Overgrep som barn - kateter i voksen alder

[Paneera]

Hei

Jeg er innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling etter to alvorlige selvmordsforsøk i desember. Forsøkene har utløst behov for intensiv behandling, med bl.a respirator.

Begge gangene har jeg våknet opp med kateter, som er svært traumatiserende for meg som ble seksuelt misbrukt / utsatt for incest som barn. Jeg er rådvill om hvordan jeg skal klare å bearbeide dette. Kropp er ikke kropp, i mitt hode, det er en krigssone jeg må rømme fra. Og skammen jeg har båret siden jeg var barn har bare sprukket i fanget på sykepleierne, som "tok seg til rette" mens jeg hadde null kontroll og ikke var bevisst. Det er så grusomt for meg at noen har vært "der nede" igjen at jeg ikke klarer å se min egen kropp lenger. Jeg klarer heller ikke å ligge i en seng. Kroppen har helt panikk. Jeg hadde ingen kontroll på sykehuset, og husker ingenting, som gjør det hele mye verre.

Jeg vet at det er lite dere får gjort, men hadde vært fint om noen kunne dele noen erfaringer ❤️

[AnonymBruker]

Når jeg har blitt undersøkt der nede i forbindelse med utredning, så stenger jeg av meg selv. Jeg har også jobbet mye med aksept over hva som skjedde. Jeg håper du også kan klare det en dag. Jeg ønsker deg alt godt. 

Anonymkode: dac33...5a4

[Paneera]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Når jeg har blitt undersøkt der nede i forbindelse med utredning, så stenger jeg av meg selv. Jeg har også jobbet mye med aksept over hva som skjedde. Jeg håper du også kan klare det en dag. Jeg ønsker deg alt godt. 

Anonymkode: dac33...5a4

❤️

Du har kanskje vært våken? 

Jeg var bevisstløs og kunne ikke samtykke. Har null kontroll på hvem som utførte prosedyrene.

Det føles som et overgrep.

Ønsker deg også alt godt ❤️

[AnonymBruker]

Prøv å tenk at de gjorde det utelukkende for å hjelpe deg.

De har dårlig tid, og å se kroppen din, er litt som å se på en bil på verksted. Den er en av mange og glemt idet de går ut døren.

 

Anonymkode: d0fa8...db0

[AnonymBruker]

Paneera skrev (10 minutter siden):

❤️

Du har kanskje vært våken? 

Jeg var bevisstløs og kunne ikke samtykke. Har null kontroll på hvem som utførte prosedyrene.

Det føles som et overgrep.

Ønsker deg også alt godt ❤️

Ja, i våken tilstand. Har fått undersøkt både penis og anus. Tror du det hadde vært lettere for deg hvis du hadde vært våken? Det er som ABdb0 skriver, at de er der for å hjelpe. De er dine allierte i livet. 

Anonymkode: dac33...5a4

[Minitroll]

Intensivbehandling medfører ofte kateter. Det er for å hjelpe, ingenting annet. Forstår likevel dine tanker om at det føles som et overgrep, men noen ganger er det ingen vei utenom kateter. 

[Paneera]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, i våken tilstand. Har fått undersøkt både penis og anus. Tror du det hadde vært lettere for deg hvis du hadde vært våken? Det er som ABdb0 skriver, at de er der for å hjelpe. De er dine allierte i livet. 

Anonymkode: dac33...5a4

Ja, jeg tror det hadde vært lettere mtp behovet for kontroll. 

[Paneera]

Minitroll skrev (1 minutt siden):

Intensivbehandling medfører ofte kateter. Det er for å hjelpe, ingenting annet. Forstår likevel dine tanker om at det føles som et overgrep, men noen ganger er det ingen vei utenom kateter. 

Jeg skulle ønske de hadde våknet meg for å la meg gå på do på egen hånd. Etter første gang sa jeg ettertrykkelig at de ikke måtte gjøre det samme om jeg kom tilbake, men det samme skjedde.. 

[Minitroll]

Paneera skrev (3 minutter siden):

Jeg skulle ønske de hadde våknet meg for å la meg gå på do på egen hånd. Etter første gang sa jeg ettertrykkelig at de ikke måtte gjøre det samme om jeg kom tilbake, men det samme skjedde.. 

du har vel innsyn til din journal. Det står vel noe om hvorfor de handlet slik de gjorde der. Som sykepleier selv vet jeg at man ikke kateriserer mennesker om det ikke anses som nødvendig og det er lege som vanligvis tar beslutningen om dette på vanlige avdelinger. En intensivsykepleier har litt mer ansvar og kan ta flere beslutninger. Men sjekk journal. Og husk at en full blære >500 ml kan føre til strekk i blære og kan gi permanent skade. 

[AnonymBruker]

Jeg fikk innvilget planlagt keisersnitt pga KPTSD grunnet heavy overgrepsproblematikk gjennom barndommen. Ble rimelig overrasket da jeg skulle få innlagt kateter rett før keisersnittet. Det hadde de aldri informert om. Jeg kunne ikke annet enn å akseptere det som skjedde og forstår selvsagt at ved enhver bedøvelse nedentil er kateter nødvendig. Men for meg var det et sjokk spm gikk innpå meg i en tøff situasjon. Babyen ble født og ting gikk etter forholdene fint, men jeg har ikke vurdert å gjenta dette. Det vatr topp personale, men jeg taklet dessverre diverse ting dårlig og kateteret verst.

Anonymkode: b31f0...e4c

[Paneera]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg fikk innvilget planlagt keisersnitt pga KPTSD grunnet heavy overgrepsproblematikk gjennom barndommen. Ble rimelig overrasket da jeg skulle få innlagt kateter rett før keisersnittet. Det hadde de aldri informert om. Jeg kunne ikke annet enn å akseptere det som skjedde og forstår selvsagt at ved enhver bedøvelse nedentil er kateter nødvendig. Men for meg var det et sjokk spm gikk innpå meg i en tøff situasjon. Babyen ble født og ting gikk etter forholdene fint, men jeg har ikke vurdert å gjenta dette. Det vatr topp personale, men jeg taklet dessverre diverse ting dårlig og kateteret verst.

Anonymkode: b31f0...e4c

Jeg føler med deg ❤️

Jeg har fullstendig raknet. Aldri vært avkledd for helsepersonell , aldri vært seksuelt aktiv. Det var barnets måte å overleve på - pakke inn kroppen i klær for å beskytte meg mot verden. Jeg begravde skammen i klær, og bygget en ugjennomtrengelig mur ingen noen gang skulle komme forbi.

Jeg er så retraumatisert at jeg har vært 2 uker på lukket avdeling etter det første kateteret. Pga det første kateteret ble jeg suicidal igjen, og la meg i skogen for å dø. Ble funnet nedkjølt til 34 grader, jeg husker ingenting.

Jeg har ikke klart å sove i en seng siden første overdose, og heller ikke å dusje. Jeg har fullstendig angst for egen kropp. Jeg vasker meg under tepper og dyner, og håret vaskes i vasken. Jeg har gjemt meg under bordet på rommet, sjanglet og skallet hodet i veggen (med uhell), ikke klart å sove eller sovet dårlig, hatt panikkangst og sagt et utall ganget til de på avdelingen her at de ikke må røre meg. Jeg er redd for å bli dopet ned og avkledd her også. De har flere ganger måttet trygge meg på at jeg ikke kommer til å våkne med kateter her.

Dette er helt forferdelig for meg. Hadde aldri samtykket hvis jeg var våken. Det at noen bare har kledd av meg og stukket ting inni meg, mens jeg har vært bevisstløs, er uutholdelig. Skammen, angsten, sinnet, og følelsen av å være ubeskyttet dominerer hele meg. Det føles som at den eneste måten å beskytte meg på er å dø.

[Liveterspennende]

Forstår at dette kan oppleves som ugreit, men kateter settes når det er nødvendig, både for å unngå skade/unødvendig belastning på blære osv. Kan alltid diskuteres om dette er noe som bør gjøres før pasient er under anestesi, behandling osv. Uansett er sykepleiere og leger vant med å se både det ene og det andre, for dem er dette deres jobb som de har gått lenge på skole for å kunne utføre på best mulig måte. 
 

Ville bli vanskelig om ikke umulig om de skulle være forhindret i å gjøre «det beste» for pasienter i tilfelle noen har en historikk med overgrep i bagasjen. Nok en gang jeg kan se at dette føles ugreit, men samtidig må du prøve å se at de har nok gjort dette av nødvendighet.

Ønsker deg virkelig alt godt TS, håper du overvinner tanker, følelser og ellers.

[AnonymBruker]

Paneera skrev (1 time siden):

Kropp er ikke kropp, i mitt hode, det er en krigssone jeg må rømme fra. Og skammen jeg har båret siden jeg var barn har bare sprukket i fanget på sykepleierne, som "tok seg til rette" mens jeg hadde null kontroll og ikke var bevisst. Det er så grusomt for meg at noen har vært "der nede" igjen at jeg ikke klarer å se min egen kropp lenger. Jeg klarer heller ikke å ligge i en seng. Kroppen har helt panikk. Jeg hadde ingen kontroll på sykehuset, og husker ingenting, som gjør det hele mye verre.

 

Jeg vet at det er lite dere får gjort, men hadde vært fint om noen kunne dele noen erfaringer ❤️

Rådet jeg kan gi deg, er å "rømme" fra kroppen ikke ved å dø, men ved å innse dens relative betydning; at kroppen er noe som holder en i live, samtidig som dette ikke er noe personlig - materien kroppen er skapt av, stammer fra universets stjernestøv, og vil i fremtiden igjen bli til støv den dagen man uunngåelig dør.

En kropp er bare kropp - den vil uansett forfalle etter hvert som årene går og man blir eldre; sjelen din er urørbar, og den kan ingen, absolutt ingen annen, ta fra deg, eller røre ved.

Skulle du klare å akseptere at du er en vakker, unik sjel som lever inni en kropp som bare er der, nødvendig for å leve og sørge for det praktiske som består av, ville det kanskje blitt enklere for deg å komme videre.

I likhet med et menneske som sitter inni en bil som frakter en fra by til by; bilen er verktøyet, men det er mennesket inni bilen som virkelig betyr noe. Kroppen er et verktøy slik bilen er det; sjelen er derimot det vakre, uerstattelige; det er dette som gjør oss til levende, følsomme mennesker på tvers av alder eller utseende.

Anonymkode: 7ce20...a0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Rådet jeg kan gi deg, er å "rømme" fra kroppen ikke ved å dø, men ved å innse dens relative betydning; at kroppen er noe som holder en i live, samtidig som dette ikke er noe personlig - materien kroppen er skapt av, stammer fra universets stjernestøv, og vil i fremtiden igjen bli til støv den dagen man uunngåelig dør.

En kropp er bare kropp - den vil uansett forfalle etter hvert som årene går og man blir eldre; sjelen din er urørbar, og den kan ingen, absolutt ingen annen, ta fra deg, eller røre ved.

Skulle du klare å akseptere at du er en vakker, unik sjel som lever inni en kropp som bare er der, nødvendig for å leve og sørge for det praktiske som består av, ville det kanskje blitt enklere for deg å komme videre.

I likhet med et menneske som sitter inni en bil som frakter en fra by til by; bilen er verktøyet, men det er mennesket inni bilen som virkelig betyr noe. Kroppen er et verktøy slik bilen er det; sjelen er derimot det vakre, uerstattelige; det er dette som gjør oss til levende, følsomme mennesker på tvers av alder eller utseende.

Anonymkode: 7ce20...a0e

Beklager - glemte et ord; det skulle stå "Skulle du klare å akseptere at du er en vakker, unik sjel som lever inni en kropp som bare er der, nødvendig for å leve og sørge for det praktiske som livet består av, ville det kanskje blitt enklere for deg å komme videre."

Kan bare snakke for meg selv, men når jeg ser meg i speilet, ser jeg et speilbilde av et ansikt jeg uansett må si farvel til når jeg dør; i mellomtiden lever jeg dette ene livet jeg har fått i gave, og forsøker å gjøre det beste ut av det. Kroppen min er en bruksgjenstand naturen har lånt meg så lenge jeg lever, slik man kan lese og bruke en bok man har lånt på biblioteket, men ikke et eneste atom av materien den består av, er noe jeg kan kalle mitt eget; dette er et nyttig verktøy, en praktisk bruksgjenstand.

Sjelen min er derimot min egen, og det er det eneste jeg kan ta med meg på veien videre når døden en dag banker på døren min.

Går man langt nok frem i tid; 100 år, 500, 10.000; en million eller milliard år - vil absolutt alt det materielle vi ser rundt oss gå til grunne; ingenting vil være igjen; ikke et hus, ikke en murstein, ikke et tre eller fjell.

Mens sjelene våre forhåpentligvis vil leve videre i en annen dimensjon, i en annen verden - utenfor tiden, i evighet.

Ønsker deg uansett det beste videre og skulle ønske alt ordnet seg for deg; jeg kjenner mennesker som har opplevd forferdelige ting man knapt kan forestille seg, men de har klart å komme seg videre i livet - det kan også du, unik og uerstattelig som du er.

- B.

Anonymkode: 7ce20...a0e

[AnonymBruker]

Paneera skrev (6 timer siden):

Jeg skulle ønske de hadde våknet meg for å la meg gå på do på egen hånd. Etter første gang sa jeg ettertrykkelig at de ikke måtte gjøre det samme om jeg kom tilbake, men det samme skjedde.. 

Det er ikke alltid mulig. Å legge noen på respirator gjøres aldri uten god grunn. 

Å vekke deg for å la deg gå på do er ikke mulig. Oppvåkningen tar tid. 

Alternativet hadde vært bleie, men ofte vil de ha kontroll over hvor mye urin som kommer for å styre behandlingen. Hadde bleie vært bedre? Uansett må noen "ned dit".

Kan en samtale med noen fra intensiven hjelpe tror du?

Anonymkode: 97a9c...c9f

[AnonymBruker]

Paneera skrev (6 timer siden):

❤️

Du har kanskje vært våken? 

Jeg var bevisstløs og kunne ikke samtykke. Har null kontroll på hvem som utførte prosedyrene.

Det føles som et overgrep.

Ønsker deg også alt godt ❤️

Det er ikke et overgrep. Men nødvendig etter hva du har utsatt deg selv for gjennom selvmordforsøk. Det er veldig farlig å ikke få tømt blæren.

Du kan brette opp ermene og jobbe for at du aldri havner der du er igjen, så slipper du oppleve kateter. Det er mulig å få det bedre, jeg har lignende historie som deg. Men det krever masse egen innsats. Ingen kan fikse deg, det krever masse jobb selv.

Anonymkode: 868a2...f3f

[AnonymBruker]

Du er nok ikke alene om å føle det som traumatisk. 

Har selv opplevd overgrep ( noen av dem i neddopet tilstand). For min del er disse overgrepene, avklart, tygd, fordøyd og spyttet langt faens til havs. Mao lever jeg godt i dag og bærer ingen preg av de. 

Opplevde og få kateter rett etter en operasjon, jeg var fortsatt veldig neddopet. Til det punktet at jeg var klar over hva som skjedde rundt meg, men helt ute av stad til å snakke, røre meg. Og i den tilstanden ble det lagt inn kateter, det var også mye folk tilstede samt at det var en student som utførte selve kateter greierne. 

Jeg har definitivt følt på at dette var en ugrei opplevelse, spesielt med tanke på de overgrepene jeg allerede har med i bagasjen. 

Men kateteret var/er medisinsk nødvendig. Kanskje til og med livsnødvendig ( kan du motta livsnødvendig behandling uten). 

Hva hadde skjedd om du ikke fikk kateter? 

Hadde det fått et bedre resultat for deg medisinsk om du var våken og blånektet? 

Ville du i det heletatt vært i live nå?

Veldig mye om ikke nesten absolutt all behandling har elementer som er ubehagelig/sjenerende og som setter deg i sårbare situasjoner. Ikke drit kult å levere avføringsprøve, ta gyn undersøkelse, være avkledd osv..

Men hovedmålet til de som utfører behandlingen er å gi deg bedre helse, det er ingenting seksuelt ladet med det. Kroppen din er et redskap du skal leve med og i, da er det fint at redskapet fungerer så godt så mulig. Og disse menneskene skal hjelpe. 

 

Det høres desverre ut som din historie ikke er ferdig fordøyd riktig enda, og den jobben ligger desverre hos deg. Det er noe du selv må ta tak i og ville. Men helse er på ditt lag, og ønsker deg kun at du skal få det bedre.

Anonymkode: 6e11a...6eb

[AnonymBruker]

Forøvrig liten tilleggskommentar. 

Prat med noen, gjerne noen av dem som var tilstede. Få de til å gå igjennom hvorfor det ble gjort, hva som vsr hensikten, hva som er rutine, hvorfor det gjøres osv... det vil kanskje hjelpe deg å skille på overgrep/medisinsk nødvendig. 

Prat også gjerne med psykolog for å fordøye dine egen tanker om dette.

Anonymkode: 6e11a...6eb

[AnonymBruker]

Et urinkateter er helt nødvendig hos en intubert pasient. Pasientene får masse væske både for medisinering, ernæring og hydrering, og alle disse literne må ut igjen og dokumenteres i et nøyaktig væskeregnskap som er med på å bestemme videre behandling.

Ikke bruk din energi på å være sint på de som reddet livet ditt. Prøv heller å la være å havne i disse situasjonene igjen og igjen. En intensivpasient koster 140 000 kroner per døgn. 

Anonymkode: 5f074...865

[Boetica]

Blæra må vel tømmes uansett. Skjønner følelsen din, men helsepersonellet hadde vel ikke noe valg. Håper du får hjelp og styrke slik at du kan kjenne glede og trygghet. Og ikke skader deg selv mer ❤️