Barn vil ikke hjem

[AnonymBruker]

Lojalitet til foreldrene og naturlig reaksjon på å ikke ha begge foreldre tilgjengelig til daglig. Mange barn med delt bosted blir desperate og lever med konstant savn til en av foreldrene, og evt. savnet etter familien dom var, dessverre. At det er noe galt med boforholdene hos mor er mindre sannsynlig, men kanskje du kan klare å få mer tak på hva som er årsaken etterhvert. 

Anonymkode: 8b831...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.12.2024 den 17.45):

Det er ikke mulig pga avstand. 

Anonymkode: 3830a...ae8

Da flytter du selvsagt. En no  brainer.  

Hun trenger deg.

Anonymkode: 69160...80c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.12.2024 den 22.42):

Hun trenger deg mer, hva slags far flytter bort fra barnet sitt? 

Anonymkode: bbec8...4cb

Hvor i all verden står det??

Anonymkode: e152a...f13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Da flytter du selvsagt. En no  brainer.  

Hun trenger deg.

Anonymkode: 69160...80c

Ja for det er ikke så nøye med det andre barnet …

Anonymkode: e152a...f13

[AnonymBruker]

lajlaj skrev (1 time siden):

Ærlig talt, skjerp deg.

Skjerp deg selv

Anonymkode: e152a...f13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det er vanskelig mellom meg å mor. Å bo nærme er ikke en god løsning. Dette også for å skjerme andre barn. 

Hun har drevet med trakassering i så stor grad at jeg ikke kan ha arbeidssted i nærheten av hennes omgangskrets eller leve i det for den saks skyld. 

Anonymkode: 3830a...ae8

Jeg ville forsøkt å få barnet til å beskrive hvorfor hun ikke vil tilbake til mor. Siden hun gråter alle dagene hun er der fordi hun ikke vil tilbake, så tenker jeg at det er stor grunn til å mistenke at hun kanskje ikke har det helt bra hos mor.

Når du nå forteller hvordan mor er mot deg og at hun tydelig får andre til å vende seg bort fra deg, så tror jeg dessverre at også barnet ditt får høre mye som ikke er bra for henne. Jeg min far bodde noen år sammen med en kvinne som var helt ekstremt utspekulert i hvordan hun påvirket de rundt for å sette min far i et dårlig lys. Det var alltid løgner, manipulasjoner, smisking, hva enn som til enhver tid ville være mest gunstig for henne. Flere år etter at det var slutt mellom min far og henne kom faktisk flere voksne utenfor familien til meg og beklaget at de ikke hadde gjennomskuet henne før.

Slike personer som hun min far bodde sammen med (og fikk barn med), og din eks er skadelig for andre, både voksne og barn.

Jeg synes du skal samle bevis for den trakasseringen hun har gjort og gjør mot deg, og pass også på at du får alle avtaler gjort skriftlig (vil hun kun ta det muntlig, send sms eller mail i etterkant av avtale hvor du viser til samtalen og hva dere ble enige om, få med detaljer!). Skriv ned hvordan hun har vært, før en dagbok på hvordan barnet ditt er, hva som sies om mor osv. Alt dette kan ev. bli viktige beviser på et senere tidspunkt.

Snakk med fagpersoner. Og diskuter gjerne også saken med en advokat.

Anonymkode: 2c3cc...f22

[AnonymBruker]

lajlaj skrev (7 timer siden):

Ærlig talt, skjerp deg.

Hva? 

Anonymkode: 3830a...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja for det er ikke så nøye med det andre barnet …

Anonymkode: e152a...f13

Det er det, men det er ikke mulig å leve i det. Skal jeg være sykemeldt, senere uføretrygdet og ingen av de to barna får god nok omsorg hos meg? 
 

Vi kommer ikke til å bo nærme. Det er heller ikke mulig å ha 50/50.
 

Anonymkode: 3830a...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er det, men det er ikke mulig å leve i det. Skal jeg være sykemeldt, senere uføretrygdet og ingen av de to barna får god nok omsorg hos meg? 
 

Vi kommer ikke til å bo nærme. Det er heller ikke mulig å ha 50/50.
 

Anonymkode: 3830a...ae8

Hvordan bruker dere tiden dere har sammen? Hvordan håndterer du det når hun gråter? Jeg er enig i innlegget tidligere i tråden om at du må validerende mer, ikke avfeie. Du unnskylder deg med at mor da tar det ille opp, men det er faktisk ikke poenget her. Barnet ditt er det som er viktig. Hvis du ikke kan flytte nærmere og ha mer tid med datteren din, må du finne måter å bruke helgene dere har sammen som hjelper henne takle følelsene sine. 
 

kan dere FaceTime/ha kontakt i løpet av uken? Driver hun med idrett der du kan se på kamp, være med på trening? Vet du skriver det er lang vei, men hva er lang vei? Kommer du deg dit på 1-2 timer går det an å gjøre det jevnlig. 

Anonymkode: d5599...04b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er det, men det er ikke mulig å leve i det. Skal jeg være sykemeldt, senere uføretrygdet og ingen av de to barna får god nok omsorg hos meg? 
 

Vi kommer ikke til å bo nærme. Det er heller ikke mulig å ha 50/50.
 

Anonymkode: 3830a...ae8

Oi, du virker dramatisk anlagt. Klager du mye når barnet er der, kanskje?

Anonymkode: bb15f...4c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg ville forsøkt å få barnet til å beskrive hvorfor hun ikke vil tilbake til mor. Siden hun gråter alle dagene hun er der fordi hun ikke vil tilbake, så tenker jeg at det er stor grunn til å mistenke at hun kanskje ikke har det helt bra hos mor.

Når du nå forteller hvordan mor er mot deg og at hun tydelig får andre til å vende seg bort fra deg, så tror jeg dessverre at også barnet ditt får høre mye som ikke er bra for henne. Jeg min far bodde noen år sammen med en kvinne som var helt ekstremt utspekulert i hvordan hun påvirket de rundt for å sette min far i et dårlig lys. Det var alltid løgner, manipulasjoner, smisking, hva enn som til enhver tid ville være mest gunstig for henne. Flere år etter at det var slutt mellom min far og henne kom faktisk flere voksne utenfor familien til meg og beklaget at de ikke hadde gjennomskuet henne før.

Slike personer som hun min far bodde sammen med (og fikk barn med), og din eks er skadelig for andre, både voksne og barn.

Jeg synes du skal samle bevis for den trakasseringen hun har gjort og gjør mot deg, og pass også på at du får alle avtaler gjort skriftlig (vil hun kun ta det muntlig, send sms eller mail i etterkant av avtale hvor du viser til samtalen og hva dere ble enige om, få med detaljer!). Skriv ned hvordan hun har vært, før en dagbok på hvordan barnet ditt er, hva som sies om mor osv. Alt dette kan ev. bli viktige beviser på et senere tidspunkt.

Snakk med fagpersoner. Og diskuter gjerne også saken med en advokat.

Anonymkode: 2c3cc...f22

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvordan bruker dere tiden dere har sammen? Hvordan håndterer du det når hun gråter? Jeg er enig i innlegget tidligere i tråden om at du må validerende mer, ikke avfeie. Du unnskylder deg med at mor da tar det ille opp, men det er faktisk ikke poenget her. Barnet ditt er det som er viktig. Hvis du ikke kan flytte nærmere og ha mer tid med datteren din, må du finne måter å bruke helgene dere har sammen som hjelper henne takle følelsene sine. 
 

kan dere FaceTime/ha kontakt i løpet av uken? Driver hun med idrett der du kan se på kamp, være med på trening? Vet du skriver det er lang vei, men hva er lang vei? Kommer du deg dit på 1-2 timer går det an å gjøre det jevnlig. 

Anonymkode: d5599...04b

Jeg er på fritidsaktiviteter og ser på henne. 
 

Det er faktisk et poeng, da mor er faretruende til å anmelde meg til politiet for å ha villedet henne. 

Anonymkode: 3830a...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Oi, du virker dramatisk anlagt. Klager du mye når barnet er der, kanskje?

Anonymkode: bb15f...4c8

Klager ikke på noe som helst. 

Anonymkode: 3830a...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Oi, du virker dramatisk anlagt. Klager du mye når barnet er der, kanskje?

Anonymkode: bb15f...4c8

Det er dramatisk anlagt når mor har spredt rykter om at jeg bedriver overgrep, tenker du? 
Meldt meg til dyrebeskyttelsen for mishandling av hunden vår? 

Anonymkode: 3830a...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er dramatisk anlagt når mor har spredt rykter om at jeg bedriver overgrep, tenker du? 
Meldt meg til dyrebeskyttelsen for mishandling av hunden vår? 

Anonymkode: 3830a...ae8

Ja, jeg tenker du er litt dramatisk anlagt når du snakker om uføretrygd faktisk. 

Anonymkode: bb15f...4c8

[AnonymBruker]

Hei! Ut fra det du beskriver fremstår du som en bra kar og en god far. Det kan være at datteren din gråter fordi hun savner deg og forsøker å formidle at hun er like glad i deg som i mor (slik som flere andre har nevnt). Kanskje har hun dårlig samvittighet ovenfor deg når hun er hos mor?  

Jeg ville nok validert følelsene hennes mer, og i tillegg forsikret om at det går bra at hun har det bra hos mor. Om hun faktisk har det bra hos mor er en annen sak. Slik du beskriver mor, virker hun ikke helt god. 
 

Hvis du er usikker på hvordan du kan validere følelsene eller ønsker råd og tips om hva som er en god strategi for å hjelpe datteren best mulig, så sjekk om kommunen har lavterskel-tilbud om samtaler for foreldre og barn. Eventuelt en annen type relevant fagperson. I tillegg til å gi deg visshet om at du gjør det riktig, så vil morens beskyldninger om at du saboterer få mindre styrke (om noen) hvis du har fått profesjonell rådgivning. 

Lykke til❤️

Anonymkode: 1b5a9...11e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, jeg tenker du er litt dramatisk anlagt når du snakker om uføretrygd faktisk. 

Anonymkode: bb15f...4c8

Ok. 

Vi har vel alle en terskel for hvor mye negativitet og drama vi klarer å leve et normalt liv i. Så bra at du hadde håndtert det bedre. 

Anonymkode: 3830a...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ok. 

Vi har vel alle en terskel for hvor mye negativitet og drama vi klarer å leve et normalt liv i. Så bra at du hadde håndtert det bedre. 

Anonymkode: 3830a...ae8

Jeg skjønner at du prøver å være ironisk, men som voksen (og som forelder) så må man faktisk finne måter å håndtere livet på uten å med en gang tenke sykemelding og uføretrygd når man står i noe vanskelig.  (Og ja, jeg vet faktisk hva jeg snakker om).

Du skal ikke se bort i fra at gråtingen til datteren din kommer fordi hun synes synd på deg.

Kan godt være mor er det eneste problemet her og du er nesten perfekt, men du og datteren din ville nok hatt det bedre hvis du endrer innstilling og kommer deg ut av offerrollen. Uansett om alt er hennes feil.

Anonymkode: bb15f...4c8

[AnonymBruker]

Dere kan se frem til lengre friperioder sammen, som ved vinter-, påske-, sommer-, høst- og juleferie! Bruke det som en «motivasjon» eller «distraksjon» ved å glede seg til det. Gjerne en nedtelling? 

Anonymkode: 688a4...5bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg skjønner at du prøver å være ironisk, men som voksen (og som forelder) så må man faktisk finne måter å håndtere livet på uten å med en gang tenke sykemelding og uføretrygd når man står i noe vanskelig.  (Og ja, jeg vet faktisk hva jeg snakker om).

Du skal ikke se bort i fra at gråtingen til datteren din kommer fordi hun synes synd på deg.

Kan godt være mor er det eneste problemet her og du er nesten perfekt, men du og datteren din ville nok hatt det bedre hvis du endrer innstilling og kommer deg ut av offerrollen. Uansett om alt er hennes feil.

Anonymkode: bb15f...4c8

Ok.

Hvis hun synes synd på meg, er det isåfall på bakgrunn av at hennes mor snakker stygt om meg til henne. Min datter vet ikke noe om hvordan alt dette har påvirket meg og det har aldri vært et tema hos oss. 

Selvsagt er jeg ikke perfekt, det er ingen. 
Det å være voksen og forelder, fratar ikke mobbing en skadelig virkning på meg som individ. Hvis du leser om virkningene av det, er det både ramset opp selvmord, depresjon, lav selvfølelse og videre. Det er ikke noe man bare «skrur av».  

Anonymkode: 3830a...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ok.

Hvis hun synes synd på meg, er det isåfall på bakgrunn av at hennes mor snakker stygt om meg til henne. Min datter vet ikke noe om hvordan alt dette har påvirket meg og det har aldri vært et tema hos oss. 

Selvsagt er jeg ikke perfekt, det er ingen. 
Det å være voksen og forelder, fratar ikke mobbing en skadelig virkning på meg som individ. Hvis du leser om virkningene av det, er det både ramset opp selvmord, depresjon, lav selvfølelse og videre. Det er ikke noe man bare «skrur av».  

Anonymkode: 3830a...ae8

OK. De fleste klarer å finne måter å håndtere sånt på.

Anonymkode: bb15f...4c8