skuffet over 12 åringen min sin gave til meg -urimelig?

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (5 minutter siden):

Så du kan lese tanker og vet akurat hva barne tenkte når det kjøpte denne gaven (for det må jo åpenbart ha tenkt noe)? Om du leser det du svarer på her, så tror jeg det kan finnes mange gruner til at hen trode sjokolade var lurt. 

Jeg synes heller man skal oppdra barn til å kommunisere klart om hva man ønsker seg, en at de skal måte lese tanker og bli kjeftet på om de gjeter feil! Jeg tror uanset barn blir mer motivert til å finne gode gaver av skryt og oppmuntring, en kjeft og vage hint. Så for all del komunuser (klart) med barne FØR høytidene, ikke kritiser de etterpå....

Mor liker ikke sjokolade. Og spiser aldri sjokolade. Hun liker lakris, noe hun ofte spiser. 

Det bør jo en 12 åring ha fått med seg. 20 år etter at jeg flyttet hjemmefra så husker jeg fortsatt hva mamma likte av slikt. 

Er skuffende hvor mange som mener gaver skal følge av en bestillingsliste. I stedet for å tenke på mottakeren, og hva de vil sette pris på. Mannen hadde husket på dufter jeg liker, at jeg er glad i gode produkter, men også at jeg har nevnt at jeg har rikelig med parfymer. Det er gaver som virkelig betyr noe, fordi de kommer fra en som kjenner deg, og vil overraske positivt. 

Anonymkode: 9e29b...37e

[AnonymBruker]

Du behandler barnet ditt som det skulle vært mannen din. Sier en ting, (det er tanken som teller) men mener noe annet. Dette var bare pinlige å lese. 

Anonymkode: 4ff99...47b

[Grüner]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er alenemor og har vært det i 12 år. Jeg bruker masse tid på velge riktig gave som betyr noe for barnet mitt. Vi snakket allerede i november om julegaver. Hen er nå en alder der hen kan gå til sentere for å bruke sine egne penger. Hen spurte meg hva jeg ønsker meg og jeg sa jo at det spiller ingen rolle hva, men at det er tanken som teller. Ga hen tips om å dra ned på senteret og f.eks kjøpe en kopp som hen syns var fin. Hen har vært på senteret og kjøpt gave til venner.

Da vi var på kjøpesenteret for to uker siden, kom hen på at hen manglet julegave til meg. Da dro hen inn i nærmeste butikk, brukte 5 minutter på å kjøpe en sjokolade som hen pakket inn.

Jeg viste takknemlighet for gave først men utover kvelden merket jeg at jeg følte hen kunne brukt litt mer tid på finne en gave spesielt fordi hen gjorde det for vennene. jeg har gjennom årene sagt at det er ikke gaven som teller men tanken, men allikevel kjenner jeg på at jeg er skuffet over at hen ikke brukte mer tid på å finne en liten gave som jeg hadde satt mer pris på. når feiringene var over sa jeg i fra om at hen syns hen kunne brukt noe mer tid på å velge gave, og det ble litt dårlig stemning.

Er jeg urimelig?? 

Anonymkode: b32bd...427

Ja, det er jo en tolvåring det er snakk om her. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du behandler barnet ditt som det skulle vært mannen din. Sier en ting, (det er tanken som teller) men mener noe annet. Dette var bare pinlige å lese. 

Anonymkode: 4ff99...47b

Poenget var at det ikke var noen tanke bak. Da mor ikke liker sjokolade. 

Denne 12 åringen er inne i de viktigste årene i sin oppdragelse, for å IKKE bli en slik mann som vi leser om her inne i jula. Ingen blir automatisk moden og ferdig utlært i det de blir 18, og får seg kjæreste. 

Anonymkode: 9e29b...37e

[Mona123]

Det er jo du som har satt standarden. 

Hvis det likevel betyr noe hadde du heller lært barnet dette? "Julegave er noe man kjøper som man tenker mottaker blir glad av, hvis man skal gi noe er det fint at man legger omtanke i dette". 

[AnonymBruker]

Jeg hadde likt sjokolade bedre enn en kopp. Nam nam. 😋 Kanskje du skulle ønsker deg en spesifikk ting istedenfor å bare si velg noe fint og så blir skuffet når han ikke leser tanker.

Anonymkode: 8bdd6...d03

[AnonymBruker]

Ja. For det er tanken som teller. 

Anonymkode: 16dbe...876

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er alenemor og har vært det i 12 år.

jeg har gjennom årene sagt at det er ikke gaven som teller men tanken, men allikevel kjenner jeg på at jeg er skuffet over at hen ikke brukte mer tid på å finne en liten gave som jeg hadde satt mer pris på. når feiringene var over sa jeg i fra om at hen syns hen kunne brukt noe mer tid på å velge gave, og det ble litt dårlig stemning.

Er jeg urimelig?? 

Anonymkode: b32bd...427

Kanskje far bør ta over ansvaret for barnet.

Anonymkode: f527d...634

[AnonymBruker]

Det er en 12 åring, så ja du er urimelig. 
 

Samtidig så forstår jeg godt følelsen av at det ikke ligger noen omtanke bak gaven. Opplevd ofte at jeg bruker mye tid, energi og omtanke bak gaver og så ser jeg at det jeg får i retur er kun noe som er rasket med seg fra butikken uten noen mening, for «alle liker jo sjokolade!». Man kan føle seg litt nedprioritert og ubetydelig når det skjer flere ganger. Men du har for store forventninger til en 12 åring.

Anonymkode: 9414b...f61

[AnonymBruker]

Siden det er viktig for deg å bli satt pris på og å få en fin gave, så si det. Ikke utsett barnet ditt for denne dobbeltkommunikasjonen, der du sier du blir glad for alt, og så blir du skuffet og lager dårlig stemning på julekvelden. 

Fremover så kan du heller dele at du har ikke vært helt ærlig, du ønsker deg egentlig en gave som viser at du blir satt pris på, men har syntes det har vært vanskelig å si det, nå vil du være mer ærlig fremover. Ikke si det som krav, men det er viktig å dele til de rundt hvordan de kan gjøre oss glad. F.eks har jeg sagt til kjæresten at det jeg ønsker meg aller mest er gode ord og julekort, jeg er glad i gaver også, men det er noe med de ordene, jeg tar vare på de i en boks og har julekort fra mange år tilbake. 

Anonymkode: cf34b...1e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er alenemor og har vært det i 12 år. Jeg bruker masse tid på velge riktig gave som betyr noe for barnet mitt. Vi snakket allerede i november om julegaver. Hen er nå en alder der hen kan gå til sentere for å bruke sine egne penger. Hen spurte meg hva jeg ønsker meg og jeg sa jo at det spiller ingen rolle hva, men at det er tanken som teller. Ga hen tips om å dra ned på senteret og f.eks kjøpe en kopp som hen syns var fin. Hen har vært på senteret og kjøpt gave til venner.

Da vi var på kjøpesenteret for to uker siden, kom hen på at hen manglet julegave til meg. Da dro hen inn i nærmeste butikk, brukte 5 minutter på å kjøpe en sjokolade som hen pakket inn.

Jeg viste takknemlighet for gave først men utover kvelden merket jeg at jeg følte hen kunne brukt litt mer tid på finne en gave spesielt fordi hen gjorde det for vennene. jeg har gjennom årene sagt at det er ikke gaven som teller men tanken, men allikevel kjenner jeg på at jeg er skuffet over at hen ikke brukte mer tid på å finne en liten gave som jeg hadde satt mer pris på. når feiringene var over sa jeg i fra om at hen syns hen kunne brukt noe mer tid på å velge gave, og det ble litt dårlig stemning.

Er jeg urimelig?? 

Anonymkode: b32bd...427

Når du gir et jalla -svar som» hva som helst, det er tanken som teller « så får du være glad for det du får. Ungen spurte, du svarte ikke seriøst.

Anonymkode: 63448...e94

[AnonymBruker]

Ja, dette var både urimelig og dårlig gjort å si til barnet sitt på julaften. 
 

Anonymkode: 52e3b...16e

[mereo]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Men her lå det ingen tanke bak, mor liker ikke sjokolade. 

Anonymkode: 9e29b...37e

For 12 åringen så var det sikkert en tanke, at mor fikk noe for det var jo ikke så farlig med hva.

[AnonymBruker]

Her ba barna om ønskeliste,9 og 13 og gikk på senteret. Fikk duftlys hos yngste og julesåpe og sjokolade hos ho på 13. Alle tingene sto på ønskelisten, så kanskje gi han en ønskeliste til neste år,sjokolade sto ikke på lista men ho vet hva mora liker så fikk melkesjokoladehjerter❤️

Anonymkode: 6fe86...a88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mor liker ikke sjokolade. Og spiser aldri sjokolade. Hun liker lakris, noe hun ofte spiser. 

Det bør jo en 12 åring ha fått med seg. 20 år etter at jeg flyttet hjemmefra så husker jeg fortsatt hva mamma likte av slikt. 

Er skuffende hvor mange som mener gaver skal følge av en bestillingsliste. I stedet for å tenke på mottakeren, og hva de vil sette pris på. Mannen hadde husket på dufter jeg liker, at jeg er glad i gode produkter, men også at jeg har nevnt at jeg har rikelig med parfymer. Det er gaver som virkelig betyr noe, fordi de kommer fra en som kjenner deg, og vil overraske positivt. 

Anonymkode: 9e29b...37e

Det står ingenting i hovedinnlegget om at hun ikke liker sjokolade.....

Anonymkode: 4ff99...47b

[AnonymBruker]

Hater uttrykk "det er tanken som teller." Det gir liksom freepass til å kjøpe hva som helst bare man gir noe, og oppfordrer nærmest til IKKE å tenke. 

Anonymkode: 028c8...88e

[AnonymBruker]

Ja

Anonymkode: 2dfae...696

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (18 timer siden):

Ja. Der er tanken som teller...men gaven er ikke bra nok 🤦

men her er vel poenget at det ikke var noen tanke bak. Jeg skjønner godt skuffelsen. Men jeg er ikke enig med ts i at man sier fra...

Anonymkode: 4d0ec...194

[AnonymBruker]

En 12-åring er mer enn gammel nok til å kjøpe gjennomtenkte gaver til familien. At han ikke gadd er noe annet. 

Anonymkode: a995a...ee1