Gå til innhold

Venninne som ikke har hatt kontakt med datteren sin på 3 år


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har en venninne som har en ung voksen datter som ikke vil ha noe med moren å gjøre.

Denne moren har prøvd å gjøre alt mulig for å oppnå kontakt med datteren, men datteren har blokkert henne alle mulige steder og vil ikke ha noe med henne å gjøre.

Denne moren er nokså fritt talende uten å legge bånd på seg på seg når det gjelder å si noe hun mener. Det kan sikkert være sårende spesielt for nære familemedlemmer og barn å høre. 

Moren vet ikke akkurat hvorfor datteren har slått hånden av henne, og sier nå at hun er villig til å gjøre alt for gjenopprette kontakten. Mor gråter mye og er lei seg.

Hun har nå senest skrevet brev til datteren om at hennes dør står alltid åpen for henne, og at hun så gjerne må komme på julaften. Men datteren svarer ikke. Godt mulig hun ikke har lest brevet en gang.

Jeg synes det er så trist. Har villet snakke med datteren, men vet ikke om jeg skal blande meg. Hva tenker dere?

Jeg har ikke kjent moren mer enn i 1 år, og datteren kjenner jeg ikke.

Anonymkode: 7a584...9ee

Hun burde lese VG utgaven fra 19/12-2024! Hun har nok en del å jobbe med hun venninnen din! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Kjenner en dame som er ganske lik på din venninne TS. Vil si hun er en bekjent. Hun forteller om sin datter som (implisert) er så slem som ikke har kontakt. Hun blir aldri invitert til høytider, må få vite nytt om datteren gjennom felles kjente og det er så vondt for henne. Jeg har også fått høre mye om datterens psykiske sykdom! Hun forstår ikke at både det at datteren hennes holder avstand og at hun forteller at datteren har slitt psykisk sier mye om henne som mor. Jeg skjønner jo at det er 99% sjanse for at det ikke er datteren som er problemet.

Anonymkode: 17c34...e92

  • Liker 4
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Min far sa også at han ikke fattet hvorfor jeg ikke ville ha kontakt. Resten av familien tok hans side. Han fremstilte meg som grusom og ham selv som offeret. Eksepsjonelt sjarmerende, suksessfull og familiemann utad.

Sannheten var at han var ekstremt verbalt mishandlende mot meg og familien, aka «frittalende» som din venninne. Terroriserte meg, truet meg, knakk meg psykisk fra tidlig alder.

En helg hvor de alle egentlig skulle på hytta og pappa hadde reist i forveien  (jeg hadde flyttet ut, men har yngre søsken) bestemte min mor seg i siste øyeblikk for å ta med seg mine søsken og dra på besøk til min tante istedet da tante hadde vrikket benet tidligere den dagen og trengte hjelp. 
 

Den helga tok pappa sitt eget liv og prøvde brenne ned hytta i prosessen, og flere ting tydet på at han egentlig hadde planer om å ta med seg resten av familien.

Skal love deg at folks oppfatning av ham (og meg) endret seg den dagen.

Hold deg unna.

Anonymkode: 54b11...7af

:sjokkert: Fy!!!

Englevakt for dere, herregud!!! ❤️ 

Anonymkode: 6182e...a61

  • Liker 1
  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Kjenner en dame som er ganske lik på din venninne TS. Vil si hun er en bekjent. Hun forteller om sin datter som (implisert) er så slem som ikke har kontakt. Hun blir aldri invitert til høytider, må få vite nytt om datteren gjennom felles kjente og det er så vondt for henne. Jeg har også fått høre mye om datterens psykiske sykdom! Hun forstår ikke at både det at datteren hennes holder avstand og at hun forteller at datteren har slitt psykisk sier mye om henne som mor. Jeg skjønner jo at det er 99% sjanse for at det ikke er datteren som er problemet.

Anonymkode: 17c34...e92

Ja ikke sant... Veldig bra at denne tråden kommer frem nå, for dette er årsak til at flere sliter i jula. Meg selv inkludert som blir alene og har nylig kuttet begge mine foreldre. Kjenner meg igjen i flere som skriver her! Denne tråden kan kanskje være en slags støttetråd også for oss som er i slik situasjon, og se hvor mange det er i samme båt? ❤️ 

Anonymkode: 6182e...a61

  • Liker 1
  • Hjerte 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du er jo sosialt tilbakestående.

Anonymkode: e93a9...3a2

Å lese sånne ting sier meg igrunnen bare at det kan peke tilbake på dere selv.

Ingen steder har jeg sagt at jeg skal blande meg. I hovedinnlegget spurte jeg til råds, og at jeg ikke visste. Ingenting om t jeg mente at jeg burde blande meg. Men jeg skrev at jeg synes det er trist, og det er det jo uansett grunn. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Hva slags ting gjør din mor som er vanskelig å forholde seg til egentlig?

Anonymkode: 29547...fbb

Er det meg du spør?

Min mor har vært tungt deprimert i perioder siden jeg var barn. Mange ganger uttrykte hun at hun ville ta livet sitt. Flere ganger tok hun lille meg (helt fra barneskolealder og kanskje yngre) med på kjøretur der hun gråt sin sorg over bla annen (min far som hun sa var utro og stygg). Jeg var med for å høre på henne og gi trøst.

Anonymkode: 7a584...9ee

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å lese sånne ting sier meg igrunnen bare at det kan peke tilbake på dere selv.

Ingen steder har jeg sagt at jeg skal blande meg. I hovedinnlegget spurte jeg til råds, og at jeg ikke visste. Ingenting om t jeg mente at jeg burde blande meg. Men jeg skrev at jeg synes det er trist, og det er det jo uansett grunn. 

Er det meg du spør?

Min mor har vært tungt deprimert i perioder siden jeg var barn. Mange ganger uttrykte hun at hun ville ta livet sitt. Flere ganger tok hun lille meg (helt fra barneskolealder og kanskje yngre) med på kjøretur der hun gråt sin sorg over bla annen (min far som hun sa var utro og stygg). Jeg var med for å høre på henne og gi trøst.

Anonymkode: 7a584...9ee

Ja det er trist, men ikke på den måten du tenker. Det er forskjell på å savne å ha en mor, vs det å savne å ha tilbake en mishandler av en mor. Jeg forstår ikke etter alle disse sidene at du ikke har forstått dette enda?? Du er kanskje i foreldregenerasjonen selv, på 50+ ? DIN opplevelse er DIN, ikke andres. Du kan ikke fikse DINE problemer ved å holde på slik. Dette er egentlig en bra tråd for deg også, for her har du mye du må jobbe med dine egne barndomstraumer og skille dine følelser fra andres.

Anonymkode: 6182e...a61

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ingen røyk uten ild.

Heldigvis  er det idag innafor å ikke like sine egne foreldre/ kutte kontakt. 

( min umiddelbare tanke er at mora har narsisistiske  trekk / giftig )

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja det er trist, men ikke på den måten du tenker. Det er forskjell på å savne å ha en mor, vs det å savne å ha tilbake en mishandler av en mor. Jeg forstår ikke etter alle disse sidene at du ikke har forstått dette enda?? Du er kanskje i foreldregenerasjonen selv, på 50+ ? DIN opplevelse er DIN, ikke andres. Du kan ikke fikse DINE problemer ved å holde på slik. Dette er egentlig en bra tråd for deg også, for her har du mye du må jobbe med dine egne barndomstraumer og skille dine følelser fra andres.

Anonymkode: 6182e...a61

Jeg tenker nettopp på den måten at det er trist at ting er vanskelige og ikke fungerer. Men jeg tenker det er bra at noen stor opp for seg selv og setter grenser. Likevel er det trist at ting ikke er som man skulle ønske det var.

Anonymkode: 7a584...9ee

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker nettopp på den måten at det er trist at ting er vanskelige og ikke fungerer. Men jeg tenker det er bra at noen stor opp for seg selv og setter grenser. Likevel er det trist at ting ikke er som man skulle ønske det var.

Anonymkode: 7a584...9ee

Det er sant. Det beste hadde vært dersom alle hadde gode trygge foreldre hvor man slapp å ta slike avgjørelser! Tror dette er i ferd med å snu, iom det er flere som kutter ut sine foreldre. Når man selv blir forelder er man mer bevisst og med generasjonene blir man forhåpentligvis bedre og bedre foreldre ❤️ 

Anonymkode: 6182e...a61

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er sant. Det beste hadde vært dersom alle hadde gode trygge foreldre hvor man slapp å ta slike avgjørelser! Tror dette er i ferd med å snu, iom det er flere som kutter ut sine foreldre. Når man selv blir forelder er man mer bevisst og med generasjonene blir man forhåpentligvis bedre og bedre foreldre ❤️ 

Anonymkode: 6182e...a61

Ja, la oss håpe det 

Anonymkode: 7a584...9ee

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg kuttet ut min egen mor, og et familiemedlem, som jeg ikke kjenner så godt, men som var nær min mor, oppsøkte meg. Det var vanvittig ubehagelig, og helt tydelig at mamma ikke hadde fortalt hva hun hadde gjort mot meg. Barndommen min var preget av mammas sinneutbrudd og vold, hennes 'dårlige nerver', at hun sa stygge ting om og til meg, som at jeg var stygg og feit og at hun skulle ønske jeg ikke hadde blitt født, og at hun til stadighet beklaget seg til familie over hvor vanskelig jeg var.

Dette familiemedlemmet som oppsøkte meg, mente at jeg var 'vanskelig' fremdeles, og at det var grunnen til at jeg ikke hadde en relasjon med mamma. Etter å ha fått høre det så mange ganger i oppveksten, krever det nokså mye å holde fast ved at jeg var et barn, at det ikke var rart at jeg var tilbaketrukken og sint og utrygg, siden mamma slo meg og klorte meg til blods, så å få dette trykket i fjeset igjen: 'Hun er jo mammaen din, du må være snill, hun har det ikke så lett, hun savner deg', var faktisk svært vanskelig for meg å stå i, og gjorde meg veldig vondt.

Jeg vet at mamma var en god person for andre mennesker, men hun var ikke det for meg. Det er godt å se at du ikke kommer til å ta kontakt, men jeg synes du fremstår litt låst og at du ikke helt klarer å ta inn over deg at det kan være gode grunner til ikke å ha kontakt. Og, jeg ser i tråden at du skriver at datteren savner en morsperson: Det gjør jeg og, men mamma har aldri vært og kommer aldri til å bli den personen.

Anonymkode: b17d7...d3b

  • Hjerte 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvorfor ikke, tenker du?

Hva hvis jeg kunne snakke med datteren om hvor glad moren er i henne, at hun er stolt, og ønsker henne det beste. 

Hvor godt det kan være for begge å ha kontakt, selv om det også er vanskelig. At de begge trenger hverandre. At mor gjerne ikke er så flink til å uttrykke kjærlighet på den måten datteren skulle ønske, men at det kan gjøre oss godt å tenke og tro det beste. For jeg vet at moren elsker henne.

Anonymkode: 7a584...9ee

Hjelpes! Har du ikke vært utsatt for manipulerende mennesker før? 

Anonymkode: 94fda...0f3

  • Liker 3
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg kuttet ut min egen mor, og et familiemedlem, som jeg ikke kjenner så godt, men som var nær min mor, oppsøkte meg. Det var vanvittig ubehagelig, og helt tydelig at mamma ikke hadde fortalt hva hun hadde gjort mot meg. Barndommen min var preget av mammas sinneutbrudd og vold, hennes 'dårlige nerver', at hun sa stygge ting om og til meg, som at jeg var stygg og feit og at hun skulle ønske jeg ikke hadde blitt født, og at hun til stadighet beklaget seg til familie over hvor vanskelig jeg var.

Dette familiemedlemmet som oppsøkte meg, mente at jeg var 'vanskelig' fremdeles, og at det var grunnen til at jeg ikke hadde en relasjon med mamma. Etter å ha fått høre det så mange ganger i oppveksten, krever det nokså mye å holde fast ved at jeg var et barn, at det ikke var rart at jeg var tilbaketrukken og sint og utrygg, siden mamma slo meg og klorte meg til blods, så å få dette trykket i fjeset igjen: 'Hun er jo mammaen din, du må være snill, hun har det ikke så lett, hun savner deg', var faktisk svært vanskelig for meg å stå i, og gjorde meg veldig vondt.

Jeg vet at mamma var en god person for andre mennesker, men hun var ikke det for meg. Det er godt å se at du ikke kommer til å ta kontakt, men jeg synes du fremstår litt låst og at du ikke helt klarer å ta inn over deg at det kan være gode grunner til ikke å ha kontakt. Og, jeg ser i tråden at du skriver at datteren savner en morsperson: Det gjør jeg og, men mamma har aldri vært og kommer aldri til å bli den personen.

Anonymkode: b17d7...d3b

:klem: Jeg føler så sykt med deg 😭❤️ Jeg vet ikke med dere, men for meg er det å dele så mange like erfaringer healende ❤️ Tror denne tråden faktisk kan redde liv i julen! Jeg er enslig, uten barn og er kroniker, og har dette året kuttet ut begge foreldre, og siden jul er veldig familieorientert er jeg da alene denne julen. Har ikke pyntet til jul, sett kalendere eller noenting. Bare venter til dagen er over og kommende uke er over. Vet det kommer mange bilder på facebook over lykkelige smilende familier.

Egentlig så vil jeg takke ts for å starte tråden, og takke dere som har delt deres egne erfaringer her ❤️ 

Anonymkode: 6182e...a61

  • Hjerte 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvorfor ikke, tenker du?

Hva hvis jeg kunne snakke med datteren om hvor glad moren er i henne, at hun er stolt, og ønsker henne det beste. 

Hvor godt det kan være for begge å ha kontakt, selv om det også er vanskelig. At de begge trenger hverandre. At mor gjerne ikke er så flink til å uttrykke kjærlighet på den måten datteren skulle ønske, men at det kan gjøre oss godt å tenke og tro det beste. For jeg vet at moren elsker henne.

Anonymkode: 7a584...9ee

Så alt handler om å manipulere en person til å ha en relasjon med noen de ikke vil ha kontakt med? Å overtale om at hun skal se mellom fingrene, forstå mor osv osv. Hva med å heller ta ren prat med mor om at datter må få ta egne valg, dersom det er meningen at de skal ha kontakt så "vokser" datteren det av seg. Hva med å jobbe med at MOR skal endre seg slik at barna ikke blir skadet av det?

Anonymkode: 228dc...1c7

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tror du? Hun sier hun vet at hun har sagt ting hun ikke skulle sagt, men skjønner ikke at hun har sagt eller gjort noe som har kunnet stødt datteren vekk

Ja, det er jeg enig i.Men synes det er så trist og bortkastet tid at begge skal være triste og savne hverandre.

Synd at du tenker. Jeg vil bare det beste i hvert fall. Jeg skal ikke blande meg, da jeg ikke vet.

Anonymkode: 7a584...9ee

Hvordan vet du hva som er det beste?

Anonymkode: 228dc...1c7

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har en venninne som har en ung voksen datter som ikke vil ha noe med moren å gjøre.

Denne moren har prøvd å gjøre alt mulig for å oppnå kontakt med datteren, men datteren har blokkert henne alle mulige steder og vil ikke ha noe med henne å gjøre.

Denne moren er nokså fritt talende uten å legge bånd på seg på seg når det gjelder å si noe hun mener. Det kan sikkert være sårende spesielt for nære familemedlemmer og barn å høre. 

Moren vet ikke akkurat hvorfor datteren har slått hånden av henne, og sier nå at hun er villig til å gjøre alt for gjenopprette kontakten. Mor gråter mye og er lei seg.

Hun har nå senest skrevet brev til datteren om at hennes dør står alltid åpen for henne, og at hun så gjerne må komme på julaften. Men datteren svarer ikke. Godt mulig hun ikke har lest brevet en gang.

Jeg synes det er så trist. Har villet snakke med datteren, men vet ikke om jeg skal blande meg. Hva tenker dere?

Jeg har ikke kjent moren mer enn i 1 år, og datteren kjenner jeg ikke.

Anonymkode: 7a584...9ee

Du har den enes fremstilling av denne situasjonen, hva den andres fremstilling av situasjonen er vet du ikke. 

Hadde du hatt litt antenner så hadde du latt være å offentliggjøre situasjonen. 
 

Noen ganger er relasjoner mellom mennesker av en slik karakter at andre skal la være å blande seg. 

Anonymkode: 3aeec...060

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

:klem: Jeg føler så sykt med deg 😭❤️ Jeg vet ikke med dere, men for meg er det å dele så mange like erfaringer healende ❤️ Tror denne tråden faktisk kan redde liv i julen! Jeg er enslig, uten barn og er kroniker, og har dette året kuttet ut begge foreldre, og siden jul er veldig familieorientert er jeg da alene denne julen. Har ikke pyntet til jul, sett kalendere eller noenting. Bare venter til dagen er over og kommende uke er over. Vet det kommer mange bilder på facebook over lykkelige smilende familier.

Egentlig så vil jeg takke ts for å starte tråden, og takke dere som har delt deres egne erfaringer her ❤️ 

Anonymkode: 6182e...a61

Jeg var alene i jula i fjor. Har heller ikke barn, det er flere grunner til det, men en av dem er at jeg tidvis er deprimert, og at jeg tenker at et barn ikke bør ha en sånn mor som meg. Har hatt et lengre forhold, men har vært singel en god stund nå, og oppsøker heller ikke partnermuligheter. Har sett at jeg har valgt feil partnere, og det er jo bare min egen feil, men jeg stoler ikke helt på meg selv når det kommer til de greine der mer, så jeg holder meg heller singel.

Har ikke pyntet jeg heller, og trodde jeg kom til å være alene, men nå ble jeg invitert til noen venner, så jeg tar turen dit og spiser med dem. Jeg tenker på det som en hyggelig middag, som vi har sammen rett som det er, og prøver å ikke fokusere så mye på at det er jul, for, ja, som du sier, jul er veldig familieorientert, og for meg er det også mange vonde minner fra barndomsjula.

Jeg håper du får en så fin jul som du kan ha, ta på deg det du liker best å gå i, lag eller bestill god mat, og se noe på TV eller les en bok, det gjorde jeg i fjor. Det gikk ok, men jeg skal ikke lyve, det var tungt.

Sender deg en klem.

Anonymkode: b17d7...d3b

  • Hjerte 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker du ikke skal blande meg. Har selv en dårlig relasjon til min mamma. Dog noe kontakt, men hadde ikke falt i god jord her hvis en totalt fremmed tok kontakt for å «mekle». 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvorfor ikke, tenker du?

Hva hvis jeg kunne snakke med datteren om hvor glad moren er i henne, at hun er stolt, og ønsker henne det beste. 

Hvor godt det kan være for begge å ha kontakt, selv om det også er vanskelig. At de begge trenger hverandre. At mor gjerne ikke er så flink til å uttrykke kjærlighet på den måten datteren skulle ønske, men at det kan gjøre oss godt å tenke og tro det beste. For jeg vet at moren elsker henne.

Anonymkode: 7a584...9ee

Lol, så nå har hun også en spinnvill venninne å hanskes med i tillegg til en sprø mor?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har også kuttet ut min mor da oppveksten og i voksen alder har vært vanskelig å forholde seg til henne (bipolar) og snakker kun om seg selv. Jeg måtte sette grense for meg selv for å unngå å bli skuffet og lei meg gang på gang. Det er sårt, men har aldri følt meg sterkere. 
får høre det fra mine barn når de har vært der «hvorfor vil du ikke ha kontakt med din egen mamma» blir så sint når jeg hører slikt da hun tydeligvis mater de med masse dritt. 

Anonymkode: 0c67a...bd1

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...