Hvordan jobbe med meg selv ang redsel for og miste barnet mitt ,når det er ute med venner ? jeg føler meg helt hysterisk

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på snart 12 , som er populær og har mye venner og er masse ute med dem, jeg merker jeg er så redd for noe skal skje, at hn skal bli påkjørt, kinappet, drept eller banket, vet jo at det svært sjelden skjer,men hn er jo det beste som har hendt meg.

og nå som det er så mørkt tidlig blir redselen ennå verre, klarer og skjerpe meg såpass foran barnet så tror ikke hn har merket det noe, men vil gjerne få hjelp til dette, for det er en helt jævelig følelse,.  Er jo så glad for barnet har venner og jeg vil ikke ødelegge det.

Noen flere som har det slikt?

Anonymkode: 60bc6...876

[AnonymBruker]

ingen?

Anonymkode: 60bc6...876

[AnonymBruker]

Kan du prøve å snakke med noen i samme situasjon som deg selv? Barnets andre forelder? Foreldre av barnets venner? 
Går jo bra med de fleste. Men fint å ta en snakk med barnet om forholdsregler og det alltid kan ta kontakt med deg uansett situasjon. 

Anonymkode: 75bb7...f93

[AnonymBruker]

Jeg har hatt lignende følelser, men har yngre barn, så det er nok ikke helt likt. Jeg er også redd for å kjøre med barna i baksetet på E18 etter noen skremmende nesten-ulykker. Og redd for andre ting. 
 

For meg hjelper det å tenke på at det er svært lav sannsynlighet for at noe fælt skal skje. I tillegg hjelper det merkelig nok å tenke på at jeg uansett ikke har noen kontroll over liv og død. En tredje ting, er å tenke på de som lever i krigssoner med små barn, hvor mye frykt de må deale med. Da blir mine egne bekymringer mindre.

 

Rent praktisk, kan det jo hjelpe å snakke med barnet om potensielle farer, sånn at hen er forberedt til å takle dem. Og å alltid sørge for at hen har oppladet mobil og nok penger tilgjengelig.

Anonymkode: 52883...dd6

[AnonymBruker]

Naturlig å være bekymret hvis tenåringen henger gatelangs

Åpne opp hjemmet ditt for han og vennene sine

Vær den som henter og bringer uansett hva 

 

Anonymkode: ae4d2...258

[AnonymBruker]

Søk hjelp, dette er langt over det som er normalt.  Rask psykisk helsehjelp feks, hvis det er tilgjengelig der du bor? Katastrofetanker er ganske lett å fikse med kognitiv terapi. 

Anonymkode: e74e8...c8a

[AnonymBruker]

Jeg har det litt på samme måte som deg. For meg hjelper det å tenke at jeg rett og slett ikke kan kontrollere alt, og at dersom jeg skulle hatt full oversikt, hadde det begrenset barnet mitt veldig. Jeg ønsker jo et barn som er sosial og selvstendig, og da må hen få noen frie tøyler. Det tar ikke bort angsten, men gjør iallefall at jeg slipper hen litt.

Anonymkode: 6eb38...2e4

[AnonymBruker]

Dette høres ut som angst. Det finnes selvhjelpsvideoer på Helsenorge sine nettsider.

Anonymkode: 0e75c...4e4

[AnonymBruker]

Kan ikke hjelpe deg dessverre da jeg har det sånn også. Nå er mine 16 og 21 år, men bekymrer meg ennå når de er ute. Ikke bestandig da, spørs hva de gjør. F eks i sommer skulle 16 åringen og venner sove i hengekøye i skogen og de skulle bade og fiske. Da ser jeg for meg alt som kan gå galt når de er uti vannet 

Anonymkode: 559ac...a82

[AnonymBruker]

Her er det for det meste gått over den frykten der. Min jente er ung voksen i begynnelsen av 20 årene,jeg kan ikke gå og være redd hver gang hun er utenfor huset. Her bor hun ikke hjemme annet enn i ferier.

Men hvis hun er på klassetur i inn eller utland,bruker jeg gjerne snapkartet for å se hvor hun er.

Anonymkode: 919ce...173