Overgrep som barn - kateter i voksen alder

[AnonymBruker]

Ble utsatt for misbruk i barndommen. Og da jeg var 20 år, tok jeg kirurgisk abort. Medisinsk eksisterte ikke da. Og det blir gjort i narkose. I ettertid så kastet jeg opp alt jeg fikk i meg i en måned, og gikk på en psykisk smell. Tok meg 6 mnd, før jeg var helt bra igjen. 

Gikk noen år senere i traume terapi. Og der og sa psykologen, at det beste er å være våken, når alt sånn skal skje med kroppen. For å koble, at det ikke er overgrep som skjer igjen. Skjer det i narkose, så oppfatter kroppen det som overgrep.

Håper du får all den hjelp du trenger, og kan få det bedre.

Anonymkode: c174f...d4a

[AnonymBruker]

Så vondt å høre. Jeg vet ikke så mye om dette, men kan det hjelpe å bevisst vri tankene dine over på at de ikke satte kateter for sin egen nytelse, men at det er et helt ordinært steg i behandlingen av pasienter som ligger i narkose for å ivareta urinsystemet og væskebalansen? Leger ser på kropp som en samling organer, som påvirker hverandre. Litt som en bil på verksted, som noen nevnte over, hvor man analyserer de ulike delene. Hvis de ikke setter kateter, så kan urinblæren skades, og da har de ikke gjort jobben sin. 

Ønsker alt godt til deg i denne strevsomme tiden, og håper du klarer små steg for steg å få det bedre.

Anonymkode: de3a2...be6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.12.2024 den 13.10):

Et urinkateter er helt nødvendig hos en intubert pasient. Pasientene får masse væske både for medisinering, ernæring og hydrering, og alle disse literne må ut igjen og dokumenteres i et nøyaktig væskeregnskap som er med på å bestemme videre behandling.

Ikke bruk din energi på å være sint på de som reddet livet ditt. Prøv heller å la være å havne i disse situasjonene igjen og igjen. En intensivpasient koster 140 000 kroner per døgn. 

Anonymkode: 5f074...865

Hva er baktanken din med å fortelle ts hvor mye forsøket hennes kostet? Det er jeg veldig nysgjerrig på, for det er bare stygt. Og ts fremstår ikke som sint, hun fremstår som så traumatisert at hun ikke klarer å skille traumene fra nåtid på et kognitivt nivå engang. 

Jeg håper virkelig du får hjelp der du er nå ts❤️

Anonymkode: f5d5d...cdd

[AnonymBruker]

Kan det kanskje hjelpe om du kunne få snakket med de som satte kateteret? Så kan du få et bilde av dem, og en forståelse for hvorfor det var viktig å få gjort - også da du var bevisstløs? 

Tenker også det er viktig at du på en eller annen måte får presisert i journalen at de ikke må sette kateter på deg mens du er bevisstløs, i den grad det er medisinsk forsvarlig så klart - og da sett opp mot de traumene du faktisk opplever av dette. Kanskje psykologen kan hjelpe til med å få dette klart formulert? 

 ❤

Anonymkode: dc50a...9eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.12.2024 den 4.37):

materien kroppen er skapt av, stammer fra universets stjernestøv, og vil i fremtiden igjen bli til støv den dagen man uunngåelig dør.

Jeg skulle ønske flere var klar over dette og fikk en beskrivelse på hvordan, for det er noe av det vakreste jeg lærte på universitetet 🥰

Anonymkode: 4d24c...a90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Kan det kanskje hjelpe om du kunne få snakket med de som satte kateteret? Så kan du få et bilde av dem, og en forståelse for hvorfor det var viktig å få gjort - også da du var bevisstløs? 

Tenker også det er viktig at du på en eller annen måte får presisert i journalen at de ikke må sette kateter på deg mens du er bevisstløs, i den grad det er medisinsk forsvarlig så klart - og da sett opp mot de traumene du faktisk opplever av dette. Kanskje psykologen kan hjelpe til med å få dette klart formulert? 

 ❤

Anonymkode: dc50a...9eb

Det kommer aldri til å skrives i noen journal, for det ville rett og slett være uforsvarlig behandling. Når ts har tatt overdose og ligger på respirator må man ha kateter av flere grunner. For det første er det ikke sikkert blæren tømmer seg uten, da kan hun få overstrekk og ødelagt blærefunksjon, og i verste fall risikere å måtte selvkateterisere seg for å få tømt blæren i etterkant. Når man tar overdose kan det også føre til svikt i nyrefunksjonen, og de første tegnene der er manglende urinproduksjon, da må man i verste fall i dialyse så det er viktig å følge med på. Så må det følges med på væskebalanse ut og inn, dvs det registreres hvor mye væske som gis intravenøst og hvor mye som kommer ut igjen som urin. 
 

Skal ts unngå å få kateter må hun droppe overdosene, og heller få lagd en kriseplan for hvem hun skal kontakte ved behov for hjelp.

Anonymkode: 44a6e...6ed

[AnonymBruker]

Innlagt etter 2 selvmordsforsøk, og frisk nok til å vøre på KG

Anonymkode: 50596...31c

[AnonymBruker]

Paneera skrev (På 27.12.2024 den 4.06):

Jeg føler med deg ❤️

Jeg har fullstendig raknet. Aldri vært avkledd for helsepersonell , aldri vært seksuelt aktiv. Det var barnets måte å overleve på - pakke inn kroppen i klær for å beskytte meg mot verden. Jeg begravde skammen i klær, og bygget en ugjennomtrengelig mur ingen noen gang skulle komme forbi.

Jeg er så retraumatisert at jeg har vært 2 uker på lukket avdeling etter det første kateteret. Pga det første kateteret ble jeg suicidal igjen, og la meg i skogen for å dø. Ble funnet nedkjølt til 34 grader, jeg husker ingenting.

Jeg har ikke klart å sove i en seng siden første overdose, og heller ikke å dusje. Jeg har fullstendig angst for egen kropp. Jeg vasker meg under tepper og dyner, og håret vaskes i vasken. Jeg har gjemt meg under bordet på rommet, sjanglet og skallet hodet i veggen (med uhell), ikke klart å sove eller sovet dårlig, hatt panikkangst og sagt et utall ganget til de på avdelingen her at de ikke må røre meg. Jeg er redd for å bli dopet ned og avkledd her også. De har flere ganger måttet trygge meg på at jeg ikke kommer til å våkne med kateter her.

Dette er helt forferdelig for meg. Hadde aldri samtykket hvis jeg var våken. Det at noen bare har kledd av meg og stukket ting inni meg, mens jeg har vært bevisstløs, er uutholdelig. Skammen, angsten, sinnet, og følelsen av å være ubeskyttet dominerer hele meg. Det føles som at den eneste måten å beskytte meg på er å dø.

Psykiatrisk høres ut som et lite egnet sted for en som har alvorlige traumer. Det er mye retraumatisering der med skriking og utagering fra andre pasienter. Mye forskjellig ukjente folk som går inn og ut av rommet ditt uten å banke på og flere ganger på natten. Jeg ble bare verre av å være der. 

Anonymkode: 302c3...186

[AnonymBruker]

Jeg jobber som sykepleier i akuttmottak og har vært med å legge inn urinkateter på mange bevisstløse pasienter. Vi bruker bestandig å skjerme pasienten og bevare verdigheten så godt det går i situasjonen. Det betyr at vi dekker til det som dekkes kan underveis, og dekker til alt med en gang etter prosedyren er ferdig. Vi gjennomfører ikke slike prosedyrer uten samtykke hvis det ikke er strengt medisinsk nødvendig. 

 

Det at det var nødvendig medisinsk behandling, gjør ikke at det ikke oppleves som invaderende for deg, selvfølgelig! Og det er helt greit. Men kanskje hjelper det å tenke på at handlingen kommer fra et ønske om å gi hjelp og omsorg, og ikke har vonde intensjoner som et overgrep? 

Anonymkode: 4b38d...8fb

[got2go]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Innlagt etter 2 selvmordsforsøk, og frisk nok til å vøre på KG

Anonymkode: 50596...31c

Rapportert

[AnonymBruker]

Først: Jeg har savnet deg her på forumet, så jeg er i hvert fall glad for å se deg her 

Så til saken. Jeg hadde tålt dette veldig dårlig selv. Jeg fikk innvilget full narkose, med at kateter ble lagt inn i narkose når jeg skulle ha en større operasjon. Jeg har vaginisme, og klarer heller ikke at «hvem som helst» tar meg nedentil. En del av mine overgrep er gjort av helsepersonell (ikke når de var på jobb, men privat) hvor de har utnyttet situasjonen med at jeg var et barn med hjelpebehov. Å komme til meg selv og ikke ha «godkjent» dette hadde vært grusomt. En ting er jo når en går inn i en operasjon og vet det kommer. For meg var det mye lettere at det ble gjort i narkose da, men jeg vet hvem som gjorde det siden jeg fikk hilse på sykepleieren (var kun én) før jeg ble lagt under. Skal ikke si jeg automatisk følte meg trygg eller noe sånt, men jeg var jo forberedt på at det var en del av operasjonen. Verre for hun som skulle ta keisersnitt, jeg sender deg også en klem 💙

Har du en psykolog eller noen andre du kan snakke med? Fastlegen kan også være noen? For meg så har det ingenting å si at «det er helsepersonell og de har sett det meste og ikke bryr seg, og bare vil hjelpe» osv osv. Det handler om traumer, og manglende kontroll over situasjonen og at en ikke var i stand til å sette grenser, og folk da (denne gangen med gode hensikter, men likevel), har «tatt seg til rette». Det er min kropp, og jeg vil bestemme hvem og når noen skal få ta eller ikke ta på den.

Håper du har noen å snakke med, både om det ellers vanskelige og om disse opplevelsene. Noen som ikke tar lett på det. Jeg tror en må få lov til å avreagere litt før en kan få det mer på avstand og forsone seg litt mer med at de bare satte inn kateter. Jeg har blitt (forsøkt) avkledt en del ganger i kriser for å komme til hjertet, eller for røntgen, og jeg har forsonet meg med det, men har trengt tid til å få bearbeidet det med noe. Ikke alt har vært like traumatisk, som jeg skjønner dette har vært for deg 💚Det har blitt lettere med å få det litt på avstand da. 

Anonymkode: dac0d...381