Hva er verst? Å ha familie som man ikke har noe forhold til eller et familiemedlem som er død?

[AnonymBruker]

Og hva er grunnen til det du tenker? 
 

Jeg tenker det er verre å ikke ha noe familie som lever enn å hatt bra forhold med noen som er død. Da hadde man det ihvertfall fint den tiden.  

Anonymkode: 68f07...0ea

[AnonymBruker]

Ikke sammenlignbart. 

Anonymkode: 2be4e...c92

[Irak]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ikke sammenlignbart. 

Anonymkode: 2be4e...c92

Enig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Og hva er grunnen til det du tenker? 

Anonymkode: 68f07...0ea

Skjønner ikke hvorfor du setter disse opp mot hverandre. Det er ingen konkurranse.

Anonymkode: fe5e2...5bf

[AnonymBruker]

Ville hatt familie, for en relasjon kan man jobbe med. Kan ikke hente de døde tilbake. 

Anonymkode: ee698...2c6

[AnonymBruker]

Jeg har begge deler, og de kan virkelig ikke sammenlignes. Ting er veldig sjeldent svart hvitt når det kommer familie.

Anonymkode: 4c1f3...2de

[Irak]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ville hatt familie, for en relasjon kan man jobbe med. Kan ikke hente de døde tilbake. 

Anonymkode: ee698...2c6

Det er sant ❤️

[AnonymBruker]

Jeg har en dårlig relasjon med ming søster, men den kan man jobbe med Har mistet min aller nærmeste som var min samboer, og han er borte for godt, så det er jo selvfølgelig det verste.

Anonymkode: b58fb...4c7

[AnonymBruker]

Synes det første er verst. Det blir litt som ordtaket "Det er bedre å ha elsket og tapt, enn aldri å ha elsket i det hele tatt."

Anonymkode: 3a556...357

[AnonymBruker]

Begge deler gir sorg, sorg over det en har mistet. 

Jeg har mistet kjære og nære familiemedlemmer, noen altfor tidlig og jeg har jo sorg og savn over dei, 

Har ingen kontakt med min levende mor, - av gode grunner de aller fleste vil forstå, og det er ingen relasjon en kan jobbe med der, og der er en sorg over det som kunne ha vært, men som aldri ble. En savner relasjoner til egne foreldre, savner å ha eit normalt famileliv og støtte. 

Så begge deler gir jo sorg og savn på sitt vis. 

Anonymkode: b3975...8cc

[AnonymBruker]

Har ingen relasjon til min far, og det hadde faktisk vært bedre om han var død.

Anonymkode: 87970...c2c

[Irak]

Om man ikke har kontakt med familien sin, så tenker jeg at man ikke har det av en grunn...

Det er ikke alle relasjoner som er bra, familie eller ei...Her skiller ikke jeg ihvertfall. 

Bare for at man feks er i familie så kan man ikke oppføre seg dårlig mot hverandre...Det er ikke bra uansett relasjon. 

Å være død unner jeg ingen. Da går man jo glipp av alt det gode livet kan tilby ❤️ 

[AnonymBruker]

Ikke sammenlignbart nei. De jeg hadde godt forhold til i min familie, hvor jeg kjente EKTE kjærlighet er nå døde. Resten har jeg ikke noe forhold til. Stor sorg begge deler. For min del synes jeg det er rart å se hvordan mine gode besteforeldre klarte å oppdra forferdelige foreldre. Dette har påvirket absolutt alle andre relasjoner i familien, pga. dårlige foreldre.

Anonymkode: eab35...4ce

[AnonymBruker]

Det er verst å ha en som er død. Familie jeg ikke har noe forhold til plager meg ikke. 

Anonymkode: 8ca6f...f82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Og hva er grunnen til det du tenker? 
 

Jeg tenker det er verre å ikke ha noe familie som lever enn å hatt bra forhold med noen som er død. Da hadde man det ihvertfall fint den tiden.  

Anonymkode: 68f07...0ea

Lever du lenge nok til å få tilstrekkelig livserfaring, så forstår du gjerne at dette er blant de spørsmålene man ikke stiller. Fordi det er ikke mulig å sammenligne epler og poteter. 

Anonymkode: b015a...fd2

[AnonymBruker]

Jeg tolker spørsmålet som om man enten har familie man ikke har noe forhold til eller et familiemedlem som er død, og da ville jeg jo valgt å ha hatt et kjært familiemedlem som er død.

Men om man har begge deler - både familie som man ikke har noe forhold til og et kjært familiemedlem som er død, er det jo klart at sorgen over det døde familiemedlemmet er større enn sorgen over den andre familien man ikke har noe forhold til.

Anonymkode: 3a556...357

[AnonymBruker]

Jeg tenker at både skal en ikke sammenligne slik, og dessuten at det ikke er sammenlignbart. 

Å vokse opp med vold, alkoholisme, omsorgssvikt er skadelig på en måte det å miste noen til brå død i voksen alder ikke er. Begge kan gi sorg men den første gir svært ofte psykiske og relasjonelle lidelser og plager. 

Men sorgen over å miste noen en elsker er jo enorm og en får seg en knekk over lang tid. Men opplevelsene er ulike. 

Dessuten lever vi helt unike liv. Og bærer bare vår egen smerte, å sammenligne er poengløst. 

Anonymkode: dadb8...e9c

[Blått]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ville hatt familie, for en relasjon kan man jobbe med. Kan ikke hente de døde tilbake. 

Anonymkode: ee698...2c6

Hvis de ønsker å jobbe med den. På et tidspunkt så kan det være fornuftig å sette en strek, si nå er det nok og gå videre. 

[AnonymBruker]

Om du har hatt et godt forhold til et veldig nært familiemedlem som er død, så betyr det at du er i stand til å ha nære forhold, og vil knytte bånd til andre igjen. Så det er noe man vinner på. Det å ha et elendig forhold til noen vinner man ikke stort på.

Anonymkode: 0d45b...022

[AnonymBruker]

Min far valgte meg bort. Jeg var ikke viktig nok til å bli prioritert i livet hans. Hadde foretrukket han var død. 

Anonymkode: 02f5c...d75