Mannen min er utbrent- hva kan jeg gjøre?

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvorfor kan du ikke tillate at han får gjøre det kroppen hans trenger? Jeg er på bedringens vei etter å ha vært utbrent, og det å tvinges i selskaper og måtte være med rundt var drepen. Det å ta det med ro, sove masse og få slappet ordentlig av er det han trenger.

Anonymkode: cac9c...790

Fordi manen har valgt å få barn og familie.... Fordi det ikke er barna men jobben som gjør han sykk. Det gir ingen mening at han skal ofre barna, bare fordi han nekter å gjlre noe for å bli bedre.

TS han må til legge og psykolog! Er han så dårlig at han ikke vil stile opp for fanilien, så MÅ han gjøre noe for å bli bedre. Forstår det er vanskelig når han er så umoden og setter deg i denne situasjonen, men han blir ikke frisk av å ungå et juleselskap. Han er nødt til å jobbe med sitt eget hode og prøve å bli bedre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Pengene han har dratt inn har vel sikkert vært nyttige.

Enorm faktor i utbrenthet hos menn er et kaldt hjem og sexnekt fra partner.

Anonymkode: 987b3...f0a

Sexnekt? Har menn rett på sex? Latterlig. 
 

La mannen være i fred, og send han en tur til legen (for barnas skyld). Er han utbrent er sykmelding (ro og fred - back to basic) det som hjelper.

Anonymkode: 04516...2af

[PM75]

Så bra at du tenker på hva du kan gjøre for han nå som han er langt nede, ts! Det er slik partnere må stille opp for hverandre. Det vil ikke si at du skal akseptere alt, men finne en god mellomløsning. 
 

Når man er langt nede, så virker alt uoverkommelige. Og bare tanken på å bytte jobb og alt det innebærer virker også uoverkommelig. Er det mulig for få til en rolig jul sammen som familie? Senk nivået på aktiviteter, få dere litt frisk luft hver dag, gjør småting sammen som kan gi litt påfyll (aketur i nærmeste bakke hjemmefra, se en morsom film samme eller liknede) la han sove litt ekstra. Si til barna at pappa trenger å hvile, så forstår det gjerne det. 
 

Kanskje noen rolig dager kan gi han nok energi til å tenke på hva som er best å gjøre fremover. Både for seg selv og for familie. Det løser jo ikke alt, men kan være en start. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Pengene han har dratt inn har vel sikkert vært nyttige.

Enorm faktor i utbrenthet hos menn er et kaldt hjem og sexnekt fra partner.

Anonymkode: 987b3...f0a

Hadde vært fint med en vitenskapelig kilde til denne påstanden, ellers er det bare din personlige synsing.

Anonymkode: 8bbc7...042

[AnonymBruker]

PM75 skrev (57 minutter siden):

Så bra at du tenker på hva du kan gjøre for han nå som han er langt nede, ts! Det er slik partnere må stille opp for hverandre. Det vil ikke si at du skal akseptere alt, men finne en god mellomløsning. 
 

Når man er langt nede, så virker alt uoverkommelige. Og bare tanken på å bytte jobb og alt det innebærer virker også uoverkommelig. Er det mulig for få til en rolig jul sammen som familie? Senk nivået på aktiviteter, få dere litt frisk luft hver dag, gjør småting sammen som kan gi litt påfyll (aketur i nærmeste bakke hjemmefra, se en morsom film samme eller liknede) la han sove litt ekstra. Si til barna at pappa trenger å hvile, så forstår det gjerne det. 
 

Kanskje noen rolig dager kan gi han nok energi til å tenke på hva som er best å gjøre fremover. Både for seg selv og for familie. Det løser jo ikke alt, mens kan være en start. 

Takk for gode råd. Vi har hatt en god prat nå og blitt enige om å roe alt helt ned. Så han kan slappe av så mye som mulig. 
men som flere sier: en rolig jul løser ikke dette. Det komme til å ta lang tid da han har brukt lang tid på å slite seg ut. 
 

Det er ikke jeg som ikke tillater han å slappe av- ser det så sånn ut i hovedinnlegget. Men det er ikke i hans natur å legge seg ned og ikke gjøre ting, både på jobb og hjemme. Så han sliter med å tillate seg selv å bare roe helt ned. 
men tror han begynner å innse at det er nettopp det han må nå. 
 

ts 

Anonymkode: 9c924...7ef

[AnonymBruker]

Det er tydeligvis bare noen i denne tråden som innser rekkevidden av å kjøre seg helt inn i veggen. Jeg kom dit for seks år siden, etter lang tids bekymring rundt barn, og et mislykket samliv. Legen ville jo bare pakke på meg antidepressiva, noe jeg dessverre sa ja til. Jeg kom til psykolog etterhvert, men hadde trengt det fra starten av, eller en god coach til å hjelpe meg å legge om livet. 

Jeg fikk det bedre, men har aldri blitt like god. Terskelen for å kjenne på angst, stress, apati, hjernetåke, og den totale mangel på energi, har flyttet seg mye nedover. Jeg tror også man kan bli mer utsatt for å bli kronisk syk av ME, Fibromyalgi, demens etc. 

Jeg synes det er feil å si at han ofrer familielivet, all den tid han ofrer egen helse og framtid. Det henger sammen, men det seg selv han må ta vare på i første omgang. Men mannen er i en krisetilstand, og greier ikke gjøre sitt eget beste. 

Anonymkode: 0ddfa...889

[Kullsyrevann]

Hvis han må isolere seg på et mørkt rom etter en arbeidsdag så må han faktisk sykemelde seg. Det er ikke normalt.

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Mannen min er i ferd med å møte veggen- og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å støtte han.

Det har vært altfor mye stress på jobb over flere år i tillegg til at vi har hatt utfordringer i familien. Nå er han der at han har null energi- alltid sliten og trøtt, ser mørkt på alt og vil egentlig bare sove. Noe som ikke er mulig med familie, barn og jul. 

Hva kan jeg gjøre for å støtte han? Kan jo ikke tillate at ha legger seg på et mørkt rom hele jula selvom det er det han vil....

Har du hatt en partner som er utbrent og hva gjorde at det ble bedre?
Han vil ikke sykemelde seg, så det er ikke aktuelt...

Anonymkode: 9c924...7ef

Ta med deg barna til besteforeldre i jula,  og si at mannen din er overarbeidet og i  søvnunderskudd, og er nødt til å sove mye  for å komme til hektene. 

[I Grosny]

Pippi Lotta skrev (5 timer siden):

Fordi manen har valgt å få barn og familie.... Fordi det ikke er barna men jobben som gjør han sykk. Det gir ingen mening at han skal ofre barna, bare fordi han nekter å gjlre noe for å bli bedre.

TS han må til legge og psykolog! Er han så dårlig at han ikke vil stile opp for fanilien, så MÅ han gjøre noe for å bli bedre. Forstår det er vanskelig når han er så umoden og setter deg i denne situasjonen, men han blir ikke frisk av å ungå et juleselskap. Han er nødt til å jobbe med sitt eget hode og prøve å bli bedre.

Han har en plan. Hvile på et mørkt rom. Å følge planen er hans måte å ta ansvar for egen helse på  slik at han kan komme tilbake og fungere for sin familie. Å legge press på noen som er i kjelleren kan skade mer enn det gagner.

Egentlig tror jeg det er best at mannen får hjelp av en god psykolog for å sette opp en trenings, kostholds og restitusjonsplan.

Endret 24. desember 2024 av I Grosny

[AnonymBruker]

Dojakitty skrev (16 timer siden):

Han vil ikke sykemelde seg? 
Idioti 😂 

da hadde jeg sagt neivel så kom deg ut. Her gjør du ingen nytte for deg og du vil tydeligvis ikke bli bedre så dra deg hjem til morra di

Skikkelig voksen uttalelse, tror egentlig ikke du er klar for å forlate morra di ennå.

Anonymkode: e20c1...3b3

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Takk for gode råd. Vi har hatt en god prat nå og blitt enige om å roe alt helt ned. Så han kan slappe av så mye som mulig. 
men som flere sier: en rolig jul løser ikke dette. Det komme til å ta lang tid da han har brukt lang tid på å slite seg ut. 
 

Det er ikke jeg som ikke tillater han å slappe av- ser det så sånn ut i hovedinnlegget. Men det er ikke i hans natur å legge seg ned og ikke gjøre ting, både på jobb og hjemme. Så han sliter med å tillate seg selv å bare roe helt ned. 
men tror han begynner å innse at det er nettopp det han må nå. 
 

ts 

Anonymkode: 9c924...7ef

Det som kan være greit å ha i bakhodet her er hvor alvorlig dette er, og at det finnes ingen quick fix.

Dersom han er langt på vei mot utbrenthet allerede så løser ikke en rolig jul/helg problemet. Og det du må passe deg for her er at du står på og tar alt ansvar i noen dager for å gi han hvile - og forventer at alt er ok etterpå. Det samme gjelder han. Det er da det smeller som verst.

Er han virkelig langt på vei til å bli utbrent så hjelper ikke den korte perioden så mye egentlig. Der og da kan det fremstå som løsningen men realiteten er at dette tar ikke dager å løse - det tar uker og måneder. Og du kan ikke ta alt ansvar i den perioden da du vil bli utbrent du og - og da er det ingen som er helt i stand til å følge opp barna.

Noen skrev her tidligere at hvile ikke er løsningen. Nei det er ikke hele løsningen. Men om kroppen er helt utkjørt kommer man ikke unna at man må ha en god del hvile. Mye mer enn man tror. Men hvile betyr ikke nødvendigvis å ligge i sengen. Det er gjerne der misforståelsene kommer fra.

Men det viktigste av alt er å bryte mønstre. Ikke si ja til alt. Ikke vær best i klassen. Ikke vær den perfekte svigersønn. Ikke den snille naboen. Heller ikke den perfekte samboer. Man må først ned på et eksistensnivå hvor det eneste som gjelder er å overleve dagen. Og får man det til har man fortjent en gullstjerne. Så lavt må en sette forventningene av og til.

Det er ikke uvanlig at høytider som jul lager flere problemer enn de løser når man er sliten. Man tenker at noen rolige dager med avslapping (forventninger, press, reising, mat, familie ++) gir overskudd. Men i realiteten skraper man ikke engang i overflaten. Og den rolige avslappingen hjemme mens samboer tar seg av barn og tradisjoner gir bare dårlig samvittighet. På toppen av den som var der fra før.  Så kommer man tilbake på jobb igjen første arbeidsdag etter jul og kjenner et glimt av overskudd - og så forsvinner det så snart angsten av jobb, stress og press kommer innen lunsj og man går lengre ned i kjelleren enn en var fordi en skuffer seg selv enda mer.

Fint at dere har tatt dere en prat men han må og til legen og ta en prat. Er han utbrent så må han ha sykemelding.

Dersom man ikke tar disse tingene på alvor så kan konsekvensene være enorme. Og varige. Vi kan snakke om kroniske autoimmune sykdommer som følger han (og dere) resten av livet. Vi kan snakke om ødelagt psyke. Angst. Spesielt for sosiale aktiviteter. Og realiteten er at dette påvirker deg uansett. Uavhengig av hva du vil. Så du er og nødt til å ta vare på deg selv så du kan ta vare på barna deres.

God jul

[Pippi Lotta]

I Grosny skrev (5 timer siden):

Han har en plan. Hvile på et mørkt rom. Å følge planen er hans måte å ta ansvar for egen helse på  slik at han kan komme tilbake og fungere for sin familie. Å legge press på noen som er i kjelleren kan skade mer enn det gagner.

Egentlig tror jeg det er best at mannen får hjelp av en god psykolog for å sette opp en trenings, kostholds og restitusjonsplan.

Om han er så dårlig at han ikke kan stille opp for barna i julen en gang, så vil han ikke bli frisk av en uke på et mørkt rom! Selfølgelig trenger han hjelp av profesjonele, men hele problemet her er jo at han ikke ønsker å gjøre noe for å bli bedre. TS gjør han ingen tjenester om hun lar han forsete med å ofre familien og helsa! 

[Apis]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Han får slappe av men føler aldri han får hentet seg inn ved hvile heller. Han har ikke mulighet til å dra bort i ukesvis heller, Han bør sykemelde seg, men det sitter langt inne for han dessverre. 

TS

Anonymkode: 9c924...7ef

Det med å ikke ville sykemelde seg, ikke ha oversikt over egen situasjon og bli selvsentrert er en del av sykomsbildet. Ring fastlegen til mannen og kjør han til timen,, da han mest sa synlig trenger hjelp til å starte prosess en

Endret 24. desember 2024 av Apis

[gullars]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Han får slappe av men føler aldri han får hentet seg inn ved hvile heller. Han har ikke mulighet til å dra bort i ukesvis heller, Han bør sykemelde seg, men det sitter langt inne for han dessverre. 

TS

Anonymkode: 9c924...7ef

Det vigtigste er sånn sett ikke at han sykemelder seg, men at han gjør noe med årsaken til at han er utbrent. Det er som regel lettere når man har gått til skrittet med sykemelding, men den er vel ikke strengt nødvendig. Selvinnsikt, derimot, er strengt nødvendig.

Hvis han ikke gjør annet enn å hente seg inn, er det på'n igjen når arbeidet starter igjen.

[AnonymBruker]

Det stemmer at dette hvile ikke nødvendigvis er rett «medisin» for en som er utbrent. Det er faktisk en myte:

https://www.forskning.no/psykologi/personer-med-utbrenthet-behandles-feil-mener-forsker/2385001

Anonymkode: a70e0...b9e

[I Grosny]

Pippi Lotta skrev (6 timer siden):

Om han er så dårlig at han ikke kan stille opp for barna i julen en gang, så vil han ikke bli frisk av en uke på et mørkt rom! Selfølgelig trenger han hjelp av profesjonele, men hele problemet her er jo at han ikke ønsker å gjøre noe for å bli bedre. TS gjør han ingen tjenester om hun lar han forsete med å ofre familien og helsa! 

Han ønsker jo å hvile en uke på et mørkt rom, om det virker eller ikke vet ikke jeg, men det er faktisk et tiltak for å bli bedre. Det at han ikke ønsker å slutte i jobben er slik han tenker nå. Å skaffe ny jobb er ikke lett når man har det tungt. Mest sannsynlig trenger han å ta en alvorsprat med sjefen og få redusert presset på jobb, men det er også noe som er veldig tungt å få til når man er på bunnen. En typisk greie med å være på bunnen er at man ikke ikke  innser situasjonen selv, og mener man skal stå i det og komme seg gjennom uansett hva. Det er vanskelig å forstå hvor langt nede det er og hvor få millimeter det er å gå på før man kollapser fullstendig. Det er ikke lurt å kjøre på når man er på bunnen, og denne uka på et mørkt rom er muligens den lille hvilen man trenger for å i det minste bli i stand til å tenke litt klarere.  Å kjøre helt  i bunnen og gå på  en smell kan også være bra, fordi da lærer man hvor grensa går og det kan lede til en ny start.

Endret 24. desember 2024 av I Grosny

[Snublefot62]

I Grosny skrev (1 time siden):

Han ønsker jo å hvile en uke på et mørkt rom, om det virker eller ikke vet ikke jeg, men det er faktisk et tiltak for å bli bedre. Det at han ikke ønsker å slutte i jobben er slik han tenker nå. Å skaffe ny jobb er ikke lett når man har det tungt. Mest sannsynlig trenger han å ta en alvorsprat med sjefen og få redusert presset på jobb, men det er også noe som er veldig tungt å få til når man er på bunnen. En typisk greie med å være på bunnen er at man ikke ikke  innser situasjonen selv, og mener man skal stå i det og komme seg gjennom uansett hva. Det er vanskelig å forstå hvor langt nede det er og hvor få millimeter det er å gå på før man kollapser fullstendig. Det er ikke lurt å kjøre på når man er på bunnen, og denne uka på et mørkt rom er muligens den lille hvilen man trenger for å i det minste bli i stand til å tenke litt klarere.  Å kjøre helt  i bunnen og gå på  en smell kan også være bra, fordi da lærer man hvor grensa går og det kan lede til en ny start.

Dette er dessverre vanskelig for folk å sette seg inn i uten å ha vært der. Hvor små marginene faktisk er. Hvor uoverkommelig en dusj kan fremstå. Hvor vanskelig det er å tenke.

Og uten å forstå dette er det lett å si «ta en prat med sjefen». Eller som ene søsteren min alltid sa «du må senke tempoet». Eller «kanskje du skal prioritere annerledes». Useless alt sammen når det eneste du gjør er å overleve minutt for minutt.

[AnonymBruker]

I Grosny skrev (6 timer siden):

Å kjøre helt  i bunnen og gå på  en smell kan også være bra, fordi da lærer man hvor grensa går og det kan lede til en ny start.

"Bra" er det ikke, siden man kan få problemer for livet, men noen ganger er det nødvendig for at folk skal ta grep. 

Anonymkode: 0ddfa...889

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

"Bra" er det ikke, siden man kan få problemer for livet, men noen ganger er det nødvendig for at folk skal ta grep. 

Anonymkode: 0ddfa...889

Klokt innlegg. Å gå på en smell er svært uheldig dersom det fører til varig skade. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.12.2024 den 0.05):

Det er tydeligvis bare noen i denne tråden som innser rekkevidden av å kjøre seg helt inn i veggen. Jeg kom dit for seks år siden, etter lang tids bekymring rundt barn, og et mislykket samliv. Legen ville jo bare pakke på meg antidepressiva, noe jeg dessverre sa ja til. Jeg kom til psykolog etterhvert, men hadde trengt det fra starten av, eller en god coach til å hjelpe meg å legge om livet. 

Jeg fikk det bedre, men har aldri blitt like god. Terskelen for å kjenne på angst, stress, apati, hjernetåke, og den totale mangel på energi, har flyttet seg mye nedover. Jeg tror også man kan bli mer utsatt for å bli kronisk syk av ME, Fibromyalgi, demens etc. 

Jeg synes det er feil å si at han ofrer familielivet, all den tid han ofrer egen helse og framtid. Det henger sammen, men det seg selv han må ta vare på i første omgang. Men mannen er i en krisetilstand, og greier ikke gjøre sitt eget beste. 

Anonymkode: 0ddfa...889

Hvordan la du om livet for å bli bedre?

Hilsen bekymret for barn og mislykket samliv

Anonymkode: ad8be...ea8