Svigermor ødelegger nok en jul

[AnonymBruker]

Min familie er lik. I følge psykologen min deles disse familiene i to. Som oftest far og mor på hver sin side, og så noen søsken på hver sin side. Jeg er helt alene, ingen av mine søsken vokste opp til å bli snille folk. Det er alltid meg det er noe galt med. De er jo perfekte. Bakvendtland som du nevnte, alt er opp ned. Jeg kuttet ut min familie for noen år siden og bare nå når jeg tenker på det så blir jeg nesten på gråten av glede og lettelse. Jeg vil virkelig anbefale NULL kontakt. Hun er sikkert psykopat. Ikke bra heller for barnet deres, eller dere å være rundt en som banner, skriker og skjeller folk ut. Tenker dere har en plikt her til å verne om dere selv og barnet. 

Anonymkode: 02a77...edc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Tradisjonen tro gjør svigermor sitt beste for å ødelegge julen for alle de rundt. Hver lillejulaften. Trudde faktisk vi skulle slippe unna i år, da vi har valgt å ikke ferie med henne fordi alt absolutt alt handler om henne og ho skriker, banner, sjefer, slenger dritt, forskjellsbehandler barnebarn og egne barn. Men neida trur du ikke ho klarte å klikke fordi gavene hennes ble levert der ho skulle være på julaften? Nå bedriver ho utestenging, gaslighten og har fått gullungen + samboer med på laget. Vi er verdens verste mennesker som leverte alle gavene samlet der ho skal være. Nå kan ho selvfølgelig ikke gi oss gaver og holder de som «gissel». Er så latterlig, vi kunne ikke brydd oss mindre. Så nå blir hele julen igjen en tragisk husmorfilm med svigermor i hovedrollen som offer og vi som skurkene. Gullungen synes vi er så slem og frekk (som leverte gavene deres og svigermor sine hos de, der de skal feire), men svigermor som nekter å levere gave til barnebarnet sitt er en helt. Ja i bakvendtland der kan alt gå an. Må understreke at eg bryr meg ikke om hva ho sier om oss, men synes fryktelig synd på min samboer (sier han ikke bryr seg, men han er et menneske han og). Noen som har erfaring med slike sinnsforvirra narsissister? Er det eneste som hjelper null kontakt? Skal nevnes ho vil ha oss der på julebesøk i romjula, men ho vil ikke si når, det vil ho invitere på den dagen og vi må bare holde av alle dager i tilfelle ho ringer😂😂😂 kan selvfølgelig ikke invitere en gitt dag, da det kan hende noe mer interessant enn oss og barnebarnet dukker opp. Blir spennende å se om ho dukker opp med gaver eller ringer, eg skal hvertfall sørge for å være «opptatt»!! God jul!🎄 

Anonymkode: 9b7e2...546

Hørtes veldig kjent ut. Av gode grunner har vi ikke kontakt med svigermor lengre. Hun er rett og slett blitt farlig med dette psykiske spillet sitt. Har skrevet om henne i et tidligere innlegg, hun som meldte meg til barnevernet for å overta ungen min. 

I alle år jeg har vært med min samboer så klarer dama å fucke opp jula for ungene sine. Det første året så var søsken samlet. Min samboer fikk gave med 500, der sto det kun til han. Søsken1 fikk gave 700, til hn og samboer, søsken2 fikk 5000 kun til seg selv og søsken3 fikk ingenting. 

Et annet år fikk våre barn gaver, da var det ingen gaver til søsken1 sine barn. Et annet år var det ingenting til våre barn. Så er det ingen som gir henne reaksjoner, så hun jobber hardt for å få noe ut av greiene sine. Før julen i fjor brøyt vi kontakt. Da var vi så lei av alt tullet hennes.

Vi ga klar tale om at vi ikke ønsket noe fra henne igjen, brått var det gaver på døra til barna. Vi la på nye lapper på disse gavene så barna skal slippe å se navnet hennes. Igjen i år dukket det opp svære pakker til barna, vi åpnet pakkene og ga de til julestrømpen. Så får vi vite at søsken1 sine barn ikke skulle få noe i år. 

0 kontakt i 1.5 år nå har hjulpet endel. Det er ikke lengre ukentlige kamper rundt hennes vesen. Jeg slipper å høre baksnakking, jeg slipper å måtte bli dratt inn i "hvem av barna hater jeg nå" greiene hennes, jeg slipper å måte tåle en støyt og være klar for alt. Men hun gir ikke opp, hun prøver stadig å finne måter å lage drama, skape reaksjoner, sette ut rykter eller bare henge oss ut på offentlige innlegg på sosiale medier. Vi fortsetter med null kontakt og gir ikke noe av oss selv på det hun finner på. 

En periode med krise i familien klarte hun nesten å manipulere samboer til  gi etter for kontakt. Jeg holdt igjen og like etterpå var vi vitne til at hun forsøkte å knekke psyken til andre søsken så da forlot samboer tanken om gjenforening. 

Barna må skjermes. Barna skal ikke vokse opp med sånt drama og ustabile voksne. Jeg ser hva hun har ødelagt ved sine barn, mine barn skal ikke få dette gjennom livet sitt. 

Det du burde prøve er å ikke svare på tlf og sms, ikke være tilgjengelig. Se hva som skjer ut av det. Om hun blir helt i krise da så sier du bare at du venter til hun tenker på andre enn seg selv. Så ber du henne om å møte deg og din samboer for å snakke omndet som skjedde. Dere skal finne en løsning så slike situasjoner aldri oppstår igjen. Om du og samboer føler deg fornøyd med det møtet så kan hun møte barna igjen. Men frem til det er ordnet opp i mellom voksne, så får hun være for seg selv.

Det sa jeg til svigermor og det har gått 1.5 år der hun forsøker alle andre måter enn å ta det som en moden person. 

Anonymkode: 4684c...551

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ho er desverre slik resten av året også. Men klart der blir ekstra tydelig rundt juletider, da alle skal være glad og sammen med familien. Har for lenge siden konkludert med at ho er narsissist. Har hatt ho i livet mitt i 16 år nå. Vi har alltid vært snill, støttende, imøtekommende og det har fungert fint. Ho har jo klikket i ny og nè, men eg som voksen tåler det. Fleiper det vekk. Men aldri i mitt liv om mitt barn skal bære den byrden. Alle er nysgjerrige og ute etter å ta svigermor, naboer, isbilen, kollegaer, våre naboer, forbipasserende, folk som kjører i bil ved siden av. Ho slenger drit om alt og alle. Eg tåler det, men mitt barn skal ikke oppleve at det er normalen, for det er det ikke. Folk flest sitter ikke å snakke nedsettende om andre spesielt mitt barns far. Han er verdens snilleste mot sin mor. På grensen til slave tidligere, men aldri var det han gjorde bra nok. Fikset taket, blei kritisert, klipper plen hekk, nei det var ikke du som gjorde du, men din bror (gullungen) - han har aldri gjort noe. Mitt barn skal ikke begynne å tenke på om andre tenker stygt om henne eller hennes foreldre. Mitt barn skal få være den ho er helt fantastisk uperfekt, den ho er. Aldri skal mitt barn oppleve det svigermor har gjort mot sin sønn. Dette er en rik frue som lever for fasade, så nå i julen forventes det at vi stiller opp og får henne til å skinne for sine vestkantsvenner. Neitakk, så får ho skrike til krampa tar ho. Har all verdens empati for folk med psykiske lidelser, men dette er et menneske som rett og slett nyter at andre har det vondt. Og tro meg skulle virkelig ønske det ikke var sant og at eg tok feil. Har selv gått til psykolog pga svigermor, visste ikke at det pga henne, men blei informert om at det var hun og at her må vi bare holde oss unna. Synes synd på henne i flere år og forsvarte henne. Kunne ikke forstå hvorfor så mange mennesker var så «slemme» med ho. Gode mennesker som sikkert prøvde å advare. Eg forstår det nå.

Anonymkode: 9b7e2...546

Hun er nok psykopat. Det kan ikke fikses, det er sånn hun er som person. Hun er ond som du sier. Hun har et ekstremt behov for oppmerksomhet. Hun er alltid offeret. Konstant baksnakking. Alle andre er helt idiot, hun er fantastisk. (Projisering). Ene sønnen er gullgutten, andre er hakkekyllingen. Jeg kjenner alt dette igjen. Min mor laget kun middag til hun og min bror. At jeg var sulten var ikke hennes problem. Jeg pleide også å være en slave. Men ingenting jeg gjorde var bra nok, selv når jeg gjorde alt nøyaktig slik hun sa. Da var det også feil. Nå har ingen kritisert meg på flere år. Jeg kan bestemme i mitt eget liv. Før ble jeg ekstremt kontrollert. Jeg kunne ikke ta en eneste beslutning på egenhånd. Jeg måtte ringe min mor og spørre om alt. Lignende som "Under Guds øye" på Tv2 Play. Håper din mann klarer å gi slipp på henne snart. Vi klarer ikke å trylle foreldrene våre greie.

Anonymkode: 02a77...edc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hun er nok psykopat. Det kan ikke fikses, det er sånn hun er som person. Hun er ond som du sier. Hun har et ekstremt behov for oppmerksomhet. Hun er alltid offeret. Konstant baksnakking. Alle andre er helt idiot, hun er fantastisk. (Projisering). Ene sønnen er gullgutten, andre er hakkekyllingen. Jeg kjenner alt dette igjen. Min mor laget kun middag til hun og min bror. At jeg var sulten var ikke hennes problem. Jeg pleide også å være en slave. Men ingenting jeg gjorde var bra nok, selv når jeg gjorde alt nøyaktig slik hun sa. Da var det også feil. Nå har ingen kritisert meg på flere år. Jeg kan bestemme i mitt eget liv. Før ble jeg ekstremt kontrollert. Jeg kunne ikke ta en eneste beslutning på egenhånd. Jeg måtte ringe min mor og spørre om alt. Lignende som "Under Guds øye" på Tv2 Play. Håper din mann klarer å gi slipp på henne snart. Vi klarer ikke å trylle foreldrene våre greie.

Anonymkode: 02a77...edc

Det her høres skremmende likt ut. Når vi skulle kjøpe bolig måtte ho være med på hver visning for å «godkjenne». Mannen kjempet hardt for sin mor og ville kjøpe det ho ville han skulle kjøpe. Eg spurte, men vil du bo her, nei det ville han ikke. Huset vi ville kjøpe likte ikke svigermor mest sannsynlig fordi vi begge likte det. Eg spurte åpent hvor vil du bo (uten å tenke på hva eg ville og hva ho ville), da ville han bo i det huset vi endte opp med å kjøpe. Eg sa tilslutt, men da får du værsågod flytte inn med mora di for eg vil ikke bo i de husene. Vi kjøpte det huset han helst ville ha eg og, men fikk jo ikke dratt på visning på andre hus eg likte, fordi det ville ikke svigermor. Vi flyttet inn, første dag svigermor var på besøk begynte ho og skrike igjen. Vi hadde kjøpt feil hus (dette var nye rekkehus). Eg visste vi selvfølgelig hadde kjøpt riktig hus, men eg lot ho forsette… mannen blei irritert og ho blei helt klikkemongo. Skulle kaste ut de i nabohuset, ho telte i hodet at det var feil hus og ga seg ikke. Eg spilte med «dette er jo krise» vel vitende om at visst ho gikk ut å telte så var det riktig. Oppfordret henne til å gå å telle husene, jammen var det riktig hus. Svigerfar og kone kom opp, da kom svigermor bort til meg å sa eg måtte holde tilbake for ho skulle banke svigerfars kone. Da lo eg bare, det er jo så beyond latterlig hele greiene. Skal nevnes svigermor solgte villaen sin (min manns barndomshjem som han gjerne ville kjøpe) rett etter dette. Da ringte ho han da huseet var solgt og ho hadde kjøpt leilighet. Han blei lei seg, hvorfor hadde hun ikke sagt noe. Da blei han skjelt ut igjen. Ho skulle faen ikkje ha noen av hans meininger. Ho blandet seg og inn i kjøpsprosessen av boligen vår slik at den blei satt på pause og måtte granskes internt og flyttet til en annen region. 

Anonymkode: 9b7e2...546

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hørtes veldig kjent ut. Av gode grunner har vi ikke kontakt med svigermor lengre. Hun er rett og slett blitt farlig med dette psykiske spillet sitt. Har skrevet om henne i et tidligere innlegg, hun som meldte meg til barnevernet for å overta ungen min. 

I alle år jeg har vært med min samboer så klarer dama å fucke opp jula for ungene sine. Det første året så var søsken samlet. Min samboer fikk gave med 500, der sto det kun til han. Søsken1 fikk gave 700, til hn og samboer, søsken2 fikk 5000 kun til seg selv og søsken3 fikk ingenting. 

Et annet år fikk våre barn gaver, da var det ingen gaver til søsken1 sine barn. Et annet år var det ingenting til våre barn. Så er det ingen som gir henne reaksjoner, så hun jobber hardt for å få noe ut av greiene sine. Før julen i fjor brøyt vi kontakt. Da var vi så lei av alt tullet hennes.

Vi ga klar tale om at vi ikke ønsket noe fra henne igjen, brått var det gaver på døra til barna. Vi la på nye lapper på disse gavene så barna skal slippe å se navnet hennes. Igjen i år dukket det opp svære pakker til barna, vi åpnet pakkene og ga de til julestrømpen. Så får vi vite at søsken1 sine barn ikke skulle få noe i år. 

0 kontakt i 1.5 år nå har hjulpet endel. Det er ikke lengre ukentlige kamper rundt hennes vesen. Jeg slipper å høre baksnakking, jeg slipper å måtte bli dratt inn i "hvem av barna hater jeg nå" greiene hennes, jeg slipper å måte tåle en støyt og være klar for alt. Men hun gir ikke opp, hun prøver stadig å finne måter å lage drama, skape reaksjoner, sette ut rykter eller bare henge oss ut på offentlige innlegg på sosiale medier. Vi fortsetter med null kontakt og gir ikke noe av oss selv på det hun finner på. 

En periode med krise i familien klarte hun nesten å manipulere samboer til  gi etter for kontakt. Jeg holdt igjen og like etterpå var vi vitne til at hun forsøkte å knekke psyken til andre søsken så da forlot samboer tanken om gjenforening. 

Barna må skjermes. Barna skal ikke vokse opp med sånt drama og ustabile voksne. Jeg ser hva hun har ødelagt ved sine barn, mine barn skal ikke få dette gjennom livet sitt. 

Det du burde prøve er å ikke svare på tlf og sms, ikke være tilgjengelig. Se hva som skjer ut av det. Om hun blir helt i krise da så sier du bare at du venter til hun tenker på andre enn seg selv. Så ber du henne om å møte deg og din samboer for å snakke omndet som skjedde. Dere skal finne en løsning så slike situasjoner aldri oppstår igjen. Om du og samboer føler deg fornøyd med det møtet så kan hun møte barna igjen. Men frem til det er ordnet opp i mellom voksne, så får hun være for seg selv.

Det sa jeg til svigermor og det har gått 1.5 år der hun forsøker alle andre måter enn å ta det som en moden person. 

Anonymkode: 4684c...551

Dette har ho gjort i alle år med gaver, men mer skjult. Eg har ingen kontakt med henne. Er redd dagen i dag får henne til å tro at døren er åpnet. Rett og slett fordi ho er gal. Satt her og kranglet, spredde eder og galle. Ringte senere på kvelden, mannen hadde på høytaler og herregud. For en fantastisk nydelig person ho var da. Akkurat en slik mor min mann vil ha og har savnet. Merket eg klikket innvendig. Dama som for noen timer siden gjorde sitt ytterste for å trykke han ned. Han sier han ikke biter på, men herlighet så redd eg er for at nå er det påan igjen. Fristet han og med et høyt pengebeløp han skal få ila romjula. Regner med det er belønningen vi får for å spille med å middagsselskapet ho skal invitere oss på for å vise vennene sine for en fantastisk mor og bestemor hun er. Har sagt han kan gå alene om han virkelig vil det. Vi andre kommer ikke!

Anonymkode: 9b7e2...546

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Min familie er lik. I følge psykologen min deles disse familiene i to. Som oftest far og mor på hver sin side, og så noen søsken på hver sin side. Jeg er helt alene, ingen av mine søsken vokste opp til å bli snille folk. Det er alltid meg det er noe galt med. De er jo perfekte. Bakvendtland som du nevnte, alt er opp ned. Jeg kuttet ut min familie for noen år siden og bare nå når jeg tenker på det så blir jeg nesten på gråten av glede og lettelse. Jeg vil virkelig anbefale NULL kontakt. Hun er sikkert psykopat. Ikke bra heller for barnet deres, eller dere å være rundt en som banner, skriker og skjeller folk ut. Tenker dere har en plikt her til å verne om dere selv og barnet. 

Anonymkode: 02a77...edc

Dette var trist og godt å lese. Det at du står alene viser du ikke er blitt som de! Ingen er perfekte, men det finnes mennesker som trur de er det og da tar jo alle andre feil. Og sier du det til de, ja ds mobber de deg til du er enig. Et slikt menneske vil eg aldri være. Eg vet det er ingen trøst, men de har det ikke godt dypt inne i seg. Av og til løsner masken deres om enn bare et lite øyeblikk og da får de panikk da. Desverre kortvarig og finner raskt et nytt offer de mener seg smartere enn. Men de fleste mennesker skyr de som pesten, de skjønner desverre ikke dette selv. Folk som jatter med og er hyggelig har gitt de opp for lengst og bruker ikke energi på dem. Dette tolker de selvfølgelig som at de har manipulert, vunnet over nok en nyttig idiot. Men det er de som er idiotene blottet selvinnsikt.

Anonymkode: 9b7e2...546

[AnonymBruker]

Ts, kudos til deg slm klarer å stå imot svigermor, og for å stå opp for mann, barn og deg selv!👏 Jeg håper mannen til slutt klarer å løsrive seg helt, men jeg har full forståelse for at det er vanskelig for han, iom at han har vokst opp med henne. Jeg har min egen erfaring med egne foreldre, ikke helt det samme, her var det alkohol og stor omsorgssvikt under hele barndommen og hele veien til jeg kom meg ut som 17 -åring. Altså, jeg kuttet ikke kontakten, men flyttet pga vgs, fremdeles i en alder av 40+ har jeg ikke klart å kutte dem ut. Jeg skal ikke gå inn på alt dette da det er en lang historie, men jeg har i dag bla cptsd, angst og litt sånt (samt adhd, som jeg mest sannsynlig har fått da min mor drakk (og røykte) gjennom hele svangerskapet. Selv om ikke min og din manns historie er lik, så er det nok mange av de samme mekanismene i sving i oss mtp følelser og alt til egne foreldre, selv om de ikke fortjener det. 

Jeg har i dag verdens beste ektemann, og han er en utrolig god støtte på alle måter, han er min klippe, og han hjelper meg til å se hva som er feil og hva som er rett. Da jeg rett og slett ikke klarer å se slike ting når det gjelder mine foreldre. Her er det også en lang utredning som må til for å forklare og fortelle alt, så skal heller ikke gå inn på det nå. Jeg nevner det bare fordi jeg ser for meg at du er din manns klippe, og jeg vil at du skal vite at det betyr så utrolig mye for "slike som oss"!❤️

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hørtes veldig kjent ut. Av gode grunner har vi ikke kontakt med svigermor lengre. Hun er rett og slett blitt farlig med dette psykiske spillet sitt. Har skrevet om henne i et tidligere innlegg, hun som meldte meg til barnevernet for å overta ungen min. 

I alle år jeg har vært med min samboer så klarer dama å fucke opp jula for ungene sine. Det første året så var søsken samlet. Min samboer fikk gave med 500, der sto det kun til han. Søsken1 fikk gave 700, til hn og samboer, søsken2 fikk 5000 kun til seg selv og søsken3 fikk ingenting. 

Et annet år fikk våre barn gaver, da var det ingen gaver til søsken1 sine barn. Et annet år var det ingenting til våre barn. Så er det ingen som gir henne reaksjoner, så hun jobber hardt for å få noe ut av greiene sine. Før julen i fjor brøyt vi kontakt. Da var vi så lei av alt tullet hennes.

Vi ga klar tale om at vi ikke ønsket noe fra henne igjen, brått var det gaver på døra til barna. Vi la på nye lapper på disse gavene så barna skal slippe å se navnet hennes. Igjen i år dukket det opp svære pakker til barna, vi åpnet pakkene og ga de til julestrømpen. Så får vi vite at søsken1 sine barn ikke skulle få noe i år. 

0 kontakt i 1.5 år nå har hjulpet endel. Det er ikke lengre ukentlige kamper rundt hennes vesen. Jeg slipper å høre baksnakking, jeg slipper å måtte bli dratt inn i "hvem av barna hater jeg nå" greiene hennes, jeg slipper å måte tåle en støyt og være klar for alt. Men hun gir ikke opp, hun prøver stadig å finne måter å lage drama, skape reaksjoner, sette ut rykter eller bare henge oss ut på offentlige innlegg på sosiale medier. Vi fortsetter med null kontakt og gir ikke noe av oss selv på det hun finner på. 

En periode med krise i familien klarte hun nesten å manipulere samboer til  gi etter for kontakt. Jeg holdt igjen og like etterpå var vi vitne til at hun forsøkte å knekke psyken til andre søsken så da forlot samboer tanken om gjenforening. 

Barna må skjermes. Barna skal ikke vokse opp med sånt drama og ustabile voksne. Jeg ser hva hun har ødelagt ved sine barn, mine barn skal ikke få dette gjennom livet sitt. 

Det du burde prøve er å ikke svare på tlf og sms, ikke være tilgjengelig. Se hva som skjer ut av det. Om hun blir helt i krise da så sier du bare at du venter til hun tenker på andre enn seg selv. Så ber du henne om å møte deg og din samboer for å snakke omndet som skjedde. Dere skal finne en løsning så slike situasjoner aldri oppstår igjen. Om du og samboer føler deg fornøyd med det møtet så kan hun møte barna igjen. Men frem til det er ordnet opp i mellom voksne, så får hun være for seg selv.

Det sa jeg til svigermor og det har gått 1.5 år der hun forsøker alle andre måter enn å ta det som en moden person. 

Anonymkode: 4684c...551

😱😱 Har du link til tråden du nevner, ang å bli meldt til bv fordi bestemor ville overta ungen selv? Det er så mange sjuke folk der ute..

Anonymkode: 19f69...ffc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ts, kudos til deg slm klarer å stå imot svigermor, og for å stå opp for mann, barn og deg selv!👏 Jeg håper mannen til slutt klarer å løsrive seg helt, men jeg har full forståelse for at det er vanskelig for han, iom at han har vokst opp med henne. Jeg har min egen erfaring med egne foreldre, ikke helt det samme, her var det alkohol og stor omsorgssvikt under hele barndommen og hele veien til jeg kom meg ut som 17 -åring. Altså, jeg kuttet ikke kontakten, men flyttet pga vgs, fremdeles i en alder av 40+ har jeg ikke klart å kutte dem ut. Jeg skal ikke gå inn på alt dette da det er en lang historie, men jeg har i dag bla cptsd, angst og litt sånt (samt adhd, som jeg mest sannsynlig har fått da min mor drakk (og røykte) gjennom hele svangerskapet. Selv om ikke min og din manns historie er lik, så er det nok mange av de samme mekanismene i sving i oss mtp følelser og alt til egne foreldre, selv om de ikke fortjener det. 

Jeg har i dag verdens beste ektemann, og han er en utrolig god støtte på alle måter, han er min klippe, og han hjelper meg til å se hva som er feil og hva som er rett. Da jeg rett og slett ikke klarer å se slike ting når det gjelder mine foreldre. Her er det også en lang utredning som må til for å forklare og fortelle alt, så skal heller ikke gå inn på det nå. Jeg nevner det bare fordi jeg ser for meg at du er din manns klippe, og jeg vil at du skal vite at det betyr så utrolig mye for "slike som oss"!❤️

😱😱 Har du link til tråden du nevner, ang å bli meldt til bv fordi bestemor ville overta ungen selv? Det er så mange sjuke folk der ute..

Anonymkode: 19f69...ffc

Ja, det er en lengre historie rundt det, men jeg forsto ut fra skrivemåte at dette var henne. Ordlyden og alt. Det var utrolig mange sinnsyke ting jeg ble beskyldt for. Ting som kan motbeviser ved bare et besøk og det ble motbevist av første besøk. Første besøk var hastesak, så ille var det. 

Så når saken roet seg så ringte jeg henne å spurte om hun mente alt dette og da stilte hun seg først uforstående før hun begynte å innrømme. Så spør jeg om hun vil at jeg skal miste barnet? Hun svarte "det er da ikke noe problem om du mister barnet, da får jeg barnet så kan du treffe det hos meg." 

Jeg valgte å ikke gå inn på alt jeg burde si rundt det, men forklarte nærmere hva som faktisk skjer ved omsorgsovertakelse. Hvis barnevernet hadde trodd på alt det så hadde de sørget for å fjerne barnet fullstendig fra byen vi alle bor i. Først da begynte hun å skjelve i stemmen og å bli skikkelig nervøs. 

Anonymkode: 4684c...551

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, det er en lengre historie rundt det, men jeg forsto ut fra skrivemåte at dette var henne. Ordlyden og alt. Det var utrolig mange sinnsyke ting jeg ble beskyldt for. Ting som kan motbeviser ved bare et besøk og det ble motbevist av første besøk. Første besøk var hastesak, så ille var det. 

Så når saken roet seg så ringte jeg henne å spurte om hun mente alt dette og da stilte hun seg først uforstående før hun begynte å innrømme. Så spør jeg om hun vil at jeg skal miste barnet? Hun svarte "det er da ikke noe problem om du mister barnet, da får jeg barnet så kan du treffe det hos meg." 

Jeg valgte å ikke gå inn på alt jeg burde si rundt det, men forklarte nærmere hva som faktisk skjer ved omsorgsovertakelse. Hvis barnevernet hadde trodd på alt det så hadde de sørget for å fjerne barnet fullstendig fra byen vi alle bor i. Først da begynte hun å skjelve i stemmen og å bli skikkelig nervøs. 

Anonymkode: 4684c...551

Fy f… det er helt sykt! Hvordan har mannen din og deg det i dag?

Anonymkode: 9b7e2...546

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fy f… det er helt sykt! Hvordan har mannen din og deg det i dag?

Anonymkode: 9b7e2...546

Alt er lettere uten henne.

Barnevernet ga bare skryt og de kommer aldri til å ta bekymringsmeldinger fra den kanten seriøst igjen. Det ble også dokumentert hos politiet.

Så var det en hendelse et par år senere der hun sto å hamret løs på døren for hun skulle inn å ta meg. Det ble også dokumentert. 

Nå tør jeg ikke ta med barna på senteret eller sentrum på handleturer i tilfelle vi møter på henne. Jeg må alltid reise alene.

Anonymkode: 4684c...551