Jul uten kjernefamilie

[AnonymBruker]

Hei 

I år er julen tøff. Og jeg blir fortvilet, jeg trodde det skulle bli lettere med årene. 

Samlivsbrudd for 4 år siden, så dette er min femte jul uten den gamle «kjernefamilien». Andre året hvor barna skal feire julaften med far. Sist det var tilfelle, var jeg veldig sliten, deprimert og jeg måtte bare komme gjennom jula. 
 

Livet er bedre nå, men tydeligvis er det noe med desember og jul som trigger frem vonde følelser hos meg. Det henger nok også sammen med en veldig travel høst, økonomiske bekymringer med huslån og alt alene, andre familiære utfordringer, samt at jeg har sluppet en ny mann inn i hjertet mitt- det er veldig skummelt (men også veldig veldig fint). Jeg er var for endringer, noe som passer utrolig dårlig her jeg vandrer rundt som en eneste stor endring. Livet er så frem og tilbake- men det er samtidig en viss forutsigbarhet i det. 
 

Jeg sitter her med barna mine, og jeg kjenner på redsel og tristhet. Det er så sårt og vondt å levere de fra meg og jeg gruer meg. 
Jeg vet jeg burde bruke energien på å kose meg mens jeg har de, men i år er det så vanskelig! 
 

Jeg tror jeg må ta noen grep, og jobbe med disse tingene det neste året. Så jeg kanskje kan nyte neste jul litt mer. 
 

Ønsker alle der ute en så god jul som mulig, og hvis andre føler på noe av dette så vit at du ikke er alene❤️

 

 

Anonymkode: 9390d...2fa

[AnonymBruker]

Julen er krevende for mange rent emosjonelt. Om du hadde spurt meg hvordan jeg så for meg denne dagen for 15 år siden så hadde jeg beskrevet spente barn, travle forberedelser, julenissebesøk, besteforeldre på besøk, og en dag full av tradisjoner og matlaging. 

Men familien endte med å bare bli meg og mannen. Det er ingen over igjen, ingen under, bare oss. Mange venner, mye innhold, mye livsglede. Men julaften er bare oss. Under juletreet ligger det gaver til hverandre, og litt fra snille venninner. God mat er kjøpt inn, vi skal kose oss, det er godt med roen, holde på de tradisjonene vi har. Men skulle helst dekket et bord til 12, ikke til 2. 

Anonymkode: aa514...cd8

[Tustetusta]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Julen er krevende for mange rent emosjonelt. Om du hadde spurt meg hvordan jeg så for meg denne dagen for 15 år siden så hadde jeg beskrevet spente barn, travle forberedelser, julenissebesøk, besteforeldre på besøk, og en dag full av tradisjoner og matlaging. 

Men familien endte med å bare bli meg og mannen. Det er ingen over igjen, ingen under, bare oss. Mange venner, mye innhold, mye livsglede. Men julaften er bare oss. Under juletreet ligger det gaver til hverandre, og litt fra snille venninner. God mat er kjøpt inn, vi skal kose oss, det er godt med roen, holde på de tradisjonene vi har. Men skulle helst dekket et bord til 12, ikke til 2. 

Anonymkode: aa514...cd8

Takk for refleksjoner og deling. Det er en sorg når ting ikke blir som man kanskje alltid har drømt om. Men en familie kan være akkurat det man vil den skal være. 

Jeg er selv veldig familiær og setter pris på tradisjoner. Veldig hardt å vende om tankene og følelsene som sitter i beinmargen min. Men jeg skal klare det. Litt etter litt. 
 

Ønsker deg en god og fredfull jul, med alt godt i det året ✨

Endret 24. desember 2024 av Tustetusta

[AnonymBruker]

Tustetusta skrev (7 minutter siden):

Takk for refleksjoner og deling. Det er en sorg når ting ikke blir som man kanskje alltid har drømt om. Men en familie kan være akkurat det man vil den skal være. 

Jeg er selv veldig familiær og setter pris på tradisjoner. Veldig hardt å vende om tankene og følelsene som sitter i beinmargen min. Men jeg skal klare det. Litt etter litt. 
 

Ønsker deg en god og fredfull jul, med alt godt i det året ✨

Jeg tror det gjelder alle, etterhvert som livet treffer. 

Vi vil alle oppleve sorger i dette livet. Og i høytiden forsterkes det. De som ikke er her, ting som ikke ble som det skulle, livskriser generelt. 

Jeg tenkte lenge at man ble mer satt og lei som eldre. Men har etterhvert som livet også har truffet meg forstått at melankolien som kunne prege de eldre deler av julaften skyldtes tanker mot noe som skulle vært annerledes i det øyeblikket. 

Jeg vil selv si jeg er flink til å fokusere på det som er godt, og lykkelig. Blant annet min bitte-lille familie. Så dette er på ingen måte noe som preger min julaften. Men er godt å dele refleksjoner. 

Ønsker deg en riktig god jul, og alt godt videre. 

Anonymkode: aa514...cd8

[AnonymBruker]

Om du ikke er en sånn som trives i eget selskap(og det er selvsagt helt greit!), hva med å melde deg som frivillig på disse stedene som arrangerer jul for de som som ikke har noe sted å være? Evt. bare delta som gjest?:) Eller reise bort neste år du er uten? Kanskje sammen med noen i samme situasjon?

God jul TS, jeg håper du finner litt julefred:)

Anonymkode: 79254...9e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Om du ikke er en sånn som trives i eget selskap(og det er selvsagt helt greit!), hva med å melde deg som frivillig på disse stedene som arrangerer jul for de som som ikke har noe sted å være? Evt. bare delta som gjest?:) Eller reise bort neste år du er uten? Kanskje sammen med noen i samme situasjon?

God jul TS, jeg håper du finner litt julefred:)

Anonymkode: 79254...9e2

Jeg feirer med annen familie, og i år også med kjæresten. Så det handler ikke om at jeg er alene. Likevel kjennes det ensomt, og noe mangler. Men det går seg til. Som hun over her i tråden skriver, så lærer man etter hvert som livet leves. Det har vært veldig hardt for meg å miste kjernefamilien, så for meg er julen anstrengt uansett om jeg har barna eller ikke- noe jeg SKAL jobbe med fremover! Takk for innspill og god jul 🥰

Anonymkode: 9390d...2fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg feirer med annen familie, og i år også med kjæresten. Så det handler ikke om at jeg er alene. Likevel kjennes det ensomt, og noe mangler. Men det går seg til. Som hun over her i tråden skriver, så lærer man etter hvert som livet leves. Det har vært veldig hardt for meg å miste kjernefamilien, så for meg er julen anstrengt uansett om jeg har barna eller ikke- noe jeg SKAL jobbe med fremover! Takk for innspill og god jul 🥰

Anonymkode: 9390d...2fa

Det skjønner jeg veldig godt! Men bra du har noen å feire med:) God jul!

Anonymkode: 79254...9e2

[AnonymBruker]

Jeg bor med mann og to tenåringsbarn og feirer alltid jul med mine. Foreldrene mine har og feiret med oss, nå er kun en av de igjen.

Men, kjenner og på vemod og en slags sorg selv om jeg har barna rundt meg. Det handler om de vi har mistet. Det handler og mye om livet som ikke ble helt slik jeg hadde håpet. Jeg har endt opp med en jobb jeg kanskje aldri helt så for meg uten de store karrieremulighetene. Etter som man blir eldre så ser vi jo alle konsekvensene av valg og prioriteringer. Det er ikke alt her hjemme jeg synes har fungert like bra, det dreier seg ikke om alvorlige ting men for meg er det stort nok.

Jeg kjenner på en ensomhet jeg også, selv med kjernefamilien intakt. Synes vi har få rundt oss og at vi står alene med veldig mye.

Anonymkode: e8a20...de0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg bor med mann og to tenåringsbarn og feirer alltid jul med mine. Foreldrene mine har og feiret med oss, nå er kun en av de igjen.

Men, kjenner og på vemod og en slags sorg selv om jeg har barna rundt meg. Det handler om de vi har mistet. Det handler og mye om livet som ikke ble helt slik jeg hadde håpet. Jeg har endt opp med en jobb jeg kanskje aldri helt så for meg uten de store karrieremulighetene. Etter som man blir eldre så ser vi jo alle konsekvensene av valg og prioriteringer. Det er ikke alt her hjemme jeg synes har fungert like bra, det dreier seg ikke om alvorlige ting men for meg er det stort nok.

Jeg kjenner på en ensomhet jeg også, selv med kjernefamilien intakt. Synes vi har få rundt oss og at vi står alene med veldig mye.

Anonymkode: e8a20...de0

Jeg skjønner, takk for at du deler. Julen setter vel i gang ett tankekjør for mange av oss…husker hvordan det var, hvordan man så for seg julen, det som ikke ble… men jeg lurer veldig på hvordan man kan lære hjernen og kroppen å ikke tenke så innmari.

Jeg har lest en del om metakognitiv terapi, om hvordan man forholder seg til de negative tankene. 
 
Også hjelper vell tid. Tid til å lege sår, tid til å lage nye tradisjoner som kan bety noe. De gamle tradisjonene må jo erstattes med nye? Gi oss selv tid til å bli kjent med denne måten å leve på generelt, feire jul spesielt. Samlivsbrudd, tap av mennesker man var glad i osv er jo vanskelige livskriser. Det blir forhåpentligvis bedre❤️ 

Håper julefeiringen ble fin, her var det både og. Syns tiden før barna drar er verst, grue seg til de drar. Men kvelden ble ikke så verst✨

Anonymkode: 9390d...2fa

[AnonymBruker]

Julen hender i tillegg i den aller mørkeste tiden av året, så i tillegg til høytiden er vi helt sikkert litt ekstra skjøre fra før.

Jeg ble skilt for åtte år siden og ingen jul har vært føltes komplett siden da, og alle har vært forskjellige. To har vært sammen med eksmannen, tre har vært hos mine foreldre og tre har vært i mitt nye hjem. To av ungene er blitt voksne og har feiret med svigerfamilier noen år. Dét ville jo skjedd uansett da. 

Fokuset mitt har skiftet, de første Julene var de såreste. Nå er jeg sterkere og mer tilbakelent og koser meg uansett hvor jeg er og hvem jeg er sammen med. Kunne godt feiret alene til og med. Årene med små barn og kjernefamilie er forbi.

Neste år skal jeg feire samme med kjæresten, som i år feiret med ekskona. Det kommer virkelig til å bli rart, men helt sikkert fint. Vi har allerede snakket om å ikke lage tradisjoner, men gjøre hver jul til sin egen. Voksne og halv-voksne barn og etterhvert barnebarn vil antakelig gi oss mange muligheter etterhvert.

Anonymkode: 327d4...dcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Men skulle helst dekket et bord til 12, ikke til 2.

Jeg glad for roen det gir å dekke til 2. Det er beste er å sette pris på det en har i stedet for å savne det en ikke har. KG er på denne tida full av klager på svingermor, rusbror, udugelig mann og utakknemlige barn. Savner ikke noe av det og takker Gud for at vi ikke risikerer få en missil gjennom taket.

Anonymkode: fc9c0...556

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Julen hender i tillegg i den aller mørkeste tiden av året, så i tillegg til høytiden er vi helt sikkert litt ekstra skjøre fra før.

Jeg ble skilt for åtte år siden og ingen jul har vært føltes komplett siden da, og alle har vært forskjellige. To har vært sammen med eksmannen, tre har vært hos mine foreldre og tre har vært i mitt nye hjem. To av ungene er blitt voksne og har feiret med svigerfamilier noen år. Dét ville jo skjedd uansett da. 

Fokuset mitt har skiftet, de første Julene var de såreste. Nå er jeg sterkere og mer tilbakelent og koser meg uansett hvor jeg er og hvem jeg er sammen med. Kunne godt feiret alene til og med. Årene med små barn og kjernefamilie er forbi.

Neste år skal jeg feire samme med kjæresten, som i år feiret med ekskona. Det kommer virkelig til å bli rart, men helt sikkert fint. Vi har allerede snakket om å ikke lage tradisjoner, men gjøre hver jul til sin egen. Voksne og halv-voksne barn og etterhvert barnebarn vil antakelig gi oss mange muligheter etterhvert.

Anonymkode: 327d4...dcc

Det var en fin tanke! Å la hver jul være sin egen. Men noen tradisjoner kommer vi nok til å prøve å ha. F.eks. pepperkakehus og julesokk. Men selve feiringen og juledagene får bli som de blir, nærmest umulig å ha noe system med skilsmisser på alle kanter. 
For meg er det også en gnagende følelse av veldig dårlig samvittighet. Syns så synd på barna. Her må jeg også jobbe hardt fremover. For den følelsen hjelper INGEN…

 

Jeg feiret med kjæresten i går, og det var litt rart, men også veldig godt å ha han der. Det er også en prosess, å slippe en ny inn i både hjerte, familie og livet. 

Anonymkode: 9390d...2fa