Noen som har erfaring med "vansklige" stebarn?

[AnonymBruker]

Jeg hadde flyttet for meg selv igjen, livet er for kort. Dere kan være sammen når datteren er hos moren og flytte sammen igjen når hun flytter ut.

Selvfølgelig sliter datteren med noe, men om hun ikke vil hverken snakke om det eller prøve å løse det er det ikke så mye å gjøre annet enn å håpe på at hun blir mer moden med alderen.

Jeg hadde helt sluttet å prøve å innynde meg. Oppfør deg slik du vil hun skal være mot deg; høflig men avmålt. 

Anonymkode: 2ab38...378

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg hadde flyttet for meg selv igjen, livet er for kort. Dere kan være sammen når datteren er hos moren og flytte sammen igjen når hun flytter ut.

Selvfølgelig sliter datteren med noe, men om hun ikke vil hverken snakke om det eller prøve å løse det er det ikke så mye å gjøre annet enn å håpe på at hun blir mer moden med alderen.

Jeg hadde helt sluttet å prøve å innynde meg. Oppfør deg slik du vil hun skal være mot deg; høflig men avmålt. 

Anonymkode: 2ab38...378

Enig i denne. Flytt ut. De årene går fort.

Anonymkode: cadc9...621

[AnonymBruker]

Kjæresten min har en datter på 14 år. Hun er stort sett snill og grei og vi har et godt forhold. Men aldri i livet om jeg hadde orket å bo sammen med en tenåring igjen. 

Mine barn er voksne og har flyttet ut. Vi venter til hans datter også har forlatt redet før vi flytter sammen. 

Tenåringer er slitsomme nok å bo sammen med når det er dine egne. Andres tenåringer blir som regel enda mer slitsomme fordi man ikke har den ubetingede kjærligheten til dem i bunnen.

Jeg hadde nok flyttet ut hadde jeg vært deg ts

 

Anonymkode: bc190...eda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg hadde flyttet for meg selv igjen, livet er for kort. Dere kan være sammen når datteren er hos moren og flytte sammen igjen når hun flytter ut.

Selvfølgelig sliter datteren med noe, men om hun ikke vil hverken snakke om det eller prøve å løse det er det ikke så mye å gjøre annet enn å håpe på at hun blir mer moden med alderen.

Jeg hadde helt sluttet å prøve å innynde meg. Oppfør deg slik du vil hun skal være mot deg; høflig men avmålt. 

Anonymkode: 2ab38...378

Det er det jeg bruker mye tid på å tenke på for tiden. Veldig vanskelig dette, å ta dette valget. Jeg og stesønn har det kjempe fint sammen, så det blir litt som å stikke i fra han også da. Det vanskeliggjør det å flytte en del. Men ja jeg er alltid hyggelig mot henne, men jeg er nok ikke så mye på tilbyder siden mer. 

Anonymkode: 3ac98...593

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Drittungeoppførsel. Hvor gammel er denne jenta? Dette får far ordne opp i ellers kan datter bo hos mor. Makan til hva man skal finne seg i fra barn under samme tak. Jeg er ikke stemor, men har barn og slik oppførsel hadde aldri blitt tolerert her i hus. Å oppføre seg er en selvfølge. 

Anonymkode: 8ca9e...452

Dattera har det vanskelig. Det er nok ikke enkelt for far dette her heller vil jeg tro. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hjelp! Nå er jeg utrolig sliten og kjenner det her går veldig utover hverdagen og min psykiske helse. 

For 3 år siden møtte jeg min samboer, og nå bor vi sammen. Jeg har flyttet der han bor siden han hadde to barn fra før slik at barna skulle få minst endringer i hverdagen. Vi bor i huset der begge ungene er vokst opp. 

Den gang var datter 12 og sønnen 9 år (jeg hadde en på 20 år som ikke bodde hjemme).  I starten var jeg der på besøk for å bli kjent med barna, etterhvert sov jeg over og så ble det litt mer og mer for hver gang. Datteren var nysgjerrig og ble med å fant på ting sammen med meg og far eller alene med meg. Og jeg følte dette gikk bra. Med BM så var det litt rar start, men det kom seg. Plutselig så endret alt seg over natten, da kom datter fra mor og var helt fortvilet og jeg kunne ikke bli med å hente henne for jeg kunne ikke møte på mor. Og etter den dagene så snakket hun ikke til meg på over et halvt år. Vi trodde det ville gå seg til, og vi la opp til at far skulle finne på ting sammen med bare henne og ikke jeg. Jeg trakk meg mer tilbake og lot de være i fred. 

De to første julene feiret også far med mor og barna, men ikke nå denne julen. Da skal de ha annen hver jul fra nå av. 

Hennes første bursdag ville hun ikke at jeg skulle komme i, så da ba hun og mor meg om å dra ut av huset slik at de kunne feire her i nå mitt hjem også. For det var større plass. Da sa jeg at det kan jeg ikke, men dere kan flytte feiring til mor. 

Etter de 6 mnd, så har hun gått fra å være iskald til kald. Jeg har og gir av meg selv. Ser jeg det er noe hun liker så kan jeg kjøpe eller lage dette til henne for å vise at jeg bryr meg. Jeg har invitert meg med henne på alt mulig, men får bare  nei, eller hun går bare uten å svare. 

Hun har hele tiden tatt klær av meg, og bruker av sminken min, men nekter bare. Selv om far finner klær som er mine på hennes rom. Enden på visa er at jeg de ukene hun er her må ha mine ting i bag på rommet. 

Hun henvender seg kun til far, selv om hun vet at jeg også kan svare på dette. 

Jeg ser jo at hun helt fint kan være kjempe hyggelig med andre, og prater å ler med andre. Men til meg så er det helt stilt, hun tar sjeldent å sier hei. 

Dette var en kort oppsummering, men jeg har forsøkt alt føler jeg, gi henne tid, spørre henne om vi skal gjøre ting sammen. alenetid med far, osv oov. Nå er jeg bare lsiten og vil helst bare gi opp og flytte ut. 

Jeg kan ikke holde på slik der jeg skal være kun hun som betaler for at de skal ha en plass å bo (deler 50 % på alle utgifter ++), ha ting i en bag for at hun ikke skal bruke de opp. For ja det gjør hun. Ikke snakker til meg, overser meg uansett hvor vi er osv. Jeg forventer ikke at hun skal like meg , men kun være høflig. 

Jeg vil bare flytte for meg selv snart kjenner jeg. 



 

Anonymkode: 3ac98...593

Flytt!! 
Jeg snakker av erfaring. Her er det tre mellom 21 og 30 år og senest i går fikk jeg høre at de ikke liker meg. 
Jeg har stått i det i 7 år, men er i ferd med å gi opp, orker ikke mer… 

Anonymkode: 441a8...47d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva er ditt forslag til hva de kan gjøre da?

Anonymkode: bc190...eda

Eh… akkurat det som normale mennesker gjør. Stille krav, ikke akseptere frekkhet og dritt. Hun har å spise middag sammen med familien og svare høflig når hun blir snakket til. Ikke stjele, bidra hjemme. Akkurat som andre tenåringer.

Anonymkode: 56ec9...852

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke flyttet ut, men faren må gi konsekvenser dersom hun tar/bruker dine ting.
Ha et skap med lås på på badet, dersom dere må dele bad. Lås badeværelset og soverommet. Tar hun dine klær bør hun få husarrest eller trekk i ukelønn. Sett opp kamera om du kan, på ditt skap, fås på Chlaes Olsson. Si fra at det er kamera, selvfølgelig. 

Far må også snakke med mor om hvordan de kan hjelpe datteren å oppføre seg som folk.

Han kan jo også si til datteren at han er skuffet. Hun må ta seg sammen. Han burde jo egentlig bli sint, det har ikke barn vondt av. 

Anonymkode: e171d...67c

[AnonymBruker]

Hun er 15, så det er klassisk tenåringsoppførsel. 12 år er jo en forferdelig alder å komme inn som stemor.

Min stedatter var slik (eller verre) da hun var 13. Hun kranglet mye med mor også, men hennes holdning til far og meg var alltid verre rett etter hun kom fra henne. 

Vi pratet mye om det, men selv etter irettesetting fra far bedre hun seg lite. Det var rett og slett en grunnleggende mangel på respekt for voksne der. Og det kan man ikke begynne med å innprente så sent.

Hun bor nå 80% hos mor. De går også i tottene på hverandre (samme temperament) men hun har i hvert fall en mer stabil base så hun slipper å flytte så mye. Mor har også bedre plass og bor nærmere skole og venner, og hun har mer rom for å trekke seg tilbake. 

Hun går på vgs og har deltidsjobb og har blitt noe bedre. Nå er det andre voksne i hennes liv som stiller krav til henne, og tvinger henne til å skjerpe seg, utenom mamma og pappa.

Anonymkode: 9bf92...e68

[Trøstogbære]

Kan du ikke låse soverommet så du slipper å ha ting i en  bag? 

 

[BobbySocks]

Det jeg ikke skjønner er at dere ikke sier nei, høyt og tydelig. Jeg hadde satt grenser, ikke løpt etter henne og spurt om hun ville ha pizza.