Barn vil ikke hjem

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er far til et barn på 8år. Hun bor hos sin mor og er hos meg annenhver helg. Hun har et søsken hos meg. 
Hver helg gråter hun både fredag, lørdag og søndag fordi hun ikke vil hjem, hun forteller at hun savner meg hele tiden. Jeg forsøker å oppmuntre henne, fortelle at hun blir å ha det fint på skolen, kose seg med vennene å ha tid med sin mor og at det ikke er lenge til vi sees igjen. Det hjelper ikke. 
 

Hva kan det være? Jeg blir bekymret. 

Anonymkode: 3830a...ae8

[AnonymBruker]

Øke samværet er jo en logisk løsning her.

Anonymkode: be4e4...720

[Rosa Gnom]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hei. Jeg er far til et barn på 8år. Hun bor hos sin mor og er hos meg annenhver helg. Hun har et søsken hos meg. 
Hver helg gråter hun både fredag, lørdag og søndag fordi hun ikke vil hjem, hun forteller at hun savner meg hele tiden. Jeg forsøker å oppmuntre henne, fortelle at hun blir å ha det fint på skolen, kose seg med vennene å ha tid med sin mor og at det ikke er lenge til vi sees igjen. Det hjelper ikke. 
 

Hva kan det være? Jeg blir bekymret. 

Anonymkode: 3830a...ae8

Seperasjonsangst. Min har det lignende og vi har kommet frem til at det er seperasjonsangst. Det er utrolig hardt for de små. Det er ikke så mye å få gjort med det egentlig. Sånn utenom mer samvær,noe som er umulig i mitt tilfelle. Da det hadde gått utover samværet med mor. Så det er ikke så enkelt.

Endret 22. desember 2024 av Rosa Gnom

[hvaduikkeser]

Hvorfor har du ikke henne 50%

[AnonymBruker]

hvaduikkeser skrev (2 minutter siden):

Hvorfor har du ikke henne 50%

Det er ikke mulig pga avstand. 

Anonymkode: 3830a...ae8

[AnonymBruker]

Lojalitet. De voksne bestemte at vi skulle bytte fra 50-50 til annenhver helg hos Pappa når jeg var rundt samme alder, og i fleire år etterpå gjorde jeg en heil drøss med småting for å markere at jeg var like mye Pappa sin unge som Mamma sin, sjøl om jeg bodde mindre der. Jeg følte at jeg svikta Pappa når jeg var mindre hos han enn hos Mamma, så du skal ikke se bort fra at det dattera di gjør er en liten overkompensasjon for at du skal vite at hun er like glad i deg som i mamma. 

Anonymkode: 40dbb...979

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er ikke mulig pga avstand. 

Anonymkode: 3830a...ae8

Flytt nærmere barnets mor.

Anonymkode: b4354...b07

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei. Jeg er far til et barn på 8år. Hun bor hos sin mor og er hos meg annenhver helg. Hun har et søsken hos meg. 
Hver helg gråter hun både fredag, lørdag og søndag fordi hun ikke vil hjem, hun forteller at hun savner meg hele tiden. Jeg forsøker å oppmuntre henne, fortelle at hun blir å ha det fint på skolen, kose seg med vennene å ha tid med sin mor og at det ikke er lenge til vi sees igjen. Det hjelper ikke. 
 

Hva kan det være? Jeg blir bekymret. 

Anonymkode: 3830a...ae8

Du anerkjenner jo overhodet ikke ha hun sier? Du avfeier (oppmuntrer), avleder (fint på skolen, kose seg på vennene). Dette gjør at hun føler seg helt alene i følelsene sine og sitter fastlåst i dem. 

Du MÅ anerkjenne for at hun skal slippe følelsene og kunne akseptere dem. Akkurat nå blir det konflikt mellom ditt ønske om å muntre henne opp og hennes faktiske følelser. 

Så du må tørre å snakke om det vonde:
"Vil du ikke hjem?"
"Savner du meg hele tiden? Jeg savner deg også"

 

[AnonymBruker]

Ho ønsker deg mer i livet. Hør på barnet, er det mulig flytte nærmere, mer samvær

Anonymkode: efdae...5d9

[AnonymBruker]

Hun trenger deg mer, hva slags far flytter bort fra barnet sitt? 

Anonymkode: bbec8...4cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun trenger deg mer, hva slags far flytter bort fra barnet sitt? 

Anonymkode: bbec8...4cb

Hvor står det at far har flyttet bort fra barnet sitt?

Anonymkode: 154f4...f5c

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Lojalitet. De voksne bestemte at vi skulle bytte fra 50-50 til annenhver helg hos Pappa når jeg var rundt samme alder, og i fleire år etterpå gjorde jeg en heil drøss med småting for å markere at jeg var like mye Pappa sin unge som Mamma sin, sjøl om jeg bodde mindre der. Jeg følte at jeg svikta Pappa når jeg var mindre hos han enn hos Mamma, så du skal ikke se bort fra at det dattera di gjør er en liten overkompensasjon for at du skal vite at hun er like glad i deg som i mamma. 

Anonymkode: 40dbb...979

Dette! 

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig er nok ungen bekymret over at du skal føle hun ikke elsker deg like mye som mor, og/eller at du elsker søsken mer enn henne når søsken bor der konstant. Ska ikke se borti fra hu gruner til mor hver gang hu skal til deg heller…

Anonymkode: 0c1ad...cb6

[AnonymBruker]

lajlaj skrev (11 timer siden):

Du anerkjenner jo overhodet ikke ha hun sier? Du avfeier (oppmuntrer), avleder (fint på skolen, kose seg på vennene). Dette gjør at hun føler seg helt alene i følelsene sine og sitter fastlåst i dem. 

Du MÅ anerkjenne for at hun skal slippe følelsene og kunne akseptere dem. Akkurat nå blir det konflikt mellom ditt ønske om å muntre henne opp og hennes faktiske følelser. 

Så du må tørre å snakke om det vonde:
"Vil du ikke hjem?"
"Savner du meg hele tiden? Jeg savner deg også"

 

Problemet er at om jeg gjør det, beskylder mor meg for å påvirke dette hos barnet og at jeg ikke oppmuntrer nok. 

Anonymkode: 3830a...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hun trenger deg mer, hva slags far flytter bort fra barnet sitt? 

Anonymkode: bbec8...4cb

Det er vanskelig mellom meg å mor. Å bo nærme er ikke en god løsning. Dette også for å skjerme andre barn. 

Hun har drevet med trakassering i så stor grad at jeg ikke kan ha arbeidssted i nærheten av hennes omgangskrets eller leve i det for den saks skyld. 

Anonymkode: 3830a...ae8

[AnonymBruker]

Mitt barn sier slikt om far når hun er her, og slikt om meg når hun er hos ham. Lojalitet og separasjonsangst. For alt du vet sier hun det samme om deg når hun er hos mor. 

Anonymkode: 72d11...6c6

[AnonymBruker]

Husker at jeg ville heller ikke hjem fra helgesamvær med pappa. Det var for hos pappa var det ingen lekser, ingen hverdag, bare kos, lek, gøy, ingen hverdagsrutiner, det var bare god helgekosemat og stas. Jeg trodde i mitt barnlige sinn at dersom jeg var mer hos pappa eller bodde der så var det slik hele tiden. Ikke som hos mamma der det var skole, lekser, mas om tannpuss, grønnsaker og kjedelig hverdagsmat, det var leggetider og oppgaver i hjemmet.

Selvsagt var det best hos pappa

 

Anonymkode: 39244...318

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Problemet er at om jeg gjør det, beskylder mor meg for å påvirke dette hos barnet og at jeg ikke oppmuntrer nok. 

Anonymkode: 3830a...ae8

Ærlig talt, skjerp deg.

[AnonymBruker]

Kanskje på tide å be om hovedomsorgen da.. 

Anonymkode: be7c3...278

[Kullsyrevann]

Du som var sammen med moren til datteren din - hva er ditt inntrykk av denne dama? Selv om hun er kvinne, så betyr ikke det nødvendigvis at hun er en bedre omsorgsperson enn deg. Hvis hun også har et søsken hun er glad i som bor heltid hos deg, så kan det spille inn.