Overbekymret barnefar sliter meg ut

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Er du trygg på at han ville klart å ta seg barnet slik at du kunne reist bort en dag eller helg eller noe for å "tvinge" han til å ta ansvar?

Slik oppførselen hans er nå er det skadelig for hele familien, og det vil bli mer og mer skadelig for begge barna etter hvert som deres sosiale liv utvikler og utvider seg. Du lever jo allerede et slags alenemorliv med tanke på at du må ta alt ansvar, men jeg oppfatter deg som du ønsker å være i forhold med denne mannen og holde sammen som familie? Da må han bare komme seg i terapi, for dette er IKKE normalt, og det går ut over dere som familie og ikke minst relasjoner til resten av storfamilien og etter hvert også nettverk barna skal være en del av. Han MÅ ta ansvar!

Jeg blir også oppriktig bekymret over reaksjonene hans når dere feks var på legevakt der han ikke klarer å være en trygg voksen for barnet sitt. Synd at ingen ansatte der observerte det, for det hadde garantert kommet en reaksjon. 

Anonymkode: 9af4e...21c

Han kommer ikke til å være alene om jeg reiser, da blir han å dra til sin mor eller far. Må kanskje gjøre det når de er bortreist, de også. 

ja , har forstått nå at det er hårreisende og er helt enig. Skal gjøre det jeg kan for å ordne hjelp. 

Anonymkode: e2135...951

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han kommer ikke til å være alene om jeg reiser, da blir han å dra til sin mor eller far. Må kanskje gjøre det når de er bortreist, de også. 

ja , har forstått nå at det er hårreisende og er helt enig. Skal gjøre det jeg kan for å ordne hjelp. 

Anonymkode: e2135...951

Har du et greit forhold til hans foreldre, eller har han søsken du kan snakke med?

Anonymkode: 68094...726

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du et greit forhold til hans foreldre, eller har han søsken du kan snakke med?

Anonymkode: 68094...726

Ja. Kanskje søsknene hans. De er veldig laidback, fleksible og greie. Fornuftige folk med mye humor

Anonymkode: e2135...951

[KraKriAm]

Men hva gir dette forholdet seg? Det høres så gledesløst ut. Og at han fraskriver seg ansvar for å kle av ungen etter tur osv, det er jo sykt av en voksen mann. Du kan ikke fortsette å tilrettelegge for den typen ansvarsfraskrivelse som far og familiemann. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ja. Kanskje søsknene hans. De er veldig laidback, fleksible og greie. Fornuftige folk med mye humor

Anonymkode: e2135...951

Bra! Jeg tenker at hvis han nekter å høre på deg, kan det kanskje hjelpe om noen andre i nær familie prøver å få ham til å forstå at dette er sykelig, skadelig for barnet, deg og ham selv, og at han behøver hjelp.
 

Det er nok lettere å tilgi at partner har involvert noen som skal alltid være der for ham enn at man snakker med mer utenforstående som venner (eller en eks). Familie har som oftest et mer nyansert syn på en, tåler ofte mye og er glade i en nesten uansett. Og det er også familien til barnet deres, så det er i deres interesse at barnet ikke lider.

Anonymkode: 68094...726

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenkte på noe. Er det innafor å kontakte eksen hans for å høre hvordan det var i deres forhold?

 

Har snakket en del med han nå, men han går rett i forsvar og nekter for alt. Han mener jeg er problemet. 

Anonymkode: e2135...951

Men på hvilken måte er du liksom problemet? At du bekymrer deg helt normalt (som i hans øyne trolig er alt for lite)?

Anonymkode: 68094...726

[AnonymBruker]

TS, heg forstår deg veldig godt! Som oftest er det moren som er den nevrotiske, hos dere er det motsatt. Tror du ikke kommer noen vei her uten en skikkelig samtale.

Anonymkode: fb302...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Men på hvilken måte er du liksom problemet? At du bekymrer deg helt normalt (som i hans øyne trolig er alt for lite)?

Anonymkode: 68094...726

Han lever nok i en fornektelse og er livredd for å bli avslørt, da er det ofte alle andre det er noe galt med. Ofte må man oppleve noe veldig vanskelig slik at man møter veggen totalt før man skjønner at man har ett problem som det må psykolog til for å løse. Samlivsbrudd, miste jobben, oppleve noe traumatisk som i noe som truer ens væremåte. Synd å si det men slik har vert "redningen" for mange eks meg.

Anonymkode: 541fd...c0c

[AnonymBruker]

Han trenger noen å snakke med. Det er ikke normalt å holde på sånn. Det han gjør høres veldig tvangspreget ut, og ikke som vanlig oppførsel selv om han kan være bekymret. 

Anonymkode: 17bd4...d7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han lever nok i en fornektelse og er livredd for å bli avslørt, da er det ofte alle andre det er noe galt med. Ofte må man oppleve noe veldig vanskelig slik at man møter veggen totalt før man skjønner at man har ett problem som det må psykolog til for å løse. Samlivsbrudd, miste jobben, oppleve noe traumatisk som i noe som truer ens væremåte. Synd å si det men slik har vert "redningen" for mange eks meg.

Anonymkode: 541fd...c0c

Ja, det forstår jeg, men jeg er nysgjerrig på hva han sier problemet med ts angivelig er.

Jeg forstår for eksempel ikke hvordan man skal bortforklare at man står og gråter i nærmere en halvtime på legevakten når barnet har falsk krupp (og faktisk allerede får hjelp). At han er kjempeempatisk og ts for «kald»?

Anonymkode: 68094...726

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja, det forstår jeg, men jeg er nysgjerrig på hva han sier problemet med ts angivelig er.

Jeg forstår for eksempel ikke hvordan man skal bortforklare at man står og gråter i nærmere en halvtime på legevakten når barnet har falsk krupp (og faktisk allerede får hjelp). At han er kjempeempatisk og ts for «kald»?

Anonymkode: 68094...726

Ja han er for omsorgsfull sier han å for samvittighetsfull. Han mener at alle hans bekymringer er nødvendige, at jeg bekymrer meg for lite. 

Anonymkode: e2135...951

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ja, det forstår jeg, men jeg er nysgjerrig på hva han sier problemet med ts angivelig er.

Jeg forstår for eksempel ikke hvordan man skal bortforklare at man står og gråter i nærmere en halvtime på legevakten når barnet har falsk krupp (og faktisk allerede får hjelp). At han er kjempeempatisk og ts for «kald»?

Anonymkode: 68094...726

Å når han sier at han er for omsorgsfull og samvittighetsfull, mener han det positivt. 

Anonymkode: e2135...951

[Paneera]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja han er for omsorgsfull sier han å for samvittighetsfull. Han mener at alle hans bekymringer er nødvendige, at jeg bekymrer meg for lite. 

Anonymkode: e2135...951

Feilslått empati. Han skal være en trygg voksen selv om han føler med barnet. Å gråte skremmer barnet.

[AnonymBruker]

Han oppfører seg som en 3-åring. Alle følelser rett ut. Han er voksen, og må lære å regulere følelsene sine selv. Jeg er egentlig ganske så imponert over tålmodigheten din. Mange andre  hadde klikka forlengst.

Kanskje du skal prøve å være litt mer kontant og tydelig til han? «Vi har allerede vært igjennom dine tanker rundt at du valgte å ikke trene i kveld. Nå skal vi ikke snakke mer om det». Og hver gang han prøver så sier du «Det er vi ferdige å snakke om». Så skifter du tema, eller gjør noe annet. 

Samme med at «Du er en voksen mann, du må faktisk klare å skifte tøy på barnet ditt som er nesten 3 år.»

Anonymkode: 5408c...280

[AnonymBruker]

Dette er det villeste jeg har lest om bekymringer og hjelpeløshet. Ingen tvil om at dette er sykelig oppførsel og at han trenger hjelp. Han ødelegger jo hele familien.

Anonymkode: 85c1c...8d8

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han oppfører seg som en 3-åring. Alle følelser rett ut. Han er voksen, og må lære å regulere følelsene sine selv. Jeg er egentlig ganske så imponert over tålmodigheten din. Mange andre  hadde klikka forlengst.

Kanskje du skal prøve å være litt mer kontant og tydelig til han? «Vi har allerede vært igjennom dine tanker rundt at du valgte å ikke trene i kveld. Nå skal vi ikke snakke mer om det». Og hver gang han prøver så sier du «Det er vi ferdige å snakke om». Så skifter du tema, eller gjør noe annet. 

Samme med at «Du er en voksen mann, du må faktisk klare å skifte tøy på barnet ditt som er nesten 3 år.»

Anonymkode: 5408c...280

Det var et veldig godt tips. Skal gjøre det når han begynner slik! 

Anonymkode: e2135...951

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ja han er for omsorgsfull sier han å for samvittighetsfull. Han mener at alle hans bekymringer er nødvendige, at jeg bekymrer meg for lite. 

Anonymkode: e2135...951

Det er utrolig rart at han ikke forstår at ved å for eksempel stå hjelpeløs slik og gråte, signaliserer han (den som er voksen og skal være den trygge) til barnet at «dette er skikkelig skummelt og farlig». Punkt nr. 1 ved falsk krupp er jo å roe barnet, da går det raskere over enn hvis barnet gråter.

Jeg tør ikke å forestille meg hvordan han ville opptrådd ved noe virkelig farlig/livstruende/faresituasjon.

Anonymkode: 68094...726

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

 

Det var et veldig godt tips. Skal gjøre det når han begynner slik! 

Anonymkode: e2135...951

Og når han dveler med avgjørelser feks det med å droppe trening "det går greit for meg at du ikke trener, nå må du stå i din avgjørelse" og så er du ferdig snakka.

Anonymkode: 541fd...c0c

[AnonymBruker]

Og bortsett fra å skaffe han hjelp ville jeg sluttet å enable oppførselen, når han kommer tilbake fra tur og roper på deg sier du at du er på do så han må kle av barnet selv. Også blir du på badet med låst dør til han har kledd av. Foreks. Og alle slike ting. Nekt å vær med på oppførselen. Og som en over sa med å kutte samtaler som er obsesive. Jeg jobber i psykiatrien og setter ofte grenser for slikt, da sier jeg foreks "nå er jeg ferdig med å prate om det", "det er ikke lenger et tema". Og gjentar til det kjedsommelige. Du kan jo også gå (det kan ikke jeg alltid på jobb). 

Anonymkode: be9ad...d71