Hvordan håndterer du å være med dine triggere i høytider?

[AnonymBruker]

Hei,

Hvordan håndterer du å være med din triggere i høytider som dette? Når du er så utenfor toleransevinduet ditt? I 1 døgn?

Har en bror som utsatte meg for seksuelle overgrep som barn, og dette er første året jeg er hjemme på 6 år. Hadde mentalt forberedt meg på å møte han i morgen, men ikke at han skulle komme hit i kveld og overnatte. Han har leilighet i samme by som mine foreldre bor. Jeg bor 3 timer unna, så kan ikke bare dra hjem. Jeg har ikke mulighet til å låse soverommet, da det ikke er lås i døra. Merket at jeg gikk inn i en «fight-flight-freeze» modus, med en gang han kom inn døra. Mulig det er fordi at jeg gjennomførte EMDR behandling for noen månender siden, og at det blir ekstra sterkt. Selv om flaschbacksene har lunket, er fortsatt kroppen min i alarmberedskap.

Det kom som en flodbølge, da jeg ikke hadde forberedt meg på at han skulle overnatte. Jeg hadde snakket med fastlegen jeg var hos for to uker siden, om hva jeg kan gjøre for å komme meg igjennom julen. Men ikke dette scenarioret. Hadde jeg visst, ville jeg kanskje ha revurdert å dra. Skal heldigvis hjem på fredag, og til fastlegen om 2 uker.

Jeg kan trekke meg tilbake, men da prøver min far å spille på min samvittighet. «Du ønsker ikke å være sammen med oss du», bare hvis jeg forsvinner på rommet for en stund. Det er som at jeg må være limt fast med dem 24/7. De vet ikke om dette, og det er ikke aktuelt å være åpen om.

Tips taes mot med takk! 🤗

 

Anonymkode: ed49b...378

[AnonymBruker]

Jeg hadde dratt hjem. Det er ikke du som ødelegger julen. Det er de..

Anonymkode: 3ac37...487

[AnonymBruker]

Dette høres vondt ut. Jeg må forholde meg til moren min i jula og det er fryktelig vanskelig. Jeg har minst mulig kontakt med henne resten av året. Jeg blir så rasende av å måtte forholde meg til henne, og får veldig sterk angst. Jeg gjør det for pappas skyld. 

Anonymkode: 9d28f...753

[AnonymBruker]

Kjære deg, hvorfor er du der? Gjør det deg virkelig godt? Hvorfor utsetter du deg for broren din bare for å være med foreldre som ikke engang gjør deg trygg nok til å søke trøst og trygghet hos dem? Du er verdt så mye mer enn det❤️

Ikke gjør kroppen din syk av dette stresset!

Anonymkode: 9046a...f18

[AnonymBruker]

Dette høres både vondt og veldig vanskelig ut. Ikke bare at du skal måtte forholde deg til overgriperen din, men at din far i tillegg gir deg dårlig samvittighet på toppen av det hele. 

Jeg må få si at dette er veldig dårlig gjort av faren din, selv om han ikke kjenner grunnen til at du trekker deg unna. 

Hvorfor vil du være der? Du kan prøve å holde fast ved det. Men jeg vil også si at du kan reise hjem uten å ha det minste dårlig samvittighet! Du skal ta hensyn til deg selv, dine grenser og behov. De er voksne mennesker som kan ta vare på seg selv, du trenger ikke å ta hensyn på bekostning av deg selv. 

Jeg må puste med magen i slike situasjoner, rolig og med nesen. Så pleier jeg å stryke på hånden eller låret og fokusere på hvordan det kjennes ut. Jeg er bare halvveis til stede. 

Jeg ville ikke utsatt meg for en slik vanskelig situasjon om jeg ikke virkelig måtte. 

Anonymkode: 2426d...59c

[AnonymBruker]

Du må fortelle det 

Anonymkode: bbc58...dab

[AnonymBruker]

Du må fortelle det 

Anonymkode: bbc58...dab

[AnonymBruker]

Dra hjem! Hjelpes. 
 

Anonymkode: edf56...393

[AnonymBruker]

Jeg har ikke samme triggere som deg, mitt blekner i forhold. Kjære deg, hvorfor utsetter du deg for dette? 
Det er umulig for foreldrene dine å forstå det de ikke vet, og forteller du så vil det bli kaos. Du kan selvølgelig formulere deg fint, og til og med dra noen hvite løgner som fortsatt har en hel del sannhet i seg:

"Beklager, men jeg har et for anstrengt forhold til bror, og ønsker ikke feire jul hvis han skal være der"

"Beklager, men jeg syns ikke noe om jul og blir for sliten av det. Jeg vil heller besøke dere i andre settinger". 

Anonymkode: b5ed7...1a3

[AnonymBruker]

Vet foreldrene dine om overgrep?? Hjelpes, jeg hadde ikke taklet å vært der. Har angstriggere i jula, men det blir ikke så ekstremt som din situasjon🥹

Anonymkode: 48d48...14f

[AnonymBruker]

Jeg tenker umiddelbart at du bør dra hjem, uansett. Eller at broren din drar hjem.

Men hvis dette ikke er alternativ, så finnes det måter å barrikadere døren på selv om den ikke kan låses. 

Du kan også fake sykdom eller tilstander som gjør at du «har lov» å trekke deg tilbake, alt fra mensen til migrene. 

Dette høres veldig vanskelig ut! 

Anonymkode: 790e5...ab4

[AnonymBruker]

Og for å svare på spørsmålet i overskriften: Jeg utsetter meg ikke for triggere i høytider. Jeg skjermer meg selv, er ganske asosial, men jeg er trygg. 

Jeg ser trygge og velkjente programmer på tv som gir meg gode følelser, jeg lager julestrømpe og kjøper gaver til meg selv, jeg lager god mat og er sammen med utelukkende mennesker som jeg ønsker å være sammen med. 

Ensomhet er å foretrekke framfor alternativet, slik jeg ser det. 

Håper du får en så fin julefeiring som mulig, ta vare på deg selv, ts ♥️

Anonymkode: 790e5...ab4

[Irak]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hei,

Hvordan håndterer du å være med din triggere i høytider som dette? Når du er så utenfor toleransevinduet ditt? I 1 døgn?

Har en bror som utsatte meg for seksuelle overgrep som barn, og dette er første året jeg er hjemme på 6 år. Hadde mentalt forberedt meg på å møte han i morgen, men ikke at han skulle komme hit i kveld og overnatte. Han har leilighet i samme by som mine foreldre bor. Jeg bor 3 timer unna, så kan ikke bare dra hjem. Jeg har ikke mulighet til å låse soverommet, da det ikke er lås i døra. Merket at jeg gikk inn i en «fight-flight-freeze» modus, med en gang han kom inn døra. Mulig det er fordi at jeg gjennomførte EMDR behandling for noen månender siden, og at det blir ekstra sterkt. Selv om flaschbacksene har lunket, er fortsatt kroppen min i alarmberedskap.

Det kom som en flodbølge, da jeg ikke hadde forberedt meg på at han skulle overnatte. Jeg hadde snakket med fastlegen jeg var hos for to uker siden, om hva jeg kan gjøre for å komme meg igjennom julen. Men ikke dette scenarioret. Hadde jeg visst, ville jeg kanskje ha revurdert å dra. Skal heldigvis hjem på fredag, og til fastlegen om 2 uker.

Jeg kan trekke meg tilbake, men da prøver min far å spille på min samvittighet. «Du ønsker ikke å være sammen med oss du», bare hvis jeg forsvinner på rommet for en stund. Det er som at jeg må være limt fast med dem 24/7. De vet ikke om dette, og det er ikke aktuelt å være åpen om.

Tips taes mot med takk! 🤗

 

Anonymkode: ed49b...378

Hadde valgt å ikke forholde meg til dem når det er så vanskelig som dette. Det er faktisk bedre å være alene da, og ha det bra med seg selv. Julen er ikke tiden for å utfordre seg selv i overkant mye tenker jeg. Ihvertfall ikke når jeg leser om dine triggere, reaksjoner og manglende støtte fra dem...

Det er veldig vanskelig å måtte forholde seg til mennesker, som ikke vil lytte til deg når du gir beskjed. Det er respektløst...

Ønsker deg en fantastisk julefeiring 🎄 Det fortjener du 💕

Ps Bridget Jones filmene er veldig morsomme om du ikke har sett dem 😉 De kan jeg se flere ganger 😄

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du må fortelle det 

Anonymkode: bbc58...dab

TS vet hva slags mennesker foreldrene er og hva slags reaksjon hun kan forvente. Når hun velger å ikke si noe så tenker jeg det er en viss sannsynlighet for at hun tror at de kan finne på å beskylde henne for å være en løgner eller bagatellisere overgrepet med å si at hun sikkert var med på det. 

Det er lett for andre å si at hun bare må si det, dere sitter ikke med problemet hvis hun blir avvist.

TS, jeg sier meg enig med dem som håper at du drar hjem. Dette skal du ikke utsette deg for. Hvis du mener at du ikke kan dra fordi det er dyrt, så håper jeg du ser på dem som en helse/ sikkerhetskostnad. Hvis det er for å ikke lage noen bølger, så håper jeg du innser at du ikke har ansvar for andres følelser. Og spesielt hvis foreldrene dine løy om at bror kom, så har du i hvert fall ikke noe ansvar for å hjelpe dem med å glatte over.

Og framover så tror jeg faktisk du får akseptere at hvis du ikke kan fortelle dem om overgrepet, så vil de jobbe for å få dere til å bli venner igjen. Det vil dermed legge begrensninger på hvordan du omgås dem. Forhåpentligvis kan du snakke med psykologen om dette. Hvis du er fast bestemt på at du ikke ønsker å fortelle dem om hva som har skjedd, kan det være en mulighet å få dem med til psykologen og så kan hun bekrefte at du sliter psykisk og at hun fraråder kontakt med din bror? Hvis ikke det stopper foreldrene dine fra å prøve å reparere forholdet, så vil de deg ikke vel.

[AnonymBruker]

Din bror burde holdt seg fullstendig borte fra deg slik at du slapp å se han. 

Høytider er vanskelige når man ufrivillig må tilbringe tid sammen.

❤️

Anonymkode: 1c31a...38f

[AnonymBruker]

Hvis foreldrene dine ikke vet så kan jo ikke de klandres for å reagere på oppførselen din. Jeg hadde løst det ved å late som jeg ble syk, og dratt hjem. Så hadde jeg bestilt meg sydentur hver jul det skulle feires med bror. Hadde ikke feiret med han. 

Anonymkode: 0581d...00b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvis foreldrene dine ikke vet så kan jo ikke de klandres for å reagere på oppførselen din. Jeg hadde løst det ved å late som jeg ble syk, og dratt hjem. Så hadde jeg bestilt meg sydentur hver jul det skulle feires med bror. Hadde ikke feiret med han. 

Anonymkode: 0581d...00b

Enig med denne. Samtidig er det fort å bli svi seg når planer blir endret(broren dukker opp). Jeg fikk ikke helt med meg hva foreldrene vet/ikke vet. Men antar de har tendenser til å bagatellisere. Jeg har blitt trykt ned og mobbet i snart 30 år av et familiemedlem. Men alt blir bagatellisert når jeg prøver å unngå å måtte forholde meg mye til vedkommende. Det gjør veldig vondt å ikke bli validert. Jeg har gått i terapi i flere år pga denne relasjonen, som har preget meg på en helt annen måte enn sykdom, skildmisse, og annen dritt.

Anonymkode: 48d48...14f

[AnonymBruker]

Har våre i samme situasjon, og nektet plent å sove i samme hus. Så sånn ble det, va gale nok å måte ferie jule med dem.

 

Dessverre er dette en mer vanlig situasjon i mange familier enn folk innser.

Anonymkode: 1e8ad...0ea

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noe lignende, og velger vekk sammenkomster med familien. Det er ikke lett, og du kan bli dømt for å ikke møte opp. Men ifølge min erfaring er det sjeldent den som trekker seg vekk som er hovedproblemet. Noe av det viktigste i livet er å lære og ta vare på seg selv.

 

Anonymkode: 601f0...e21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har opplevd noe lignende, og velger vekk sammenkomster med familien. Det er ikke lett, og du kan bli dømt for å ikke møte opp. Men ifølge min erfaring er det sjeldent den som trekker seg vekk som er hovedproblemet. Noe av det viktigste i livet er å lære og ta vare på seg selv.

 

Anonymkode: 601f0...e21

Jeg er så veldig enig i dette. Jeg har måttet forlate/minske kontakt med noen relasjoner fordi de enten suger livet ut av meg, eller er direkte triggere. 

Jeg skjønner at de ikke trenger være dårlig mennesker av den grunn, men man kjenner i hele nervesystemet hvem som trigger og hvem som ikke gjør det. Har man angstlidelse/traumer, så må man unngå de verste triggerne. 

Anonymkode: b5ed7...1a3