Tråden for å hjelpe hverandre å løse "hverdagsproblemer". Kun konstruktive innspill.

[AnonymBruker]

Mitt hverdagsproblem. Når ting stopper litt opp, og jeg får tid til å tenke litt, plager det meg at familiedynamikken er så dårlig i familien min. Vi er alle relativt oppegående folk, med sunne interesser. Og hadde en god barndom. Men det er helt tydelig at et av barna er førstepri.

Denne julen feiret foreldrene mine sammen med dette barnet og familie. De var også sammen med dem 1. dag og i dag, og hadde ikke tid til å legge noen planer om å besøke oss i julen. 

Jeg fikk tidlig høre at jeg var sjalu, da jeg reagerte på forskjellsbehandling som ung. Og satte nok derfor på meg en maske av å være selvstendig. Men både barndomsvenner og tidligere kjærester reagerte veldig på denne forskjellsbehandlingen, og nå også barna mine. 

Jeg er heldig og har en super svigerfamilie, der vi alle hjelper og støtter hverandre. Og tror jeg har jobbet godt med meg selv, sånn at min familie ikke preger meg i hverdagen. Men hva kan jeg gjøre for at dette ikke skal føles så sårt?

Vil det hjelpe å ta det helt inn? Liksom bare akseptere at dette er jævlig urettferdig og dårlig gjort? Og legge bort redselen for å bli stemplet som sjalu? Noen som har vært i samme situasjon og kan komme med noen innspill?

Anonymkode: c8f50...be1

[BobbySocks]

Tenker du er inne på noe der selv. Og om du er sjalu? Hvorfor skulle det være galt? Sjalu er en følelse som er helt innenfor i gitte situasjoner. 
 

Kunne det hjelpe å si det høyt? «Ja, jeg er sjalu fordi dere har et favorittbarn, og det føles ikke bra. Dessuten ser jeg at dere nå fortsetter å gjør det samme med barna!»

Hvertfall ikke la foreldrene dine si at følelsene dine ikke er gjeldende eller rette, for det er de jo. De er dine, og du føler dem. Om de ikke liker det? Nei, synd. Men da kan de prøve bedre å fordele tiden sin. 

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (1 time siden):

Tenker du er inne på noe der selv. Og om du er sjalu? Hvorfor skulle det være galt? Sjalu er en følelse som er helt innenfor i gitte situasjoner. 
 

Kunne det hjelpe å si det høyt? «Ja, jeg er sjalu fordi dere har et favorittbarn, og det føles ikke bra. Dessuten ser jeg at dere nå fortsetter å gjør det samme med barna!»

Hvertfall ikke la foreldrene dine si at følelsene dine ikke er gjeldende eller rette, for det er de jo. De er dine, og du føler dem. Om de ikke liker det? Nei, synd. Men da kan de prøve bedre å fordele tiden sin. 

Takk for svar. Har nok alltid tenkt jeg ikke kan forandre andre, og har blitt veldig selvstendig. Men tror jeg må våge å innrømme overfor meg selv at dette er ugreit.

Skal i hvert fall ikke gjøre det samme med mine barn. Klarer ikke helt å forstå hvorfor/ hvordan en blir favoritten. Det beste er jo samspillet mellom dem.

 

 

BobbySocks skrev (1 time siden):

 

Anonymkode: c8f50...be1