Er dette det store for han?

[AnonymBruker]

Vi er godt voksne i 40-årene. Vært samme et halvt års tid. Vært litt Rocky Road, med litt uenigheter men har funnet ut av ting og vi har det bra nå. Jeg er veldig usikker på hvor han står i det her. Jeg har spurt men får i mine ører uklare svar. Han mener å si jeg elsker deg er altfor tidlig. Sier han er glad i meg, fascinert av meg, digger meg. Jeg savner å høre at jeg er en stor kjærlighet, at han føler på ting han ikke eller sjelden har følt, at dette vi har er spesielt. Men det kommer ikke. Vi er involvert i hverandres familier. Han har ingen problem med å gjøre sånne ting. Sier jeg er den han bryr seg om, vil ikke ha andre. 
så til spørsmålet. Er det jeg som overtenker? Kan dette være en great love for han selv om han ikke uttrykker det rett ut? Hvor mye har jeg elsker deg å si? Er det for tidlig? Burde jeg bare ta det han sier inn og ikke legge meg opp i det han ikke sier? Råd?! 

Anonymkode: ce46f...772

[AnonymBruker]

Kommer veldig an på hva slags forhold han har til de ordene (fra tidligere relasjoner), for noen er de ordene «tomme». Kanskje starte med litt andre ord? Kan du si «jeg er glad i deg» eller «jeg savner deg». Vil han da svare det samme tilbake?

Og hvordan viser han kjærlighet ellers? 

Anonymkode: 550dd...8e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vi er godt voksne i 40-årene. Vært samme et halvt års tid. Vært litt Rocky Road, med litt uenigheter men har funnet ut av ting og vi har det bra nå. Jeg er veldig usikker på hvor han står i det her. Jeg har spurt men får i mine ører uklare svar. Han mener å si jeg elsker deg er altfor tidlig. Sier han er glad i meg, fascinert av meg, digger meg. Jeg savner å høre at jeg er en stor kjærlighet, at han føler på ting han ikke eller sjelden har følt, at dette vi har er spesielt. Men det kommer ikke. Vi er involvert i hverandres familier. Han har ingen problem med å gjøre sånne ting. Sier jeg er den han bryr seg om, vil ikke ha andre. 
så til spørsmålet. Er det jeg som overtenker? Kan dette være en great love for han selv om han ikke uttrykker det rett ut? Hvor mye har jeg elsker deg å si? Er det for tidlig? Burde jeg bare ta det han sier inn og ikke legge meg opp i det han ikke sier? Råd?! 

Anonymkode: ce46f...772

Ja, du overtenker. Hvorfor tror du ikke på han når han sier at det er deg han vil ha? 

Han er glad i deg, fascinert og digger deg. Og enda skal du ødelegge med tankespinn? Slapp av og nyt livet. 

Anonymkode: 23184...ca3

[AnonymBruker]

Å elske noen betyr forskjellige ting for hvert individ.

Kjæresten min brukte digge deg i starten som for han var veldig glad i meg/kan utvikle seg til å elske meg.

Men å elske noen handler om å gro inn i hverandre og smelte sammen. Den biten kommer for mange over tid.

Jeg har aldri elsket en mann før, men det innså jeg først i voksen alder. Jeg har vært forelsket og glad i noen, men det har aldri vært noen jeg har kjent på som en trygg havn eller at jeg trengte dem. 

Det var først med kjæresten at jeg innså hva ekte kjærlighet var. Vi er i midten av 40 årene. For han så sa han at det tok tid for han å virkelig vite at han elsket noen, type et par år. 

For min del spilte ikke det noen rolle. Jeg måtte være tro mot hva jeg følte. Og jeg visste jeg elsket han etter ca 7 mnd. Det jeg ble overrasket over var at den biten ikke gjorde meg redd. Jeg følte meg fri og mektig. Jeg satt hjertet mitt fri og uavhengig om han elsket meg eller ikke så er livet for kort til å leve i frykt for hva som kan gå galt.

Jeg vet jeg vil overleve om han går, men jeg jeg vil ikke leve uten han i livet mitt. Jeg vil dele alt med han. Han brøt alle murer og frykt og han gjør meg til et bedre menneske. Sammen vokser vi og utvikler oss i en positiv retning. Vi er helt trygg på hverandre uten noen form for sjalusi eller usikkerhet.

Så jeg sa at jeg elsket han og at jeg ikke forventet at han skulle si det tilbake. At det var noe han kunne si når han kjente på at det var rett. Eller kanskje han aldri ville føle det, og det var også ok, men da måtte han være ærlig om det for da var ikke vi ment for hverandre.

For han løsnet det raskt etter det. Han turde å slippe alt og sa han elsket meg noen dager senere. Og fra det punktet så gikk kjærligheten og forholdet vårt inn til noe dypere. Nå skal vi kjøpe hus sammen.

Så mitt beste råd er å være ærlig mot deg selv og tørre å bare gi slipp på bekymringer og frykt. Jeg overøste han med kjærlighet og nærhet uten å være redd for om han ville føle det samme. 

Anonymkode: 37204...2e0

[Tigerlilje82]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Å elske noen betyr forskjellige ting for hvert individ.

Kjæresten min brukte digge deg i starten som for han var veldig glad i meg/kan utvikle seg til å elske meg.

Men å elske noen handler om å gro inn i hverandre og smelte sammen. Den biten kommer for mange over tid.

Jeg har aldri elsket en mann før, men det innså jeg først i voksen alder. Jeg har vært forelsket og glad i noen, men det har aldri vært noen jeg har kjent på som en trygg havn eller at jeg trengte dem. 

Det var først med kjæresten at jeg innså hva ekte kjærlighet var. Vi er i midten av 40 årene. For han så sa han at det tok tid for han å virkelig vite at han elsket noen, type et par år. 

For min del spilte ikke det noen rolle. Jeg måtte være tro mot hva jeg følte. Og jeg visste jeg elsket han etter ca 7 mnd. Det jeg ble overrasket over var at den biten ikke gjorde meg redd. Jeg følte meg fri og mektig. Jeg satt hjertet mitt fri og uavhengig om han elsket meg eller ikke så er livet for kort til å leve i frykt for hva som kan gå galt.

Jeg vet jeg vil overleve om han går, men jeg jeg vil ikke leve uten han i livet mitt. Jeg vil dele alt med han. Han brøt alle murer og frykt og han gjør meg til et bedre menneske. Sammen vokser vi og utvikler oss i en positiv retning. Vi er helt trygg på hverandre uten noen form for sjalusi eller usikkerhet.

Så jeg sa at jeg elsket han og at jeg ikke forventet at han skulle si det tilbake. At det var noe han kunne si når han kjente på at det var rett. Eller kanskje han aldri ville føle det, og det var også ok, men da måtte han være ærlig om det for da var ikke vi ment for hverandre.

For han løsnet det raskt etter det. Han turde å slippe alt og sa han elsket meg noen dager senere. Og fra det punktet så gikk kjærligheten og forholdet vårt inn til noe dypere. Nå skal vi kjøpe hus sammen.

Så mitt beste råd er å være ærlig mot deg selv og tørre å bare gi slipp på bekymringer og frykt. Jeg overøste han med kjærlighet og nærhet uten å være redd for om han ville føle det samme. 

Anonymkode: 37204...2e0

Takk for svar! Jeg elsker han. Det vet jeg. Etter nå et halvt års tid. Men jeg tror det tar lenger tid for han, eller om han kommer dit vet jeg ikke. Derfor er jeg redd for å si det. Men da burde jeg det kanskje? Jeg er redd jeg er mer forelsket enn han.. 

[AnonymBruker]

Takk for svar! Jeg elsker han. Det vet jeg. Etter nå et halvt års tid. Men jeg tror det tar lenger tid for han, eller om han kommer dit vet jeg ikke. Derfor er jeg redd for å si det. Men da burde jeg det kanskje? Jeg er redd jeg er mer forelsket enn han.. 

Anonymkode: ce46f...772

[exictence]

Jeg synes bare du skal si debuten å forvente det tilbake

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Vi er godt voksne i 40-årene. Vært samme et halvt års tid. Vært litt Rocky Road, med litt uenigheter men har funnet ut av ting og vi har det bra nå. Jeg er veldig usikker på hvor han står i det her. Jeg har spurt men får i mine ører uklare svar. Han mener å si jeg elsker deg er altfor tidlig. Sier han er glad i meg, fascinert av meg, digger meg. Jeg savner å høre at jeg er en stor kjærlighet, at han føler på ting han ikke eller sjelden har følt, at dette vi har er spesielt. Men det kommer ikke. Vi er involvert i hverandres familier. Han har ingen problem med å gjøre sånne ting. Sier jeg er den han bryr seg om, vil ikke ha andre. 
så til spørsmålet. Er det jeg som overtenker? Kan dette være en great love for han selv om han ikke uttrykker det rett ut? Hvor mye har jeg elsker deg å si? Er det for tidlig? Burde jeg bare ta det han sier inn og ikke legge meg opp i det han ikke sier? Råd?! 

Anonymkode: ce46f...772

Enkelte kvinner blir aldri fornøyd - å diktere hva du ønsker å høre for at det skal være godt nok høres ganske kontrollerende ut. 

Anonymkode: f57b7...421

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Vi er godt voksne i 40-årene. Vært samme et halvt års tid. Vært litt Rocky Road, med litt uenigheter men har funnet ut av ting og vi har det bra nå. Jeg er veldig usikker på hvor han står i det her. Jeg har spurt men får i mine ører uklare svar. Han mener å si jeg elsker deg er altfor tidlig. Sier han er glad i meg, fascinert av meg, digger meg. Jeg savner å høre at jeg er en stor kjærlighet, at han føler på ting han ikke eller sjelden har følt, at dette vi har er spesielt. Men det kommer ikke. Vi er involvert i hverandres familier. Han har ingen problem med å gjøre sånne ting. Sier jeg er den han bryr seg om, vil ikke ha andre. 
så til spørsmålet. Er det jeg som overtenker? Kan dette være en great love for han selv om han ikke uttrykker det rett ut? Hvor mye har jeg elsker deg å si? Er det for tidlig? Burde jeg bare ta det han sier inn og ikke legge meg opp i det han ikke sier? Råd?! 

Anonymkode: ce46f...772

Man skal jo ikke si sånne ting bare fordi, man skal mene dem. 

Det faktum at du har funnet deg en fyr som ikke vil blåse røyk opp i stumpen din for å gjøre deg blid, men faktisk er dønn ærlig om sine følelser og hensikter er noe mange ønsker seg. Hvorfor vil du ha en som lyver for å si ting slik du ønsker å høre dem?

Et halvt år mye, om man selv er fjorten år. Et halvt år for oss gamlinger over førti er det et lite øyeblikk og alt for kort til å avgjøre om man elsker noen. Det finner man ut av når hverdagen har satt seg og forelskelsen er over.

Dersom en person sa slikt til meg så kort inn i forholdet ville jeg trodd de enten drev med love bombing og var psyko, eller desperate og redd for ett eller annet.

Å elske, er noe som tar tid. Og det skal mye til at noen på over førti ikke har kjent på disse tingene før..

Anonymkode: bf34e...516

[AnonymBruker]

Tigerlilje82 skrev (Akkurat nå):

Takk for svar! Jeg elsker han. Det vet jeg. Etter nå et halvt års tid. Men jeg tror det tar lenger tid for han, eller om han kommer dit vet jeg ikke. Derfor er jeg redd for å si det. Men da burde jeg det kanskje? Jeg er redd jeg er mer forelsket enn han.. 

Uansett hva han føler så føler du det du gjør. 

Det viktigste er at du er tro mot deg selv. Hva han føler har du ingen kontroll over. Du vil ikke bli mindre såret om ting skulle gå til helvete uansett om du sier hva du føler eller ei.

Jeg hadde en illusjon om at det å elske noen ville gjøre meg sårbar, men det var det helt motsatte jeg kjente på. Jeg følte meg sterkere enn noensinne etter jeg fortalte han at jeg elsket han. 

Jeg trenger han ikke for å leve. Jeg er en sterk og uavhengig kvinne. Men jeg ønsker å dele livet med han. Og kan jeg elske han så vil jeg kunne elske en annen.

Anonymkode: 37204...2e0

[AnonymBruker]

Tigerlilje82 skrev (24 minutter siden):

Takk for svar! Jeg elsker han. Det vet jeg. Etter nå et halvt års tid. Men jeg tror det tar lenger tid for han, eller om han kommer dit vet jeg ikke. Derfor er jeg redd for å si det. Men da burde jeg det kanskje? Jeg er redd jeg er mer forelsket enn han.. 

min mann sier ikke jeg elsker det. Så skal jeg vente på den så må jeg vente i evigheten. Han sier han er glad i meg. No har vi vært gift i 25 år. Si jeg er jo ikke i tvil. Men han sier ikke de ordene nei. 

Anonymkode: 01559...98b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uansett hva han føler så føler du det du gjør. 

Det viktigste er at du er tro mot deg selv. Hva han føler har du ingen kontroll over. Du vil ikke bli mindre såret om ting skulle gå til helvete uansett om du sier hva du føler eller ei.

Jeg hadde en illusjon om at det å elske noen ville gjøre meg sårbar, men det var det helt motsatte jeg kjente på. Jeg følte meg sterkere enn noensinne etter jeg fortalte han at jeg elsket han. 

Jeg trenger han ikke for å leve. Jeg er en sterk og uavhengig kvinne. Men jeg ønsker å dele livet med han. Og kan jeg elske han så vil jeg kunne elske en annen.

Anonymkode: 37204...2e0

Hvordan reagerte han når du sa det? Jeg er redd for at jeg skal føle mer enn han og at det skalper en makt ubalanse.. 

Anonymkode: ce46f...772

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man skal jo ikke si sånne ting bare fordi, man skal mene dem. 

Det faktum at du har funnet deg en fyr som ikke vil blåse røyk opp i stumpen din for å gjøre deg blid, men faktisk er dønn ærlig om sine følelser og hensikter er noe mange ønsker seg. Hvorfor vil du ha en som lyver for å si ting slik du ønsker å høre dem?

Et halvt år mye, om man selv er fjorten år. Et halvt år for oss gamlinger over førti er det et lite øyeblikk og alt for kort til å avgjøre om man elsker noen. Det finner man ut av når hverdagen har satt seg og forelskelsen er over.

Dersom en person sa slikt til meg så kort inn i forholdet ville jeg trodd de enten drev med love bombing og var psyko, eller desperate og redd for ett eller annet.

Å elske, er noe som tar tid. Og det skal mye til at noen på over førti ikke har kjent på disse tingene før..

Anonymkode: bf34e...516

Jeg bare tenker man vet om dette er noe spesielt eller på det jevne ganske fort. Og man vet om det er en stor kjærlighet eller bare en som det er hyggelig å være med. Jeg er redd det er ulikt hva vi føler. 

Anonymkode: ce46f...772

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enkelte kvinner blir aldri fornøyd - å diktere hva du ønsker å høre for at det skal være godt nok høres ganske kontrollerende ut. 

Anonymkode: f57b7...421

Det er mer at jeg ønsker å vite om vi er på samme bølgelengde. Føler det er vagt det han kommer med. 

Anonymkode: ce46f...772

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Hvordan reagerte han når du sa det? Jeg er redd for at jeg skal føle mer enn han og at det skalper en makt ubalanse.. 

Anonymkode: ce46f...772

Han har jo ikke noe mer makt over deg fordi du elsker han.

Uansett hvor høyt jeg elsker kjæresten så vil jeg jo aldri akseptere noe annet enn respekt, tillit og kjærlighet i retur.

 

Anonymkode: 37204...2e0

[monican94]

er halvt år i 40-åra er jo ingenting.. for min del aaalt for tidlig til både "elsker deg", innvolvere familie etc. Mener at du ikke kjenner en person ordentlig etter så kort tid 

[AnonymBruker]

monican94 skrev (2 minutter siden):

er halvt år i 40-åra er jo ingenting.. for min del aaalt for tidlig til både "elsker deg", innvolvere familie etc. Mener at du ikke kjenner en person ordentlig etter så kort tid 

Kommer helt an på.

Jeg og kjæresten delte alt av tanker, følelser, drømmer, pratet tidlig om økonomi, tanker om giftemål og samboerskap, barneoppdragelse etc. Involverte barna tidlig fordi vi var så sikre på hverandre og vi ville se hvordan dynamikken var mellom oss og barna.

Dro på ferier sammen og har tilbrakt så og si alle helger sammen. Barna hans er helt trygg på meg og ytrer ønske om at vi skal bli en familie.

Folk rundt oss er overrasket over at det er som om vi har vært sammen hele livet. Og vi føler det samme.

 

Anonymkode: 37204...2e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Kommer helt an på.

Jeg og kjæresten delte alt av tanker, følelser, drømmer, pratet tidlig om økonomi, tanker om giftemål og samboerskap, barneoppdragelse etc. Involverte barna tidlig fordi vi var så sikre på hverandre og vi ville se hvordan dynamikken var mellom oss og barna.

Dro på ferier sammen og har tilbrakt så og si alle helger sammen. Barna hans er helt trygg på meg og ytrer ønske om at vi skal bli en familie.

Folk rundt oss er overrasket over at det er som om vi har vært sammen hele livet. Og vi føler det samme.

 

Anonymkode: 37204...2e0

Jeg er sikker på meg selv men ikke helt på han. Han sier han vil flytte sammen til høsten og vi har møtt ungdommene våre og de er involvert. Samt annen familie. Men han kommuniserer ikke så mye. 

Anonymkode: ce46f...772

[AnonymBruker]

Jeg er i omtrent samme situasjon, og jeg har også grublet litt  på det, men jeg tror kanskje jeg lander på at folk er forskjellige og det ligger ikke for alle å bruke sånne ord så tidlig eller i det hele tatt for den del. "Min" viser meg på andre måter at han mener alvor, og det virker det som om "din" også gjør.

Og dette med å forvente at voksne folk sier til kjæresten sin at man kjenner noe man aldri har kjent før, det vet jeg ikke om jeg hadde trodd på om en på over 40 sa til meg. Da skulle han i så fall ha vært veldig uerfaren.

Anonymkode: 81088...cb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er i omtrent samme situasjon, og jeg har også grublet litt  på det, men jeg tror kanskje jeg lander på at folk er forskjellige og det ligger ikke for alle å bruke sånne ord så tidlig eller i det hele tatt for den del. "Min" viser meg på andre måter at han mener alvor, og det virker det som om "din" også gjør.

Og dette med å forvente at voksne folk sier til kjæresten sin at man kjenner noe man aldri har kjent før, det vet jeg ikke om jeg hadde trodd på om en på over 40 sa til meg. Da skulle han i så fall ha vært veldig uerfaren.

Anonymkode: 81088...cb2

Dette.

Msn kan ikke forvente at man er det største noen har opplevd. Begge har jo barn fra før…

Anonymkode: 550dd...8e5