Har alle menn litt temperament?

[AnonymBruker]

Altså, jeg har vært i flere forhold, og er nå gift med den beste av dem. Han er flink og snill og ordentlig.

Nå har vi en toåring og en på vei, og han viser en ny side av seg. Han har ikke tålmodighet med toåringen, og kan klikke og kjefte på han. Han kaller han jævla drittunge og slenger ting i veggen (ikke store ting, kluter og sånn).

Ja, toåringen er ofte umulig, og jeg kan bli irritert selv. Men jeg klarer å kontrollere det.

Det topper seg i helger og høytider når vi går oppi hverandre. Jeg tror ikke ungen har godt av at pappa blir sint og skummel hver gang han selv har følelsesutbrudd.

Men har dette med testosteron å gjøre? Mine ekser hadde også sinneproblemer til tider, og det var derfor jeg slo opp. Trodde han her var annerledes. Jeg er skikkelig var på det selv, og hele dagen min er ødelagt når det blir så dårlig stemning på morgenen.

Bør jeg bare skjerpe meg og godta at sånn er det bare noen ganger, eller finnes det menn som aldri eksploderer? 

Anonymkode: 7acf3...d14

[AnonymBruker]

Nei. Oppegående mennesker klikker ikke på barn

Anonymkode: e33c3...6a7

[AnonymBruker]

Mannen er tålmodigheten selv. Har aldri opplevd han sur, på 20 år sammen. Heller aldri opplevd noe slikt fra far. 

Det du beskriver er absolutt ikke greit. Barnet ditt blir redd. Og å kaste ting i veggen er faktisk mental vold. 

Anonymkode: f619b...21e

[AnonymBruker]

Jeg er mann og har ikke særlig temperament.

De eneste gangene jeg blir sur er når partneren er sur og behandler meg urettferdig, for gud jeg hater urettferdighet, men jeg kjefter da aldri på barn eller kaster ting. Det er å tråkke over grenser.

Og nei, det skal du ikke godta. Det er noe du må si ifra om at ikke er greit.

Men ser du etter en vei ut, siden du spør om det finnes menn der ute som ikke eksploderer? 

Anonymkode: 92d7e...0cb

[AnonymBruker]

Jeg har kjeftet på barn ja. Har ikke de fleste foreldre det? Mine stadig mer krevende opp mot tenårene.

Sånn generelt er jeg tålmodig og litt konfliktsky. Vanskelige familie-relasjoner og alder har imidlertid fått fram nye sider i meg.

Anonymkode: affcc...937

[Snublefot62]

Så du reagerer ikke på at han kaller toåringen «jævla drittunge»? Eller kaster på ting?

Ja det er lov å bli frustrert. Og til og med forbanna. Men å kalle barnet for dette eller slenge rundt seg med ting er LANGT over grensen.

Det fine er at når treåringen kaster duplo på dere eller kaller deg «jævla f***e» så vet du i det minste hvor det kommer fra.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har kjeftet på barn ja. Har ikke de fleste foreldre det? Mine stadig mer krevende opp mot tenårene.

Sånn generelt er jeg tålmodig og litt konfliktsky. Vanskelige familie-relasjoner og alder har imidlertid fått fram nye sider i meg.

Anonymkode: affcc...937

Jeg har faktisk aldri opplevd det, eller gjort det selv. Har heller aldri sett det i egen familie eller i svigerfamilie, ikke en gang når kaoset har vært på maks nå i jula.

En veldig streng "Nå hører du på meg!", ja. Men aldri kjeft. 

Anonymkode: f619b...21e

[AnonymBruker]

Eeeh, nei... det er unormalt og helt ugreit. Jeg (mor) har kjempetemperament egentlig, men jeg har aldri funnet på å være stygg mot barnet mitt av den grunn. I møte med barnet mitt er jeg minst like sindig utad som mannen min som knapt har noe temperament, selv om det av og til kan koke godt innvendig.

Anonymkode: 61464...d1d

[AnonymBruker]

Testosteron (og hormoner generelt) kan spille mye inn på hvordan vi oppfører oss. Selv var jeg ei fitte i starten av graviditeten, vanvittig deprimert og så innmari sint. Alt irriterte meg. Men testosteron er selvfølgelig verken hele forklaringen på, eller unnskyldning for, hans oppførsel. Den er bare bedriten, og han må skjerpe seg og lære seg selvregulering. Min mann hadde aldri oppført seg sånn foran/mot verken meg eller mitt barn, og hadde han gjort det hadde han fått den våte kluten midt i retur midt i trynet. Ingen oppfører seg sånn hos oss. 

Anonymkode: 18f8e...894

[Pippi Lotta]

Nei menn er ikke sintere en kvinner, er mange mødre som mishandler barna også.

Et voksent meneske som bruker ukvemsord om en 2 åring og kaster gjenstander er ikke greit! Dette er veldig skadelig for barne dit, som ikke får love til å være barnet når far tar rolen som ute av stan til å kontrolere følelser. Trist å høre at du har møt flere menn med sinneproblemer, men det betyr ikke at dette er vanlig!!!

Mannen din trenger å jobbe med seg selv. Kansje er familievernkontoret et bra sted å begynne, det finnes også COSkurs som jeg tror kunne vært nyttig for dere begge to. Om mannen ikke har vilje til å endre seg eller begynner å snu sinne mot deg så kan du kontakte krisesenter. De har erfaring med familievold og sinte foreldre og kan trolig gi deg råd, du trenger ikke flyte in der bare fordi du ber om hjelp. 

Du er den eneste som kan beskyte barne dit! Lyke til❤️

Endret 26. desember 2024 av Pippi Lotta

[Rosa Gnom]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Altså, jeg har vært i flere forhold, og er nå gift med den beste av dem. Han er flink og snill og ordentlig.

Nå har vi en toåring og en på vei, og han viser en ny side av seg. Han har ikke tålmodighet med toåringen, og kan klikke og kjefte på han. Han kaller han jævla drittunge og slenger ting i veggen (ikke store ting, kluter og sånn).

Ja, toåringen er ofte umulig, og jeg kan bli irritert selv. Men jeg klarer å kontrollere det.

Det topper seg i helger og høytider når vi går oppi hverandre. Jeg tror ikke ungen har godt av at pappa blir sint og skummel hver gang han selv har følelsesutbrudd.

Men har dette med testosteron å gjøre? Mine ekser hadde også sinneproblemer til tider, og det var derfor jeg slo opp. Trodde han her var annerledes. Jeg er skikkelig var på det selv, og hele dagen min er ødelagt når det blir så dårlig stemning på morgenen.

Bør jeg bare skjerpe meg og godta at sånn er det bare noen ganger, eller finnes det menn som aldri eksploderer? 

Anonymkode: 7acf3...d14

Dette er vold. Lurer du på om alle menn er  voldelige? Nei, vi er ikke det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Eeeh, nei... det er unormalt og helt ugreit. Jeg (mor) har kjempetemperament egentlig, men jeg har aldri funnet på å være stygg mot barnet mitt av den grunn. I møte med barnet mitt er jeg minst like sindig utad som mannen min som knapt har noe temperament, selv om det av og til kan koke godt innvendig.

Anonymkode: 61464...d1d

Samme her. Jeg har egentlig skikkelig temperament. 

Men for meg er det enkelt. Jeg klarer alltid å besinne meg i jobbsituasjoner. Så hvorfor skal jeg ikke klare å besinne meg ovenfor de jeg virkelig bryr meg om. Den eneste jeg noen gang har latt det renne over på er mannen, og det er ikke noe jeg er veldig stolt av... Men har blitt veldig flink til å stoppe meg selv, og heller si "jeg trenger litt tid hvis dette skal være konstruktivt". 

Anonymkode: f619b...21e

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Altså, jeg har vært i flere forhold, og er nå gift med den beste av dem. Han er flink og snill og ordentlig.

Nå har vi en toåring og en på vei, og han viser en ny side av seg. Han har ikke tålmodighet med toåringen, og kan klikke og kjefte på han. Han kaller han jævla drittunge og slenger ting i veggen (ikke store ting, kluter og sånn).

Ja, toåringen er ofte umulig, og jeg kan bli irritert selv. Men jeg klarer å kontrollere det.

Det topper seg i helger og høytider når vi går oppi hverandre. Jeg tror ikke ungen har godt av at pappa blir sint og skummel hver gang han selv har følelsesutbrudd.

Men har dette med testosteron å gjøre? Mine ekser hadde også sinneproblemer til tider, og det var derfor jeg slo opp. Trodde han her var annerledes. Jeg er skikkelig var på det selv, og hele dagen min er ødelagt når det blir så dårlig stemning på morgenen.

Bør jeg bare skjerpe meg og godta at sånn er det bare noen ganger, eller finnes det menn som aldri eksploderer? 

Anonymkode: 7acf3...d14

Hørt om de syv slag? 
Altså syv typer vold. 
I hjemmet ditt foregår psykisk, latent og materiell vold. 
Vold mot barn har potensielt både kortsiktige og langsiktige konsekvenser når det kommer til barnets psykiske helse, samt emosjonelle og nevrologiske utvikling. 
Sett foten ned og be (tving) far til å søke hjelp. 
Kommunen dere bor i har kanskje flere muligheter. Sjekk om dere har lavterskeltilbud i form av et ressurssenter eller tilsvarende. 
Dere kan også kontakte bvtj for hjelp, da kan dere bli tilbudt tiltak i form av veiledning.

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (15 minutter siden):

Hørt om de syv slag? 
Altså syv typer vold. 
I hjemmet ditt foregår psykisk, latent og materiell vold. 
Vold mot barn har potensielt både kortsiktige og langsiktige konsekvenser når det kommer til barnets psykiske helse, samt emosjonelle og nevrologiske utvikling. 
Sett foten ned og be (tving) far til å søke hjelp. 
Kommunen dere bor i har kanskje flere muligheter. Sjekk om dere har lavterskeltilbud i form av et ressurssenter eller tilsvarende. 
Dere kan også kontakte bvtj for hjelp, da kan dere bli tilbudt tiltak i form av veiledning.

Synes det er bra at du skriver så direkte til TS. 

Og det slo meg når jeg trykket meg inn i tråden igjen; Behov for å rettferdiggjøre at det er slik, for "alle menn er jo slik". Da er man allerede på vei nedover i spiralen der man normaliserer atferden mer og mer. 

Anonymkode: f619b...21e

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Synes det er bra at du skriver så direkte til TS. 

Og det slo meg når jeg trykket meg inn i tråden igjen; Behov for å rettferdiggjøre at det er slik, for "alle menn er jo slik". Da er man allerede på vei nedover i spiralen der man normaliserer atferden mer og mer. 

Anonymkode: f619b...21e

Fint du synes det. 
Jeg jobber med *dette* til daglig, og mange innser ikke, eller skyver under teppet, at en selv eller ungene blir utsatt for vold. Mange bagatelliserer volden, bortforklarer eller unnskylder. Slik som ts.

Det kan være vondt og vanskelig å innse. Og man kan være fanget både emosjonelt og økonomisk. 

Men det er viktig å belyse hva som kan være konsekvensene av å leve med vold over lengre tid. Spesielt for barn, som er i utvikling og formes av omgivelsene sine.

Men hjelp finnes 💚

Gode nettsider:

littsint.no 

dinutvei.no 

volinjen.no

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Altså, jeg har vært i flere forhold, og er nå gift med den beste av dem. Han er flink og snill og ordentlig.

Nå har vi en toåring og en på vei, og han viser en ny side av seg. Han har ikke tålmodighet med toåringen, og kan klikke og kjefte på han. Han kaller han jævla drittunge og slenger ting i veggen (ikke store ting, kluter og sånn).

Ja, toåringen er ofte umulig, og jeg kan bli irritert selv. Men jeg klarer å kontrollere det.

Det topper seg i helger og høytider når vi går oppi hverandre. Jeg tror ikke ungen har godt av at pappa blir sint og skummel hver gang han selv har følelsesutbrudd.

Men har dette med testosteron å gjøre? Mine ekser hadde også sinneproblemer til tider, og det var derfor jeg slo opp. Trodde han her var annerledes. Jeg er skikkelig var på det selv, og hele dagen min er ødelagt når det blir så dårlig stemning på morgenen.

Bør jeg bare skjerpe meg og godta at sånn er det bare noen ganger, eller finnes det menn som aldri eksploderer? 

Anonymkode: 7acf3...d14

Stakkars barn!!! Du hadde blitt fratatt omsorg om b.vernet hadde visst dette!!!! Du skader ditt barn!!! SKAM DEG! ENTEN SÅ FÅR DU HAN TIL Å SHUT UP ELLERS KASTDR DU HAN IT!!!!!!

Anonymkode: e866b...dac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Stakkars barn!!! Du hadde blitt fratatt omsorg om b.vernet hadde visst dette!!!! Du skader ditt barn!!! SKAM DEG! ENTEN SÅ FÅR DU HAN TIL Å SHUT UP ELLERS KASTDR DU HAN IT!!!!!!

Anonymkode: e866b...dac

Basert på det ts forteller, så er det ikke i nærheten av omsorgsovertakelse. Slutt å skrem folk med dette.

Anonymkode: b494e...2c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har faktisk aldri opplevd det, eller gjort det selv. Har heller aldri sett det i egen familie eller i svigerfamilie, ikke en gang når kaoset har vært på maks nå i jula.

En veldig streng "Nå hører du på meg!", ja. Men aldri kjeft. 

Anonymkode: f619b...21e

Når tenåringen har hatt besøk og hele kjøkkenet er griset ned av nudler, kakao, kopper og kar, jeg skal lage middag og 4 tidligere høflige oppfordringer til å rydde har blitt møtt med «JAAA!», «Snart» eller «slutt å mas!» så kjefter jeg, ja.

Anonymkode: affcc...937

[jabx]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det topper seg i helger og høytider når vi går oppi hverandre. Jeg tror ikke ungen har godt av at pappa blir sint og skummel hver gang han selv har følelsesutbrudd.

Ungen er skadet av egen far.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Når tenåringen har hatt besøk og hele kjøkkenet er griset ned av nudler, kakao, kopper og kar, jeg skal lage middag og 4 tidligere høflige oppfordringer til å rydde har blitt møtt med «JAAA!», «Snart» eller «slutt å mas!» så kjefter jeg, ja.

Anonymkode: affcc...937

Jeg håper virkelig bare du ikke har fått med deg at definisjonen av kjeft er utskjelling, og grov tiltale..... 

Stakkars barn. 

Anonymkode: f619b...21e