Gå til innhold

Studere bachelor (deltid) med små barn


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Er det noen som har erfaring med å studere på deltid med små barn (og boliglån)? Da ønsker jeg gjerne å høre hvordan du løste det økonomisk og tidsmessig.

I mitt tilfelle jobber jeg allerede innen helsevesenet og vurderer å ta bachelor innen sykepleie, men jeg sliter med å forstå hvordan hverdagen skal gå opp både tidsmessig og økonomisk. Ulempen med sykepleiestudiet er jo all ulønnet praksis (totalt to av fire studieår), så jeg får ikke kombinert studiet med så fryktelig mye jobbing ved siden av.

Som nevnt i første avsnitt ønsker jeg veldig gjerne å høre deres erfaringer og få tips, råd og evt. forslag til andre studieretninger med mer vennlig utdanningsløp. Tusen takk!
 

 

Anonymkode: 43280...fde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Ikke deltid, men fulltid. Ikke sykepleie, men grunnskolelærer. Barna var 3 og 7 når jeg startet, så usikker på om det er smått nok? Boliglån, billån. 

Jeg endret karriere mye pga barna, tidligere jobb var privat sektor og med høyt arbeidspress, "på" hele døgnet og mye internasjonal reising (ca 30 reisedøgn i året). Spennende og givende helt til jeg fikk barn. Uansett, fikk lett jobb som vikar. Likte det overraskende godt, men måtte veldig i kjelleren for å gjenoppta en helt ny 5årig utdannelse. 

Det er ikke like mye praksis i mitt studie (tror det er rundt 120 dager fordelt på fem år) men ubetalt. 

Jeg valgte samlingsbasert studieløp. Jeg hadde løpende dialog med arbeidsgiver som har støttet meg fullt i at jeg skal ta utdannelsen. 

Jeg jobbet/jobber 100% (tidvis 120% når jeg hadde fulltid med undervisningstimer og tok plantid på kvelden alle dager utenom forelesningsdagene som er 4 dager i måneden. Helt greit økonomisk. Praksisperiodene ga meg omtrent en måned uten lønn per semester. Det måtte planlegges og noen ganger måtte kredittkortet hjelpe til. 

Mannen min jobber fulltid og tjener omtrent 450k i året, så jeg kan ikke lene meg helt på ham, jeg var den som tjente mest før jeg startet galskapen med å studere på ny. 

Jeg søkte studielån med tilleggslån pga alder og barn. Hadde femårig utdannelse fra før, så de siste to årene er jeg nå uten støtte fra lånekassen. 

Økonomisk har det vært en veldig innstramming og budsjettering. To somre uten klassisk "ferietur" men heller gjøre det beste med telt og barnas besteforeldre. En bil mindre i husstanden. 

Det verste er egentlig tiden. Jeg jobber eller studerer hele tiden. Konstant. For eksempel er jeg egentlig ferdig for året, men jeg vet at etter studiestart får jeg problemer med tidsklemma, så jeg har brukt 9 timer av dagen i dag på pensum for våren 2025 - og julegavene er ikke innpakket. Det får jeg ordne i morgen. Siden jeg jobber fullt, har barn som trenger leksehjelp, kjøring til aktiviteter og idrettsstevner i helgene, så er det stort sett jobb, middag og lekser, være litt mamma, legge en av ungene (mannen legger den andre) også studere til jeg stuper i seng. Neste dag helt lik. 

Og sånn har jeg holdt på i tre og et halvt år, med A i snitt, minimalt fravær på jobb og stort sett glade barn. 

Hemmeligheten er han jeg er gift med. Jeg tror jeg kan telle på hendene hvor mange ganger jeg har trykket start på vaskemaskin, oppvaskmaskin eller støvsuger i studieperiodene. Det er noe jeg stort sett kun gjør i sommerferien. Jeg har ikke klippa plenen på fire år. Jeg vasker ikke bil, bytter ikke dekk. Jeg kan jobbe nesten fullt og studere på fulltid fordi mannen min jobber fullt OG er fungerende fulltidspappa der jeg er til stede til store kamper, hvert tredje kinobesøk og annenhver tur i skogen. Men jeg handler ikke pølsene til skogsturen, og jeg pakker ikke sekkene. Han tar 97% av familiens emosjonelle jobb pluss husarbeidet. Det hadde aldri i livet gått uten ham og uten at vi har en skikkelig god dialog og avtale. 

Tid er litt mer begrenset ressurs enn økonomi for meg. Ha en god plan for avlastning, familie som kan hente barn så du får noen timer på ettermiddagen. Vær forberedt på å ofre fritid og gi jernet. Gjør lesing og pugging til ny hobby og glem scrolling, Netflix og venninnehelger.

Det høres kanskje skikkelig trist ut - men jeg har det veldig gøy både på jobb, på studie og i familien. Ofte mentalt sliten, da. Men full av mestringsfølelse! 

 

Anonymkode: 7b52c...f17

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...