HSV50 Skrevet 9 timer siden #41 Del Skrevet 9 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Gutter som vokser opp uten far har større risiko for å havne utenfor på skråplan og bli kriminelle. Denne moderne ideen om at far ikke er viktig er farlig og skadelig. Anonymkode: ddcc8...e2c Det burde kanskje fedre som stikker, får seg ny familie og glemmer ungene fra tidligere forhold tenkt litt på da 🙄 Hvilken moderne teori om at far ikke er viktig snakker du om egentlig? Det finnes mødre som gjør det de kan for å sørge for at ungene har en far i livet sitt, men det hjelper særdeles lite når nevnte far melder seg ut. Jeg har sett min andel av lykkelige skilsmisser, der foreldre stiller opp og samarbeider godt om barna. Men dessverre også min fair share av skilsmisser der fedre melder seg fullstendig ut. Og selvfølgelig også de der mor gjør det. Eller det mor holder far borte. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #42 Del Skrevet 9 timer siden Jeg ville kontaktet barnevernet, og bedt de om å overta omsorgen. Jeg har selv bodd på ungdomshjem. Og de fleste som bodde der, var sånne som din sønn, som kranglet mye med foreldrene, og ville bestemme alt. Og så og si alle av de, flyttet hjem igjen innen det var gått 1 år. For de fant jo fort ut at å bo på ungdomshjem var ikke gøy, der blir det konsekvenser, og det er mye strengere. Han er bare 14 år, nå har du fortsatt makt til å skaffe han hjelp. Hvor tror du han er på vei, hvis han fortsetter å bo hjemme? For der kan han jo gjøre hva han vil. Og han er jo i et dårlig miljø allerede, og det blir ikke bedre med årene. Anonymkode: 64c70...282 2 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Eureka! Skrevet 9 timer siden #43 Del Skrevet 9 timer siden AnonymBruker skrev (2 timer siden): Gutter som vokser opp uten far har større risiko for å havne utenfor på skråplan og bli kriminelle. Denne moderne ideen om at far ikke er viktig er farlig og skadelig. Anonymkode: ddcc8...e2c Hva slags moderne idé er det? Det var jo før i tiden fedre bare forlot hjemmet om de fant seg ny dame. Annenhver helg max om de var "staute fedre". Nå er det 50/50 som er moderne. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #44 Del Skrevet 9 timer siden Jeg hadde gitt opp om min sønn hadde brukt vold mot meg. Hadde bedt om fosterhjem til han. Hadde ikke hatt energi til sånt. Anonymkode: 8a882...492 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #45 Del Skrevet 8 timer siden Lever ungen til barnevernet/oolitiet. Hadde dette vært vårt barn, ville vi aldri hatt ungen innen husets 4 vegger. Anonymkode: f6f7d...a98 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
whiztle Skrevet 8 timer siden #46 Del Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (8 timer siden): Jeg er alene mor med tre barn. Den eldste er da 14 år. Han er en snill person med alle rundt seg, unntatt hjemme, da er han voldelig, snakker ikke og gjør så å si det han føler for. Han har så å si ikke vært på skolen de siste to årene da det bare er helt umulig å få han dit. Jeg har vært i kontakt med både barnevernet og skolen, men føler ikke jeg har fått den hjelpen jeg trenger. Mitt barn stikker av hjemmefra hele tiden og forteller ikke hvor han er eller hvem han er med, han kommer ofte hjem etter midnatt. Jeg har tatt han i å drikke alkohol ved flere anledninger. Når jeg prøver å ta en prat med han blir han fort sint og voldelig mot meg. Han er veldig sterk og det er vanskelig for meg å holde han igjen, så jeg ender opp med å bli sparket og slått av min sønn. Hva jeg hører fra barnevernet er at jeg skal la han være og holde meg rolig når sånt skjer, det er ikke på tale å skulle straffe han med å ta bort telefonen hans. Jeg føler meg veldig frustrert og vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette lenger, hva skal til for å få en slutt på dette. Det har gått altfor langt og jeg klarer ikke å sette en grense for dette lenger føler jeg. Har noen gode råd? Anonymkode: c3032...6f4 Fortsett å forsøke å starte dialog. Ikke bli sint, spør hva du kan gjøre, hva han ønsker. Si du skal lytte, ikke diskutere. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #47 Del Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Jeg hadde gitt opp om min sønn hadde brukt vold mot meg. Hadde bedt om fosterhjem til han. Hadde ikke hatt energi til sånt. Anonymkode: 8a882...492 Omg, var det ingen som forberedte deg på at foreldrerollen faktisk kunne (og ville mest sannsynlig) være vanskelig?? Du kan da ikke bare melde deg ut når barna krever noe av deg. Ts: det er viktig å finne ut hva du kjemper mot. Rus/psykiske problemer/adhd/uspesifiserte atferdsvansker....? Først må du få hjelp, ikke gi deg på dette og ikke la systemet "se ting ann". Hardt mot hardt. Så må du vite hva du står opp i mot, og tro det eller ei: det er ikke du mot gutten din, det er en felles fiende her som lurker. Anonymkode: 17415...a30 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #48 Del Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Dette er faktisk noe som aldri har blitt prøvd. Sier alltid at jeg skal ringe, men ender opp med å ikke gjøre noe. Fikk selv snakket med politiet i natt og de fortalte at han er jo bare 14, så for meg er det faktisk helt lov å hente han inn, også om det er makt som skal til om han skulle stikket av igjen, da jeg er mor og det er jeg dom har ansvaret her. De rådet meg også til å ringe politiet dersom det skulle oppstå situasjoner hvor det er vold involvert igjen. Dette høres nok ikke gærent ut å prøve. Tror han trenger en liten oppvekker. Godt å høre at det hjalp hos dere. Anonymkode: c3032...6f4 Å nei! Sier du at du er en sånn mor som truer med ting du ikke gjennomfører? Fra nå av ringer du politiet. Hver gang. Og så gir du samtidig beskjed om at hvis ikke dette slutter nå, så er ungdomshjem neste stopp. (Og så må du jo gjennomføre det også da så klart). Anonymkode: 24a22...a8c 1 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #49 Del Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Ingen som har hivet ut noen her, han dro dessverre sin egen vei da barnet var rundt 2 år, flyttet til et annet land og har aldri prøvd å ta kontakt med sin egen sønn. Hadde han selv villet, hadde jeg aldri stått i veien for det. Barnets behov kommer jo selvsagt først. Anonymkode: c3032...6f4 Faren til de andre to da? Og hvordan klarer du å skjerme dem? Anonymkode: 57ae2...d6f 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #50 Del Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Å nei! Sier du at du er en sånn mor som truer med ting du ikke gjennomfører? Fra nå av ringer du politiet. Hver gang. Og så gir du samtidig beskjed om at hvis ikke dette slutter nå, så er ungdomshjem neste stopp. (Og så må du jo gjennomføre det også da så klart). Anonymkode: 24a22...a8c Men det er jo ikke sånn den virkelige verden fungerer. At en mor kan true med ungdomshjem om han ikke gir seg, og så er det opp til mor å gjennomføre dette eller ikke. Det å få plass på et slikt sted krever ganske voldsomme adferdsvansker og det høres dessverre ikke ut som det er ille nok hos TS enda. Med trykk på enda. For dette bærer definitiv galt av sted. Men en forelder kan i liten grad selv velge å bare plassere barnet sitt et sånt sted. Og det skjer svært sjelden i tilfeller der foreldre er oppegående, edruelige og har evne og ressurser til å prøve å hjelpe barnet selv. Så det å true med institusjon ville jeg holdt meg unna. Det er ganske liten mulighet for at det skjer uansett. Men å ringe politiet ved vold støtter jeg. Det var jeg som skrev posten om at vi hadde gjort det, som TS svarte på i innlegget du siterer. Anonymkode: 8d8f3...838 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #51 Del Skrevet 8 timer siden Her har jo 14 åringen tatt full kontroll! Dette har ikke skjedd over natten! Hvorfor får han flere goder enn søsken med slik oppførsel? Du skriver du synes synd på han! Har han blitt behandlet som en liten prins og blitt sydd puter under armene hele livet? Og nå får du kjenne på konsekvensene av å ikke sette grenser? Å være alene med tre er ingen unnskyldning. Jeg har selv oppdratt tre sønner 100% alene, men satte tydelige grenser fra de var bitte små. Dette har gått altfor langt! Du skal ta fra han telefon, bankkort, playststation +++. Send søsken til besteforeldrene mens du får tilbake kontrollen i eget hjem. Du ringer politiet hvis han utøver vold eller stikker ut om natten. Her må du være den voksne og sette hardt mot hardt. Anonymkode: 64c51...0df 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #52 Del Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Men det er jo ikke sånn den virkelige verden fungerer. At en mor kan true med ungdomshjem om han ikke gir seg, og så er det opp til mor å gjennomføre dette eller ikke. Det å få plass på et slikt sted krever ganske voldsomme adferdsvansker og det høres dessverre ikke ut som det er ille nok hos TS enda. Med trykk på enda. For dette bærer definitiv galt av sted. Men en forelder kan i liten grad selv velge å bare plassere barnet sitt et sånt sted. Og det skjer svært sjelden i tilfeller der foreldre er oppegående, edruelige og har evne og ressurser til å prøve å hjelpe barnet selv. Så det å true med institusjon ville jeg holdt meg unna. Det er ganske liten mulighet for at det skjer uansett. Men å ringe politiet ved vold støtter jeg. Det var jeg som skrev posten om at vi hadde gjort det, som TS svarte på i innlegget du siterer. Anonymkode: 8d8f3...838 Jeg mener jo slett ikke at man skal true med noe som ikke er gjennomførbart, trodde det fremgikk. Jeg ville satt i gang prosessen med å få plassert ham et sånt sted, hvis mulig. Så ville jeg ringt politiet på forhånd for å prate med dem. Og tilkalt dem ved første forsøk på vold etter det. Barna dine kan faktisk ikke leve i dette, TS. Anonymkode: 24a22...a8c 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #53 Del Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Kjenner på akkurat det samme. Det tar bort alt av energien min. Veldig ofte får jeg ikke engang sovet da jeg må holde vakt for at han ikke stikker av midt på natten. Så godt å høre at det går bedre hos deg, håper det er tilfelle her etterhvert. Ppt har vært mye tilstede i skolen og vi har vært i tett kontakt med lærere, men vanskelig der da han ikke kommer seg til skolen. Det er en krig for å få han opp og ender opp med at jeg blir sparket, kalt for stygge ting og dratt ut av rommet hans. Mst har vi hatt, men de sluttet for ca 2 mnd siden. Jeg kjente at det var fint å ha noen jeg kunne snakke om alt til, men hver gang det var utbrudd var rådene deres at jeg skulle la han være i fred, ikke stille spørsmål og hvert fall ikke ta telefonen hans. Det var vel dette som var en av grunnene til at han ble verre når jeg tenker meg om. Han fikk ingen konsekvenser og når vi prøvde dagen etter å ta en rolig prat, hadde han ingenting å si og låste seg inne på rommet hans. Tror han etterhvert innså at han ikke fikk noen konsekvenser, så han kunne like godt holde på som han ville. Anonymkode: c3032...6f4 En ting til, hvordan har du prøvd å vekke han? Dropp å stresse med skole en stund. Ha fokus på at han skal ha det bra, for det virker jo ikke som at han har det bra.. Hva er hans interesser? Er det noen aktiviteter som du får han med på? En må være kreativ Her hadde vi blindtest av julebrus, med terningkast. Jeg serverte, å de (ungdom og søsken) satt terningkast, etterpå avslørte jeg hvilken brus de hadde drukket, å den med høyest terningkast skal vi ha på juleaften. Anonymkode: be338...75a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #54 Del Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Dette er faktisk noe som aldri har blitt prøvd. Sier alltid at jeg skal ringe, men ender opp med å ikke gjøre noe. Fikk selv snakket med politiet i natt og de fortalte at han er jo bare 14, så for meg er det faktisk helt lov å hente han inn, også om det er makt som skal til om han skulle stikket av igjen, da jeg er mor og det er jeg dom har ansvaret her. De rådet meg også til å ringe politiet dersom det skulle oppstå situasjoner hvor det er vold involvert igjen. Dette høres nok ikke gærent ut å prøve. Tror han trenger en liten oppvekker. Godt å høre at det hjalp hos dere. Anonymkode: c3032...6f4 Ja jeg mener det er verdt å forsøke. Uansett utfall så har han godt av autoriteter som gir klare og tydelige signaler om at dette ikke er akseptabel oppførsel, og om ca et års tid kan han faktisk bli straffet for det. Forhåpentligvis vekker det han litt. Nå skal det sies at dette ikke var den eneste quick fixen for vår del. Problemet var sammensatt og det var løsningen også. Det handler om fritid, mestring, venner, mobbing og til slutt skolebytte. Det at gutten har vokst og modnet er definitivt også en faktor. Det har krevd vanvittig med energi og ressurser fra to foreldre som heldigvis er oppegående og ressurssterke. Vår tidvis voldelige 14 åring er i dag en godt fungerende 16 åring som går første året på vg1, så og si uten fravær så langt. Vold og utagering er nærmest ikke eksisterende lenger. Han fungerer godt sosialt og har fått gode venner. Det jeg vil med dette er å fortelle en solskinnshistorie fra noen som har stått i mye av det samme. Jeg har ikke helt fasiten på hvordan du skal løse det. Men en ting vet jeg sikkert: Gir du opp og overlater alt til systemet, barnevernet osv... så er sjansen for bedring mye mindre enn om du klarer å mobilisere det du har av krefter selv til å støtte. Men samtidig er det viktig å ta vare på deg selv og de andre i huset, så vold må det være nulltoleranse for. Og dette er du nok ikke myndig nok til å få til selv virker det som (noe jeg forstår godt). Derfor tror jeg det er en god ide og involvere de som vanligvis håndterer vold i samfunnet vårt, altså politiet. Anonymkode: 8d8f3...838 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #55 Del Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (8 timer siden): Jeg har forsøkt alt. Det er dessverre ikke lett som alene mor, men jeg prøver å være så godt til stede for han som jeg bare kan. Han får flere goder enn sine to søsken da jeg ser at han har det vanskelig. Jeg prøver å holde meg rolig, men det hjelper heller ikke når jeg prøver å være på «hans side» Idag feks har han ikke kommet hjem før etter midnatt, jeg prøvde å være rolig om det og ikke stille for mange spørsmål. Rundt 2:30 igjen fant han ut at skal skulle ut, hva skal en ungdom ute midt på natten prøvde jeg å forklare. Det hadde jeg ikke noe med å gjøre, jeg prøvde å si at det ikke lar seg gjøre nå. Svaret hans var fysisk vold og så bare dro han sin vei, da jeg ikke klarte å stoppe han dessverre, han er sterkere enn meg. Jeg prøvde å ringe politiet og barnevernsvakten, men det var ikke stort de kunne gjøre annet enn å skrive repport til bv og evt si ifra hvis politiet plutselig ser han mens de patruljerte. Anonymkode: c3032...6f4 Har du eller faren brukt vold mot han før? Eller har han sett faren bruke vold mot deg? Bor dere øst i Oslo eller annet getto sted? Hadde i så fall sendt han langt bort fra kriminelle og voldelige miljø, så han fikk annet miljø. Gjerne nær natur med dyr og litt fysisk arbeid. Han er på vei til et liv i kriminalitet og problemer. Anonymkode: b2180...832 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #56 Del Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Jeg mener jo slett ikke at man skal true med noe som ikke er gjennomførbart, trodde det fremgikk. Jeg ville satt i gang prosessen med å få plassert ham et sånt sted, hvis mulig. Så ville jeg ringt politiet på forhånd for å prate med dem. Og tilkalt dem ved første forsøk på vold etter det. Barna dine kan faktisk ikke leve i dette, TS. Anonymkode: 24a22...a8c Joda, det fremgikk vel for så vidt men du foreslo også dette med institusjon. Og fra en som har stått i dette selv vil jeg bare påpeke at det er svært svært liten sjanse for at det blir en realitet selv om mor skulle ønske det aldri så mye. De som blir flyttet til sånne steder har i de flest tilfeller en langt mer alvorlig bakgrunn. Derfor fraråder jeg på det sterkeste å nevne dette hverken som trussel eller noe annet. Realismen i det er forsvinnende liten, sånn som situasjonen er beskrevet nå i alle fall. Det å sparke inn vegger og å gå løs på familiemedlemmer og å drikke alkohol er langt ifra nok til å bli plassert på hjem for barn med adferdsvansker. Anonymkode: 8d8f3...838 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Hengebuksvinet Skrevet 8 timer siden #57 Del Skrevet 8 timer siden Har egentlig ikke tid, men klarer ikke å la være å svare på denne. Dette har gått altfor langt, og plutselig er ekstreme ting normalen for deg. Og så har man et håp om bedring, men dessverre blir ikke sånt plutselig bedre av seg selv. Hvor går grensen din? Når du blir skadet? Når småsøsken blir skadet? Og hva gjør du da? Jeg har alltid hatt troen på mst, men ser en tendens til at bv blir feige i de tøffeste sakene. Klarer ikke å komme i posisjon, men samtidig forventes det at skolen skal kunne fikse alt. Og dessverre, i de tøffe sakene kommer man ikke noen vei uten tydelig grensesetting. Rammer og trygghet er viktig for all relasjonsbygging. Det er tøft å skrive dette på en veslejulaften, men her må du ta tak. - - - Jeg hadde satt nulltoleranse for vold i hjemmet mitt. Det er lov å være uenige og krangle, men helt uaktuelt at en ungdom skal styre hele huset med fysisk styrke og trusler. - Jeg hadde kuttet tomme trusler og stått beinhardt på de grensene jeg valgte å sette. (Du kan ikke ta igjen alle kamper på en gang). - Jeg hadde ikke gitt fordeler for denne oppførselen. Heller belønnet de mindre for å ikke ta etter. - Jeg hadde prioritert sikkerhet for de små, om jeg måtte velge. Ser altfor ofte småsøsken ta etter de eldre, i lignende tilfeller. Jeg har troa på at du kan klare dette, men det kommer til å ta tid. Vær helt konsekvent, møt han på samme måte hver dag. Still han til ansvar. Hvorfor synes du at det er ok...? Ser du ikke at både jeg og småsøsken har det vondt når... Ser faren har flyttet til utlandet? Er her noe kulturelt som spiller inn? Minner litt om en del ungdommer jeg jobber med. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #58 Del Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Det jeg vil med dette er å fortelle en solskinnshistorie fra noen som har stått i mye av det samme. Jeg har ikke helt fasiten på hvordan du skal løse det. Men en ting vet jeg sikkert: Gir du opp og overlater alt til systemet, barnevernet osv... så er sjansen for bedring mye mindre enn om du klarer å mobilisere det du har av krefter selv til å støtte. Anonymkode: 8d8f3...838 Det jeg mener med dette er ikke at du skal holde barnevernet utenfor. Bruk de og BUP og annet kommunen din har å tilby Men bruk det som en støtte og ressurs for deg og ungdommen. Noen å sparre med å lufte all håpløsheten med. Men ikke overlat til dem å fikse dette og len deg tilbake og stol på at de gjør det som trengs. Det fungerer dessverre ikke helt sånn. Så husk på det når du får råd fra folk her om å ringe barnevernet. Det er ikke sånn at det automatisk løser noen verdens ting. Den viktigste jobben oppi dette er faktisk du som forelder som må gjøre i samarbeid med ungdommen din. Anonymkode: 8d8f3...838 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #59 Del Skrevet 8 timer siden Jeg skjønner ikke noe av dere som gir råd om dalle med han, ikke stille krav, og foreslår blindtest av brus (!). Det kan være mange og sammensatte årsaker til adferdsproblemene, det betyr ikke at han skal slippe unna med vold. Barn og unge behøver grenser, det er mye kjærlighet i grensesetting, ikke så mye i å la ungdommen være ute om natten. Nå er ikke jeg redd, og jeg er sterk: da min sønn utagerte la jeg han i gulvet og holdt han der til han var tom for krefter, og roet seg. Da tok vi en rolig prat om situasjonen. Dette skjedde flere ganger i uka, men aldri om han fikk diktere hjemme! En annen forskjell er at jeg aldri kom med tomme trusler: hadde jeg advart om en konsekvens så ble det sånn. Mange her på forumet er naive og tror at foreldre med utagerende barn får hjelp - det gjør man ikke. Jeg støtter han som foreslo å ringe politiet ved voldshendelser, men barnevern med videre er bare å glemme. TS: Du må slutte og true med ting du ikke vil gjennomføre. Du gjør det bare enda verre. Du har også et ansvar for å beskytte de andre barna, så om du ikke greier å få kontroll må du nesten lempe ungdommen over på barnevernet og si at han ikke kan bo hos deg mer. Er far til eldste også far til de to andre? Hvis ikke bør de andre barna bo mer hos sin far mens du får kontroll på situasjonen. Jeg gav på er tidspunkt beskjed om at vi kom til å flytte til andre siden av landet (og vekk fra venner etc) om det ikke ble umiddelbart slutt på en spesifikk oppførsel. Jeg mente det, og det merket han. Å drive og sy puter under armene på utagerende barn er fullstendig fjernt - man kan helt fint bytte relasjoner, gi belønning ved god oppførsel og vise omsorg selv om man setter grenser. Anonymkode: f0a14...6b1 3 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Hengebuksvinet Skrevet 8 timer siden #60 Del Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jeg skjønner ikke noe av dere som gir råd om dalle med han, ikke stille krav, og foreslår blindtest av brus (!). Det kan være mange og sammensatte årsaker til adferdsproblemene, det betyr ikke at han skal slippe unna med vold. Barn og unge behøver grenser, det er mye kjærlighet i grensesetting, ikke så mye i å la ungdommen være ute om natten. Nå er ikke jeg redd, og jeg er sterk: da min sønn utagerte la jeg han i gulvet og holdt han der til han var tom for krefter, og roet seg. Da tok vi en rolig prat om situasjonen. Dette skjedde flere ganger i uka, men aldri om han fikk diktere hjemme! En annen forskjell er at jeg aldri kom med tomme trusler: hadde jeg advart om en konsekvens så ble det sånn. Mange her på forumet er naive og tror at foreldre med utagerende barn får hjelp - det gjør man ikke. Jeg støtter han som foreslo å ringe politiet ved voldshendelser, men barnevern med videre er bare å glemme. TS: Du må slutte og true med ting du ikke vil gjennomføre. Du gjør det bare enda verre. Du har også et ansvar for å beskytte de andre barna, så om du ikke greier å få kontroll må du nesten lempe ungdommen over på barnevernet og si at han ikke kan bo hos deg mer. Er far til eldste også far til de to andre? Hvis ikke bør de andre barna bo mer hos sin far mens du får kontroll på situasjonen. Jeg gav på er tidspunkt beskjed om at vi kom til å flytte til andre siden av landet (og vekk fra venner etc) om det ikke ble umiddelbart slutt på en spesifikk oppførsel. Jeg mente det, og det merket han. Å drive og sy puter under armene på utagerende barn er fullstendig fjernt - man kan helt fint bytte relasjoner, gi belønning ved god oppførsel og vise omsorg selv om man setter grenser. Anonymkode: f0a14...6b1 Enig 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå