Voldelig 14 åring i hjemmet

[AnonymBruker]

Broren min var sånn. Barnevernet tok over ansvaret for han og vi fant ut at han hadde blitt seksuelt misbrukt som barn av pappas venn. Kanskje er det en alvorlig årsak til utageringen hans eller så kan han bare være en dritt tenåringsgutt. Uansett, vit at du er en fantastisk mamma som jeg sender en lang klem til ❤️

Anonymkode: 72e7d...0de

[AnonymBruker]

Dette er et BARN, et barn som har det vanskelig, ikke føler seg forstått!

Jeg er så lei av folk som sier å anerkjenne følelser er å gjøre barna er bjørnetjeneste. Dere aner ikke hva dere snakker om!

Les eksplosive barn av Ross Green!! Denne burde alle foreldre med barn med atferdsvansker lese.

Konsekvenser hjelper ikke, barna lærer ingenting og de blir bare mer frustrerte! Ikke kjeft og bli sint. Du skal fortsatt sette tydelige grenser på hva som er lov og ikke lov.

Skap en RELASJON med barnet så han/hun får TILLIT til deg som voksen.

Du må veilede når barnet er i sitt toleransevindu dvs ikke aktivert med følelser. Da er det umulig å nå inn.

Anonymkode: 67d7d...00b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, Barnevernet fjerner ikke barn pga sånt som dette Og nei, slike barn bør slett ikke sitte i fengsel. Tror du virkelig at å kaste en sånn 14 åring på ei celle løser noen som helst problemer. At han kan sitte der et års tid og så komme ut og alt er i orden. Jeg har erfaring med å være far til et sånt barn, og har fått det på rett kjøl. 

Du viser tydelig med denne kommentaren at du ikke aner hva du snakker om.

Hjelp får hun nok. Men det blir mest sannsynlig tiltak i hjemmet.

Poenget mitt var at det er svært lite sannsynlig at denne gutten blir flyttet på en institusjon, og det var det som ble påstått i anlegget jeg svarte på. Selv om gutten er krevende og har problemer, er ikke det som blir beskrevet nok til at de blir tatt ut av hjemmet, etter min erfaring i alle fall. 

Anonymkode: 8d8f3...838

Hadde kastet ungen på gata uansett.

Anonymkode: f6f7d...a98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hadde kastet ungen på gata uansett.

Anonymkode: f6f7d...a98

Da hadde du gjort noe ulovlig. Man har plikt til å forsørge sine barn til de fyller 18. Håper du ikke har barn selv. 

Anonymkode: df2a2...2b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hadde kastet ungen på gata uansett.

Anonymkode: f6f7d...a98

Det gjør deg til en svært dårlig forelder. Og en slik handling er i mine øyne mye verre enn å utagere som tenåring. jeg håper du aldri får et barn med denne typen vansker. Et barn som oppfører seg sånn gjør det jo fordi han ikke har det bra i livet. Ikke at det er en unnskyldning, men det er en forklaring. Skal man få endret det må man både være beinhard mot barnet, men samtidig god mot barnet og gi hjelp til å endre det som ikke er bra i livet til vedkommende. Og det er en vanvittig krevende jobb. 

Jeg har forståelse for at folk ikke tolererer, aksepterer, orker og finner krefter til å håndtere slike barn alltid. Som skrevet før har jeg vært igjennom dette selv, og noen dager var et helvete. Men vi stod i det, stilte opp når det trengtes, var strenge kjipe foreldre når det trengtes. Gråt og var fortvilet... litt sjeldnere enn det trengtes. Og som foreldre var vi nok kritiske til hverandre litt oftere enn det trengtes. Og det har definitivt tæret på. 

Men nå har vi en godt fungerende 16 åring som sagt. Det går godt på en yrkesfaglig linje på skolen, og det sosiale fungerer godt, og vold har ikke forekommet hverken her eller andre steder på svært lang tid. Jeg er i dag litt stolt over at vi klarte å snu det og ro det i land og har gitt vårt barn det som nå fremover ser ut til å bli en flott ungdomstid.

Det hadde garantert ikke skjedd om han hadde blitt kastet på gata eller satt i fengsel som 14 åring. Men å få en liten realitetsorientering i form av at det som foregikk var straffbart, og ville få relativt mye strengere konsekvenser om adferden ikke endret seg med årene, det hadde vårt barn godt av i alle fall. 

 

Anonymkode: 8d8f3...838

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da hadde du gjort noe ulovlig. Man har plikt til å forsørge sine barn til de fyller 18. Håper du ikke har barn selv. 

Anonymkode: df2a2...2b5

Ikke aktuelt hvis de setter familiemedlemmer i fare. Skal vi vente til noen blir livstruende skadd eller dødd da? Merkelig at det alltid er synd i voldsutøveren. Ofrene er det ikke så viktig med.

Anonymkode: f6f7d...a98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ikke aktuelt hvis de setter familiemedlemmer i fare. Skal vi vente til noen blir livstruende skadd eller dødd da? Merkelig at det alltid er synd i voldsutøveren. Ofrene er det ikke så viktig med.

Anonymkode: f6f7d...a98

Alternativet er å sørge for at barnet er ivaretatt av en annen instans, ikke å bare la det seile sin egen sjø. Du kan ikke bare kaste barnet ut uten å sørge for at vedkommendes basalbehov blir dekket, enten av foreldre eller andre.

Anonymkode: df2a2...2b5

[AnonymBruker]

Huff, dette må være en helt forferdelig situasjon å stå i. Håper sønnen din får hjelpen han trenger. Stiller meg bak det å prøve å koble på bv, få foreldreveiledningskurd, MST osv. 

Kan du også prøve å forklare ham "realitetene"? At hvis han fortsetter å utøve vold og ikke overholder grenser, så kan det hende at han ikke kan bo hjemme. Ikke fordi du ikke er glad i han, men fordi at du må skåne søsken og at du uansett kan risikere at bv mener at du ikke klarer jobben din som omsorgsperson (jeg mener selvfølgelig at du gjør så godt du kan❤️).

Si at du ikke forventer en endring over natta, men at du håper at han kan være villig til å prøve å finne løsninger. F.eks starte med at han får noen han kan prate fortrolig med. Om det er helsesykepleier, BUP, Utekontakt eller andre. Vis forståelse for at det ikke er lett å være ungdom i dag, men krav om å passe inn i de "riktige gjengene", å eie "de riktige tingene" osv. Og at det også kan være vanskelig å snakke med foreldre dersom noe vanskelig har oppstått. 

Gjenta flere ganger at du er glad i ham uansett hva, om han så skulle ha havnet i feil miljø for det gjøres ulovlige ting. Forklar at det alltid er en vei tilbake. 

Spør hva som er viktig for ham, og si at du vil prøve å støtte ham innenfor de rammene du kan godta. F.eks å være med venner er viktig, men må være innetid osv. 

Tror det via Helsenorge.no finnes  gratis kognitive program for ungdom, dersom han kunne tenke seg å utforske hva det er som gjør at han blir så sint.

Du kjenner selvsagt sønnen din best og vet om rådene jeg kom med vil trigge og gjøre vondt verre. Isåfall finn anne løsning. Men tror uansett du kan ha behov for å prate med noen profesjonelle som kan støtte deg i hvordan du kan møte sønnen din.

Stor klem

Anonymkode: 4540f...377

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hadde kastet ungen på gata uansett.

Anonymkode: f6f7d...a98

 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ikke aktuelt hvis de setter familiemedlemmer i fare. Skal vi vente til noen blir livstruende skadd eller dødd da? Merkelig at det alltid er synd i voldsutøveren. Ofrene er det ikke så viktig med.

Anonymkode: f6f7d...a98

Jeg håper ikke du har barn om dette er holdningen din til barn som sliter. 

Anonymkode: e6c17...518

[AnonymBruker]

Han hadde jeg kastet rett ut slik at barnevernet måtte ta han. Kanskje å bo på institusjon får han til å skjønne hvor bra han har det. Vet at mange vil mene at han er et barn som sikkert har det vanskelig og alt det der, ja det kan sikkert være noe i det men, noen ungdommer er rett og slett full av faen, bryr seg ikke om en dritt nnet enn seg selv og trenger å lære på den harde måten. Kanskje han ikke blir bedre av at barnevernet tar over, men da har du iallefall gjort det du kan for å beskytte de andre ungene mot han.

Anonymkode: b0f7f...f64

[AnonymBruker]

To av mine venner har barn som slet med sinne, aggresjon og utagering ifbm raseri. Ene gikk fysisk løs på moren, med andre var det møblene og inventar som fikk gjennomgå. Begge disse barna (i forskjellige familier) er nå fungerende voksne med et godt liv og med god kontakt med moren. Hva de gjennomgikk vet jeg ikke helt, men de kom gjennom det. Ene mener jeg hatet faren og slet med følelser av å blitt forlatt, andre var at moren hadde fått seg en ny kjæreste som holde datteren unna i det skjulte.

Det kan være så mange grunner til opprivende følelser som barn ikke klarer å formidle og som kommer ut som raseri. 

Skaff hjelp, og Hold ut  

Anonymkode: 82be3...f8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

I stor grad enig. Det var jeg som skrev innlegg om at vi hadde brukt politiet. 

Jeg vil bare skyte inn noe angående dette med å legge i bakken og holde til det er tomt for krefter. Det finst ikke noe fasitsvar, men dette er noe man skal tenke en del  over i alle fall. Generelt vil jeg si at man bør ha en ganske høy terskel for å gripe inn på den måten. Å løse vold blant tenåring merd å fysisk ta kontroll kan også virke triggende på at de ser at maktbruk er greit. Men jeg mener ikke med dette at man alltid skal la være. Men man bør tenke litt igjennom og ha et bevisst forhold til det. Men av og til går det så langt at man fysisk må verne om hjem og familie. Jeg gjorde det i noen få tilfeller selv.

Men akkurat dette var egentlig litt utslagsgivende for at jeg valgte å ta i bruk politiet. Det er faktisk ikke min men politiets oppgave å løse vold, uavhengig om det skjer i mitt hus eller andre steder. Og jeg ønsket ikke å ha et hjem som var avhengig av at jeg som far var sterkere enn min sønn, og brukte kreftene på å legge han i bakken, for å unngå at noe eller noen ble skadet. 

Innimellom må man. Det blir et slags forsvar. Men generelt bør terskelen for dette være ganske høy og det må bare skje unntaksvis. Ellers vil det mest sannsynlig bare forsterke problemet. 

Anonymkode: 8d8f3...838

Å holde fast var ikke et valg, men var helt nødvendig for å beskytte søsken og foreldre. Jeg har blitt løpt etter med kniv også, og da gjør man det man må. 
 

Jeg bør legge til, mest for ts: I dag er han en veltilpasset ung mann med utdannelse og jobb, en jobb han gjør det svært godt i. Han har mange venner, og vi har et veldig godt og nært forhold. Når man står i det er det vanskelig å se lysningen i skogen, men det er fremdeles gode muligheter for at han kan skikke seg og få et godt liv.

Anonymkode: f0a14...6b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Dette er et BARN, et barn som har det vanskelig, ikke føler seg forstått!

Jeg er så lei av folk som sier å anerkjenne følelser er å gjøre barna er bjørnetjeneste. Dere aner ikke hva dere snakker om!

Les eksplosive barn av Ross Green!! Denne burde alle foreldre med barn med atferdsvansker lese.

Konsekvenser hjelper ikke, barna lærer ingenting og de blir bare mer frustrerte! Ikke kjeft og bli sint. Du skal fortsatt sette tydelige grenser på hva som er lov og ikke lov.

Skap en RELASJON med barnet så han/hun får TILLIT til deg som voksen.

Du må veilede når barnet er i sitt toleransevindu dvs ikke aktivert med følelser. Da er det umulig å nå inn.

Anonymkode: 67d7d...00b

Og dette folkens er årsaken til at vi ser en økning i vold fra barn i norsk skole og i samfunnet. Barn trenger autorative voksne som setter grenser og er tydelige. Det går helt galt hen dette her! Husker dere julen i fjor, da drepte en 14 åring en mann på bussen i bærum!

 

Det er mye kjærlighet i å sette grenser og oppdra barn. Det er en fallitterklæring som foreldre når du får bank av 14 åringen din. 

Anonymkode: 64c51...0df