Ugreit å ikke hjelpe voksne «barn» økonomisk?

[Hareena]

For å svare på spørsmålet i HI: Det er helt greit å ikke hjelpe voksne (barn) økonomisk. Mange av oss har en stolthet i oss over å klare oss selv og forventer ikke almisser. Noen ønsker å oppdra sine barn til selvstendighet og motivasjon til å jobbe hardt for å nå sine økonomiske mål og antar at motivasjonen daler når man kommer gratis til store pengesummer.
Noen tar høyde for det store inntektsfallet de fleste får ved pensjonsalder og det faktum at man går ned til én inntekt når ektefelle dør. Kanskje må man i tillegg skifte med særkullsbarn,

Jeg har lest tråder her inne startet av voksne (?) barn som er fornærmet på sine foreldre fordi de ikke får store pengegaver/forskudd på arv siden foreldrene har opparbeidet seg en høyere levestandard enn dem selv som er i starten av voksenlivet.

Leste også en tråd der trådstarter nok følte på et press om å gi store pengegaver, noe hun ikke hadde mulighet til, og derfor i fullt alvor lurte på om hun skulle ta opp lån for å gi vekk lånebeløpet til avkommet!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har også gått i samme kåpe i 12 år. .eller 16 faktisk. Hatt den hos syerske  for og fikse et par ganger. 

ellers høres det ut som barnevernet har gjort en dårlig jobb. Hvorfor kontaktet de ikke det offentlig for hjelp selv? At de minste delte soverom med foreldrene er ikke greit. 

Anonymkode: 458f3...826

Hva skulle barnevernet bli kontaktet for? Jeg delte selv soverom med foreldrene mine som barn, og det var ikke unormalt. Den ene forelderen min jobbet i sosialvesenet. Eneste konsekvensen er vel at jeg ikke fikk yngre søsken. Når mitt eldste søsken flyttet ut fikk jeg eget rom. 

Anonymkode: 52bfc...d1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kom på en ting som dreier seg om forskjellsbehandling for noen tiår siden:
Det var vanskelig å få barnehangeplass, og jeg fikk ikke det som barn. Min mor arbeidet på kontor, og søkte etter avslaget i bearnehage om plass i en barnepark. (Litt som barnehage, men mer uorganisert.)
Men det fikk hun avslag på, for alle plassene var reservert mødre som ikke jobbet, for at de skulle få avlastning.
Så der stod hun, uten plass for meg begge steder...

Anonymkode: ed390...592

Reservert mødre som ikke jobbet? Hva skulle de få avlastning for? 
her ble alenemødre prioritert.  Også sykdom hos foreldre . Jeg gikk i en barnehage et stykke unna et år og søster hos dagmamma , men fordi pappa har en kronisk ledd sykdom ble vi prioritert begge i barnehage 1 min unna her vi bor. Tanken var at han skulle bruke kreftene han hadde på jobb, og ikke på og reise rundt til barnehager. . Jeg har samme sykdom som pappa , og der pappa ble møtt med så mye hjelp fra trygdekontoret, har jeg nav og får «sikker på du ikke bare er litt lat? « svar. Så det  er også en stor forskjell mellom generasjonene. Tror ikke så mange i den generasjonen hadde stått i full jobb til pensjonsalder med  nav og dagens Helsenorge. 

Anonymkode: 458f3...826

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Fordi dette ikke var uvanlig? 
Minste barnet hadde seng på soverommet til foreldrene fordi det ikke var plass til flere barn på det andre soverommet.

Men gjorde det beste kan kunne, med de midler man hadde til rådighet.

(Syerske hadde nok ikke gått, for det kostet antagelig mer enn en kaffekopp?)

Anonymkode: ed390...592

Jeg skrev at jeg har hatt min 16 år gamle kåpe hos syerske 2 ganger. Jeg bytter ikke ut ting uten grunn. Ja, selvsagt koster det mer enn en kaffekopp og ha kåpe hos syerske,men jeg har råd til kaffe og. 
Høres uvanlig ut, men kjenner til et tilfelle . I barnehagen var det en mor som bodde i 2 roms rekkehus og delte soverom med datteren. Så de andre foreldrene hjalp henne og kontakte - vet ikke om det var sosialkontor eller trygdekontoret - når så hun fikk hjrlp til og kjøpe større så datteren fikk eget rom fra 3 år og mor privatliv om natten. Når barnet er veldig lite er det jo vanlig, men ikke så lenge. Så ja, hvorfor kontakter de ikke det offentlige for hjelp, og hvorfor var det ingen som brydde seg? 

Anonymkode: 458f3...826

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg skrev at jeg har hatt min 16 år gamle kåpe hos syerske 2 ganger. Jeg bytter ikke ut ting uten grunn. Ja, selvsagt koster det mer enn en kaffekopp og ha kåpe hos syerske,men jeg har råd til kaffe og. 
Høres uvanlig ut, men kjenner til et tilfelle . I barnehagen var det en mor som bodde i 2 roms rekkehus og delte soverom med datteren. Så de andre foreldrene hjalp henne og kontakte - vet ikke om det var sosialkontor eller trygdekontoret - når så hun fikk hjrlp til og kjøpe større så datteren fikk eget rom fra 3 år og mor privatliv om natten. Når barnet er veldig lite er det jo vanlig, men ikke så lenge. Så ja, hvorfor kontakter de ikke det offentlige for hjelp, og hvorfor var det ingen som brydde seg? 

Anonymkode: 458f3...826

Jeg vet ikke mye om systemene på 70- og 80-tallet, men nå er det da ganske vanlig at barn deler rom med foreldrene? Eller at foreldrene sover i stua. Det er da ikke akkurat noe for barnevernet, og jeg tviler på at det var det før heller.

Anonymkode: dff91...487

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Nei. Det må ha vært lokalt. 
I Oslo måtte man være gift for og få kjøpe bolig som par ( helt lov  og være samboere og leie ) , men alenemødre fikk kjøpt bolig med barn. Og de fikk mye hjelp. 
jeg kan tenke meg det har vært noe press på bygda med prester i regi, men den jeg siterte som vokste opp mellom Gardemoen og Fornebu rører. Jeg vokste opp mellom Gardemoen og Fornebu ( Oslo altså ) på samme tid, og det var ikke sånn. Mange alenemødre i familien, skolen og nabolaget på 70- tallet. 

Anonymkode: 458f3...826

Sier ikke at alenemødre ikke fikk hjelp. Men av alle mine foreldre kjente som ble gravide uten p være gift så var det en forventning fra deres nærmeste iallefall at da giftet man seg aller helst for da tok man ansvar. Tror ikke alenemødre ble dømt nord og ned men det ble ikke sett på som ideelt.

Det å ha barn med en mann og bare være samboer etterpå var ikke vanlig iallefalk

Endret 31. desember 2024 av Maleficenta

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvordan gjør dere det med å føre opp utleie til sønnen i Skattemeldingen?
Betaler dere skatt for inntekten, og han får tilsvarende skattefradrag?

Planlegger å gjøre det samme som dere, men synes det er vanskelig med reglene for å leie ut til egne barn.

Anonymkode: ed390...592

Han er foreløpig hjemmeboende og lånekassa betaler borteboerstipend. Dermed trenger vi ikke å føre opp utleie i skattemeldingen, da han i utgangspunktet kun dekker sine egne løpende utgifter. Vi har ingen inntekter på utleie. Vi fikk hjelp av juristen i banken til dette. Skulle han bli boende til etter endt utdanning, og vår forsørgerplikt har opphørt, gjelder vanlige utleie regler, enten det er familie eller ikke. Da er det skatt av overskudd av utleie. 

Anonymkode: aaf7d...70a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Alle bruker jo egne erfaringer . Det var derfor jeg lurte på hvor den jeg siterte vokste opp. Og det var jo samme sted som meg. Det gjør det helt uforståelig. 
og si at det var mulig var annerledes på bygda er da ikke hersketeknikk ,men og få med at mine erfaringer IKKE gjelder over hele landet. Strekningen midt i mellom Gardermoen og Fornebu er derimot ikke lang, at man da ikke var i syden er rart  og at gravid « måtte « gifte seg hos deg ,men ikke 5 minutter bort i gaten kan umulig stemme. Det var ikke 95% som konfirmerte seg i kirken her heller, men det er jo ofte dyrt så det var jo rart argument. Jeg hadde jo venner i Bærum og på Lørenskog og som vokste opp med alenemødre og , så er super nysgjerrig på mer nøyaktig hvor i stor Oslo ting var så annerledes enn her. En sekt? 

Anonymkode: 458f3...826

Jeg sa ikke at vi bodde mellom Gardermoen og Fornebu, men at vi bodde ikke langt unna disse flyplassene. Dette handlet jo om "syden" som jeg fremdeles mener var luksus på den tiden.

Og det jeg har sagt flere ganger er at levestandarden var noe helt annet på 70 og 80 tallet. Folk bodde trangt, noen hadde til og med utedo. Mødrene til mine venner var flotte damer men de hadde ikke den luksusen som jeg og mine venninner tar for gitt når det gjelder selvrealisering, ferier, venninneturer og egenpleie. 

Snakket akkurat med en venninne som jeg gikk i klassen med og hun sa til meg at vi var litt "rike" og det var blant annet fordi vi hadde brusmaskin hjemme, en sånn Sodastream. i dag drikker folk brus hele tiden, som en selvfølge.

Det er riktig at de som investerte i bolig i oslo og i en del andre områder i dag sitter på store formuer. de som derimot har investert i en del andre områder i norge har ikek den samme verdistigningen. En i min familie arvet sine foreldre nylig, og hver av "barna" satt igjen med rundt en million etter at foreldrenes hus ble solgt, dette var et hus i et fint område i Kristiansand, et hus som trenger oppgradering.

Det er ikke sånn at generasjonen før oss har fått alt så fryktelig lett selv om boligmarkedet har gått oppover.

Anonymkode: 10731...3b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg skrev at jeg har hatt min 16 år gamle kåpe hos syerske 2 ganger. Jeg bytter ikke ut ting uten grunn. Ja, selvsagt koster det mer enn en kaffekopp og ha kåpe hos syerske,men jeg har råd til kaffe og. 
Høres uvanlig ut, men kjenner til et tilfelle . I barnehagen var det en mor som bodde i 2 roms rekkehus og delte soverom med datteren. Så de andre foreldrene hjalp henne og kontakte - vet ikke om det var sosialkontor eller trygdekontoret - når så hun fikk hjrlp til og kjøpe større så datteren fikk eget rom fra 3 år og mor privatliv om natten. Når barnet er veldig lite er det jo vanlig, men ikke så lenge. Så ja, hvorfor kontakter de ikke det offentlige for hjelp, og hvorfor var det ingen som brydde seg? 

Anonymkode: 458f3...826

Blant annet fordi folk ikke brydde seg like mye med andres barn på den tiden og fordi det som andre sier var mye mer vanlig.

Det er ting jeg husker fra barndommen som aldri hadde passert i dag, en jente i klassen ble blant annet satt igjen hjemme alene en uke i siste barneskoeåret fordi mammaen skulle reise bort. Noe sånt hadde aldri skjedd i dag.

Jeg kjenner forresten en familie i dag og hvor barna deler rom med foreldrene siden de bor så trangt, dette r heller ikke så små barn så det er egentlig ganske leit.

Anonymkode: 10731...3b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Han er foreløpig hjemmeboende og lånekassa betaler borteboerstipend. Dermed trenger vi ikke å føre opp utleie i skattemeldingen, da han i utgangspunktet kun dekker sine egne løpende utgifter. Vi har ingen inntekter på utleie. Vi fikk hjelp av juristen i banken til dette. Skulle han bli boende til etter endt utdanning, og vår forsørgerplikt har opphørt, gjelder vanlige utleie regler, enten det er familie eller ikke. Da er det skatt av overskudd av utleie. 

Anonymkode: aaf7d...70a

Hvordan er det mulig? 

Anonymkode: b7d0e...b3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ja, det var vel det min tidligere nabo i blokka tenkte. Hun solgte eneboligen sin, ga voksne barn forskudd på arv og flyttet i leilighet. Så ble borettslaget omgjort til sameie, hun hadde ikke råd til å løse ut leiligheten og kunne heller ikke betjene lån med pensjonen sin.

Da måtte hun flytte oppi lia i en gulvkald stusselig leilighet.

Jeg har skrevet om henne før her inne. Jeg gråter nesten når jeg tenker på det for hun var så snill og hyggelig og hadde det alltid så pent og velstelt.

Anonymkode: 69765...1f6

Dette lager ikke mening med mindre din tidligere nabo kjøpte en borettslagsleilighet med en fellesgjeld hun ikke kunne løse ut. Og dette er jo lett å unngå. 🤷‍♀️

Anonymkode: ea5e2...c38

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (6 timer siden):

Sier ikke at alenemødre ikke fikk hjelp. Men av alle mine foreldre kjente som ble gravide uten p være gift så var det en forventning fra deres nærmeste iallefall at da giftet man seg aller helst for da tok man ansvar. Tror ikke alenemødre ble dømt nord og ned men det ble ikke sett på som ideelt.

Det å ha barn med en mann og bare være samboer etterpå var ikke vanlig iallefalk

Enig i at det ikke var vanlig og bare være samboer etterpå, men man er vel ikke alenemor om man har samboer? Foreldrene mine var samboere og leide, men det måtte være gift for og kjøpe sammen. Så da giftet de seg. Veldig romantisk. Begynnelsen av 70- tallet. Så det har skjedd endringer absolutt. Søsteren til moren min derimot, var aldri sammen med barnefaren , så hun fikk husbanklån til og kjøpe bolig til seg og datteren på slutten av 60- tallet. Hun var alenemor. 
påstanden om at man « måtte» gifte seg om man ble gravid på 70- tallet sentralt på Østlandet er jeg helt uenig i ,for jeg kjenner så mange som vokste opp med ale mødre her. Og de fikk kjøpt bolig på det fordelaktige regulerte boligmarkedet på lik linje med gifte, de fikk faktisk mer hjelp, og har stort sett mulighet til og hjelpe neste generasjon. 

Anonymkode: 458f3...826

[AnonymBruker]

Her sikrer kjæresten ungene ved å kjøpe leilighet de får bo billig i. Han vil hjelpe dem med en solid EK. Men størstedelen av formuen får de ikke før han dør. Han ønsker et godt liv uten økonomiske bekymringer og han ønsker at barna skal lære seg verdien av å jobbe og spare for det de vil ha.

Anonymkode: af439...3ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg sa ikke at vi bodde mellom Gardermoen og Fornebu, men at vi bodde ikke langt unna disse flyplassene. Dette handlet jo om "syden" som jeg fremdeles mener var luksus på den tiden.

Og det jeg har sagt flere ganger er at levestandarden var noe helt annet på 70 og 80 tallet. Folk bodde trangt, noen hadde til og med utedo. Mødrene til mine venner var flotte damer men de hadde ikke den luksusen som jeg og mine venninner tar for gitt når det gjelder selvrealisering, ferier, venninneturer og egenpleie. 

Snakket akkurat med en venninne som jeg gikk i klassen med og hun sa til meg at vi var litt "rike" og det var blant annet fordi vi hadde brusmaskin hjemme, en sånn Sodastream. i dag drikker folk brus hele tiden, som en selvfølge.

Det er riktig at de som investerte i bolig i oslo og i en del andre områder i dag sitter på store formuer. de som derimot har investert i en del andre områder i norge har ikek den samme verdistigningen. En i min familie arvet sine foreldre nylig, og hver av "barna" satt igjen med rundt en million etter at foreldrenes hus ble solgt, dette var et hus i et fint område i Kristiansand, et hus som trenger oppgradering.

Det er ikke sånn at generasjonen før oss har fått alt så fryktelig lett selv om boligmarkedet har gått oppover.

Anonymkode: 10731...3b0

Hvis du bodde 30 minutter unna begge disse flyplassene må du jo ha bodd i midten ? De lå jo på hver sin side av Oslo? Ok, da beklager jeg , skjønner lite av hvor du bodde. Ja jeg skjønner du syntes “ syden “ var luksus , strengt tatt var det Harry for folk som ikke hadde råd til bedre. Var klasseskille fra Gardermoen og Fornebu 😅 Altså jeg skjønner ingenting av livet ditt på 70 og 80 tallet, det er helt vilt i fra alle jeg kjenner fra alle sosiale lag. På 40 og 50 tallet var det annerledes, så jeg mener ikke at generasjonen før oss alltid har hatt det lett. Faren min vokste opp med utedo og uten innlagt vann og  strøm. Han sov på stua. Det var rasjoneringskuponer på mat. Luksus som kjøtt var bare på søndager og appelsin og banan smakte han først når han fikk det i julegave når han var rundt 7. sommerferien var feriekoloni for og bli fetet opp.

 Så startet den enorme veksten.  det er det den generasjonen har fått som ingen vil få igjen. Det er ikke bare bolig, de er hyttetomtene de kjøpte for en månedslønn som nå koster 10 årslønner. Velferdsstaten som sikret den generasjonen gullkantet pensjon. Og trygde og sosialkontor som hjalp til underveis. De sitter ikke på store verdier fordi de hadde det luksuriøst fra start, men fordi luksusen ballet på seg. 
jeg har aldri kunnet reise så mye på ferier, venninneturer og brukt så mye på egenpleie som mamma. Jeg har ikke kunnet gi barna mine like mye ferier. Det som « redder» meg er jo nettopp hjelp fra dem, ellers hadde jeg nok ikke vært gjeldsfri engang. Absolutt alle jeg kjenner i mine foreldres generasjon har det like fett som dem. 

Anonymkode: 458f3...826

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan er det mulig? 

Anonymkode: b7d0e...b3a

Det er fullt mulig. Han er folkeregistret hos oss, på vår privatadresse. Bor i en leilighet vi eier, et annet sted i landet pga utdanning. Betaler da borteboerstipendet til oss i leie. lovlig og mulig. 

Anonymkode: aaf7d...70a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Hvis du bodde 30 minutter unna begge disse flyplassene må du jo ha bodd i midten ? De lå jo på hver sin side av Oslo? Ok, da beklager jeg , skjønner lite av hvor du bodde. Ja jeg skjønner du syntes “ syden “ var luksus , strengt tatt var det Harry for folk som ikke hadde råd til bedre. Var klasseskille fra Gardermoen og Fornebu 😅 Altså jeg skjønner ingenting av livet ditt på 70 og 80 tallet, det er helt vilt i fra alle jeg kjenner fra alle sosiale lag. På 40 og 50 tallet var det annerledes, så jeg mener ikke at generasjonen før oss alltid har hatt det lett. Faren min vokste opp med utedo og uten innlagt vann og  strøm. Han sov på stua. Det var rasjoneringskuponer på mat. Luksus som kjøtt var bare på søndager og appelsin og banan smakte han først når han fikk det i julegave når han var rundt 7. sommerferien var feriekoloni for og bli fetet opp.

 Så startet den enorme veksten.  det er det den generasjonen har fått som ingen vil få igjen. Det er ikke bare bolig, de er hyttetomtene de kjøpte for en månedslønn som nå koster 10 årslønner. Velferdsstaten som sikret den generasjonen gullkantet pensjon. Og trygde og sosialkontor som hjalp til underveis. De sitter ikke på store verdier fordi de hadde det luksuriøst fra start, men fordi luksusen ballet på seg. 
jeg har aldri kunnet reise så mye på ferier, venninneturer og brukt så mye på egenpleie som mamma. Jeg har ikke kunnet gi barna mine like mye ferier. Det som « redder» meg er jo nettopp hjelp fra dem, ellers hadde jeg nok ikke vært gjeldsfri engang. Absolutt alle jeg kjenner i mine foreldres generasjon har det like fett som dem. 

Anonymkode: 458f3...826

Jeg har bodd forskjellige steder i oppveksten, det er nok det som forvirrer. Men aldri lenger unna en av de to flyplassene enn 30 minutter.

På tross av dette var det ikke vanlig å reise til syden, mulig det var harry reisemål i ditt miljø men der jeg og mange andre bodde var det ikke så vanlig å reise til syden før vi kom opp og nærmet oss 90 tallet. Min første sydenerfaring hadde jeg i 1990 og noen av mine venninner dro første gang noen år før det med sine familier. 

Og når jeg sier at folk "måtte" gifte seg  så mener jeg det ikke bokstavelig. Men det var en sosial forventning om at folk giftet seg når de skulle ha barn. Jeg har fortalt om nabofamilien som bodde med utedo, der var mor kun 17 når hun fødte og de hadde da giftet seg, hvorfor tror du de gjorde det? Jo fordi de skulle ha baby.

Sånn var det mange steder rundt i Norge ikke kun der jeg bodde, og nei dette er ingen sekt ei heller bygdenorge. Min mann fikk ikke gå på søndagskolen pgs skilte foreldre heller ikke noen sekt eller usentralt der han bodde, men sånn var det mange steder på 70 tallet.

Det høres jo rart ut at du har det så mye dårligere enn din mor, men gjeldfri er du. jeg kan jo si at det er ikke jeg, og det handler jo og om prioritering, jeg velger å bruke penger på ferier og ting her og nå fremfor å betale masse ekstra inn på lån.

Anonymkode: 10731...3b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Han er foreløpig hjemmeboende og lånekassa betaler borteboerstipend. Dermed trenger vi ikke å føre opp utleie i skattemeldingen, da han i utgangspunktet kun dekker sine egne løpende utgifter. Vi har ingen inntekter på utleie. Vi fikk hjelp av juristen i banken til dette. Skulle han bli boende til etter endt utdanning, og vår forsørgerplikt har opphørt, gjelder vanlige utleie regler, enten det er familie eller ikke. Da er det skatt av overskudd av utleie. 

Anonymkode: aaf7d...70a

Det er visst egne regler for skattefri utleie til egne barn, gitt visse forutsetninger:
https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/utleie/skattefri-utleie-til-barn-og-familie/

...uten at vi har erfaring med det da. Ennå i alle fall.

(Beklager litt avsporing fra temaet!)

Anonymkode: ed390...592

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er fullt mulig. Han er folkeregistret hos oss, på vår privatadresse. Bor i en leilighet vi eier, et annet sted i landet pga utdanning. Betaler da borteboerstipendet til oss i leie. lovlig og mulig. 

Anonymkode: aaf7d...70a

Du nevner også forsørgerplikt i ditt innlegg og da antar jeg at han er under videregående utdanning, da forsørgerplikten deres utløper når en ungdom er ferdig med tre år på VGS. Ergo er vel ikke dette reell utleie, men at han fakisk bare bor i en annen leilighet enn dere bor. Borteboerstipedet er nok reativt begrenset, og dekker vel neppe utgiftene på leiligheten heller, noe som er en forutsetning for å måtte skatte. 

Anonymkode: b7d0e...b3a

[Kålrota]

Vi bidrar hvis vi kan, men det er ikke snakk om tilskudd til bolig etc. De jobber og studerer og vil få bedre inntekt på sikt. 
Jeg har aldri fått penger hjemmefra. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Dette lager ikke mening med mindre din tidligere nabo kjøpte en borettslagsleilighet med en fellesgjeld hun ikke kunne løse ut. Og dette er jo lett å unngå. 🤷‍♀️

Anonymkode: ea5e2...c38

Hun kunne ikke løse ut fordi hun hadde gitt vekk store summer til voksne barn da hun solgte huset. Ja, det er lett å unngå hvis du ikke hjelper voksne som burde klare seg selv. Leiligheten ble for dyr å bo i for henne. 

Anonymkode: 69765...1f6