Hva er verst? Å ha familie som man ikke har noe forhold til eller et familiemedlem som er død?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tenker at både skal en ikke sammenligne slik, og dessuten at det ikke er sammenlignbart. 

Å vokse opp med vold, alkoholisme, omsorgssvikt er skadelig på en måte det å miste noen til brå død i voksen alder ikke er. Begge kan gi sorg men den første gir svært ofte psykiske og relasjonelle lidelser og plager. 

Men sorgen over å miste noen en elsker er jo enorm og en får seg en knekk over lang tid. Men opplevelsene er ulike. 

Dessuten lever vi helt unike liv. Og bærer bare vår egen smerte, å sammenligne er poengløst. 

Anonymkode: dadb8...e9c

jeg ser du tenker slik, men forstår ikke hvorfor. Hvorfor kan man ikke sammenligne?

Anonymkode: 02f5c...d75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Ville hatt familie, for en relasjon kan man jobbe med. Kan ikke hente de døde tilbake. 

Anonymkode: ee698...2c6

Så svart-hvitt er det ikke.

Anonymkode: 66837...902

[Blått]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Skjønner ikke hvorfor du setter disse opp mot hverandre. Det er ingen konkurranse.

Anonymkode: fe5e2...5bf

 

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg har begge deler, og de kan virkelig ikke sammenlignes. Ting er veldig sjeldent svart hvitt når det kommer familie.

Anonymkode: 4c1f3...2de

Veldig enig her. Jeg har begge deler og det er hva som er innad i min familie.

Jeg har en mor som jeg ikke har kontakt med og selvfølgelig så er den en sorg, en veldig vond sorg. Også har jeg sett andre miste foreldrene sine, og for dem så er det en stor sorg. Jeg har sympati og forståelse for dem, at det er vanskelig og er vondt. Det er ikke konkurranse.. Vi er veldig forskjellige, har levd vårt eget liv og sørger i vår situasjon. 

Endret i går, 16:34 av Blått

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Synes det første er verst. Det blir litt som ordtaket "Det er bedre å ha elsket og tapt, enn aldri å ha elsket i det hele tatt."

Anonymkode: 3a556...357

Så enig i det. 
 

Heldig er de som har opplevd det kontra dem som aldri har. 

Anonymkode: 68f07...0ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ville hatt familie, for en relasjon kan man jobbe med. Kan ikke hente de døde tilbake. 

Anonymkode: ee698...2c6

Dette! Finns ikke tvil engang! 

Anonymkode: f7354...c2d

[AnonymBruker]

Sorgen ved dødsfall er annerledes å bearbeide enn sorgen ved familie som valgte deg bort, eller du valgte de bort. Hvorfor de ikke er i livet til en person er jo varierende også, så det vil være forskjell fra person til person.

Noen ganger er dødsfall enklere. Fordi sorgen er endelig. Sorgen over noen som er i live som ikke vil ha noe med deg å gjøre er hele tiden pågående. Andre ganger er det familie som valgte deg bort det enkleste, for det er ikke følelser inne i bildet heller.

Selv synes jeg det at en ubrukelig far er død er det enkleste. Fordi jeg slipper å forholde meg til folk spør etter han, spør hvorfor vi ikke har kontakt, komme med «jammen han er jo faren din» mm. 

Anonymkode: 8d517...30f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Begge deler gir sorg, sorg over det en har mistet. 

Jeg har mistet kjære og nære familiemedlemmer, noen altfor tidlig og jeg har jo sorg og savn over dei, 

Har ingen kontakt med min levende mor, - av gode grunner de aller fleste vil forstå, og det er ingen relasjon en kan jobbe med der, og der er en sorg over det som kunne ha vært, men som aldri ble. En savner relasjoner til egne foreldre, savner å ha eit normalt famileliv og støtte. 

Så begge deler gir jo sorg og savn på sitt vis. 

Anonymkode: b3975...8cc

Samme her❤️

Anonymkode: fdcae...a01