Sjenert svigerdatter

[AnonymBruker]

Dette høres usunt ut. Men kanskje ikke så uvanlig for denne generasjonen? De som ikke vil gjøre noe som helst som de ikke har lyst til, og som skyr ethvert ubehag ved å la følelsene styre. Som bare tenker på seg og sine behov. 

Lite du kan gjøre TS, dessverre. Dette er viljestyrt og hun har åpenbart ikke fått hjelp med mestringsstrategier. Jeg hadde blitt bekymret for sønnen min, som skal leve med en slik person, så skjønner deg godt. Hva med venner? Er det også vanskelig? 
 

 

Anonymkode: 9ea44...676

[AnonymBruker]

Jeg er så introvert som du får dem. Kan til nød dra til egen familie innimellom, men det er flere runder hos min samboers familie jeg bare har måtte droppe. Er med på noe, men ikke alt. Langt ifra alt. Jeg klarer ikke, jeg er sliten i flere dager etterpå og det er utrolig upraktisk. Min samboers mor sendte meg også meldinger i starten. Ofte. Jeg ble sliten og følte meg presset av det. Til slutt endte jeg også opp med å ikke svare, for det ble jo bare et jævla mas flere ganger i uka. 

Nå har vi et fint forhold, og jeg er veldig glad i henne. Men jeg trengte flere år på å bli kjent. Jeg og samboer har vært sammen i straks 7 år, og jeg takker fortsatt nei til flere ting. Samboer har forklart sine foreldre at dette er noe jeg bestemmer selv, og at masing virker mot sin hensikt. Etter at de sluttet å være så intense på meldinger og ellers, har det blitt mye lettere å faktisk si ja. 

Dine er bare 20. La de ta ting i eget tempo. Det går seg forhåpentligvis til. Noen trenger lengre tid.

Anonymkode: e7730...ef0

[AnonymBruker]

Jeg tenker at her snakker du med sønnen din, inviterer de på besøk, og så får eventuelt kun han komme. Hun vil bli eldre, og da kommer nok selvtilliten og tryggheta fram. Så, hvis det er ment at det skal bli dem, så har du mange år på deg til å bli kjent med henne.

Anonymkode: dc82b...24d

[AnonymBruker]

Jeg ville gitt slipp på det og sett med tiden. Jo mer pågående man er jo mer motstand kjenne andre på. 

Han velger åpenbart fremdeles å være sammen med hun. Tenkte kanskje det hadde vært enklere om du ba hun på kaffe bare dere to men ser du har sendt hun melding. Får det ikke til å henge sammen at det er så flaut å svare på en melding men samtidig er hun sykepleier og studerer. Noe virker off her. Enten har dere mast for mye og vært for pågående som har gjort at hun kjenner det blir for mye. Eller så lyver hun om hvor «flaut» dette er og har ingen interesse av å bli kjent med dere. Det kan være av ulike grunner. Vanskelig for dere å vite hvordan hun er når hun ikke har tid med dere, hun kan jo rett og slett være kalkulert og kontrollerende også. Det kan både være det ene og det andre. Men ta avstand til det, gi slipp. Med tiden kommer svarene. 

Anonymkode: 01683...ed2

[AnonymBruker]

Jeg er 24 og vært i lag med kjæresten min i litt over 1 år, og jeg er veldig sjenert. 
Fra han sin side er de en stor familie, og for min del er det vanskelig å prate høyt foran alle. Nå sliter jeg også med sosial angst. 
Uansett selvom det er vanskelig for meg, så blir jeg med på familiemiddager og bursdager hos dem, selvom jeg ikke er den som prater høyt, men setter pris på at jeg blir invitert. 
Jeg klarer fint å ha en samtale med en og en, og sånn har jeg alltid vært. Jeg kan bli veldig fort sliten sosialt.

Anonymkode: 7c564...81d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.12.2024 den 18.38):

 

De bor på en liten hybel så det er ikke sitteplass til oss der. Når vi har vært i byen de studerer har vi invitert de begge med ut på middag, men hun vil ikke bli med. 
vi har sagt til ham at han bør tenke gjennom om det er som dette han vil ha det, men det er nok vanskelig å ta stilling til når de er så unge. Jeg synes jo det er trist hvis det ender opp med de to slik at vi sjelden får sett dem, men det viktigste er jo at han har det bra. Jeg er bare i stuss på hvordan vi skal håndtere det; om vi skal holde avstand eller om vi skal forsøke å «presse på..»

Anonymkode: 271b7...fa4

Høres mer ut som sosial angst? 

Anonymkode: 254d1...0c2

[hvalstad45]

Dette virker veldig umodent! Særlig med bruken av ordet "flaut". Får håpe sønnen din ikke gidder å stå i dette så lenge, det blir jo fryktelig skjevt. Tenk om de eventuelt skal få barn og hun bare vil til sin familie, fryktelig urettferdig.

[AnonymBruker]

hvalstad45 skrev (5 minutter siden):

Dette virker veldig umodent! Særlig med bruken av ordet "flaut". Får håpe sønnen din ikke gidder å stå i dette så lenge, det blir jo fryktelig skjevt. Tenk om de eventuelt skal få barn og hun bare vil til sin familie, fryktelig urettferdig.

Folk i alle aldre kan slite med sosial angst. Det er den mest vanlige formen for angst. Har ingenting med å være umoden å gjøre. 

Anonymkode: be4d0...970

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dette høres usunt ut. Men kanskje ikke så uvanlig for denne generasjonen? De som ikke vil gjøre noe som helst som de ikke har lyst til, og som skyr ethvert ubehag ved å la følelsene styre. Som bare tenker på seg og sine behov. 

Lite du kan gjøre TS, dessverre. Dette er viljestyrt og hun har åpenbart ikke fått hjelp med mestringsstrategier. Jeg hadde blitt bekymret for sønnen min, som skal leve med en slik person, så skjønner deg godt. Hva med venner? Er det også vanskelig? 
 

 

Anonymkode: 9ea44...676

Og hva med deg, får du mye besøk?

Anonymkode: 3bd3c...515