Voldelig 14 åring i hjemmet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Akkurat på det her, har det ikke noe relevans da det ikke er nå særlig å bemerke annet enn å ha voks opp uten en far. Barnet var som liten veldig snill og kjærlig. Vi fikk mye skryt fra barnehagen og barneskole for god oppførsel. Man kunne se da han var liten at han nesten virket «redd» for andre barn, men fikk seg fort gode venner etterhvert som har fortsatt har rundt seg fra barndommen. Alt begynte da han var rundt kanskje 11 år, alle rundt han og selv andre i familien beskrev han som helt fantastisk og blid. Hjemme var det motsatt. Om han fikk en nei så slo han til veggen og vi måtte flytte da han ødela både vegger og møbler i vårt gamle hjem. Vi gikk til fastlegen med det her og ble videresendt til BUP. Av fastlegen fikk vi imidlertid medisiner mot sinne, han ble litt bedre etterhvert. Men de siste to årene har bare blitt et rent helvete for meg og jeg kjenner på at det blir verre 

Anonymkode: c3032...6f4

Startet det etter han fikk mobiltelefon?

Anonymkode: b2180...832

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er litt skeptisk til denne løsningen. Han er jo min sønn, ingen mor vil at sønnen sin skal flyttes ut. Tror heller ikke det hadde hjulpet han, for det første så hadde han fått enda mere mangel på kjærlighet og blitt enda verre føler jeg. Og for det andre så tror jeg ikke at det beste er å putte et barn som sliter i en institusjon, der møter han nok andre som også sliter og tror ikke han vil bli noe godt påvirket av det. 

Anonymkode: c3032...6f4

Tror du det er bra for søsknene hans å leve med han i samme hus? De blir traumatiserte og kan få problemer med psyken. Viss de har andre fedre ville eg vurdert om de han bo der visst eldste skal bu heime.

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg hadde gitt opp om min sønn hadde brukt vold mot meg. Hadde bedt om fosterhjem til han. Hadde ikke hatt energi til sånt. 

Anonymkode: 8a882...492

300 som venter på fosterhjem

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er faktisk noe som aldri har blitt prøvd. Sier alltid at jeg skal ringe, men ender opp med å ikke gjøre noe. Fikk selv snakket med politiet i natt og de fortalte at han er jo bare 14, så for meg er det faktisk helt lov å hente han inn, også om det er makt som skal til om han skulle stikket av igjen, da jeg er mor og det er jeg dom har ansvaret her. De rådet meg også til å ringe politiet dersom det skulle oppstå situasjoner hvor det er vold involvert igjen. 
Dette høres nok ikke gærent ut å prøve. Tror han trenger en liten oppvekker. 
Godt å høre at det hjalp hos dere. 

Anonymkode: c3032...6f4

Her har du svaret! Inngå et tett samarbeid med politiet, ring hver gang det oppstå situasjoner, det viser han at du aldri kommer til å gi han opp og at du er lederen i familien. Begynne å skriv dagbok så du har en logg å vise til senere, er du plutselig i et møte ang sønnen din så er det veldig vanskelig å huske bakover i tid. Skiver du logg vil du også kunne se hvilken tiltak som gir endring. 
Be politiet om hjelp med å få sysselsatt gutten, han må få seg en jobb! Det finnes mye hjelp med slikt ved avd hos politiet som jobber med ungdom.

Er de to minste alltid hjemme? Isåfall så få barnevakt til de en helg innimellom så du og gutten får tid sammen. Han skal ikke kastes ut eller skyves bort i en tid i livet der han strever så sant du ikke ser at han er tydelig rusa, da må du ringe politiet å be om hjelp.

 

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Men det er jo ikke sånn den virkelige verden fungerer. At en mor kan true med ungdomshjem om han ikke gir seg, og så er det opp til mor å gjennomføre dette eller ikke. Det å få plass på et slikt sted krever ganske voldsomme adferdsvansker og det høres dessverre ikke ut som det er ille nok hos TS enda. Med trykk på enda. For dette bærer definitiv galt av sted.

Men en forelder kan i liten grad selv velge å bare plassere barnet sitt et sånt sted. Og det skjer svært sjelden i tilfeller der foreldre er oppegående, edruelige og har evne og ressurser til å prøve å hjelpe barnet selv. 

Så det å true med institusjon ville jeg holdt meg unna. Det er ganske liten mulighet for at det skjer uansett. 

Men å ringe politiet ved vold støtter jeg. Det var jeg som skrev posten om at vi hadde gjort det, som TS svarte på i innlegget du siterer. 

Anonymkode: 8d8f3...838

Det finnes 2 typer institusjoner. Adferd og omsorg. Han kan komme på omsorg om mor seier at ho ikkje kan ha han heime til barnevernet.

[AnonymBruker]

Du må i alle fall gjøre noe for å beskytte de to minste. Jeg kjenner til en lignende familie og der gikk eldstes utagering kraftig utover lillebroren på 7. Moren klarte ikke å beskytte han og han ble full av angst og startet etter hvert å gjøre som broren. Så der var det to barn som havnet helt utpå fordi mor var feig og svak. Ja; det er din sønn, men du har også ansvaret for to andre barn som lider under dette. Du må ringe politiet hver gang han er voldelig. 

Anonymkode: 29b82...1da

[AnonymBruker]

Pilleville skrev (22 minutter siden):

Det finnes 2 typer institusjoner. Adferd og omsorg. Han kan komme på omsorg om mor seier at ho ikkje kan ha han heime til barnevernet.

Ja jeg vet det. Men realismen i at det faktisk kommer til å skje all den tid mor er både oppegående, ansvarsfull og edruelig er liten. 

Anonymkode: 8d8f3...838

[Snublefot62]

Og hvordan har de andre to barna oppi dette?

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja jeg vet det. Men realismen i at det faktisk kommer til å skje all den tid mor er både oppegående, ansvarsfull og edruelig er liten. 

Anonymkode: 8d8f3...838

Nei, ho kan sei til barnevernet at ho ikkje orker meir, at dei må ta over. Ikkje minst på grunn av dei to mindre søskena.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg skjønner ikke noe av dere som gir råd om dalle med han, ikke stille krav, og foreslår blindtest av brus (!). Det kan være mange og sammensatte årsaker til adferdsproblemene, det betyr ikke at han skal slippe unna med vold. Barn og unge behøver grenser, det er mye kjærlighet i grensesetting, ikke så mye i å la ungdommen være ute om natten.

Nå er ikke jeg redd, og jeg er sterk: da min sønn utagerte la jeg han i gulvet og holdt han der til han var tom for krefter, og roet seg. Da tok vi en rolig prat om situasjonen. Dette skjedde flere ganger i uka, men aldri om han fikk diktere hjemme! En annen forskjell er at jeg aldri kom med tomme trusler: hadde jeg advart om en konsekvens så ble det sånn. 
 

Mange her på forumet er naive og tror at foreldre med utagerende barn får hjelp - det gjør man ikke. Jeg støtter han som foreslo å ringe politiet ved voldshendelser, men barnevern med videre er bare å glemme. 
 

TS: Du må slutte og true med ting du ikke vil gjennomføre. Du gjør det bare enda verre. Du har også et ansvar for å beskytte de andre barna, så om du ikke greier å få kontroll må du nesten lempe ungdommen over på barnevernet og si at han ikke kan bo hos deg mer. Er far til eldste også far til de to andre? Hvis ikke bør de andre barna bo mer hos sin far mens du får kontroll på situasjonen.  

Jeg gav på er tidspunkt beskjed om at vi kom til å flytte til andre siden av landet (og vekk fra venner etc) om det ikke ble umiddelbart slutt på en spesifikk oppførsel. Jeg mente det, og det merket han. Å drive og sy puter under armene på utagerende barn er fullstendig fjernt - man kan helt fint bytte relasjoner, gi belønning ved god oppførsel og vise omsorg selv om man setter grenser. 

Anonymkode: f0a14...6b1

I stor grad enig. Det var jeg som skrev innlegg om at vi hadde brukt politiet. 

Jeg vil bare skyte inn noe angående dette med å legge i bakken og holde til det er tomt for krefter. Det finst ikke noe fasitsvar, men dette er noe man skal tenke en del  over i alle fall. Generelt vil jeg si at man bør ha en ganske høy terskel for å gripe inn på den måten. Å løse vold blant tenåring merd å fysisk ta kontroll kan også virke triggende på at de ser at maktbruk er greit. Men jeg mener ikke med dette at man alltid skal la være. Men man bør tenke litt igjennom og ha et bevisst forhold til det. Men av og til går det så langt at man fysisk må verne om hjem og familie. Jeg gjorde det i noen få tilfeller selv.

Men akkurat dette var egentlig litt utslagsgivende for at jeg valgte å ta i bruk politiet. Det er faktisk ikke min men politiets oppgave å løse vold, uavhengig om det skjer i mitt hus eller andre steder. Og jeg ønsket ikke å ha et hjem som var avhengig av at jeg som far var sterkere enn min sønn, og brukte kreftene på å legge han i bakken, for å unngå at noe eller noen ble skadet. 

Innimellom må man. Det blir et slags forsvar. Men generelt bør terskelen for dette være ganske høy og det må bare skje unntaksvis. Ellers vil det mest sannsynlig bare forsterke problemet. 

Anonymkode: 8d8f3...838

[AnonymBruker]

Pilleville skrev (7 minutter siden):

Nei, ho kan sei til barnevernet at ho ikkje orker meir, at dei må ta over. Ikkje minst på grunn av dei to mindre søskena.

Og hva tror du skjer om hun sier det?

Anonymkode: 8d8f3...838

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Smart valg å hive ut faren eller fedrene. 

Anonymkode: e25a4...a34

Hva er poenget med å skrive slike ting? Du har jo null peiling på hva som er grunnen til at hun er alene med barna? Hvorfor føler du for å shame, og snakke ts ned? Hun står jo i en vanskelig og vond situasjon, hun er sårbar og er fortvilet, og ditt "bidrag" er å tråkke på henne for at hun skal føle seg liten, dum og utilstrekkelig? 

Anonymkode: e6c17...518

[AnonymBruker]

Håper ikke han rører jentene. Stakkar jenter.

Anonymkode: 426a5...dae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner ikke noe av dere som gir råd om dalle med han, ikke stille krav, og foreslår blindtest av brus (!). Det kan være mange og sammensatte årsaker til adferdsproblemene, det betyr ikke at han skal slippe unna med vold. Barn og unge behøver grenser, det er mye kjærlighet i grensesetting, ikke så mye i å la ungdommen være ute om natten.

Nå er ikke jeg redd, og jeg er sterk: da min sønn utagerte la jeg han i gulvet og holdt han der til han var tom for krefter, og roet seg. Da tok vi en rolig prat om situasjonen. Dette skjedde flere ganger i uka, men aldri om han fikk diktere hjemme! En annen forskjell er at jeg aldri kom med tomme trusler: hadde jeg advart om en konsekvens så ble det sånn. 
 

Mange her på forumet er naive og tror at foreldre med utagerende barn får hjelp - det gjør man ikke. Jeg støtter han som foreslo å ringe politiet ved voldshendelser, men barnevern med videre er bare å glemme.... Osv

Anonymkode: f0a14...6b1

Selvfølgelig ikke noe brustesting i forbindelse med vold. Der støtter jeg å ringe politiet om det å trekke seg unna ikke hjelper.

Men om gutten føler seg til overs, har lavt selvbilde, ikke føler tilhørighet hjemme, da går han ut å leter etter det, sier seg selv. Om det kun er mas og kjeft å få hjemme, hvorfor gidde. Han må jo oppleve at det er fint hjemme så han har noe å tape ved å oppføre seg dritt. 

Helt enig med grenser og rammer, men det vil sjelden hjelpe alene når en er der de er nå.

Før jeg stod i en slik situasjon selv mente jeg også at hardt mot hardt var det som måtte til. Men her startet det en krig, som endte med at selvmordsforsøk og selvskading. Med veiledning, og noen runder med Bup og barnevernstjenesten så endre vi med mer fokus på ønsket adferd enn uønsket. Samtid som vi hadde noen rammer som var absolutt, som innetider. 

Her var vi heldigvis to. Dro ut å letet og hentet ungdommen hjem. Fkk kun penger ved at avtaler ble holdt. Hadde kontakt med andre forelder, de jeg ikke kjente fra før oppsøkte jeg å hilste på/ringte. Hadde også nr til mange av vennene, dermed kontaktet jeg de også om ungdommen ikke kom til avtalt tid. 

Fikk ikke overnatte noen plass om jeg ikke hadde møtt foreldre, hadde alltid kontakt med foreldrene om det skulle bli overnatting.

Og her var det åpent hus, alt av venner var velkommen, og prøvde å skape kontakt uten å presse meg på. Kjøpte inn mye pizza på salg, her var en plass de kunne komme å spise pizza og drikke brus. 

Men ja, dullet masse om vi skal kalle det det, la til rette for mestring, trivsel, gjevnt blodsukker, og ting å glede seg til. 

Å vi har gått fra totalt skolefravær og IV i de fleste fag, til karakter i alle fag, noen veldig bra også. Men fortsatt noe time fravær. Begynt å hjelpe til hjemme igjen. Å det er snart et år siden vi har måtte dra ut å lete og hente hjem. Det er forsatt noen få episoder med utagering, men det går lenger og lenger tid mellom de, vi snakker månder.. 

Anonymkode: be338...75a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og hva tror du skjer om hun sier det?

Anonymkode: 8d8f3...838

De fjerner han. Slike barn burde sitte i fengsel.

Anonymkode: f6f7d...a98

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og hva tror du skjer om hun sier det?

Anonymkode: 8d8f3...838

At ho får hjelp med han

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

De fjerner han. Slike barn burde sitte i fengsel.

Anonymkode: f6f7d...a98

Nei, Barnevernet fjerner ikke barn pga sånt som dette Og nei, slike barn bør slett ikke sitte i fengsel. Tror du virkelig at å kaste en sånn 14 åring på ei celle løser noen som helst problemer. At han kan sitte der et års tid og så komme ut og alt er i orden. Jeg har erfaring med å være far til et sånt barn, og har fått det på rett kjøl. 

Du viser tydelig med denne kommentaren at du ikke aner hva du snakker om.

Pilleville skrev (2 minutter siden):

At ho får hjelp med han

 

Hjelp får hun nok. Men det blir mest sannsynlig tiltak i hjemmet.

Poenget mitt var at det er svært lite sannsynlig at denne gutten blir flyttet på en institusjon, og det var det som ble påstått i anlegget jeg svarte på. Selv om gutten er krevende og har problemer, er ikke det som blir beskrevet nok til at de blir tatt ut av hjemmet, etter min erfaring i alle fall. 

Anonymkode: 8d8f3...838

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nei, Barnevernet fjerner ikke barn pga sånt som dette Og nei, slike barn bør slett ikke sitte i fengsel. Tror du virkelig at å kaste en sånn 14 åring på ei celle løser noen som helst problemer. At han kan sitte der et års tid og så komme ut og alt er i orden. Jeg har erfaring med å være far til et sånt barn, og har fått det på rett kjøl. 

Du viser tydelig med denne kommentaren at du ikke aner hva du snakker om.

Hjelp får hun nok. Men det blir mest sannsynlig tiltak i hjemmet.

Poenget mitt var at det er svært lite sannsynlig at denne gutten blir flyttet på en institusjon, og det var det som ble påstått i anlegget jeg svarte på. Selv om gutten er krevende og har problemer, er ikke det som blir beskrevet nok til at de blir tatt ut av hjemmet, etter min erfaring i alle fall. 

Anonymkode: 8d8f3...838

Det spørs på ledig kapasitet og korleis ho legger det fram. Burde bruke søsken som det viktigste. Kan og komme i beredskapsheim der det er to vaksne som tør stå i grenser og er trygge.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Å nei! Sier du at du er en sånn mor som truer med ting du ikke gjennomfører?

Fra nå av ringer du politiet. Hver gang. Og så gir du samtidig beskjed om at hvis ikke dette slutter nå, så er ungdomshjem neste stopp. (Og så må du jo gjennomføre det også da så klart).

Anonymkode: 24a22...a8c

Jeg tror dette er løsningen. 

Ts, jeg forstår veldig godt at det er vanskelig. Jeg har også opplevd dette, men det var jente og det var psykose inn i bildet. Ganske heavy psykisk lidelse. Her ble hun innlagt noe måneder. Jeg ble innlagt med henne første gang. 

Det høres ut som dop slik du forklarer det, og/ eller seriøse atferdsvansker. Om det ikke er dop enda, så blir det. Du må få hjelp. Hadde du hatt en engasjert far, så kunne dere gjerne greid det. Men du har to små, og DE trenger trygghet. Du gir ingen opp ved å søke hjelp eller si at dette er for mye. Det blir verre. Det er helt riktig. Og du kan ikke holde på slik. Du må sette konsekvenser både til han og BUP og barnevern. Enten så må han kunne snakke og formidle behov, eller så må han flytte. Vold blir politianmeldt.. Det samme må du si til barnevernet og BUP. Kanskje setter de inn mer tiltak da. 

Anonymkode: 8ff41...8cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De fjerner han. Slike barn burde sitte i fengsel.

Anonymkode: f6f7d...a98

Mener du helt seriøst at en 14-åring bør fengsles fordi han utagerer?? Hva hjelper det, tror du? Hva slags forutsetninger har han evt da for å få et normalt liv? Om løsningen hadde vært å sette han i fengsel, så hadde det bare bekreftet at han ikke blir sett.

Jeg er riktignok en av dem som anbefalte ts å ringe politiet når han blir voldelig, men ikke med mål om å straffe han/fengsle han, men for at både han, og resten av familien skal få hjelp!

Anonymkode: e6c17...518