Stemmene fra Gaza og Palestina

[Motstrømmen]

Det er ikke mangen av stemmene fra Palestina som blir hørt. Jeg sitter daglig å har kontakt med journalister, helsevesen personell og familier både i Gaza, Vestbredden og de i andre land som ser sine kjære lide. Jeg vil gi de en stemme og hvis du har noen historie fra andre eller fra andre land som Sudan, Congo, Maynemar, Syria, Lebanon eller andre som trenger å bli hørt skriv gjerne her. La oss lære av hva som skjer fra de som lever i det. 

Uten å hetse og ha en formening, men et medmenneskelig blikk.

[Motstrømmen]

Røde kors arbeider Gaza, Suzi.

De prøver å nå fram til et bombet hus, veiene er sperret og får beskjed om å trekke seg vekk. Synet av barn som løper for å komme seg i trygghet. Det er ingen trygge steder, de er under beleiringen avskåret hjelp uten ifra. Sulten er nå så enorm at de har begynt å spise hunder for å overleve. Hundene er utmagret. Lukten av søt kvalme av lik lignende i gatene og under ruinene konkurrere med kloakken og søppel som hoper seg opp. De tre som var i rødekors bilen søker tilflukt i et nær falleferdig hus og venter til dronen trekker seg vekk.Slik at de kan igjen prøve å nå fram til de som trenger hjelp. Det er nye kule hull i bilen, men den funker. Etter 5 timer når de fram. Det er kun 2 de ser har livstegn, amputert arm på den ene og to avrevet ben med hode skade på den andre. Vil de overleve turen til nærmeste lege hjelp, det allerede overfylt sykehuset. De prøver. Kommer ikke langt før de er beordret til å snu. Det vil ta ytterligere 2 timer før de når en lege og nesten døde blir båret ut. De er utslitt og prøver å finne litt vann. De deler en liten kopp. 

Suzi har smerter i stemmen når hun prøver å fortelle om barna.Hun avslutter, det er umenneskelig, ingen kan forstå hvordan det er her. Få det til å slutte,la oss slutte å dø lidene. Må Gud være vårt vitne og høre vår Bønn. 

 

Det er tøft å sitte med lyttende øre uten å bryte inn,la de fortelle og svelge dårlig samvittighet vekk.For jeg sitter med en kopp kaffe, et varmt pledd med en telefon som gir bilder fra hele verden fra bakken, fra de som er der. Eneste jeg kan gjøre er å lytte. Og ja, fortelle det videre.