Adhd diagnose uten å få hjelp

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Livsfarlig i trafikken pga dårlig dømmekraft forårsaket av adhd, men likevel 4 eller bedre i alle fag på skolen og ingen atferdsproblemer i barndommen. Det tror jeg ikke på. 

Anonymkode: 1a5fc...04f

Du ser for enkelt på det. Ikke alle med adhd var urokråker på skolen med dårlige karakterer og enda dårligere impulskontroll.

Dette henger igjen når man blir voksen og søker hjelp også. Jeg ble først avvist på grunn av jobben min. Jobber i et yrke som krever nøyaktighet og en del repeterende oppgaver, og mitt hyperfokus på oppgaver jeg mestrer og trives med gjør at jeg er ekstremt god i denne jobben. Min første psykolog mente imidlertid at jobben som arkivar automatisk utelukket en adhd-diagnose. En med adhd kunne aldri gjort min jobb, helt umulig. 

Nå er jeg endelig medisinert, klarer å sove om natten, har energi etter jobb, klarer å følge med når folk snakker til meg. Eneste grunnen til at jeg har klart meg så lenge uten er intelligens og ekstrem maskering. Det er helt utrolig hvor mye man kan lure omgivelsene til å tro at du vet hva som skjer rundt deg, når du føler du egentlig ikke har peiling i det hele tatt, og alt du klarer å fokusere på er den sangen som har gått på repeat i hodet ditt i fem timer.

Anonymkode: 0bf76...538

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.12.2024 den 1.17):

Kravet for å få ADHD-diagnosen er at man skal ha store plager. 

Anonymkode: 7fb97...f7b

Nei. Jeg har flere venner med tenåringer som har blitt diagnostisert med adhd, og dette er utelukkende skoleflinke og sosiale jenter. På samme måte som at mange snowflakes har fått for seg at sjenerthet og introverthet MÅ diagnostiseres som sosial angst. Regjeringens siste perspektivmelding viser at 1 av 5 unge voksne mellom 18-27 år hverken er i jobb eller studerer, fordi de har klart å få seg en psykisk diagnose.

Anonymkode: e7fbd...36f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Til alle med ADHDs fortvilelse: i behandling av adhd, eller for å lage en bedre hverdag, er det umulig å ikke forplikte seg til å gjennomføre (eller faktisk sette i gang). Det var det vanskeligste for meg. Å innse det, at bedring av livet er gjennomføring. For meg holdt det ikke med en time samtale og verktøy en gang i uka.

Jeg sa dette: hvordan skal jeg klare dette, å få et bedre liv, når det jeg må gjøre er det jeg ikke kan?

Et av tipsene han ga var å forplikte seg til en som står deg nær og avtale at du må si ifra når du har gjort dette og dette, eller at hver dag klokka da, skal du gjøre dette og så sende meld til venn om at det er gjort. DET hjalp faktisk.

Anonymkode: 63b24...a41

Jeg også forplikter meg overfor andre. På jobb får jeg kun arbeidsoppgaver med kort tidsfrist og hvor jeg sier ifra når jeg er ferdig. 
 

Er enig i at man bør ha noen å rapportere til. Men det er ikke alltid lett. Det er ikke alt man ønsker å dele med andre. Enkelte ting delte jeg kun med psykologen min. Et annet problem jeg opplevde er at det ikke alltid er lett å snakke sant. Det er ikke alt det er lett å innrømme at man har gjort og ikke gjort. Er heller ikke alt venner og familie ønsker å høre om.

 

I tillegg så er det ikke alltid man klarer noe selv om man har noen å rapportere til. 
 

Jeg er helt enig i at en psykologtime kan uka ikke er nok. Det er jo også en grunn til at mange bruker medisiner. 
 

Men ja jeg er enig i at man bør forplikte seg for at ting skal bli gjort.

Anonymkode: 7fb97...f7b