Planlagt å møte eksen som venner, så kom det ubehagelige spørsmålet..😣Hjelp!🙏

[Banankaka04]

Hei. Bakgrunnsinfo: Jeg er ei ung jente som fortsatt er nær venn med eksen etter bruddet, og i tillegg til et nært og trygt vennskap har vi fortsatt å bevare en del av den seksuelle biten av forholdet vi hadde. Han var min første kjærlighet og den eneste som holdt meg i live, og han har hjulpet meg og støttet meg igjennom mye. Uten ham i mitt liv hadde det ikke vært så mye igjen av meg… Han betyr alt for meg!

Uansett, denne gutten/mannen om du vil spurte meg uforventet om vi skulle møtes ila. kort tid (i morgen!), og helt til å begynne med så var jeg også skikkelig ivrig og hadde veldig lyst til å endelig være nær ham igjen, da jeg lengtet sånn etter å se ham - og togbilletter ble bestilt i en fei!

Men i går kveld hadde vi en telefonsamtale, og midt i en ellers vanlig samtale kom det litt uventede spørsmålet: «Kan jeg få lov til å berøre deg (seksuelt, altså😅) når jeg selv føler for det uten å spørre først? Bare denne ene gangen? «Kan jeg få gjøre det så raskt vi kommer oss bort fra togstasjonen og inn i bilen (berøre underlivet mitt)?»… Før han spurte om dette sa han også noe slikt: «Det første vi gjør når du kommer frem er at vi river av deg alle klærne på togstasjonen» (husker ikke helt ordrett, men noe sånt)… Men dette begynte han så smått å smile og le litt av og sa ifra om at dette bare var tull etter å ha lagt merke til usikkerheten i ansiktet mitt. Men syns at det kan være utfordrende å skille mellom hva som er tøys og alvor… Grunnet tidligere seksuelle overgrep utløste disse få kommentarene/spørsmålene en sterk angstreaksjon i meg, det rant noen tårer nedover kinnet mitt og det føltes som om hjertet mitt skulle hoppe ut av brystet. Det var bare noe med tonefallet hans og med måten han ordla seg på som jeg ikke helt forventet fra han mtp. at han kjenner så godt til overgreps-historien fra barndommen og tidligere har virket støttende og empatisk, og til og med hjulpet meg i prosessen om å åpne opp om hendelsen overfor noen andre.

Derfor får jeg litt dårlig samvittighet av å frykte at han liksom skal gjøre det samme mot meg, når han sikkert ikke egentlig har noen vonde intensjoner eller vil meg noe vondt. Han lot tydelig merke til reaksjonen min etter kommentaren hans, selv om jeg vanligvis er flink til å skjule slikt. Fikk et angstanfall, frøs helt, og klarte ikke å si så mye, men han kjenner meg så godt at han umiddelbart så at noe var i veien og var rask med å be om unnskyldning, si at han var lei seg og at han heller skulle ønske at han kunne gi meg en stor klem. At han er her, at det bare var å ringe hvis det skulle være noe om natten… Og i et forsøk om å avlede tankene mine drev han og snakket videre om andre ting vi kunne gjøre sammen isteden. Men likevel sitter jeg igjen med en gnagende usikkerhet. Selvom han i øyeblikket virka oppriktig lei seg og som om han forstod at spørsmålet hans hadde gjort meg litt utrygg, er jeg redd at det hele bare var en slags «strategi» for å unngå at jeg avbestiller togbilletten, og at han da mister sjansen til å utnytte meg… For hvem vet om han fyren har et skjult talent som skuespiller når det gjelder? Eller var han faktisk oppriktig? Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at usikkerheten min ikke vil slippe taket med det første. Føler meg som sagt skyldig for å mistenke dette om ham, særlig fordi han ikke har gjort noe tidligere som tilsier at han ville overskride grensene mine uten at det har vært ok. Samtidig er det vanskelig å ha tillit til andre mennesker etter overgrep, og frykten for at noe lignende skal skje igjen er ofte tilstede, særlig fordi han kjenner til detaljene rundt historien min og helt sikkert har skjønt hvor sårbar jeg kan være i visse situasjoner og kan ha store vansker med å si nei, og tanken om at han liksom kunne ha brukt dette til sin fordel gjør meg litt kvalm og urolig inni meg. Jeg sov urolig i natt, og føler meg syk og uvel med vondt i magen…

Jeg er så usikker når det gjelder hva jeg skal gjøre. Jeg hadde sett frem til å møte ham, da vi tidligere har hatt det veldig fint sammen. Det er imidlertid over et år siden vi sist møttes, og vet ikke helt sikkert hvordan han har endret seg i løpet av denne tiden selv om vi har snakket sammen hver dag over telefon. Men tanken om å bare gjøre noe avslappende som å se en film eller lage middag sammen frister fremdeles. Likevel klarer jeg ikke å riste av meg denne gnagende følelsen av usikkerhet, og orker ikke bære den med meg gjennom hele togturen.

Jeg er veldig glad i ham og ønsker ikke å såre følelsene hans ved å avlyse. Bryr meg fortsatt om ham, og det siste jeg ønsker er å gi inntrykk av at jeg mistenker ham for noe han kanskje ikke mente slik det kom ut/ble tolket. Samtidig føler jeg at jeg må beskytte meg selv, og føler meg fanget mellom mitt inderlige ønske om å bevare de gode delene av relasjonen vår (vil IKKE miste ham!😢) og behovet for å liksom prioritere egen trygghet. Men hva om jeg bekymrer meg helt uten grunn? Hva om han faktisk er samme støttende menneske som før, og jeg bare overreagerer?
Dere kan gjerne dømme meg om dere ønsker, men det jeg trenger som mest nå er noen fornuftige råd fra kloke folk🙏 Hva ville du selv ha gjort i en slik situasjon? Overreagerer jeg, eller er reaksjonen og usikkerheten min valid, gitt fortiden min? Hva tenker dere at jeg bør gjøre? Noen, vær så snill svar! Trenger noen tanker fra et utenforstående hode…

Endret i går, 08:15 av Banankaka04

[hudorm1]

Dersom du fremdeles vil møte ham, bør du føle at dere kan sette klare grenser sammen. Forklar ham rolig at du ble redd, og at du trenger at han spør før han tar på deg. En ekte venn som bryr seg, vil forsøke å forstå og respektere dette.

Hvis du likevel ikke får ro, har du lov til å utsette eller avlyse. Det er viktig at du kjenner deg trygg. Jeg skjønner at du er redd for å såre ham, men en god venn vil respektere at du må beskytte deg selv.

Snakk ordentlig ut med ham før du eventuelt reiser. Hvis han virkelig ønsker at du skal ha det bra, vil han lytte og gjøre sitt for at du føler deg trygg igjen. Ta vare på deg selv, og lykke til!

[AnonymBruker]

Du bør faktisk kutte kontakten med ham. Dette er ikke bra for deg.

Ta med deg det gode fra dette forholdet og gå videre. Snart finner du en ny mann.

Anonymkode: d201f...df5

[AnonymBruker]

Du overreagerer ikke, og det er ikke rart at du får de reaksjonene du beskriver med den bakgrunnshistorien du har. 
 

Det at han kjenner til den også, og har vært en person som har vært god for deg gjør meg veldig skeptisk til hans intensjoner eller modenhet/forståelse. Det er langt over streken og han aktiverte traume reaksjoner hos deg. Vanskelig å skjønne hvordan det ikke var noe bevisst fra hans side. 
 

Du er sårbar, og sårbar for han, det er da ekstra viktig å sette gode grenser for deg selv. Utsett å treffe han i det aller minste. 

Anonymkode: d893b...b36

[AnonymBruker]

Ok.

Anonymkode: d6b2d...053

[Nymerïa]

Dette er ikke en venn, TS. Og du skal ikke ha dårlig samvittighet for å avlyse.

[AnonymBruker]

En ex er en ex av en grunn, og du må øve deg på å sette grenser. Si nei til det han spør om, hvis han ikke respekterer et nei så kan han ikke være din venn heller.

Anonymkode: 9475a...26c

[Marai]

Utifra jeg har lest så hadde jeg  avbestilt turen ,  jeg tror det kommer til å bli står påkjenning  for deg, da han  spurte om sex og teste deg for å se din reaksjon. Han fikk ikke den han ville ha , jeg tror han ville at du skal være med på disse tankene han hadde.

 

Dere er jo ikke sammen , så noen  er kanskje den samme men bare ikke har den samme respekten som han hadde da han var med deg..han virker umoden  måten på han tester deh og spesielt det du har opplevd . Turen kan  være hyggelig,  men alt kommer på hvor keen du er på sex ? Det er åpenbart at han er veldig keen på sex . Og han kommer til å spørre deg ,  og kommer garantert  ikke gi seg med engang.  

 

Du skal ikke få dårlig samvittighet om du avlyser turen , spesielt  vis dette her et av de første praten og  det møtes etter brudd , og duden nevner  sex, ikke bare det, men også hva slags tanker/ ønsker han har lyst til å gjøre med deg. Det sier jo litt hva slags intensjon han egentlig  har.

 

Tenk på deg selv og hva  som er best for deg.  Det finnes mange fisker i havet- han kommer garantert ikke være din siste. Og du vil finne en som respektere deg bedre

Endret i går, 10:12 av Marai

[Pippi Lotta]

Tror du det er bra for deg med et så "usikert" forhold, når du er (av forståelige gruner) usiker på det sexuele? Dere har ikke møttes på et år, og så skal du liksom hoppe in i rolen spm kjæreste for en dag. Det hadde gjort meg usiker også! Jeg vet helller ikke om det er posetivt at han snaker om amdre ting, i stedenfor å snake om det som plaget deg. Har dere blitt enige om ingen sex nå? Eller hoppet han videre før det var avklart?

Du har lov til å sette grensner for deg selv! Du har lov til å ikke møte han om du ikke vil. Dere er ikke kjærester og du er ikke ansvarlig for hans følelser! Jeg tror det beste for deg er å avslute skikelig med denne mannen, slik at du kan gjøre rom i livet for en god mann. 

Om du drar synes jeg du skal være tydelig på usikerheten din. Si du ikke ønsker noe sexuelt i det helle tatt og at om du kommer så kommer du som venn. Er han ikke helt ok med det, kan du avlyse besøket med god samvitighet!

[AnonymBruker]

Æsj. Ville avlyst turen. 

Anonymkode: 45b45...c12

[AnonymBruker]

Det er ikke ok,  du burde droppe denne fyren helt. 

Anonymkode: e1cbb...b48

[AnonymBruker]

Kjære deg, ikke dra. Du er veldig glad i han, men dette blir bare rot og er veldig usunt for deg. Du trenge å bryte med han. Du må jobbe med deg selv å bygge deg opp. Dette klarer du. Kontakten med han er kun en stor hindring for deg å komme videre og jobbe med den fortiden du har. Du er ung, denne mannen virker som den eneste i hele verden som forstår deg. Du vil se dette i et veldig annet lys om noen år, og det tror jeg du vet også

Anonymkode: efbe8...835

[AnonymBruker]

Dere er ikke venner fordi dere ikke treffes og dere har sex.

Og du har for mange følelser til å ha uforpliktende sex med han. 

Han er kun ute etter sex. Det er han jo åpen om også. Ikke vennskap 

Anonymkode: ab182...d91

[AnonymBruker]

Han utnytter deg. Han bruker kun kroppen din når han selv ønsker. Du er forelsket og ser ikke hva han gjør. Han vet han kan bruke deg siden han vet du har følelser for han. Du må kutte han ut og se etter en mann som vil deg godt og som du er hele hans verden. 

Anonymkode: 92ba6...21c

[AnonymBruker]

Håper du hører på oss med mye erfaring her. Denne mannen utnytter dine svakheter for å gjøre som han vil. Du blir brukt. Hvis du ikke ser det nå vil du se det om noen år og angre stort på at du har latt deg misbruke slik. Ikke gjør det.

Han er ingen god venn hekker, ingen god venn ville gjort noe sånt mot deg. Han vet hvordan han skal manipulere deg.

Anonymkode: f9c60...7f5

[Irak]

Banankaka04 skrev (2 timer siden):

Hei. Bakgrunnsinfo: Jeg er ei ung jente som fortsatt er nær venn med eksen etter bruddet, og i tillegg til et nært og trygt vennskap har vi fortsatt å bevare en del av den seksuelle biten av forholdet vi hadde. Han var min første kjærlighet og den eneste som holdt meg i live, og han har hjulpet meg og støttet meg igjennom mye. Uten ham i mitt liv hadde det ikke vært så mye igjen av meg… Han betyr alt for meg!

Uansett, denne gutten/mannen om du vil spurte meg uforventet om vi skulle møtes ila. kort tid (i morgen!), og helt til å begynne med så var jeg også skikkelig ivrig og hadde veldig lyst til å endelig være nær ham igjen, da jeg lengtet sånn etter å se ham - og togbilletter ble bestilt i en fei!

Men i går kveld hadde vi en telefonsamtale, og midt i en ellers vanlig samtale kom det litt uventede spørsmålet: «Kan jeg få lov til å berøre deg (seksuelt, altså😅) når jeg selv føler for det uten å spørre først? Bare denne ene gangen? «Kan jeg få gjøre det så raskt vi kommer oss bort fra togstasjonen og inn i bilen (berøre underlivet mitt)?»… Før han spurte om dette sa han også noe slikt: «Det første vi gjør når du kommer frem er at vi river av deg alle klærne på togstasjonen» (husker ikke helt ordrett, men noe sånt)… Men dette begynte han så smått å smile og le litt av og sa ifra om at dette bare var tull etter å ha lagt merke til usikkerheten i ansiktet mitt. Men syns at det kan være utfordrende å skille mellom hva som er tøys og alvor… Grunnet tidligere seksuelle overgrep utløste disse få kommentarene/spørsmålene en sterk angstreaksjon i meg, det rant noen tårer nedover kinnet mitt og det føltes som om hjertet mitt skulle hoppe ut av brystet. Det var bare noe med tonefallet hans og med måten han ordla seg på som jeg ikke helt forventet fra han mtp. at han kjenner så godt til overgreps-historien fra barndommen og tidligere har virket støttende og empatisk, og til og med hjulpet meg i prosessen om å åpne opp om hendelsen overfor noen andre.

Derfor får jeg litt dårlig samvittighet av å frykte at han liksom skal gjøre det samme mot meg, når han sikkert ikke egentlig har noen vonde intensjoner eller vil meg noe vondt. Han lot tydelig merke til reaksjonen min etter kommentaren hans, selv om jeg vanligvis er flink til å skjule slikt. Fikk et angstanfall, frøs helt, og klarte ikke å si så mye, men han kjenner meg så godt at han umiddelbart så at noe var i veien og var rask med å be om unnskyldning, si at han var lei seg og at han heller skulle ønske at han kunne gi meg en stor klem. At han er her, at det bare var å ringe hvis det skulle være noe om natten… Og i et forsøk om å avlede tankene mine drev han og snakket videre om andre ting vi kunne gjøre sammen isteden. Men likevel sitter jeg igjen med en gnagende usikkerhet. Selvom han i øyeblikket virka oppriktig lei seg og som om han forstod at spørsmålet hans hadde gjort meg litt utrygg, er jeg redd at det hele bare var en slags «strategi» for å unngå at jeg avbestiller togbilletten, og at han da mister sjansen til å utnytte meg… For hvem vet om han fyren har et skjult talent som skuespiller når det gjelder? Eller var han faktisk oppriktig? Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at usikkerheten min ikke vil slippe taket med det første. Føler meg som sagt skyldig for å mistenke dette om ham, særlig fordi han ikke har gjort noe tidligere som tilsier at han ville overskride grensene mine uten at det har vært ok. Samtidig er det vanskelig å ha tillit til andre mennesker etter overgrep, og frykten for at noe lignende skal skje igjen er ofte tilstede, særlig fordi han kjenner til detaljene rundt historien min og helt sikkert har skjønt hvor sårbar jeg kan være i visse situasjoner og kan ha store vansker med å si nei, og tanken om at han liksom kunne ha brukt dette til sin fordel gjør meg litt kvalm og urolig inni meg. Jeg sov urolig i natt, og føler meg syk og uvel med vondt i magen…

Jeg er så usikker når det gjelder hva jeg skal gjøre. Jeg hadde sett frem til å møte ham, da vi tidligere har hatt det veldig fint sammen. Det er imidlertid over et år siden vi sist møttes, og vet ikke helt sikkert hvordan han har endret seg i løpet av denne tiden selv om vi har snakket sammen hver dag over telefon. Men tanken om å bare gjøre noe avslappende som å se en film eller lage middag sammen frister fremdeles. Likevel klarer jeg ikke å riste av meg denne gnagende følelsen av usikkerhet, og orker ikke bære den med meg gjennom hele togturen.

Jeg er veldig glad i ham og ønsker ikke å såre følelsene hans ved å avlyse. Bryr meg fortsatt om ham, og det siste jeg ønsker er å gi inntrykk av at jeg mistenker ham for noe han kanskje ikke mente slik det kom ut/ble tolket. Samtidig føler jeg at jeg må beskytte meg selv, og føler meg fanget mellom mitt inderlige ønske om å bevare de gode delene av relasjonen vår (vil IKKE miste ham!😢) og behovet for å liksom prioritere egen trygghet. Men hva om jeg bekymrer meg helt uten grunn? Hva om han faktisk er samme støttende menneske som før, og jeg bare overreagerer?
Dere kan gjerne dømme meg om dere ønsker, men det jeg trenger som mest nå er noen fornuftige råd fra kloke folk🙏 Hva ville du selv ha gjort i en slik situasjon? Overreagerer jeg, eller er reaksjonen og usikkerheten min valid, gitt fortiden min? Hva tenker dere at jeg bør gjøre? Noen, vær så snill svar! Trenger noen tanker fra et utenforstående hode…

Med tanke på din forhistorie så synes jeg dette var veldig egoistisk av han. Dette er en måte å lodde stemningen på. En manipulasjonsteknikk. Hva han mente og ikke, er ikke godt å vite...Om du ikke føler deg trygg på han eller deg selv, så synes jeg ikke du skal treffe han. Det er viktig å føle seg trygg i en relasjon 💕

Mange varme tanker til deg 💕

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han utnytter deg. Han bruker kun kroppen din når han selv ønsker. Du er forelsket og ser ikke hva han gjør. Han vet han kan bruke deg siden han vet du har følelser for han. Du må kutte han ut og se etter en mann som vil deg godt og som du er hele hans verden. 

Anonymkode: 92ba6...21c

This!

Anonymkode: ef813...74f

[Banankaka04]

Skal jeg bare avlyse uten noen forklaring?🥺 TS.

[AnonymBruker]

Banankaka04 skrev (2 minutter siden):

Skal jeg bare avlyse uten noen forklaring?🥺 TS.

Si du skal treffe venner? Noe du kanskje burde. 

Du kan ikke beholde han som venn, fordi han vil ha elskerinne. Sex med ekser går sjeldent bra.

Anonymkode: ab182...d91

[Irak]

Banankaka04 skrev (4 minutter siden):

Skal jeg bare avlyse uten noen forklaring?🥺 TS.

Si at du ikke vil møte han pga det han sa. At du satt pris på at han sa unnskyld, men at det ikke går for din del. Send det som en mld om du ikke klarer å si det til han.