Overbekymret barnefar sliter meg ut

[Zwish]

AnonymBruker skrev (På 26.12.2024 den 8.43):

Syns han høres ut som en ganske normal førstegangsforelder jeg da. Ingenting av det han er bekymret for, som jeg ikke har hørt fra førstegangsforeldre før. 

Det vil jo gå seg til etterhvert tenker jeg. Det første året er det verste. 

Anonymkode: 3f35a...7be

Det han bekymrer seg for er normalt, men mengden og måten syns jeg høres langt fra normalt ut. Enig i at han bør få hjelp, om ikke forholdet går dukken (og utrolig du har holdt ut i 2,5 år…!) så er en annen konsekvens at det umulig kan være bra for barnet på sikt. Kontakt m helsestasjon høres lurt ut, og lurt at mor er med i første samtale med evt psykolog

[AnonymBruker]

Zwish skrev (7 minutter siden):

Det han bekymrer seg for er normalt, men mengden og måten syns jeg høres langt fra normalt ut. Enig i at han bør få hjelp, om ikke forholdet går dukken (og utrolig du har holdt ut i 2,5 år…!) så er en annen konsekvens at det umulig kan være bra for barnet på sikt. Kontakt m helsestasjon høres lurt ut, og lurt at mor er med i første samtale med evt psykolog

Ja jeg tror det er større sjanse for å få han med på noe dersom vi hadde bestilt parterapi, enn det er å få han til å reise alene. 

Jeg tror også det hadde vært enklere dersom han kunne få snakket med helsesøster for eksempel, fordi han blir med på alle kontroller. Hun påpekte vel også noe angående bekymringene hans etter fødselmen da sa han de var blitt bedre.. 

Det vi kan gjøre er at vi begge reiser til neste kontroll og jeg kan ta det opp da. 

 

Anonymkode: e2135...951

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja jeg tror det er større sjanse for å få han med på noe dersom vi hadde bestilt parterapi, enn det er å få han til å reise alene. 

Jeg tror også det hadde vært enklere dersom han kunne få snakket med helsesøster for eksempel, fordi han blir med på alle kontroller. Hun påpekte vel også noe angående bekymringene hans etter fødselmen da sa han de var blitt bedre.. 

Det vi kan gjøre er at vi begge reiser til neste kontroll og jeg kan ta det opp da. 

 

Anonymkode: e2135...951

Du kan ringe helsesøster i forkant av timen og snakke om dette, si at dette er mere enn bekymring,- det er ett problem og du trenger hjelp til å nå inn til han.

Anonymkode: 541fd...c0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Han er en som kretser over hele tiden, også i forhold til annen familie (mormor,farmor etc). De har fått seg noen runder med «voksenkjeft» for å si det slik. 
Barnehagen er konstant under lupen.  

Når det gjelder eldste datter er hun veldig forsiktig å han har nok lært seg at det går fint når det gjelder henne, han er derfor ikke så på vakt. Hun får leke med henne i fred, «passe» henne når han går i et annet rom osv. Jeg vil si at ut av alle i vår familie er det meg og min datter han stoler mest på når det gjelder lillesøster.  
 

 

Foreldrene hans har kommentert at han er veldig overbeskyttende, jeg tror de vet. 
 

Jeg tror han var rolig av seg. Fornuftig. Sleit litt på skolen. 

Anonymkode: e2135...951

Godt å høre at storesøster får være med lillesøster i fred, men den oppførselen hans skaper jo avstand til andre som skal være i nære relasjoner til barnet, som for eksempel besteforeldre og eventuelle tanter/onkler og søskenbarn.

Slik du beskriver han virker han ikke som den morsomme onkelen som blir med på leken og inkluderer alle søskenbarna i en lek på barns premisser, men heller den som isolerer eget barn for å beskytte det mot alle andre og heller gjør noe "pedagogisk" i et eget hjørne mens resten av barneflokken herjer rundt og skaper relasjoner seg i mellom. 

Storesøster har jo sikkert venner på besøk, som resten av familien må forholde seg til. Lillesøster vil jo etter hvert også dra på besøk og få besøk, og dere må forholde dere til andre familier fordi lillesøster også begynner å få et sosialt liv. Da kan ikke far fotfølge på denne måten, eller gi voksenkjeft til andre foreldre osv. Oppførselen hans er skadelig for alle rundt han, og han må få hjelp til å takle dette. 

Anonymkode: 9af4e...21c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ikke det jeg sier. Det å tvinge en voksen mann inn i behandling dersom han ikke ønsker det selv, er ikke akkurat en lett oppgave.
Jeg kan be han om det og forklare hvorfor han bør det. Det er ingen som kan tvinge han til det, meg selv inkludert.  Det er derfor jeg spør om hvordan jeg kan håndtere det, i tilfelle han nekter. 

Anonymkode: e2135...951

Hvis han nekter behandling så har du en plikt til å beskytte barna. Du får ta det med helsesøster, parterapeut, barnevernet eller andre instanser. Eller gå. 

Anonymkode: a7b09...046

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvis han nekter behandling så har du en plikt til å beskytte barna. Du får ta det med helsesøster, parterapeut, barnevernet eller andre instanser. Eller gå. 

Anonymkode: a7b09...046

Du er veldig direkte og streng, men du er spot on! Barna må faktisk beskyttes mot dette, og det er egentlig ingen tid å miste! 

Anonymkode: 9af4e...21c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hvis han nekter behandling så har du en plikt til å beskytte barna. Du får ta det med helsesøster, parterapeut, barnevernet eller andre instanser. Eller gå. 

Anonymkode: a7b09...046

Helt enig. Som voksen har man ett ansvar uavhengig om man er biologisk forelder, steforelder eller annen person.

Anonymkode: 541fd...c0c

[AnonymBruker]

Det går an å ringe legen hans og ytre bekymring angående angst og tvangspregede tanker og handlinger.

Anonymkode: 51048...67b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det går an å ringe legen hans og ytre bekymring angående angst og tvangspregede tanker og handlinger.

Anonymkode: 51048...67b

Virkelig? Er det lov?  Hva kan legen gjøre da? 

Anonymkode: e2135...951

[AnonymBruker]

Ja, litt annen situasjon men jeg måtte ringe legekontoret med en bekymring angående min mann.

Ringte bare legekontoret og sa jeg hadde en bekymring, legen ringte meg da opp igjen.

Anonymkode: ec490...d00

[AnonymBruker]

En periode jeg hadde det vanskelig og legen ikke fulgte opp og ikke tok meg på alvor bestilte min mann time hos min lege og sa hva han mente jeg trengte. Det ble litt mere fart i sakene etter det.

Anonymkode: 541fd...c0c

[lajlaj]

Veldig kontrollerende oppførsel ovenfor barnet. Håper dere får hjelp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Virkelig? Er det lov?  Hva kan legen gjøre da? 

Anonymkode: e2135...951

Klart det er lov. TS har ikke taushetsplikt. Det er helt vanlig å melde bekymring på andre voksne som man ser sliter, også de man er nær. 

Anonymkode: 66db1...8c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Klart det er lov. TS har ikke taushetsplikt. Det er helt vanlig å melde bekymring på andre voksne som man ser sliter, også de man er nær. 

Anonymkode: 66db1...8c9

Ok. Hva kan legen gjøre med bekymringen? 

Anonymkode: e2135...951

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du kan ringe helsesøster i forkant av timen og snakke om dette, si at dette er mere enn bekymring,- det er ett problem og du trenger hjelp til å nå inn til han.

Anonymkode: 541fd...c0c

Det kan jeg gjøre. 

Anonymkode: e2135...951

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan jeg gjøre. 

Anonymkode: e2135...951

Bra, begyn der og se om det kan være starten på å få han inn til noen som kan hjelpe han. Jeg tenker han må bli veldig sliten av å ha det på denne måten. Av og til er grenser til det beste selv om han nok ikke ser det selv i starten. De som selv innser at de trenger hjelp gjør det etter å ha slitt seg så ut at de havner helt nede i kjelleren. Alternativt er det du som sliter deg ut og du har jo hodet på rett plass.

Anonymkode: 541fd...c0c

[AnonymBruker]

Høres ut som angstproblematikk. Du bør sette grenser for han, i tillegg ta en ordentlig prat.

Tror fastlegetime og henvisning er lurt, han vil nok trenge støtte skal han komme ut av dette sporet.

Anonymkode: ebf49...301

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Høres ut som angstproblematikk. Du bør sette grenser for han, i tillegg ta en ordentlig prat.

Tror fastlegetime og henvisning er lurt, han vil nok trenge støtte skal han komme ut av dette sporet.

Anonymkode: ebf49...301

Hvordan bør jeg sette de grensene? 
 

ja jeg skal ta tak i det. 

Anonymkode: e2135...951

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.12.2024 den 8.57):

Ja jeg undrer meg jo over om det kan være noe sånt. Han har mye annet han er bekymret for også. Trekker ut alt av kontakter før vi legger oss, til og med mikroovn, vaskemaskin osv. 

Anonymkode: e2135...951

Minner meg om mannen min, bare mer ekstremt. Mannen min går til behandling for angst og selv om jeg kjenner igjen noe av det du skriver har han aldri vært så ekstrem som du beskriver din mann. Alt krisemaksimeres og går rett til verst tenkelige senario hver gang. 
Her var de nok flaks at jeg hadde barn fra før, så hans først er mitt 3. barn noe som gjør at jeg er trygg som mor og han stoler på at jeg har kontroll (for det meste). 

Anonymkode: e992d...a9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan bør jeg sette de grensene? 
 

ja jeg skal ta tak i det. 

Anonymkode: e2135...951

Han trenger mere hjelp enn du kan gi. Du kan si ifra når du synes det blir mas. "Det trenger du ikke tenke på nå", "det haster ikke", "la nå barnet finne ut av dett selv". Men, ofte vil en angstfull person fort finne andre ting de kan si for å få utrykk for angsten. Mange blir sinte når de blir stoppet. Derfor trenger han hjelp slik at ikke dette blir en kamp du må stå i alene.

Anonymkode: 541fd...c0c