Hva feiler meg? Stress/ depresjon og angst?

[AnonymBruker]

Jeg har følt meg veldig urolig inni meg den siste tiden. Legen sa at jeg kunne bli sykemeldt. Han sa at det at jeg har et stort ansvar og mye hardt arbeid på jobben gjorde det værre, men jeg har heller gått til sjefen og han har tilrettelagt for meg slik at jeg kan slippe å sykemelde meg. 

Nå er det jul, og jeg har forsøkt å tenke over hva som gjør at jeg sliter så veldig. Jeg er i et forhold, som ikke fungerer som et vanlig forhold. Han er fra en kultur, og han har pga hans tro ikke ønsket sex etter at faren hans døde for 2 år siden. Jeg føler et savn etter sex. Han planlegger kun reiser sammen med søsken og onkelbarna sine. Det er ikke mulig å få han til å endre seg. Jeg blir ikke inkludert i reiser. Jeg har to voksne barn, og begge har hatt og har helseutfordringer. Jeg har også en mor som er demens. Hun sender meg mye meldinger, og kan skrive mye rart. Hun kan også ringe meg mange ganger Hun forventer at jeg skal  svare med en gang. Jeg føler at jeg blir skikkelig stresset av disse situasjonene. Jeg har ellers ingen venner på fritiden, men jeg føler ikke et ork til å ha det heller, for jeg er sliten av alt som skjer hele tiden i livet mitt. 

Noen som har råd til meg om situasjonen? Hvordan bli bra igjen? Noen som har vært i lignende situasjoner der man følte at man ble stresset av så mye på en gang? 

Anonymkode: a80cb...f24

[AnonymBruker]

Psykolog.

Anonymkode: 8add3...a85

[AnonymBruker]

Det første er jo å skille seg. 

Deretter må du grensesette din mor. Er hun på en institusjon? Da bør dere kanskje ta fra henne telefonen og avtale at de ansatte ringer, og kun ved reellt behov. Er hun ikke på en institusjon? Begynn arbeidet med å få henne dit. I mellomtiden må du sette telefonen på lydløs og la ting fare. Er hun for frisk til institusjon så klarer hun seg selv. Gjør hun det ikke er det helsevesenet, ikke du, som skal dekke opp behovet. Du har ansvar for å ta på egen oksygenmaske. For å ivareta deg. Må du begrense henne for å ivareta deg? Gjør det.

Og så må du ut i verden og finne deg selv. Hvilke hobbyer brukte du å ha? Hva liker du å gjøre? Hvordan kan du sette av tid og krefter til å begynne eller ta opp igjen fast trening? 

Om det hjelper å sykemeldes? Det er jeg usikker på. For det er jo din livssituasjon som har ført deg ut i uføre. Det er fritiden din som gjør deg syk. Ideen om at du skal gå til legen og så gjør hen deg i stand til å «holde ut» i en livssituasjon som ikke er bærekraftig er rent fiktiv. Du må endre livet slik at det blir bærekraftig. 

Anonymkode: 4758a...c54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det første er jo å skille seg. 

Deretter må du grensesette din mor. Er hun på en institusjon? Da bør dere kanskje ta fra henne telefonen og avtale at de ansatte ringer, og kun ved reellt behov. Er hun ikke på en institusjon? Begynn arbeidet med å få henne dit. I mellomtiden må du sette telefonen på lydløs og la ting fare. Er hun for frisk til institusjon så klarer hun seg selv. Gjør hun det ikke er det helsevesenet, ikke du, som skal dekke opp behovet. Du har ansvar for å ta på egen oksygenmaske. For å ivareta deg. Må du begrense henne for å ivareta deg? Gjør det.

Og så må du ut i verden og finne deg selv. Hvilke hobbyer brukte du å ha? Hva liker du å gjøre? Hvordan kan du sette av tid og krefter til å begynne eller ta opp igjen fast trening? 

Om det hjelper å sykemeldes? Det er jeg usikker på. For det er jo din livssituasjon som har ført deg ut i uføre. Det er fritiden din som gjør deg syk. Ideen om at du skal gå til legen og så gjør hen deg i stand til å «holde ut» i en livssituasjon som ikke er bærekraftig er rent fiktiv. Du må endre livet slik at det blir bærekraftig. 

Anonymkode: 4758a...c54

Helt enig i dette. 

Du er i et forhold hvor du ikke blir møtt med omsorg og respekt, du er egentlig veldig alene i det som skal være et partnerskap. Forlat det forholdet. 

Og enig i at moren din må få hjelp og ivaretas av helsevesenet. Sykemelding kan hjelpe deg i en kort periode for å få hvilt ut hvis du trenger det, men det er hverdagen din hjemme som gjør deg syk, og her må du gjøre endringer. Snakk med legen din om å få psykologhjelp hvis behov, evnt gå privat hvis du ikke kan få plass i det offentlige.

Anonymkode: 804ce...d6a

[AnonymBruker]

Å ha en jobb med mye ansvar og hardt arbeid er tøft nok i seg selv. I tillegg har du to ganske konkrete problemstillinger som er vanskelige for deg. Får du tatt tak i disse to problemstillingene vil jeg tro at du får det mye bedre. 

Ofte kan man vite hva man må gjøre, men ikke greie å få gjort det. Da kan det være godt å ha en utenforstående å snakke med som kan gi råd og støtte. Alle kommuner skal ha et lavterskel tilbud for psykisk helse. Min erfaring med dette tilbudet er veldig godt. Fornuftige og flinke mennesker som er gode på det de driver med.

At en av de nærmeste har demens kan være svært tøffe saker. Kan anbefale demenskurs (igjen er det som regel kommunen som står for dette).

Anonymkode: 02e8f...51f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

og han har pga hans tro ikke ønsket sex etter at faren hans døde for 2 år siden

hæ? 😂   

hvilken tro er det? 

Anonymkode: 7b4f1...6ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.12.2024 den 13.14):

Helt enig i dette. 

Du er i et forhold hvor du ikke blir møtt med omsorg og respekt, du er egentlig veldig alene i det som skal være et partnerskap. Forlat det forholdet. 

Og enig i at moren din må få hjelp og ivaretas av helsevesenet. Sykemelding kan hjelpe deg i en kort periode for å få hvilt ut hvis du trenger det, men det er hverdagen din hjemme som gjør deg syk, og her må du gjøre endringer. Snakk med legen din om å få psykologhjelp hvis behov, evnt gå privat hvis du ikke kan få plass i det offentlige.

Anonymkode: 804ce...d6a

Jeg har forsøkt å prate med han og se om han vil endre seg. Han vil ikke endre seg. Han innrømmer også at han har mistet mer og mer interessen av meg siden jeg er ikke den type husmor som han ønsker. Han ønsker en som bruker mye av fritiden på å vaske gulv osv. Han virker ikke til å forstå hva kjærlighet eller felles interesser betyr. Så dette går jo ikke mer. Jeg er redd for å bli alene. Redd for det økonomiske , men en sak er sikker er at jeg kan aldri fortsette sammen med han. Jeg føler meg skikkelig utmattet av det. 

Anonymkode: a80cb...f24

[AnonymBruker]

Er han egentlig homofil, tro?

Anonymkode: 45fac...8af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er han egentlig homofil, tro?

Anonymkode: 45fac...8af

Jeg tenker på det samme. Han har en veldig god kamerat som kommer mye til Norge på besøk til han. Har alltid lurt på om det er noe der. Men vet ikke. Jeg har spurt han tidligere, men han benekter det. Det er jo gått 2 år uten at han vil ha sex eller nærkontakt. 

Jeg er veldig skuffet på oppførselen hans. Viser ingen empati eller følelser for meg. Jeg har derfor sagt at nok er nok. Det som jeg gruer meg til er det økonomiske alene. Det blir hardt. 

Anonymkode: a80cb...f24

[AnonymBruker]

Gå fra han og så vil du nok få det mye bedre. Mistenker at han ikke akkurat har millioninntekt? Tror du vil klare deg bedre alene💜 Skaff hjelp til din mor, hjemmesykepleie eller institusjon. Da kan du få være pårørende og ikke måtte ta hele ansvaret for omsorgen.

Anonymkode: b9837...c95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg tenker på det samme. Han har en veldig god kamerat som kommer mye til Norge på besøk til han. Har alltid lurt på om det er noe der. Men vet ikke. Jeg har spurt han tidligere, men han benekter det. Det er jo gått 2 år uten at han vil ha sex eller nærkontakt. 

Jeg er veldig skuffet på oppførselen hans. Viser ingen empati eller følelser for meg. Jeg har derfor sagt at nok er nok. Det som jeg gruer meg til er det økonomiske alene. Det blir hardt. 

Anonymkode: a80cb...f24

Det kan bli hardt økonomisk, men det kan godt være at det er mye hardere for deg å bli i et slikt forhold. Det er vel tross alt bedre å ha det trangt økonomisk enn å føle at en selv forsvinner mer og mer, og blir syk av det?

Anonymkode: 74e84...d1b