Veldig grinete barn

[AnonymBruker]

Jeg har et familiemedlem med 2 barn, en på 2 og en på 4 som er så utrolig grinete, jeg blir helt satt ut. Vet ikke hvordan de er ellers, men alltid når vi er sammen så griner de begge to flere ganger i timen av småting. Syntes det er så slitsomt som til jul og sånt hvor vi flere ganger i løpet av middagen og åpning av pakker blir avbrutt av grining for ett eller annet. Det er greit man skal ta barns følelser på alvor, men det går jo ikke an å gråte for den minste lille ting heller. Jeg har barn på samme alder selv, og selv de reagerer, de kan sitte å leke helt fint sammen, jeg følger med på dem så ser at det faktisk ikke skjer noe. Ungene mine skvetter til når et av barna ut av det blå begynner å grine for noe. Barnet må da sitte 10-15 min på fanget til en av foreldrene å gråte seg ferdig. Så går det Max 20 min før de er i gang igjen. Er det virkelig sånn barn er? Hender for all del at mine barn gråter også, men da har de gjerne slått seg. De kan sutre om de ikke får viljen sin innimellom, men det går fort over. Både mannen og jeg blir helt overgitt og kjenner det koster oss en del å tilbringe feiringer og slikt med dem, noe som er synd, men det er noe med den skjærende gråten for tilsynelatende ingenting som irriterer meg. Hvordan er det å ha disse barna i barnehagen? Kan ikke se for meg at det går.

Når vi har bursdager og sånt så tar deres barn fryktelig mye fokus fra bursdagsbarnet da foreldre og besteforeldre setter i gang med voldsomme tiltak for å please barnet «for å roe» antar jeg. Det er så nær familie at vi ikke har noe annet valg enn å invitere dem. Og å snakke med foreldrene om det er ganske dødfødt også, regner jo med at de ikke vil ha det slik heller, men…

Anonymkode: 8ef38...1e0

[AnonymBruker]

Høres jo ut som det kanskje er noe spesielt med de barna?

Hva er typiske ting de gråter for da? Har 3-åring selv og møter jo en del andre på samme alder og det høres ikke vanlig ut for meg.

Har de ellers en stabil og grei situasjon hjemme?

Anonymkode: 3826c...174

[AnonymBruker]

Hvis min som nettopp ble 3 er sånn har det iallfall det siste året vært fordi hun enten er for trøtt eller er sulten. Sliter de med søvn?

Anonymkode: 3826c...174

[AnonymBruker]

I barnehagen skal jeg love deg at de ikke får sitte 15 minutter på et fang med pause på 20 minutter før de setter j gang igjen. Dersom de er slik i barnehagen så har foreldrene definitivt fått høre at noe er galt. Sansynligvis er de slik hjemme fordi de vet hva reaksjonen til foreldrene er. Dette må være fryktelig slitsomt for alle parter

Anonymkode: bf10b...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Høres jo ut som det kanskje er noe spesielt med de barna?

Hva er typiske ting de gråter for da? Har 3-åring selv og møter jo en del andre på samme alder og det høres ikke vanlig ut for meg.

Har de ellers en stabil og grei situasjon hjemme?

Anonymkode: 3826c...174

Det hadde jeg nok visst, for sykdom og andre utfordringer er status der. Kan ikke se annet enn at de er i overkant overbeskyttende. De kan ikke bevege seg stort uten tilsyn, så ungene blir nok engstelige av det også

Anonymkode: 8ef38...1e0

[Flamme]

Ikke sikkert barna er sånn hjemme eller i barnehagen, men i en ny situasjon og er stresset, utenfor rutiner, forventninfsfulle eller trøtte.

Det er bare barn. 🧡 De gråter ikke for å ødelegge kvelden deres.

[AnonymBruker]

Flamme skrev (Akkurat nå):

Ikke sikkert barna er sånn hjemme eller i barnehagen, men i en ny situasjon og er stresset, utenfor rutiner, forventninfsfulle eller trøtte.

Det er bare barn. 🧡 De gråter ikke for å ødelegge kvelden deres.

Jeg skjønner at de ikke gjør det for å ødelegge. Men dette er selv når de er hjemme hos seg og vi er på besøk. Så jeg vet ikke.. jeg har bare aldri møtt noen barn som gråter så mye som de

Anonymkode: 8ef38...1e0

[Flamme]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner at de ikke gjør det for å ødelegge. Men dette er selv når de er hjemme hos seg og vi er på besøk. Så jeg vet ikke.. jeg har bare aldri møtt noen barn som gråter så mye som de

Anonymkode: 8ef38...1e0

Vi er alle forskjellige. Foreldrene gjør nok sitt beste. Vær glad for at du ikke har skrikerunger selv og slipper å bo med de. 

[nordlending]

Er foreldrene lite oppmerksomme og/eller mye avvisende når det kommer til barna? At eneste grunnen til skikkelig kontakt blir når de gråter? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

I barnehagen skal jeg love deg at de ikke får sitte 15 minutter på et fang med pause på 20 minutter før de setter j gang igjen. Dersom de er slik i barnehagen så har foreldrene definitivt fått høre at noe er galt. Sansynligvis er de slik hjemme fordi de vet hva reaksjonen til foreldrene er. Dette må være fryktelig slitsomt for alle parter

Anonymkode: bf10b...0d5

Det er gjerne ikke mulighet for 20 minutter på fanget i barnehagen, nei, men det er tydelig at barn har ulike temperament og ulikt toleransevindu der også.

Jeg jobber i barnehage, og det har jo nettopp vært advent med en del dager som skiller seg fra normalen. Enkelte av barna i min avdeling har til tider vært omtrent som de barna TS beskriver i hovedinnlegget nå i desember. Noen ganger har vi konkludert med at de ikke var i form, de var trøtte eller holdt på å bli syk. Og noen barn reagerer slik når dagene blir litt annerledes. Uten at de har ettergivende foreldre eller at det er noe galt med dem, eller at de kommer til å ende opp som sutrete voksne fordi de får trøst. 

Noen barn sutrer mer generelt også. Og det kan være at det er ting foreldrene kan gjøre for å møte dem på en bedre måte for at de skal sutre mindre, til tider vil det være å faktisk høre på barna, så de ikke sutrer mer og mer for å bli hørt og få omsorg. Men det kan også være snakk om trøtte barn, barn som er mye usikre og redde, barn med en uoppdaget fysisk plage med mer. 

At det er slitsomt, det kan jeg være enig i. Men det er gjerne hverken noe barna gjør med vilje, de har det vel så slitsomt, eller noe foreldrene har laget i stand med å være for ettergivende. 

 

Anonymkode: 1f4bd...be5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har et familiemedlem med 2 barn, en på 2 og en på 4 som er så utrolig grinete, jeg blir helt satt ut. Vet ikke hvordan de er ellers, men alltid når vi er sammen så griner de begge to flere ganger i timen av småting. Syntes det er så slitsomt som til jul og sånt hvor vi flere ganger i løpet av middagen og åpning av pakker blir avbrutt av grining for ett eller annet. Det er greit man skal ta barns følelser på alvor, men det går jo ikke an å gråte for den minste lille ting heller. Jeg har barn på samme alder selv, og selv de reagerer, de kan sitte å leke helt fint sammen, jeg følger med på dem så ser at det faktisk ikke skjer noe. Ungene mine skvetter til når et av barna ut av det blå begynner å grine for noe. Barnet må da sitte 10-15 min på fanget til en av foreldrene å gråte seg ferdig. Så går det Max 20 min før de er i gang igjen. Er det virkelig sånn barn er? Hender for all del at mine barn gråter også, men da har de gjerne slått seg. De kan sutre om de ikke får viljen sin innimellom, men det går fort over. Både mannen og jeg blir helt overgitt og kjenner det koster oss en del å tilbringe feiringer og slikt med dem, noe som er synd, men det er noe med den skjærende gråten for tilsynelatende ingenting som irriterer meg. Hvordan er det å ha disse barna i barnehagen? Kan ikke se for meg at det går.

Når vi har bursdager og sånt så tar deres barn fryktelig mye fokus fra bursdagsbarnet da foreldre og besteforeldre setter i gang med voldsomme tiltak for å please barnet «for å roe» antar jeg. Det er så nær familie at vi ikke har noe annet valg enn å invitere dem. Og å snakke med foreldrene om det er ganske dødfødt også, regner jo med at de ikke vil ha det slik heller, men…

Anonymkode: 8ef38...1e0

Høres ut som de ikke har det bra hjemme!!!! 

Anonymkode: 66888...d14

[AnonymBruker]

Send bekymringsmelding til barnevernet! Det er aldri feil å varsle!!

Anonymkode: c5731...5ed

[Tuppeluri]

Så heldig du er da som har så feilfrie barn

Ungene mine sutrer også i tide og utide. Han ene har dog reguleringsvansker og blir sinna hver gang han ikke får viljen sin. Hu andre er halvannet og er sutrete å grinete hver gang hu setter vogna si fast i noe, hvis hu ikke klarer å løfte noe opp, hvis noe er i veien, and you name it. Mine har vært mer grinete og utagerende nå i jula pga at det er så overveldende og uvant rutinene i dagliglivet. 

Noen unger har mer følelser utpå kroppen enn andre. Man trenger ikke skrike barnevernet av den grunn.

[AnonymBruker]

Vet du om de har mindre grenser hjemme enn det de har i besøk? Broren min har to på samme alder som er helt like. Der tiltar sutring mye når de er i besøk fordi de plutselig ikke får lov til å bestemme alt lengre. Hjemme er det barna som bestemmer alt, men hos bestemor (f.eks.) får de ikke lov til å slå eller kaste leker i TVen. Foreldrene endrer seg ikke når de er på besøk, men de påvirkes jo av at menneskene de er på besøk hos griper inn og setter grenser.

Anonymkode: 2e156...41d

[AnonymBruker]

Tvillingvenninne til datteren min er 18 år. De grein i første klasse og griner ennå. De griner i klasserommet, på fotballtrening, på fest. De griner hvis de blir motsagt, korrigert, skuffet eller lei seg. De ringer hjem til mor og griner i friminuttet, på skoleveien, hjemme hos andre. Det er drama 24/7. Alt er vanskelig og et problem og de to krangler HELE tiden. De griner for å få viljen sin, manipulerer andre og hele, hele verden er urettferdig og i mot dem.

Anonymkode: 310c2...3a4