Datter på 24 år - gruer meg til hver jul med henne

[Apis]

Tenker dere bør begynne å planlegge for neste års julefeiring allerede, der datter kun kommer på et kort dagbesøk, før hun reiser hjem til sin leilighet i bofellesskapet etter noen timer

[AnonymBruker]

Kanskje la henne bare komme på julaften på selve julefeiringen? Jeg syns at man har ikke rett til å oppføre seg eller behandle andre dårlig selv om man har psykisk sykdom eller har det vanskelig. Du sier at datteren din er ikke sånn mot andre, da tenker jeg at hun syns det er greit å være sånn mot deg, ikke at det nødvendigvis bare kommer av psykisk sykdom. Ville også fortalt henne hvorfor dere må begrense henne. Det er ikke rett at andre skal få ødelagt julefeiringen sin. 

Anonymkode: 52965...fc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For noe forbanna tull. ADHD er en utviklingsforstyrrelse fra fødsel, ikke et resultat av dårlig veiledning. 

Anonymkode: aba0f...cb3

Det er sant, men likevel vil oppveksten ha mye å si for hvordan man har lært seg å takle og leve med diagnosen. De som klarer seg best har hadde en oppvekst med tydelige rammer, rutiner og veiledning fra foreldrene. 

Anonymkode: b8eb6...e57

[Apis]

Loboto skrev (10 timer siden):

Du enabler og forsterker hennes attitude,  behavior og character.  

Du lar henne herse med deg, og lærer henne ikke når nok er nok. Hun tror at det hun gjør er helt greit. Det viser du gjennom dine handlinger. 

Du kan faktisk få henne til å endre seg, men da må du være konsekvent å stå opp for deg selv. 

Dette er faktisk det verste jeg har lest noen gang. 

Når hun sier du må forlate stuen sier du nei. Så setter du deg ned og ser på telefonen feks. Ikke si noe. Hun roper og oppfører seg som en tre åring. Ok, la hun holde på. Du går å setter på klesvask.  Så setter du deg. Om hun har innvendinger sier du rolig at du bor her, og kan sitte hvor du vil, og at hun kan forlate huset om hun ønsker. Ikke rop, krangle eller noe lignende.  Vær helt rolig. Og viktigste av alt. Ikke ombestem deg fordi hun er vanskelig! 

Gjør dette i en uke Du kommer til å ha en ny datter. 

La ting få konsekvenser. Skal dere på shopping kl 13? Vent til klokken er 13 og sett deg med en bok. Når hun spør om dere skal dra, sier du nei. Du forklarer at hun var frekk mot deg i dag tidlig, og dere får heller se det ann i morgen. IKKE UNDER NOEN OMSTENDIGHETER må du ombestemme deg. Det blir IKKE shopping. Ikke diskutere det, gjenta det første du sa og gå å vask mer klær! 

Kan ikke  plutselig starte med rutiner og konsekvenser når personen er 24år,  for en datter som bor i omsorgsbolig, hun trenger et faglig team rundt seg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Å sitte å harke når man er med folk er generelt ganske ufint da, omtrent som å rape ved bordet.

Anonymkode: 6063c...457

Jaggu. 

Om noe setter seg fast i halsen så harker jeg. Har aldri noensinne sett på det som ufint, verken fra andre eller meg selv. 

Anonymkode: 14676...695

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er sant, men likevel vil oppveksten ha mye å si for hvordan man har lært seg å takle og leve med diagnosen. De som klarer seg best har hadde en oppvekst med tydelige rammer, rutiner og veiledning fra foreldrene. 

Anonymkode: b8eb6...e57

Da er jo en forutsetning at man har fått diagnosen i ung alder, noe kvinner ofte ikke får. Uansett så er det ingen av oss som vet, hverken det eller om/ hvordan TS tilrettela. Å spekulere i sånne type ting blir så meningsløst, sårende, og det er uansett ikke det TS spør om.

Anonymkode: e9431...b1a

[AnonymBruker]

Apis skrev (2 minutter siden):

Kan ikke  plutselig starte med rutiner og konsekvenser når personen er 24år,  for en datter som bor i omsorgsbolig, hun trenger et faglig team rundt seg

Joda, klart man kan sette grenser for seg selv også ovenfor voksne. 

Selv setter jeg grenser på samme måte ovenfor alle rundt meg som skal ta hele hånden fordi de fikk en finger. 

Deriblant min sjef som tror hun kan pushe over alle ansatte. Hun kan gjerne prøve, men det fungerer ikke på meg og derfor blir jeg ikke lenger plaget. Jeg strekker meg langt for å jobbe overtid og påta meg andre oppgaver, men når hun ringer hver søndag og spør om jeg har tømt søpla på fredagen, da er det nok. 

Anonymkode: 15701...44f

[Loboto]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Joda, klart man kan sette grenser for seg selv også ovenfor voksne. 

Selv setter jeg grenser på samme måte ovenfor alle rundt meg som skal ta hele hånden fordi de fikk en finger. 

Deriblant min sjef som tror hun kan pushe over alle ansatte. Hun kan gjerne prøve, men det fungerer ikke på meg og derfor blir jeg ikke lenger plaget. Jeg strekker meg langt for å jobbe overtid og påta meg andre oppgaver, men når hun ringer hver søndag og spør om jeg har tømt søpla på fredagen, da er det nok. 

Anonymkode: 15701...44f

Beklager, ble AB på mitt innlegg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er sant, men likevel vil oppveksten ha mye å si for hvordan man har lært seg å takle og leve med diagnosen. De som klarer seg best har hadde en oppvekst med tydelige rammer, rutiner og veiledning fra foreldrene. 

Anonymkode: b8eb6...e57

Nei så svart-hvitt er ikke ADHD. Mange med ADHD utvikler tilleggsproblemer hvor det kan utvikle seg til bl.a borderline personlighetsforstyrrelse hvis de ikke blir fanget opp og får hjelp i skolevesenet/blir mobbet i oppveksten. Alt som går galt/forverrer er ikke utelukket til hjemmet. 

Anonymkode: aba0f...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Da er jo en forutsetning at man har fått diagnosen i ung alder, noe kvinner ofte ikke får. Uansett så er det ingen av oss som vet, hverken det eller om/ hvordan TS tilrettela. Å spekulere i sånne type ting blir så meningsløst, sårende, og det er uansett ikke det TS spør om.

Anonymkode: e9431...b1a

Helt enig. 

Anonymkode: aba0f...cb3

[AnonymBruker]

Jeg har en bror som er sånn. Det som hjalp oss i samarbeid med psykologen hans, og han er voksen i 30 åra. Så begynte vi å sette grenser og si i fra, som hvis han var misfornøyd med maten har vi sagt at da blir du ikke bedt til neste jul. Fikk en sterk reaksjon, med at han sa han hatet oss og kommer aldri til å være med oss igjen. Men etter noen dager så roet det seg ned, og hvert år har vi hatt en litt mer roligere jul.

Kanskje du skal samarbeide med en psykolog selv? Få litt verktøy til å mestre å sette grenser. Selvom det er barnet ditt så betyr det ikke at du skal godta alt.

Datteren din virker som hu trenger dette for å veiledes at ikke alle finner seg i den oppførselen, ikke fra sin mor en gang. 

Anonymkode: 3c3a4...e2a

[Apis]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Joda, klart man kan sette grenser for seg selv også ovenfor voksne. 

Selv setter jeg grenser på samme måte ovenfor alle rundt meg som skal ta hele hånden fordi de fikk en finger. 

Deriblant min sjef som tror hun kan pushe over alle ansatte. Hun kan gjerne prøve, men det fungerer ikke på meg og derfor blir jeg ikke lenger plaget. Jeg strekker meg langt for å jobbe overtid og påta meg andre oppgaver, men når hun ringer hver søndag og spør om jeg har tømt søpla på fredagen, da er det nok. 

Anonymkode: 15701...44f

Selvsagt, men her er det psykososiale forhold i oppveksten, i tillegg til diagnoser, som spiller inn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er sant, men likevel vil oppveksten ha mye å si for hvordan man har lært seg å takle og leve med diagnosen. De som klarer seg best har hadde en oppvekst med tydelige rammer, rutiner og veiledning fra foreldrene. 

Anonymkode: b8eb6...e57

Selv om mitt barn hadde en trygg oppvekst med trygge og tydelige rammer, greide hn allikevel å lage første juledag til et sant helvete. Vi er bare mennesker, det er lett å gå i feller. Jeg vet jo at hn ikke takler for mye stimulering og blir fort overstimulert. Av hensyn til de andre barna, valgte jeg å trekke meg ut av diskusjonene og forlate situasjonen. Etter erfaring, hadde det ikke kommet noe godt ut av å korrigere i situasjonen. Det han jo hende at TS har liknende erfaringer? Nå er vårt barn sendt hjem igjen og vi andre fortsetter juleferien. Samtalen om hva som gikk galt, det tar vi når stormen har lagt seg. 

Det vi lærte er at selv om vårt barn- unge voksen har kommet langt. Er hn ikke klar for juleferie over mange dager. Vi går tilbake til noen timer på ettermiddagen neste år. 

Anonymkode: 66a34...028

[AnonymBruker]

Du må ikke la henne overkjøre deg slik. Barn som får holde på sånn mistet totalt respekten for sine foreldre og det er det du merker nå.

Hvis hun blir sint fordi du hoster så skal du ikke bare si at du må få hoste i eget hjem, da må du sende henne på rommet sitt. Gjør hun ikke det så må du kaste henne ut, hun har eget sted å bo.

Men før du gjør så drastiske ting så må du ta en samtale med henne. Si at fra nå kommer du til å bli strengere. Du ser at hun klarer å være respektfull overfor andre og da vet du at hun klarer det mot deg også og du kommer til å kreve det fremover. Så forteller du hvordan du skal holde det du sier ved å sende henne hjem om hun ikke behandler deg og andre med respekt. Det er lov å bli sint, men da må man selv trekke seg unna og ikke eksplodere der og da. Diagnoser er ingen unnskyldning for å ikke oppføre seg. Som du sier så klarer hun det jo, men hun gidder bare ikke overfor deg og dere.

Så gir du masse kjærlighet ellers.

Anonymkode: 8d13a...4c5

[AnonymBruker]

Apis skrev (34 minutter siden):

Selvsagt, men her er det psykososiale forhold i oppveksten, i tillegg til diagnoser, som spiller inn. 

Nettopp, og barna og unge med adhd og andre diagnoser trenger enda fastere rammer og tydelige grenser enn barn uten denne problematikken.  

De føler seg raskere utrygge uten. 

Anonymkode: 15701...44f

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette blir jo feil. ADHD er en medfødt nevroutviklingsforstyrrelse, er ikke noe man bare kan få. Bipolar lidelse er ofte genetisk betinget.

Ser flere som ikke evner å tenke nyansert her. Bipolare mennesker er ikke de verste som finnes, og TS har ikke nødvendigvis noe skyld i datterens oppførsel. De aller fleste situasjoner er ikke svart-hvitt.

Til TS: snakk med de som har ansvar for henne på daglig basis. Høres kanskje ut som hun ikke får riktig hjelp og behandling? Selv om hjelpen hun får er «bra», må det treffe riktige problemområder for at det skal ha noe for seg. Også ville jeg nok forsøkt å lent meg mer på andre. Du skal ikke bære på dette alene! Vi har et nært familiemedlem som er i noe lignende situasjon, og her snakker vi mye felles - både for støtte, og for å høre hverandres innspill og forslag.

Anonymkode: e9431...b1a

Men da må jo ikke du se det så svart-hvitt at du glemmer at ADHD-diagnosen er svært tilfeldig, og kan settes på barn og voksne med traumeerfaringer/ptsd-k, som til forveksling er svært lik ADHD og bipolar 1 og 2. 

Dette handler ikke om at noen er gode eller dårlige mennesker, men at vi er utstyrt med et sett ressurser tilgjengelig. 

[Stor pike]

Noen kommuner (mulig alle, det vet jeg ikke, bare at min kommune har) arrangerer pårørende kurs. Jeg tenker at det kan være noe for deg. Ikke bare tips og triks, men p få luftet hodet sammen med andre som er i en tilsvarende vanskelig situasjon, om ikke helt lik. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.12.2024 den 12.20):

Å sitte å harke når man er med folk er generelt ganske ufint da, omtrent som å rape ved bordet.

Anonymkode: 6063c...457

Dummeste. Går du med lettere forkjølelse, hvor harking er meget utbredt og/eller hoste, ut av rommet hver gang det slimer eller kiler i halsen? Er TS som meg, så snakker vi jevnlig harking og småhost gjennom hele dagen pga slim. Man harker ikke utover hele rommet, harking kan enkelt gjøres med lukket munn og på nivå med en noe høy svelgelyd. 

Raping ved bordet er noe fullstendig annet.

Anonymkode: f4ebf...143

[AnonymBruker]

Kaisada skrev (På 26.12.2024 den 13.31):

Men da må jo ikke du se det så svart-hvitt at du glemmer at ADHD-diagnosen er svært tilfeldig, og kan settes på barn og voksne med traumeerfaringer/ptsd-k, som til forveksling er svært lik ADHD og bipolar 1 og 2. 

Dette handler ikke om at noen er gode eller dårlige mennesker, men at vi er utstyrt med et sett ressurser tilgjengelig. 

Selvsagt gjøres det feilvurderinger i helsevesenet, men at det er "tilfeldig" blir litt av en påstand. Ja det er likheter og mye overlapp mellom flere diagnoser, men også flere vesentlige forskjeller som gjør at man kan skille dem fra hverandre. Det er ikke uvanlig å ha traumer i tillegg til ADHD. 

Har man ADHD er det viktig å få hjelp tidlig. Ubehandlet ADHD kan gi fullstendig kollaps senere i livet, og da er det ikke bare å hive i seg Ritalin og tro at man kommer seg på beina igjen. 

Anonymkode: aba0f...cb3

[000VF000]

Kaisada skrev (På 26.12.2024 den 13.31):

Men da må jo ikke du se det så svart-hvitt at du glemmer at ADHD-diagnosen er svært tilfeldig, og kan settes på barn og voksne med traumeerfaringer/ptsd-k, som til forveksling er svært lik ADHD og bipolar 1 og 2. 

Dette handler ikke om at noen er gode eller dårlige mennesker, men at vi er utstyrt med et sett ressurser tilgjengelig. 

Er du psykolog? Hvis ikke kan du klappe igjen. 

 

TS: du har fått flere gode råd. Din datter er voksen, og det er på tide å gi slipp.