Når andre har familie og nettverk, føler jeg bare har feilet

[AnonymBruker]

Jeg har lite nettverk, veldig lite familie, et par venninner. Alle steder jeg har jobbet har folk så mye familie eller godt nettverk. Jobber innen helse, og da er kanskje familie ekstra viktig for folk. Er viktig for meg og, har bare vært veldig uheldig på den fronten, og vennefronten og. Er så flaut når folk snakker om store juleselskap, eller søsken, eller tantebarn de besøker osv. Jeg har omtrent ingen å snakke om. Er både flaut at jeg ikke gar klart å oppnå det, og et nederlag. Vet det finnes andre uten mye nettverk, har bare aldri møtt de. Vurderer å bytte jobb igjen. Jeg blir så trist av alt familiesnakket..

Har noen andre det slik? Forslag til hva keg kan gjøre? Er 41, og har i mange år prøvd å få ett nettverk, men jeg får det ikke til.

Anonymkode: 27e5f...4cc

[AnonymBruker]

Bli aktiv innen en hobby/fritidsorganisasjon. Jeg fikk helt nytt nettverk der i voksen alder.

Anonymkode: c8d79...e5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bli aktiv innen en hobby/fritidsorganisasjon. Jeg fikk helt nytt nettverk der i voksen alder.

Anonymkode: c8d79...e5f

Kan du si hva dette er innen? Jeg har prøvd noe, men må nok fortsette å prøve. Men likevel er jeg så ensom i livet, og det er bare ikke gøy å sitte og si hvor få vi er i jula f.eks når faktisk alle har enten mye familie eller stort nettverk av mennesker.

Anonymkode: 27e5f...4cc

[AnonymBruker]

Folk er vel bare ment å få til forskjellige ting. Jeg har gitt opp både å kunne få venner og kjæreste. Er nok bare ment å være en ren arbeidsmaur og oppdra sønnen min (alene). Det er greit nok det, men jeg frykter den dagen spørsmålet kommer og jeg må forklare hvorfor det i praksis er slik at ingen vil ha noe med pappaen å gjøre. Det kommer jeg ikke til å få til.

Anonymkode: 904bc...032

[AnonymBruker]

Det er mange som bare er kjernefamilie, to eller alene i jula. De med 18 til bords gjør bare så mye ut av seg at vi som ikke deltar i store familieselskaper tror vi er i fåtall, mens det egentlig er mange som oss.

Anonymkode: 76549...04b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er mange som bare er kjernefamilie, to eller alene i jula. De med 18 til bords gjør bare så mye ut av seg at vi som ikke deltar i store familieselskaper tror vi er i fåtall, mens det egentlig er mange som oss.

Anonymkode: 76549...04b

De som er 18 stk er kanskje ikke så mange, men de har mange barn, små eller voksne. Og er de voksne har de kjærester. Vil helst ikke snakke om meg selv i det hele tatt, føler meg bare mislykket. Har nettopp vært i et forhold som nå er slutt, så jeg har nesten ingen.

Anonymkode: 27e5f...4cc

[Eneri]

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være flaut å ha liten familie? Du kan jo ikke påvirke hvorvidt feks både du og foreldrene dine var enebarn , at noen dør tidlig osv. Noen har også kanskje stor familie, men de omgås ikke/ bor på andre kanten av landet 

Tenker det er mange hjem med få rundt bordet i div høytider og det er ingenting mindreverdig ved det! 

[AnonymBruker]

Eneri skrev (3 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være flaut å ha liten familie? Du kan jo ikke påvirke hvorvidt feks både du og foreldrene dine var enebarn , at noen dør tidlig osv. Noen har også kanskje stor familie, men de omgås ikke/ bor på andre kanten av landet 

Tenker det er mange hjem med få rundt bordet i div høytider og det er ingenting mindreverdig ved det! 

De rundt meg har uansett fått seg kjæreste/mann og familie på den måten. Skulle gjerne hatt flere som meg rundt meg, men det er ikke det. Bare familier overalt. Det er vanskelig for meg.

Anonymkode: 27e5f...4cc

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har ulik størrelse på nettverk.

Han er "innfødt", og har ofte 20-25 stk i bursdag. Jeg er tilflytter, og har aldri mer enn 3-5 stk i bursdag. Men på den andre siden så har jeg mye oftere sosial omgang med venner. For det er ikke kvantitet, men kvalitet som er viktig. Nettverket mitt er ikke stort, men det er stabilt, og folk jeg vet ville gått igjennom himmel og helvette for meg!

Anonymkode: 29538...06b

[AnonymBruker]

Eneri skrev (49 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være flaut å ha liten familie? Du kan jo ikke påvirke hvorvidt feks både du og foreldrene dine var enebarn , at noen dør tidlig osv. Noen har også kanskje stor familie, men de omgås ikke/ bor på andre kanten av landet 

Tenker det er mange hjem med få rundt bordet i div høytider og det er ingenting mindreverdig ved det! 

Det er nok en form for status med stor familie

Anonymkode: e43b8...666

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg og kjæresten har ulik størrelse på nettverk.

Han er "innfødt", og har ofte 20-25 stk i bursdag. Jeg er tilflytter, og har aldri mer enn 3-5 stk i bursdag. Men på den andre siden så har jeg mye oftere sosial omgang med venner. For det er ikke kvantitet, men kvalitet som er viktig. Nettverket mitt er ikke stort, men det er stabilt, og folk jeg vet ville gått igjennom himmel og helvette for meg!

Anonymkode: 29538...06b

Jeg har ikke ett slikt stabilt nettverk av kvalitet. Nettopp det som er problemet.

Anonymkode: 27e5f...4cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har ikke ett slikt stabilt nettverk av kvalitet. Nettopp det som er problemet.

Anonymkode: 27e5f...4cc

Da beklager jeg, du skrev at du hadde ett par venninner. Ett par venninner er ofte bedre enn mange.

Anonymkode: 29538...06b

[Portia Catonis]

AnonymBruker skrev (På 22.12.2024 den 16.35):

Jeg har lite nettverk, veldig lite familie, et par venninner. Alle steder jeg har jobbet har folk så mye familie eller godt nettverk. Jobber innen helse, og da er kanskje familie ekstra viktig for folk. Er viktig for meg og, har bare vært veldig uheldig på den fronten, og vennefronten og. Er så flaut når folk snakker om store juleselskap, eller søsken, eller tantebarn de besøker osv. Jeg har omtrent ingen å snakke om. Er både flaut at jeg ikke gar klart å oppnå det, og et nederlag. Vet det finnes andre uten mye nettverk, har bare aldri møtt de. Vurderer å bytte jobb igjen. Jeg blir så trist av alt familiesnakket..

Har noen andre det slik? Forslag til hva keg kan gjøre? Er 41, og har i mange år prøvd å få ett nettverk, men jeg får det ikke til.

Anonymkode: 27e5f...4cc

Jeg tror det er et fenomen som går igjen på kvinnedominerte arbeidsplasser: Å prate om familien på inn- og utpust. Jeg jobber i en mannsdominert bransje der vi til tider omgås døgnet rundt, men ingen snakker noensinne om familiene sine. Min nærmeste kollega har ikke snakket med sin familie seiden 90-tallet, og de andre vet knapt hvor mange barnebarn de har.

Selv har jeg bodd på andre kanten av landet fra familien siden jeg var 20, så kontakten er i beste fall sporadisk (Familien= Mor, stefar, bror og tante). Har ingen barn i familien, og synes uansett barn er drepende kjedelig å høre andre snakke om. Jeg har hund, så det går mye i snakk om hund. Er på hundetreninger, i hundeparken, og møter nye folk hver dag. Jeg er dog ikke ute etter å få venner, det holder med å slå av en prat. Venner trenger jeg ikke.

[AnonymBruker]

Jeg har voksne barn, familie og samboer. Barna feiret jul og nyttår med venner. Familien feiret med andre familiemedlemmer. Samboer ødela denne jula også (han blir x på nyåret). Så jeg» feirer» alene. De på jobb som spør meg om jula, får dette til svar. Livet skjer. Ikke skam deg for at du ikke har mange. Du har jo venninner resten av året også. Neste år skal jeg være frivillig på Alternativ jul. Da er jeg ikke alene sant at jeg bidrar for de som ikke har det så godt 

Anonymkode: 77b45...196

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.12.2024 den 21.35):

Jeg har lite nettverk, veldig lite familie, et par venninner. Alle steder jeg har jobbet har folk så mye familie eller godt nettverk. Jobber innen helse, og da er kanskje familie ekstra viktig for folk. Er viktig for meg og, har bare vært veldig uheldig på den fronten, og vennefronten og. Er så flaut når folk snakker om store juleselskap, eller søsken, eller tantebarn de besøker osv. Jeg har omtrent ingen å snakke om. Er både flaut at jeg ikke gar klart å oppnå det, og et nederlag. Vet det finnes andre uten mye nettverk, har bare aldri møtt de. Vurderer å bytte jobb igjen. Jeg blir så trist av alt familiesnakket..

Har noen andre det slik? Forslag til hva keg kan gjøre? Er 41, og har i mange år prøvd å få ett nettverk, men jeg får det ikke til.

Anonymkode: 27e5f...4cc

Var engang en storfamilie m/mange onkler og tanter, og  familiebåndene var tette, og noe som også  forplantet seg også over på neste genrasjon. 

Den  genrasjonen som  la mer vekt på oppretthalde familiebåndene en realisere seg selv og sine egne interesser er forlengst borte Har fortstt stor bekjentskapskrets etter mange år i arbeidslivet, men de er nå bare på hils.  Kun en håndfull personer ein har jevnleg kontakt med.

Storfamilien slik mange kjenner det fra tidligere er blitt historie, og  kanskje er det mange som etterhvert er som i din situasjon at de føler at det er noe som mangler  Det å erkjenne at ein føler seg ensom er  tabubelagd, og det å ha eit nettverk  vert sett på som statussymbol.  Kanskje har du noen felles fritidsintrs. hvor du kan møte andre ettersom all erfaring viser at det nettverket ein har på jobben begrenser seg til å vera arbeidskolega  

 

Anonymkode: a80aa...320