som har stått på venteliste siden de ble født får lov å leie i 1:a. I Danmark er det styrene i borettslagene som bestemmer både pris og hvem som skal få flytte inn. Om du ikke kjenner noen blir du ikke valgt.

Tror hellere vi må innse at Oslo fungerer som alle andre storbyer. Enten får man fjerne marka og bygge der (det er kanskje litt synd på barna og alle andre innbyggere), eller så får man lage hurtigtog til sattelittbyer, litt som man prøver nå. Så må man akseptere pendling.

 

Anonymkode: ed451...718

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det er dessertgenerasjonen, med sin størrelse, som har stemt frem denne ønskede politikken i alle år. Og det fortsetter slik fremover. Enda en dum konsekvens av at det fødes færre barn, den voksne andelen av befolkningen får enorm politisk makt.

Alderen på de ledende politikerne er førende... Støre og Erna, begge som kjemper for sin generasjon. Og så er det nå opprettet et pensjonistparti som skal kjempe for de stakkars millionernær-penjonistene som har det bedre enn noen andre pensjonister noen gang har hatt det. Det er ikke bra.

Vi trenger noen som står på for de unge. Generasjonspartiet er inne på noe, men selv de har pensjonistene i lupen, mens studenter og nyetablerte blir oversett. Helt sinnsykt.

Men skulle heller skattet boliger etter størrelse og hvor mange som bor i dem. Da hadde pensjonistene som gnuger på sine svære boliger fått kjørt seg og barnefamilier som faktisk trenger boligene fått sjansen.

Anonymkode: ae2a4...f0b

Og dessuten: du treffer da bare de med dårligst råd. De som i dag har høye renter eller som er minstepensjonister. De må betale masse skatt de ikke har råd til. Hvem flytter inn da? Jo, de med enda flere penger. Det er en god oppskrift på segregering i enda større grad enn vi allerede har.

Jeg er 40, ikke pensjonist, og kunne aldri i verden stemt på Rødt slik som deg. Så at det er utelukkende dessertgenerasjonens feil, da er du svært naiv altså.

Anonymkode: ed451...718

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Hvor gammel er du? Noen hundre tusen i dagens marked i Oslo er lik ingenting, det er mye dyrere enn som så. Tror mange på 30-40 i dag aldri vil få nedbetalt boligen de endelig har fått kjøpt og bor i, men de kan selge med en stor gevinst. 

I dag møter barna våre en verden der de kanskje får en startlønn på snittet (550-600K), men en helt vanlig leilighet med 2 soverom koster 10 ganger det. Selv om de har spart en million får de ikke lån til resten, de har for lav lønn. De må spare 3 millioner for å i det hele tatt ha sjanse for å få lån til resten med dagens låneregler. Så da må de enten flytte langt unna jobben eller så må de bo til en leie som spiser minst 1/3 av det de har utbetalt i mnd - og da er det vanskelig å spare masse i tillegg, iaf nok til at det monner i boligmarkedet. Selv med 20K i sparing per måned vil det ta 10-15 år å spare de 3 mill som trengs i eksemplet over, men da har jo bare prisene økt enda mer. Her snakker vi altså unge med helt vanlig utdanning og jobb altså. Er de så heldig å ha en kjæreste å kjøpe med så løser mye seg, men uten går det rett og slett ikke.

Hus her vi bor i Oslo koster minimum 12-13 mill for et oppussingsobjekt, som igjen koster mange millioner å renovere. To personer i vanlige jobber får ikke kjøpt det når de er ferdig og studere og er klare for barn. Ikke med vanlig lønn og uten å ha eid annen bolig i årevis eller arvet penger. 

Vi vil gjerne ha barna våre i nærheten når de blir store, så vi prioriterer sparing nå gjennom hele barndommen. Forhåpentligvis kan det gi en mill på hver minst, men det er antakelig fortsatt bare en dråpe i havet er jeg redd. 

Skylden er vel ikke på dessertgenerasjonen selv om de har hatt det relativt enkelt - problemet er vel hellere befolkningsvekst og at for mange skal bo på et begrenset område. Da går prisene opp (som i alle storbyer). Vi får håpe at hjemmekontormuligheter og lignende gjør ting enklere på sikt slik at befolkningen kan spres mer enn i dag.

Anonymkode: ed451...718

Det var i 2012 og i 2017 vi hjalp våre innpå. Kausjonerte for 300 000 fir første og 400 000 for barn nr. 2. dette var i Oslo. De kjøpte for 4-5 mill og har siden kjøpt seg opp. De hadde spart noen hundre tusen selv også da. Mellom 2012 og 2017, var vi ferdig med kausjoneringen for barn nr.1 så vi slapp å kausjonere for begge samtidig. Vi ville kausjonert for mer om det var nødvendig.

Anonymkode: 82cbb...ee2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

har de fleste det? hverken min mor eller svigers har nedbetalt bolig. Min far har, men i et område uten verdi, altså salgsverdien på boligens er typ en halv million, og han eier den sammen med sin kone. 

Nå har mine foreldre likevel hjulpet både meg og søsteren min, men det er langt i fra alle eldre som sitter på store verdier. Jeg og min søster får kanskje et par hundre tusen hver i arv når den tid kommer, max.

Anonymkode: c3b58...854

Man trenger ikke HELT nedbetalt bolig for å kausjonere. De første sitter på noe verdier i boligen. 

Anonymkode: 82cbb...ee2

[Brunello]

Folk tenker helt feil. Det er ikke foreldrene som bør spare til barna. Det er besteforeldrenes midler som bør overføres til neste generasjon. Mange sparer på et tidspunkt de  har dårligst råd. Hadde man som familie planlagt bedre, burde arv fordeles oftere før dødsfall. Og der det meste er bundet opp i bolig, kan lån på bolig benyttes for å frigjøre kapitalen.

Folk bør selvsagt spare selv også, men mest for å ha til egen bruk. Det viktige er å eie egen bolig, som da kommer barnebarna til gode senere.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

har de fleste det? hverken min mor eller svigers har nedbetalt bolig. Min far har, men i et område uten verdi, altså salgsverdien på boligens er typ en halv million, og han eier den sammen med sin kone. 

Nå har mine foreldre likevel hjulpet både meg og søsteren min, men det er langt i fra alle eldre som sitter på store verdier. Jeg og min søster får kanskje et par hundre tusen hver i arv når den tid kommer, max.

Anonymkode: c3b58...854

Mine foreldre har akkurat blitt pensjonister. De har fortsatt rundt 2 mill i boliglån, og bolig+hytte med verdi på rundt 6 mill totalt (på landet). Svigers er 10 år eldre, de har også fortsatt boliglån på rundt 2 mill, men boligverdi på rundt 10 mill (byen). 
 

Vi er i starten av 40-årene med bittesmå barn (ble seint foreldre) og dyr enebolig i Oslo øst (15 mill ++). Det er absolutt null sjanse for at vi kommer til å være gjeldfrie om 25 år, når vi forhåpentligvis er pensjonister. Vi regner med å selge huset og flytte i leilighet når vi går av med pensjon, og kanskje frigjøre et par mill slik at barna får 1 mill hver til egenkapital. Men det er jo ikke akkurat gratis å kjøpe leilighet i Oslo for oss når vi skal nedskalere, så hvordan det faktisk blir må gudene vite. Mannen min har fått null hjelp av sine foreldre, jeg fikk 100 000. Men så kjøpte vi i 2004 og 2008 (hver for oss), og selv om det var små leiligheter, så var prisen for å komme inn i markedet helt annerledes enn det er i dag. 

Anonymkode: d5cfd...e69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Mine foreldre har akkurat blitt pensjonister. De har fortsatt rundt 2 mill i boliglån, og bolig+hytte med verdi på rundt 6 mill totalt (på landet). Svigers er 10 år eldre, de har også fortsatt boliglån på rundt 2 mill, men boligverdi på rundt 10 mill (byen). 
 

Vi er i starten av 40-årene med bittesmå barn (ble seint foreldre) og dyr enebolig i Oslo øst (15 mill ++). Det er absolutt null sjanse for at vi kommer til å være gjeldfrie om 25 år, når vi forhåpentligvis er pensjonister. Vi regner med å selge huset og flytte i leilighet når vi går av med pensjon, og kanskje frigjøre et par mill slik at barna får 1 mill hver til egenkapital. Men det er jo ikke akkurat gratis å kjøpe leilighet i Oslo for oss når vi skal nedskalere, så hvordan det faktisk blir må gudene vite. Mannen min har fått null hjelp av sine foreldre, jeg fikk 100 000. Men så kjøpte vi i 2004 og 2008 (hver for oss), og selv om det var små leiligheter, så var prisen for å komme inn i markedet helt annerledes enn det er i dag. 

Anonymkode: d5cfd...e69

Men det er da ingen som har sagt at man må være gjeldsFRIE for å hjelpe barna inn på boligmarkedet. Då lenge man har betalt ned noe så kan man kausjonere. 

Anonymkode: 82cbb...ee2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men det er da ingen som har sagt at man må være gjeldsFRIE for å hjelpe barna inn på boligmarkedet. Då lenge man har betalt ned noe så kan man kausjonere. 

Anonymkode: 82cbb...ee2

Kausjonering forutsetter jo at barna har råd til å betale et høyere lån. Det er jammen ikke sikkert de har med disse boligprisene. Jeg tror ikke folk kommer til å klare å etablere seg i Oslo om 20 år, altså når mine barn skal etablere seg, uten at de har en god slump egenkapital. Kausjonering er antagelig ikke nok. 

Anonymkode: d5cfd...e69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men det er da ingen som har sagt at man må være gjeldsFRIE for å hjelpe barna inn på boligmarkedet. Då lenge man har betalt ned noe så kan man kausjonere. 

Anonymkode: 82cbb...ee2

Kausjonere er en stor risiko. Det bør vel egentlig bare brukes der det 1) er snakk om et mindre beløp, 2) for å dekke inn for manglende EK på en bolig der prisen er håndterbar for den man kausjonerer for og 3) der man har luft nok i økonomien og i prinsippet klarer å ta over lånet for den man kausjonerer for. Man skal ikke bruke det for å presse en presset økonomi enda mer gjennom å øke lånet utover det som er er mulig å håndtere. Og det er jo gjerne her problemet er i Oslo - boligene er for dyre ift inntekt. Skal man få de ned må det bygges mer, men spørs er jo om det er lurt eller om man må akseptere at det blir en storby i stedet. 

Har man 2 mill i lån når man blir pensjonist bør man IKKE kausjonere for millionene som mangler for at podens boligdrøm skal gå i oppfyllelse. Det er helt urimelig.

 

Anonymkode: ed451...718

[AnonymBruker]

Jeg kan hjelpe min datter med forbehold. Jeg er selv ufør, men den er relativt høy. Bor et sted som er billig. Men skal selge boligen for å flytte slik at datter kan gå på den linjen hun ønsker på vgs da den ikke er i nærheten her.

Datter vet at for å få hjelp av meg, kommer jeg på kjøpet. Siden jeg er ufør, kan jeg jo bo hvor som helst. Og det gjør jeg gjerne for henne, med noen unntak. De unntakene vil dog ikke påvirke henne nevneverdige da det er svært få muligheter de stedene 😛 

Men jeg kan flytte dit utdannelsested er slik at hennes pendling blir relativt kort. Vi kan kjøpe et sted sammen om det vil hjelpe om hun ønsker det. Jeg kan fint også bo i en sokkelutleiedel. Jeg trenger ikke store stedet. Det er slike løsninger jeg tenker på. Men jeg har ikke penger til overs, med mindre det kommer noe uventet arv.

Anonymkode: 6cc98...526

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kausjonere er en stor risiko. Det bør vel egentlig bare brukes der det 1) er snakk om et mindre beløp, 2) for å dekke inn for manglende EK på en bolig der prisen er håndterbar for den man kausjonerer for og 3) der man har luft nok i økonomien og i prinsippet klarer å ta over lånet for den man kausjonerer for. Man skal ikke bruke det for å presse en presset økonomi enda mer gjennom å øke lånet utover det som er er mulig å håndtere. Og det er jo gjerne her problemet er i Oslo - boligene er for dyre ift inntekt. Skal man få de ned må det bygges mer, men spørs er jo om det er lurt eller om man må akseptere at det blir en storby i stedet. 

Har man 2 mill i lån når man blir pensjonist bør man IKKE kausjonere for millionene som mangler for at podens boligdrøm skal gå i oppfyllelse. Det er helt urimelig.

 

Anonymkode: ed451...718

Det er jo nettopp en mindre sum, så hvis være barn ikke hadde greid det kunne vi fint betjent det selv. Det må man jo regne med. 

Anonymkode: 82cbb...ee2

[AnonymBruker]

Vi hjelper våre barn økonomisk ved at de ved fødsel fikk hver sin sparekonto og hvert sitt fond, som de selv disponerer når de blir voksne. Disse får innskudd hver eneste måned, og er på godt over 100.000 til sammen for hvert barn nå (9 og 11 år). 

Utover det, så skal vi selvsagt hjelpe om det er behov, men aldri over evne. Vi kommer ikke til å flytte fordi de trenger penger eller selge unna ting, og jeg har tenkt å fortsette med smør på skiva.

Anonymkode: 7c744...b1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi hjelper våre barn økonomisk ved at de ved fødsel fikk hver sin sparekonto og hvert sitt fond, som de selv disponerer når de blir voksne. Disse får innskudd hver eneste måned, og er på godt over 100.000 til sammen for hvert barn nå (9 og 11 år). 

Utover det, så skal vi selvsagt hjelpe om det er behov, men aldri over evne. Vi kommer ikke til å flytte fordi de trenger penger eller selge unna ting, og jeg har tenkt å fortsette med smør på skiva.

Anonymkode: 7c744...b1b

Den er litt skummel. En 18 åring kan være veldig ukritisk. Jeg var særdeles fornuftig. Men tørr ikke tenke tanken på at det var hundretusener tilgjengelig da jeg var student. 

Derfor de fleste sparer i eget navn, og gir tilskudd til egenkapital. 

Anonymkode: 5f79f...f78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Den er litt skummel. En 18 åring kan være veldig ukritisk. Jeg var særdeles fornuftig. Men tørr ikke tenke tanken på at det var hundretusener tilgjengelig da jeg var student. 

Derfor de fleste sparer i eget navn, og gir tilskudd til egenkapital. 

Anonymkode: 5f79f...f78

Vi velger selv når vi anser barna som voksne nok. kontoene er i våre navn, men øremerket dem. Kunne nok formulert dette bedre i innlegget mitt.

Anonymkode: 7c744...b1b