Når en person i forholdet kaller den andre stygge navn,skriker og klikker på den andre framfor en voksen samtale om ting, er det greit?

[AnonymBruker]

Nei ts, det er ikke normalt. Min mann er ikke slik, jeg har aldri vært borti slike menn så jeg føler meg heldig. 

Anonymkode: 33766...e95

[jabx]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Flere med menn som gjør sånt?

Føler det er veldig respektløst!

Har gitt beskjed mange ganger om at det sårer og bli kalt dum i hodet, fitte, jævla mongo,psykopat osv. 

Alt du sier blir tatt i verste mening, uten å faktisk høre hva du sier eller prøver å formidle. Klikker for den minste ting, og jeg er så sliten av å ha det sånn. Uansett hva det er blir alt tatt i verste mening. Kan alvorlig talt ikke forstå hvordan det går ann. Jeg prøver å forklare det på alle mulige måter så det ikke blir tatt opp feil, eller trakker i salaten på noen som helst måte. Alt jeg sier og gjør er feil tydligvis. Føler at jeg går på eggeskall. Redd for å si eller gjøre noe galt. Og prøver jeg å nærme meg etter en krangel(en krangel jeg ikke skjønner at vi har eller burde hatt, går vel ann å snakke om ting uten at alt låser seg?) så er det kald avvisning. La det gå noen dager, så kan jeg kanskje komme krypende tilbake og si unnskyld(ja uansett hvem sin feil det er, det er selvsagt aldri hans feil, jeg vet jeg gjør feil men det er jammen ikke bare meg, men han klarer aldri å se det. Skylder alltid alt på meg uansett). Er sliten og lei.

Idag ødela han julaften og skyldte på meg. Forstår ikke hva som skjedde før det klikket for han og så har han vært sur i hele dag.. Har prøvd å klemme han,tulle med han og smile og være grei. Men ingenting fungerer. Vet ikke hva som gikk galt, eller hvorfor det gikk galt. Spurte om det var noen som ønsket han god jul idag, tenk at julen allerede er her , så klikket han. Kanskje det var noe i den setningen som var galt, ikke vet jeg. Men jeg tror jeg er sammen med en narssist. Vokste opp hos en og redd for at jeg fant meg en sånn mann selv. Flere år. Siste året har det gått opp for meg, hvor langt ned han trykker meg. Hver gsng jeg spør om vi kan snakke ut om ting og hva som skjedde eller hvordan vi kan gjøre det bedre neste gang for å unngå det feks osv. Så nei, skal ikke snakke om noe. Det er deg det er noe i veien med,ikke meg. javel..

Så dere andre, hvordan er mennene deres med dere?

 

Anonymkode: 8756b...9ee

Dette er psykisk mishandling.

[AnonymBruker]

Du vet selv at det ikke er normalt. At det finnes en del drittsekker her i verden, ja det gjør det. At noen velger å leve med dem er det store mysteriet. 
Men du kommer helt sikkert ikke til å gå fra ham, for du får sikkert noe ut av det. Du spiller jo med ved å krype for ham, prøve å blidgjøre ham osv.

Hvis du ønsker å endre dynamikken dere i mellom, så må du jo endre måten du reagerer på. Hva med å bli forbannet, eller trekke på skuldrene og le, eller bare ikke si noe på noen dager, eller bare si noe om at sånn vil jeg ikke bli behandlet, jeg reiser bort til du kan oppføre deg.

 

Anonymkode: 90916...322

[Tantemor]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en kamerat som er likedan, og jeg har aldri skjønt hvordan kona har holdt ut med han i 30 år. Jeg hadde ikke bodd sammen med en slik person. 

Anonymkode: c0c31...373

Nei akkurat, men å ha en slik idiot til kompis er greit det da? Har du noengang sagt det til ham at sånn skal man ikke behandle sin kjæreste? 

[Tantemor]

Til ts, dette er ikke et godt forhold i det hele tatt, og overhodet ikke normalt at man oppfører seg sånn til den som skal være den næreste og kjæreste. Han er direkte stygg mot deg og får deg til å både ta på deg skyld og krype for ham. Jeg får vondt i magen over at du faktisk godtar dette. Du MÅ komme deg vekk fra denne taperen av en "mann" før han knekker deg helt. Bruk nyåret på å bryte ut! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er ikke så lett å forstå alltid. Det tok meg flere år. Han kuer meg. Og jeg merker at dette umumig kan være normalt. Prøver å lese om forhold på nett og andre ting og ser at dettr forholdet må.jo være noe galt med. Mer og mer siste året har det virkelkg gått opp for meg. Har spilt inn samtaler for å høre etterpå, hva jeg gjorde eller sa feil, hva han faktisk sier /skriker til meg. Og det har gått mer og mer opp for meg at sånn behandler du ikke en du er glad i. Jeg gir og gir, men det er aldri godt nok. Ønsker dere ett godt og fint nyttår!

Anonymkode: 8756b...9ee

Jeg har levd med tilsvarende i flere år. Det gikk så langt at jeg fikk blackout og ikke husket hva som ble sagt. Tror han plukket det opp, for han beskyldte meg for å ha sagt ting jeg ikke kunne forestille meg at jeg ville gjort. Jeg begynte også å ta opptak, og det som skjedde var verre enn jeg trodde (fra han sin side, ikke min). Jeg merket også at høytider og merkedager kom med større sjanse for utbrudd. Det kan ødelegge mer enn man tror når man står i det. Jeg merker selv flere år etterpå at jeg har skader. Det er veldig slitsomt å ha andre mennesker rundt seg, selv om jeg stoler på de og er glad i de. Min mann hadde ubehandlet borderline, men jeg påstår ikke at din har det. I forhold til hva jeg har lest om narssisiter og psykopater kjenner jeg også igjen sterke trekk (ble anbefalt av behandler å lese litt forskjellig uten at han ble diagnostisert).

Nymerïa skrev (1 time siden):

Verken jeg eller han roper skjellsord til hverandre. Det gjorde aldri foreldrene mine til hverandre heller. Jeg lurer litt på hva slags hjem du har vokst opp i.

Raseriet hans er 100% hans ansvar. Men hvis du har tenkt å fortsette i dette forholdet (frarådes) så tror jeg du må begynne å verge deg selv. Det innebærer å slutte å forvente at han oppfører seg som et normalt oppegående menneske når du vet så inderlig godt at han ikke er det. Han har ingen interesse av å snakke om det. Når han har hatt et av utbruddene sine så har han oppnådd det han ønsker. Han har fått utløp for frustrasjonen og noen andre sitter igjen med dritten. Det lever han fint med. Han har ikke noe behov for å snakke om det.

I stedet for å basere deg på noe som helst fra han, så kan du gjøre noe som bare går på deg neste gang. Når han setter i gang så forlater du situasjonen. Hvis det er nødvendig å forlate huset, så gjør du det. Hvis dere har mindreårige barn, så tar du med dem. Så får han stå og hyle til veggen. Gjenta til han ønsker å snakke om det. 

Lykke til, det trenger du.

Jeg har vokst opp i et rolig hjem og forsto raskt at det som skjedde ikke var hverken normalt eller mitt ansvar/min feil. Jeg ble allikevel sittende fast lenge, da jeg manglet verktøy til å møte situasjonen. Jeg har lært at det ikke er uvanlig og at det er en myte at det "bare" er de som er vant til slike usunne relasjoner som ender opp i slike forhold, selv om de har en større sjanse for det. Jeg hadde bare lyst til å kommentere det, fordi det er en vanlig misforståelse (i forhold til hva jeg har lært i etterkant). Ellers er jeg enig med deg i det meste, selv om det å forlate situasjonen bare gjorde det verre i mitt forhold. Det kan allikevel være noe som fungerer for ts.

Anonymkode: c8e2c...8db

[AnonymBruker]

Han er ikke stygg mot deg fordi du har gjort noe galt. Han er stygg mot deg fordi han er en manipulativ drittsekk som liker å se deg lide. Ingenting du gjør kan få han til å bli snill. Snille ting han gjør er for at andre skal tro han er snill og også for å få deg forvirret; "Hmmm, kanskje jeg overdrev. Han er jo snill av og til". Diagnose? Slem! Drittsekk! Ja, at du er vant til sånne kan gjøre at du lettere godtar slikt fordi du føler at det er normalt, eller kanskje føler at du ikke fortjener bedre. Kanskje du er vant til å få skylda for at andre behandler deg dårlig,og tror på det selv.

Anonymkode: 3083a...fee

[AnonymBruker]

Har levd med en sånn. Aldri mer. Det er psykisk vold. Jeg blir fortsatt trakassert av han, etter at jeg gjorde det slutt. Det gjorde han rasende, og nå er alt min feil. Jeg har ødelagt han, i følge han selv. Han elsker og hater meg samtidig, det svinger hele tiden. Jeg føler meg endelig fri, til tross for at han er rasende på meg. Mitt råd til deg er å dra, før han ødelegger deg fullstendig. 

Anonymkode: a9ac2...e6f

[Spiren]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Flere med menn som gjør sånt?

Føler det er veldig respektløst!

Har gitt beskjed mange ganger om at det sårer og bli kalt dum i hodet, fitte, jævla mongo,psykopat osv. 

Alt du sier blir tatt i verste mening, uten å faktisk høre hva du sier eller prøver å formidle. Klikker for den minste ting, og jeg er så sliten av å ha det sånn. Uansett hva det er blir alt tatt i verste mening. Kan alvorlig talt ikke forstå hvordan det går ann. Jeg prøver å forklare det på alle mulige måter så det ikke blir tatt opp feil, eller trakker i salaten på noen som helst måte. Alt jeg sier og gjør er feil tydligvis. Føler at jeg går på eggeskall. Redd for å si eller gjøre noe galt. Og prøver jeg å nærme meg etter en krangel(en krangel jeg ikke skjønner at vi har eller burde hatt, går vel ann å snakke om ting uten at alt låser seg?) så er det kald avvisning. La det gå noen dager, så kan jeg kanskje komme krypende tilbake og si unnskyld(ja uansett hvem sin feil det er, det er selvsagt aldri hans feil, jeg vet jeg gjør feil men det er jammen ikke bare meg, men han klarer aldri å se det. Skylder alltid alt på meg uansett). Er sliten og lei.

Idag ødela han julaften og skyldte på meg. Forstår ikke hva som skjedde før det klikket for han og så har han vært sur i hele dag.. Har prøvd å klemme han,tulle med han og smile og være grei. Men ingenting fungerer. Vet ikke hva som gikk galt, eller hvorfor det gikk galt. Spurte om det var noen som ønsket han god jul idag, tenk at julen allerede er her , så klikket han. Kanskje det var noe i den setningen som var galt, ikke vet jeg. Men jeg tror jeg er sammen med en narssist. Vokste opp hos en og redd for at jeg fant meg en sånn mann selv. Flere år. Siste året har det gått opp for meg, hvor langt ned han trykker meg. Hver gsng jeg spør om vi kan snakke ut om ting og hva som skjedde eller hvordan vi kan gjøre det bedre neste gang for å unngå det feks osv. Så nei, skal ikke snakke om noe. Det er deg det er noe i veien med,ikke meg. javel..

Så dere andre, hvordan er mennene deres med dere?

 

Anonymkode: 8756b...9ee

Dette bestemmer vel egentlig bare du. Grensesetting er ditt ansvar. Og det å mase om hvordan hans oppførsel ødelegger for deg, i håp om endring, burde bare gjøres en gang. Så tar du grep med konsekvenser.

Jeg selv har ikke dette problemet med menn. Og det er ikke fordi jeg ikke har vært borti slike folk. Jeg har selv hatt en eks med samme språkbruk. 2 ganger kalte han meg for ting, før jeg kastet han på dør. Jeg bryr meg ikke om hvorfor (diagnose, dårlig barndom osv).

Meg kaller man ikke for ting. Ferdig. Uavhengig av hvor sterkt jeg skulle elske noen, så vil jeg alltid elske meg selv først. 

Mitt livsmotto: Vis meg hvem du er - og jeg tror deg.

 

[AnonymBruker]

Min eks var sånn. Svartnet totalt for han og kalte meg alt mulig stygt, både via mld og direkte til meg, når ting ikke gikk som han ønsket. Sist gang, for 3 mnd siden,klikket han fordi jeg måtte ha barna en helg pga sykdom hos far. Skrev altså så stygge mld, så jeg bare svarte med å blokkere han overalt. Har ikke snakket med han eller sett han siden. 

Anonymkode: 2c6c2...8ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har levd med tilsvarende i flere år. Det gikk så langt at jeg fikk blackout og ikke husket hva som ble sagt. Tror han plukket det opp, for han beskyldte meg for å ha sagt ting jeg ikke kunne forestille meg at jeg ville gjort. Jeg begynte også å ta opptak, og det som skjedde var verre enn jeg trodde (fra han sin side, ikke min). Jeg merket også at høytider og merkedager kom med større sjanse for utbrudd. Det kan ødelegge mer enn man tror når man står i det. Jeg merker selv flere år etterpå at jeg har skader. Det er veldig slitsomt å ha andre mennesker rundt seg, selv om jeg stoler på de og er glad i de. Min mann hadde ubehandlet borderline, men jeg påstår ikke at din har det. I forhold til hva jeg har lest om narssisiter og psykopater kjenner jeg også igjen sterke trekk (ble anbefalt av behandler å lese litt forskjellig uten at han ble diagnostisert).

Jeg har vokst opp i et rolig hjem og forsto raskt at det som skjedde ikke var hverken normalt eller mitt ansvar/min feil. Jeg ble allikevel sittende fast lenge, da jeg manglet verktøy til å møte situasjonen. Jeg har lært at det ikke er uvanlig og at det er en myte at det "bare" er de som er vant til slike usunne relasjoner som ender opp i slike forhold, selv om de har en større sjanse for det. Jeg hadde bare lyst til å kommentere det, fordi det er en vanlig misforståelse (i forhold til hva jeg har lært i etterkant). Ellers er jeg enig med deg i det meste, selv om det å forlate situasjonen bare gjorde det verre i mitt forhold. Det kan allikevel være noe som fungerer for ts.

Anonymkode: c8e2c...8db

Apropos det du skriver i siste avsnitt, jeg er enig med deg. Min erfaring er motsatt, at jeg kommer fra et hjem med usunne relasjoner. Men det er også det som har gjort at jeg absolutt ikke aksepterer slikt i en partner. Én eks sa noe lignende til meg, bare mildere enn hva ts får høre. Det han sa var helt urimelig og veldig sårende. Jeg reagerte med å si helt stille og rolig og si at dette er noe jeg aldri vil akseptere fra en partner, og at han må gå i seg selv og finne ut hva han synes er greit i et forhold og ikke, at om han noen gang sier noe lignende til meg igjen så vil forholdet være over. Han tenkte seg om i noen timer, innså at jeg hadde rett, og var da veldig lei seg over hvor stygt han hadde såret meg, og han sa aldri noe som lignet senere. Vi var sammen noen år til, og forholdet tok slutt av helt andre grunner og helt uten drama.

Så en oppvekst med usunne relasjoner i familien kan også virke som en slags vaksine, hvis man kjenner igjen startsymptomene på en slik adferd som ts sier. En slik oppvekst kan gjøre at man tror slikt er normalt, men jeg tror at man innerst inne egentlig vet at det er helt feil, men at man ikke er trygg nok på seg selv til å sette grenser (gjerne fordi man har lært at å sette sunne grenser for seg selv blir svært dårlig mottatt av de som bryter disse grensene, og at man selv gjerne blir gjort til syndebukk og problemskaper når man setter sunne grenser for seg selv). Og derfor er det nok også lett å tenke "det er jo ikke så ille det han/hun nå sa/gjorde, det var sikkert ikke meningen, og det er jo veldig langt fra så ille som det jeg har opplevd før, så da er det kanskje egentlig bare bra?". Men det er når man godtar slikt at det vil utvikle seg, for slike personer vil som regel alltid fortsette å presse grensene.

 

Anonymkode: ec0a6...253

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke greit at kvinner oppfører seg slik. Man må sette tydelige grenser fra dag 1 ellers sklir det ut og ender opp som dette. Er litt som med barn.

Anonymkode: 04178...267

[AnonymBruker]

Det er aldri greit å skrike slike ting til folk. Absolutt aldri. Din "kjære" er da din verste fiende. Kom deg bort fra det. 

Anonymkode: 8fb4b...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.12.2024 den 0.59):

Flere med menn som gjør sånt?

Føler det er veldig respektløst!

Har gitt beskjed mange ganger om at det sårer og bli kalt dum i hodet, fitte, jævla mongo,psykopat osv. 

Alt du sier blir tatt i verste mening, uten å faktisk høre hva du sier eller prøver å formidle. Klikker for den minste ting, og jeg er så sliten av å ha det sånn. Uansett hva det er blir alt tatt i verste mening. Kan alvorlig talt ikke forstå hvordan det går ann. Jeg prøver å forklare det på alle mulige måter så det ikke blir tatt opp feil, eller trakker i salaten på noen som helst måte. Alt jeg sier og gjør er feil tydligvis. Føler at jeg går på eggeskall. Redd for å si eller gjøre noe galt. Og prøver jeg å nærme meg etter en krangel(en krangel jeg ikke skjønner at vi har eller burde hatt, går vel ann å snakke om ting uten at alt låser seg?) så er det kald avvisning. La det gå noen dager, så kan jeg kanskje komme krypende tilbake og si unnskyld(ja uansett hvem sin feil det er, det er selvsagt aldri hans feil, jeg vet jeg gjør feil men det er jammen ikke bare meg, men han klarer aldri å se det. Skylder alltid alt på meg uansett). Er sliten og lei.

Idag ødela han julaften og skyldte på meg. Forstår ikke hva som skjedde før det klikket for han og så har han vært sur i hele dag.. Har prøvd å klemme han,tulle med han og smile og være grei. Men ingenting fungerer. Vet ikke hva som gikk galt, eller hvorfor det gikk galt. Spurte om det var noen som ønsket han god jul idag, tenk at julen allerede er her , så klikket han. Kanskje det var noe i den setningen som var galt, ikke vet jeg. Men jeg tror jeg er sammen med en narssist. Vokste opp hos en og redd for at jeg fant meg en sånn mann selv. Flere år. Siste året har det gått opp for meg, hvor langt ned han trykker meg. Hver gsng jeg spør om vi kan snakke ut om ting og hva som skjedde eller hvordan vi kan gjøre det bedre neste gang for å unngå det feks osv. Så nei, skal ikke snakke om noe. Det er deg det er noe i veien med,ikke meg. javel..

Så dere andre, hvordan er mennene deres med dere?

 

Anonymkode: 8756b...9ee

Det er ikke greit. Det er psykisk vold. Det kan hende han har oopvokst med en slik kommunikasjonsform, men det er som sagt ikke ok og veldig ødeleggende for en relasjon. Det er ikke normalt eller greit at han ødelegger julaften og at du stafig føler du må gå på eggeskall for at han ikke skal klikke på deg.

Anonymkode: 0b93b...919

[Svartfugl]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Nei, det er ikke greit at kvinner oppfører seg slik. Man må sette tydelige grenser fra dag 1 ellers sklir det ut og ender opp som dette. Er litt som med barn.

Anonymkode: 04178...267

Her gjelder det en mann, men dette er uakseptabel oppførsel uansett kjønn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.12.2024 den 0.59):

Flere med menn som gjør sånt?

Føler det er veldig respektløst!

Har gitt beskjed mange ganger om at det sårer og bli kalt dum i hodet, fitte, jævla mongo,psykopat osv. 

Alt du sier blir tatt i verste mening, uten å faktisk høre hva du sier eller prøver å formidle. Klikker for den minste ting, og jeg er så sliten av å ha det sånn. Uansett hva det er blir alt tatt i verste mening. Kan alvorlig talt ikke forstå hvordan det går ann. Jeg prøver å forklare det på alle mulige måter så det ikke blir tatt opp feil, eller trakker i salaten på noen som helst måte. Alt jeg sier og gjør er feil tydligvis. Føler at jeg går på eggeskall. Redd for å si eller gjøre noe galt. Og prøver jeg å nærme meg etter en krangel(en krangel jeg ikke skjønner at vi har eller burde hatt, går vel ann å snakke om ting uten at alt låser seg?) så er det kald avvisning. La det gå noen dager, så kan jeg kanskje komme krypende tilbake og si unnskyld(ja uansett hvem sin feil det er, det er selvsagt aldri hans feil, jeg vet jeg gjør feil men det er jammen ikke bare meg, men han klarer aldri å se det. Skylder alltid alt på meg uansett). Er sliten og lei.

Idag ødela han julaften og skyldte på meg. Forstår ikke hva som skjedde før det klikket for han og så har han vært sur i hele dag.. Har prøvd å klemme han,tulle med han og smile og være grei. Men ingenting fungerer. Vet ikke hva som gikk galt, eller hvorfor det gikk galt. Spurte om det var noen som ønsket han god jul idag, tenk at julen allerede er her , så klikket han. Kanskje det var noe i den setningen som var galt, ikke vet jeg. Men jeg tror jeg er sammen med en narssist. Vokste opp hos en og redd for at jeg fant meg en sånn mann selv. Flere år. Siste året har det gått opp for meg, hvor langt ned han trykker meg. Hver gsng jeg spør om vi kan snakke ut om ting og hva som skjedde eller hvordan vi kan gjøre det bedre neste gang for å unngå det feks osv. Så nei, skal ikke snakke om noe. Det er deg det er noe i veien med,ikke meg. javel..

Så dere andre, hvordan er mennene deres med dere?

 

Anonymkode: 8756b...9ee

Psykopat.....kom deg langt unna...ikke gjør det slutt når du er i hans nærhet...kom deg i sikkerhet først.....

Anonymkode: 7f3cd...fff