Sjenert svigerdatter

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at dette er vanskelig, og jeg skjønner også godt at dere håper at de ikke ender opp sammen. 

Jeg tror dere bare må fortsette å invitere, i det minste så dere får sett sønnen deres. Resten blir opp til de 2 unge, håper sønnen deres får opp øynene før det er for  "sent". 

Anonymkode: 9eb8b...675

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hun er ikke svigerdatter før de er gift/samboere.Og Ts er ikke svigermor!

Anonymkode: aebde...3c9

Er de ikke samboere da? 

Anonymkode: 9eb8b...675

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Kunne dere ha invitert foreldrene hennes også? 
For eksempel dratt ut på middag med de to + hennes foreldre? Kanskje hun føler seg mer komfortabel hvis hun har med noen hun kjenner veldig godt de første gangene. 

Anonymkode: 884c3...de6

Å nei, jeg hadde hatet det, spesielt i den alderen. 

Anonymkode: 9eb8b...675

[AnonymBruker]

Pysa skrev (4 timer siden):

Kan det tenkes at det hadde vært lettere for henne å bli med hvis dere gjorde noe annet enn å sitte rundt et bord og spise/prate? Hva med å gjøre noe praktisk/gå på kino eller teater/gå en tur eller lignende? Hør med sønnen din om kanskje noe av dette er noe hun kan like? Jeg tenker at en kinotur er mindre anstrengende (og dropp middagen før eller etter) sånn til å begynne med. 

Dette hadde jeg også tenkt å foreslå. Som sjenert er det jo absolutt drepen å skulle sitte og konversere rundt et bord!

Jenta er jo bare tjue år, hun er såvidt ferdig med tenåra. Jeg var også kjempesjenert da, i en del sammenhenger, og spesielt det der med å snakke med folk jeg kjente, men som ikke var aller nærmeste. Jeg gikk på skole og hadde jobb på kafé, og det gikk bra å snakke med jevnaldrende i klassen (selv om jeg var ganske stille). Og det gikk bra. snakke med kunder, for da var jeg i en profesjonell yrkesrolle og skulle ikke ha fokus på meg selv.

Men å sitte der med kjærestens foreldre og bli målt og stirret på og spurt ut, huff! Særlig med folk som skulle dra meg ut av skallet ved å stille spørsmål og fikk alle til å glane på meg.

Nå er jeg over femti og en utadvendt skravlebøtte. Det kan endre seg så mye fra man er en sky og usikker tjueåring.

Anonymkode: f6b64...dab

[AnonymBruker]

Og til «svigermor» ts, her høster du nok som du har sådd. Du skriver «vi» som jeg antar betyr deg og din mann, men det er hele tiden du som snakker med sønnen din, du som bekymrer deg, du som sender melding til kjæresten til sønnen, du som skriver på kg. Du har lært sønnen din at det er kvinnen i forholdet som har ansvar for å opprettholde og planlegge sosiale relasjoner og sammenkomster.

Han velger mellom dere og henne, og akkurat nå velger han oftest henne.

Jeg skjønner at du savner sønnen din, og at du vil ha ham med på familieting, men det er HAN som må ta skylda for at han ikke klarer det prioritere sin egne foreldre og besteforeldre. For så unge par, og også for eldre par før de får barn, er det veldig vanlig å dele seg i jula og andre helger, at hver har «alenetid» med sin familie.

Sønnen din er kanskje ikke flink nok til å ta vare på relasjonene til familien sin. Det er ikke kjæresten sin skyld.

Anonymkode: f6b64...dab

[AnonymBruker]

Siden din utadvendte sønn har falt for en veldig introvert og sjenert jente, antar jeg at hun er forferdelig pen? Hun er kanskje vant til å leve på utseendet, og slippe å gjøre ting som andre mennesker føler at vi bare må gjøre. 

Anonymkode: c8300...d5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er de ikke samboere da? 

Anonymkode: 9eb8b...675

Men svigermor blir man ikke før noen er gift. 

Anonymkode: c74fa...c0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Har forsøkt å sende henne melding og invitert, men hun lar være å svare. Det er sønnen min som sier at hun synes det er flaut, jeg ser ikke at han skal lyve om det. Vi er en sosial familie, og han trives tilsynelatende med oss. 

Anonymkode: 271b7...fa4

Hvorfor sender du melding til henne? Dette tar du med din sønn. Hvis det er viktig for han at hun blir med så må det være opp til han å løse.

Anonymkode: 0efcf...5a4

[AnonymBruker]

Sosial angst/hemmende sjenert og introvert er ikke det samme. Jeg er introvert, men har overhodet ikke problemer med å snakke med fremmede, eller kjent folk. Jeg blir fort sliten i sosiale settinger, men jeg er ikke redd dem. 

 

Anonymkode: be4d0...970

[Megisen]

Jeg har en «svigersønn» som er sånn. I starten av forholdet ds de var på besøk, så var det åpenbart at han ønsket seg langt bort, og det fortere enn svint. Da sa jeg bare til min datter at jeg synes det er kjekt at han kommer, men vi må ha respekt for at noen trenger ekstra tid på å bli kjent. Det viktigste er at han forstår at han er hjertelig velkommen, enten han kommer en gang i uken eller en gang i halvåret. Det er jo hva som er viktig for min datter som teller i denne sammenhengen. Ikke hva som er viktig for oss foreldre. 
I starten så vi han vært sjelden, og vi gjorde ikke noe ekstra ut av at han var her. Så gikk det seg til, litt etter litt, og nå er vi der at han kommer mye oftere, og han kan finne på å ringe bare for å høre hvordan det går eller om det er en problemstilling han ønsker input på eller råd for (f.eks. jobb eller lignende). 

Jeg forstår at dere har lyst til å treffe kjæresten til din sønn, men jeg ville bare latt det ligge. Enten blir det bedre, eller så tar forholdet over tenker jeg. 

[AnonymBruker]

Ts her. 
Har sendt melding til henne når jeg har invitert til bursdagsfest på fellesen via messenger, men ellers har det gått via sønnen vår. 
 

Mannen min er også opptatt av at hans familie skal prioriteres sosialt, så barna våre er ikke vokst opp med at det bare er jeg som ordner og arrangerer, eller at vi bare prioriterer min familie. 
Har snakket med ham om at det er hans ansvar at han/de også fått opprettholdt kontaktet med hans familie, men han er nok dessverre konfliktsky og lar humla suse. 

Anonymkode: 271b7...fa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Har forsøkt å sende henne melding og invitert, men hun lar være å svare. Det er sønnen min som sier at hun synes det er flaut, jeg ser ikke at han skal lyve om det. Vi er en sosial familie, og han trives tilsynelatende med oss. 

Anonymkode: 271b7...fa4

Hvorfor sender du ikke invitasjonene til sønnen din? Hvorfor sende invitasjoner til en sjenert jente som ikke kjenner dere? Merkelig å legge det ansvaret på henne. 

 

Anonymkode: be4d0...970

[Tuppeluri]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hva med at dere drar dit? For eksempel på overraskelsesbesøk, å inviterer de med ut på middag, dere spanderer? 
 

Er dere flinke til å invitere? Lage til middag som frister og lignende? Går dere ekstra langt for å vise at hun er velkommen? 

Anonymkode: ffe35...178

Hva om hu har angst? Hadde mine svigerforeldre gjort det med meg så hadde jeg virkelig blitt forbanna. Jeg er et menneske som må "venne meg til" tanken å være med folk før jeg reiser

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det der er ikke å være flau/sjenert. Det er veldig frekt å ikke bli med når svigerfamilie reiser to timer for å invitere ut på middag. 

Du får male et bilde for sønnen deres. Hva da når de får barn. Det barnet vil jo aldri få en god relasjon med hans familie.. hvordan stiller han seg til det? Denne jenta er voksen. 

Anonymkode: fc0ff...2fb

Når de får barn?! OM heter det! Er faktisk ikke alle som vil ha barn…

Anonymkode: 16c6c...1a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor sender du ikke invitasjonene til sønnen din? Hvorfor sende invitasjoner til en sjenert jente som ikke kjenner dere? Merkelig å legge det ansvaret på henne. 

 

Anonymkode: be4d0...970

Har forsøkt begge deler. Det var en måte for oss å forsøke å inkludere henne og vise at hun er velkommen til oss på samme måte som vår sønn er velkommen til hennes familie. Men tror kanskje det beste vi kan gjøre er å holde oss på avstand og heller fortsette å tilbringe tid med sønnen vår når det passer sånn. 
Takk for innspill alle! 

Anonymkode: 271b7...fa4

[AnonymBruker]

Mannen min som jeg har vært gift med i 30 år har deltatt på absolutt minimum av familieselskaper. Han er bare ikke interessert i den type samvær. Han er ellers både blid og sosial. Da barna var små var han med, men kun av plikt, aldri av glede eller egeninteresse. Vi har vært på tur, kafe, feriereiser osv med foreldrene mine, altså gjort ting sammen, han har ikke hatt noe i mot dem, tvert imot vært glad i dem, bare bestemt seg en gang i ungdommen at han syns  familieselskap er en meningsløs og kjedelig aktivitet for han. Jeg har skjønt at både min bror og min søster syns det er veldig sært og vanskelig, men mine foreldre har respektert det og aldri mast om det. Jeg har heller aldri «tvunget» han til det og sagt det er opp til han. Noen få ting, typ nieser og nevøers bursdager, konfirmasjon, 1.juledag osv, har jeg sagt at jeg har ønske om at han deltar på, da gjør han det for min skyld. Det er ikke noe problem eller en stor greie i vårt samliv, siden familiearrangementer og slektstreff heldigvis ikke er det viktigste vi driver med. Kanskje bare la sønnen og kjæresten hans være i fred?

Anonymkode: 9faf9...d31

[AnonymBruker]

Spesielt. Jeg er også introvert og blir veldig sliten av å maskere meg, små prate og forholde meg til mange mennesker. Sleng på litt adhd også, så skjønner du tegninga .. Men (!!) man er jo høflig likevel? Hyggelig? Blir med på en middag når foreldrene til typen er i byen? Svarer på melding? 
 

Nøyaktig hva er det som er flaut? Datteren min på 19 år har hatt kjæreste i et år - før jul her så sto jeg tilfeldigvis i gangen da de kom hjem; De lukket opp døra, så skrek de og «mistet» noe ned foran døra. Han jobber på en kafé i helgene, så jeg trodde at det var kake de mistet, og at de lekte sisten ………………. 😭 Nei, det var kondomeriet sin julekalender og de ble FLAUE når de så meg, så de løp. 
 

… men han har vært her hele desember likevel, så såå flaut var det jo ikke. Derfor så sliter jeg litt med å forstå hva som er flaut? Jeg tror at jeg ville krevd et svar på det haha. 
 

Men vanskelig situasjon. Man vil jo ikke være som de svigermødrene man leser om her inne 😂😂😂 Men jeg ville kanskje sagt hva jeg tenker/føler og at jeg syntes at det er leit å ikke få bli kjent med henne. Men vanskelig. Jeg vet ikke. Mine gutter er enda små (3 år og 6 år), men jeg får litt angst av innlegg som dette 🥲

Anonymkode: 04cca...b35

[AnonymBruker]

La. Jenta. Være.

Jeg er "henne" (på 27. året), og jeg blir helt dårlig av å lese at du sender henne meldinger, og måten du klager på henne her og til din sønn. 

Hun gir vel faen i dere. Hun er sammen med sønnen deres, ikke dere. Kanskje hun egentlig vil ut av forholdet og at det derfor blir helt feil å bli kjent med dere. Kanskje din sønn ikke er snill med henne.

Kanskje dere var ubehagelige de gangene dete har møttes. Kanskje det var skikkelig vondt for henne med alle de spørsmålene hun fikk fra dere?

Anonymkode: 7b305...f05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.12.2024 den 19.02):

De har truffet henne. Jeg leser at svigermor sender henne meldinger, og det syns jeg personlig er unaturlig når de ikke har en relasjon. Man kan ikke tvinge noen til å ville omgås, men jeg tror man kommer langt med å gi det tid og få sønnen til å ta ansvaret. 

Anonymkode: e2d53...5df

Unaturlig? Ikke har en relasjon? De har jo per definisjon en relasjon, ts er hennes svigermor 😅 Og det er jo ikke unaturlig i noen form å sende svigerdatter en liten melding med en middagsinvitasjon! Mener ikke noe slemt, men her i nord kan vi være så utrolig reserverte og “kalde” ovenfor hverandre. 

Anonymkode: 438d7...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Unaturlig? Ikke har en relasjon? De har jo per definisjon en relasjon, ts er hennes svigermor 😅 Og det er jo ikke unaturlig i noen form å sende svigerdatter en liten melding med en middagsinvitasjon! Mener ikke noe slemt, men her i nord kan vi være så utrolig reserverte og “kalde” ovenfor hverandre. 

Anonymkode: 438d7...f2e

For å spesifisere, det er ikke noe i veien med å være sjenert eller introvert. Og det er helt okay å ville prioritere de menneskene man selv ønsker. Og jeg synes også at ts sikkert gjør lurt i å la invitasjoner gå gjennom sønnen fremover, men jeg synes samtidig det er grunnleggende høflighet å svare på en invitasjon når man får den. Det er selvsagt lov til å takke nei, men da sier man det 😊 Noe annet blir for meg kald oppførsel og jeg er klar over at jeg ikke representerer alle mennesker, men jeg kunne i hvert fall ikke ha funnet det unaturlig å få en middagsinvitasjon fra moren til kjæresten min/svigermor over messenger.

Anonymkode: 438d7...f2e