Gå til innhold

Overbekymret barnefar sliter meg ut


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er nå nesten daglig tråder her hvor mødre sier de ikke kan dusje lage mat pga barna er våkne  at det er farlig å gå ut med søppel osv.

Så høres nå ut som en far som er lik mange av de kvinnene her som også er helt nevrotiske over å la barna bli selvstendig. 

Er da rimlig mange tråder her hvis en leser der kvinner gjør det samme

Anonymkode: 3f970...99c

Er jo bare mor som har lov til å være nervøs, bekymret, overbeskyttende, opptatt av kosthold, rett sikkerhetsutstyr og skjermtid 😉 

Anonymkode: 3f35a...7be

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er nå nesten daglig tråder her hvor mødre sier de ikke kan dusje lage mat pga barna er våkne  at det er farlig å gå ut med søppel osv.

Så høres nå ut som en far som er lik mange av de kvinnene her som også er helt nevrotiske over å la barna bli selvstendig. 

Er da rimlig mange tråder her hvis en leser der kvinner gjør det samme

Anonymkode: 3f970...99c

TS skriver at far er langt mer enn å ikke ville gå med søpla og la barnet være alene.

Her er en far som trenger hjelp. At du velger å gjøre det til en kjønnskamp får stå for din regning. 

Anonymkode: 02764...4be

  • Liker 25
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er nå nesten daglig tråder her hvor mødre sier de ikke kan dusje lage mat pga barna er våkne  at det er farlig å gå ut med søppel osv.

Så høres nå ut som en far som er lik mange av de kvinnene her som også er helt nevrotiske over å la barna bli selvstendig. 

Er da rimlig mange tråder her hvis en leser der kvinner gjør det samme

Anonymkode: 3f970...99c

Spiller ingen rolle om det er en mor eller far, det er nevrotisk

Anonymkode: 05b26...41f

  • Liker 13
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Er nå nesten daglig tråder her hvor mødre sier de ikke kan dusje lage mat pga barna er våkne  at det er farlig å gå ut med søppel osv.

Så høres nå ut som en far som er lik mange av de kvinnene her som også er helt nevrotiske over å la barna bli selvstendig. 

Er da rimlig mange tråder her hvis en leser der kvinner gjør det samme

Anonymkode: 3f970...99c

Han gjør det jo ikke selvstendig. Han mener vi skal være to i alt. Om du tror jeg får dusjet samtidig som barnet er våkent, må du tro om igjen. 

Anonymkode: e2135...951

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Er nå nesten daglig tråder her hvor mødre sier de ikke kan dusje lage mat pga barna er våkne  at det er farlig å gå ut med søppel osv.

Så høres nå ut som en far som er lik mange av de kvinnene her som også er helt nevrotiske over å la barna bli selvstendig. 

Er da rimlig mange tråder her hvis en leser der kvinner gjør det samme

Anonymkode: 3f970...99c

Da er det vel snakk om nyfødte eller? Eller i det minste babyer? Fordi de første ukene til månedene er spesielt krevende når det kommer til sånt. Jeg lar nødig nyfødte ligge alene å gråte med mindre det er helt nødvendig, fordi de ikke forstår og blir oppriktig redde.

Men her er barnet 2,5år... Det er noe helt annet. Barnet kan enkelt få beskjed om at nå lager mamma mat, du må vente. Og om det blir litt sutring så blir det det da. Sånn er det jo med 1åringen min også. Hun må vente og tåler det fint selv om det kan bli sure miner.

Å holde på som om barnet på 2,5år er nyfødt er litt som å behandle tenåringen som om hun er 6år. Det hemmer utviklingen barnet trenger for å bli selvstendig, og kan gjøre henne like nevrotisk som forelderen eller føre til større opprør mot foreldrene enn nødvendig. Det er viktig å la barnet vokse.

Dusjing er kanskje det som er mest problematisk lengst. Fordi småbarn finner på så utrolig mye rart i det øyeblikket du ikke raskt når bort til dem.

Og at far ikke greier å kle av barnet, eller skifte bleie, alene etter flere år er også helt tullete.

Endret av Nonstop1
  • Liker 12
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du nevnte dette med kontakter til ting som dras ut og sånt også så kjenner jeg meg veldig igjen. Og i tillegg til alt det andre syns jeg det høres ut som mannen din sliter med hvertfall tvang men kanskje også generalisert angst, dvs at man bekymrer seg for veldig mye for det meste, selv mindre bagateller,  store deler av dagen. Syns synd på mannen din, det er utrolig slitsomt. 
 
prøv så godt du kan og ikke bli irritert og ta deg en samtale med han, mulig han trenger å en henvisning til dps eller lignende så de kan hjelpe han videre eller finne nor annet tilbud som kan være bra for han. 😊

Anonymkode: 76474...577

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Shit! Ble sliten av å bare lese dette. Kudos til deg som ikke klikker! Støtter de andre her om å kontakte helsestasjonen og forklar situasjonen. Han trenger jo hjelp og terapi for dette. 

Anonymkode: f75fb...3b9

  • Liker 11
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han høres jo helt crazy ut. Hvordan orker du dette ?

Anonymkode: 1ec7e...cc3

Det er såvidt jeg orker. Jeg er utslitt. 

Anonymkode: e2135...951

  • Hjerte 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er helt utslitt av alle krav og forventninger han setter på grunn av bekymringene sine og vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Helt ærlig er det mer krevende å håndtere han, enn det er å håndtere barnet. 

Unnskyld men har han sjekket seg for autisme? Eller har han tvangstanker? Hvordan fungerer han i jobb egentlig? Og er han opphengt i andre ting også? 

Uansett om han ikke tar seg sammen kommer du til å bli helt gærn. 

Anonymkode: 2e5e7...835

  • Liker 8
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det høres ut som han har en fødselsdepresjon. Jeg var helt lik. 

Anonymkode: 8496e...30f

Tror ikke det er det altså.. han er bekymret for det meste, men det å ha et barn har selvfølgelig forverret det. 
 

Før vi fikk barn var det andre ting som var et problem. Kosthold til meg og han, trening, søvn, hus, økonomi og diverse. 
Slik er det enda, men med bekymring for barnet i tillegg. 
 

Om vi spiser middag med fløtesaus en dag, snakker vi om det i flere dager etterpå. «Vi må bli bedre, slikt kosthold kan vi ikke ha, vi ødelegger kroppene våre» osv. Det skal nevnes at vi har et sunt kosthold. Spiser litt godteri lørdager og ellers lager vi mat fra scratch. Jeg bare forstår ikke hvorfor han spiser sausen om det gjør at han får et tankekjør angående det i lang tid etterpå. 

Anonymkode: e2135...951

  • Hjerte 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Unnskyld men har han sjekket seg for autisme? Eller har han tvangstanker? Hvordan fungerer han i jobb egentlig? Og er han opphengt i andre ting også? 

Uansett om han ikke tar seg sammen kommer du til å bli helt gærn. 

Anonymkode: 2e5e7...835

Ja han er veldig opptatt av andre ting. Da vi skulle kjøpe hus sammen var det forferdelig. Han var helt ute av det i lang tid. Hadde bekymringer for alt. Etter kjøpet har han send mail og ringt husbyggerene hundre ganger og avtalt befaringer, med de samme påpekningene hver gang. Jeg klarer ikke å se problemet, men han gjør det åpenbart. Han har fått de til oss for å male en 1mm tykk stripe i vinduskarmen, som for øvrig kunne ha stammet fra oss. 

Anonymkode: e2135...951

  • Hjerte 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Unnskyld men har han sjekket seg for autisme? Eller har han tvangstanker? Hvordan fungerer han i jobb egentlig? Og er han opphengt i andre ting også? 

Uansett om han ikke tar seg sammen kommer du til å bli helt gærn. 

Anonymkode: 2e5e7...835

Tror ikke han har sjekket seg for noe som helst. Han mener jo alle bekymringene er berettiget. 
Jeg må nok klare å håndtere det selv på et vis, så burde hatt noen triks i ermet for å svare på alle disse tingene. 

Anonymkode: e2135...951

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Syns han høres ut som en ganske normal førstegangsforelder jeg da. Ingenting av det han er bekymret for, som jeg ikke har hørt fra førstegangsforeldre før. 

Det vil jo gå seg til etterhvert tenker jeg. Det første året er det verste. 

Anonymkode: 3f35a...7be

Barnet er 2 og ett halvt år!

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan orket du å bli sammen med han i utgangspunktet med alle disse greiene du beskriver?😅

Anonymkode: f75fb...3b9

  • Liker 7
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
TarAldar1on skrev (1 minutt siden):

Barnet er 2 og ett halvt år!

Ja. 
 

Jeg skal fortelle noe mer slik at dere har bedre overblikk over situasjonen: 

Han mener han og vi må være bedre enn alle andre. Det gjelder å trene hver dag, å om han ikke gjør det snakker han om det i flere dager. Jeg prøver å forklare han at dersom han velger å ikke trene, må han være fornøyd med valget sitt å ikke banke seg selv opp over det. Det er utrolig slitsomt å høre dette på repeat fordi han selv valgte å unngå trening den ene kvelden.

Jeg ser at han ofte går rundt, snakker til seg selv og er urolig, tror dette kommer av bekymringer. 
 

 

 

Anonymkode: e2135...951

  • Liker 3
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan orket du å bli sammen med han i utgangspunktet med alle disse greiene du beskriver?😅

Anonymkode: f75fb...3b9

Han erveldig omsorgsfull, ordentlig og ansvarlig. Var vel det jeg falt for. Har tidligere vært sammen med en som var for slapp, så nå gikk jeg fra den ene ytterkanten til den andre. 

Anonymkode: e2135...951

  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Syns han høres ut som en ganske normal førstegangsforelder jeg da. Ingenting av det han er bekymret for, som jeg ikke har hørt fra førstegangsforeldre før. 

Det vil jo gå seg til etterhvert tenker jeg. Det første året er det verste. 

Anonymkode: 3f35a...7be

Les teksten en gang til, dette er ikke normalt. Og barnet er 2,5 år. Aldri hørt om noe lignende

Anonymkode: ef5da...3ea

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja. 
 

Jeg skal fortelle noe mer slik at dere har bedre overblikk over situasjonen: 

Han mener han og vi må være bedre enn alle andre. Det gjelder å trene hver dag, å om han ikke gjør det snakker han om det i flere dager. Jeg prøver å forklare han at dersom han velger å ikke trene, må han være fornøyd med valget sitt å ikke banke seg selv opp over det. Det er utrolig slitsomt å høre dette på repeat fordi han selv valgte å unngå trening den ene kvelden.

Jeg ser at han ofte går rundt, snakker til seg selv og er urolig, tror dette kommer av bekymringer. 
Anonymkode: e2135...951

Du må få han til å oppsøke (psykisk) helsehjelp, enten via fastlege eller gjennom lavterskeltilbud på helsestasjonen.

Og så må du gjøre en grundig vurdering selv om du ønsker å leve slik resten av livet. Du har sikkert nytte av å snakke med fagpersoner selv.

Har du kontakt med foreldrene hans? Er disse tvangspregede handlingene /tankene noe som har oppstått i voksen alder eller har han vært slik siden han var barn?

Anonymkode: 7751c...ba5

  • Liker 6
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...