Venninne som ikke har hatt kontakt med datteren sin på 3 år

[AnonymBruker]

Min mor har..

- Fortalt meg hvor tykk og stygg jeg er siden jeg var maks 4 år gammel, og hvor flaut det er for henne. Puttet meg derav på x antal slankekurer hele barndommen hvorav en sendte meg på sykehuset pga. underliggende sykdom.

- Slått meg med flat hånd ca. annenhvert år i oppveksten, når hun fikk nok av meg.

- Mente jeg måtte tåle at kjæresten min voldtok meg når jeg var 14 år og at det ikke er grunnlag for å slå opp med en så nydelig gutt. Han må jo få igjen noe for å være sammen med meg.

- Stukket av til en annen by for å møte fremmede menn fra dating apper uten å gi beskjed på forhånd, slik at jeg ble sittende ansvarlig for mine yngre søsken. Når jeg da tok de med meg til pappa (siden jeg var for ung til å oppføre meg som en mamma) klikket hun og mente jeg var ego og aldri unnet henne noe lykke i livet. Jeg var ute etter å ødelegge livet hennes.

+++

Mye mer jeg kunne skrevet. Men kort oppsummert har hun trykt ned psyken min så lenge jeg kan huske, og jeg kunne aldri gjøre noe godt nok for henne. Spørr du henne så lyver jeg fordi jeg er pappa jente, jeg misforstår alltid og jeg er utakknemlig. Hun gjør jo alt for meg må en vite, og er jo sååå glad i meg. Alt hun sier og gjør er jo ut av kjærlighet...

Så nei, ikke bland deg. Jeg følte jeg mistet 10 kg når jeg endelig tok steget og kuttet kontakt med henne. Jeg kan puste igjen! Savnet er stort etter en mamma, men det savnet har jeg hatt i mange år før det også...

Anonymkode: 722c5...f2b

[Blått]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Å lese sånne ting sier meg igrunnen bare at det kan peke tilbake på dere selv.

Ingen steder har jeg sagt at jeg skal blande meg. I hovedinnlegget spurte jeg til råds, og at jeg ikke visste. Ingenting om t jeg mente at jeg burde blande meg. Men jeg skrev at jeg synes det er trist, og det er det jo uansett grunn. 

Er det meg du spør?

Min mor har vært tungt deprimert i perioder siden jeg var barn. Mange ganger uttrykte hun at hun ville ta livet sitt. Flere ganger tok hun lille meg (helt fra barneskolealder og kanskje yngre) med på kjøretur der hun gråt sin sorg over bla annen (min far som hun sa var utro og stygg). Jeg var med for å høre på henne og gi trøst.

Anonymkode: 7a584...9ee

Jeg har også måtte være støtteperson for min mor. Alle var det noe galt med. De på jobben var ondskapsfulle og forferdelige, masse om hvor udugelig søsknene mine er, masse om hvor udugelig min far var og hvor mye hun hatet han over alt på jord, masse om hvor udugelig og ubrukelig jeg var. Masse, masse, masse i bilen her og. Det er tøft, å stå i det, når du er lite barn og knapt evner å ta vare på deg selv så du har min medfølelse. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er som regel alltid mor som får “skylda” i slike saker. Man ser jo dette i denne tråden også. Det må være noe galt med mor, liksom. Få snakker om voksne barn som har egne issues og straffer sine egne foreldre hardt (særlig mor) for alt de ikke har lykkes med i livet. Alt er mors feil, så klart. De straffer på den måten det rammer hardest, nemlig å kutte kontakten.

Dette med å kutte ut egne foreldre har blitt en “greie”. Det har vært avisartikler om det i Danmark, som et nytt fenomen. Også Morgenbladet hadde en serie med artikler om dette fenomenet tidligere i år. Mye på You Tube også.

Det er bare trist dersom slike ting “smitter” og normaliseres. Begge parter taper. Både foreldrene og de voksne barna. Og etter hvert barnebarna. Bare trist.

Håper denne “trenden” går over snart.

Anonymkode: e315c...2d8

Begge partene taper? Nei ikke alltid.

Anonymkode: f4eaf...c0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er som regel alltid mor som får “skylda” i slike saker. Man ser jo dette i denne tråden også. Det må være noe galt med mor, liksom. Få snakker om voksne barn som har egne issues og straffer sine egne foreldre hardt (særlig mor) for alt de ikke har lykkes med i livet. Alt er mors feil, så klart. De straffer på den måten det rammer hardest, nemlig å kutte kontakten.

Dette med å kutte ut egne foreldre har blitt en “greie”. Det har vært avisartikler om det i Danmark, som et nytt fenomen. Også Morgenbladet hadde en serie med artikler om dette fenomenet tidligere i år. Mye på You Tube også.

Det er bare trist dersom slike ting “smitter” og normaliseres. Begge parter taper. Både foreldrene og de voksne barna. Og etter hvert barnebarna. Bare trist.

Håper denne “trenden” går over snart.

Anonymkode: e315c...2d8

Det å kutte ut kontakt med de som gjør en vondt, sette sunne grenser og skjerme barna sine fra det, er noe folk lærer når de oppsøker psykisk helsehjelp. Det er en bra ting! Det gir håp for at det kan være mulig å bryte sykluser med psykisk uhelse og lidelse som følge av dysfunksjonelle forhold innad i familiene.

Anonymkode: 17c34...e92

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Synes egentlig ikke det er så rart at folk tenker bipolar eller narsissist når moren påstår hun ikke vet hvorfor datteren har kuttet kontakt. Jeg hadde ikke vært så naiv at jeg trodde på det. 

Anonymkode: 7cbde...157

Seriøst? Folk med hemmeligheter de ikke vil røpe er antagelig bipolare eller borderline? Pedofile f.eks. Alle Er bipolare? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er som regel alltid mor som får “skylda” i slike saker. Man ser jo dette i denne tråden også. Det må være noe galt med mor, liksom. Få snakker om voksne barn som har egne issues og straffer sine egne foreldre hardt (særlig mor) for alt de ikke har lykkes med i livet. Alt er mors feil, så klart. De straffer på den måten det rammer hardest, nemlig å kutte kontakten.

Dette med å kutte ut egne foreldre har blitt en “greie”. Det har vært avisartikler om det i Danmark, som et nytt fenomen. Også Morgenbladet hadde en serie med artikler om dette fenomenet tidligere i år. Mye på You Tube også.

Det er bare trist dersom slike ting “smitter” og normaliseres. Begge parter taper. Både foreldrene og de voksne barna. Og etter hvert barnebarna. Bare trist.

Håper denne “trenden” går over snart.

Anonymkode: e315c...2d8

Godt skrevet. Bare trist at "alle" skylder på foreldre.

Anonymkode: b2d0a...332

[Eureka!]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er som regel alltid mor som får “skylda” i slike saker. Man ser jo dette i denne tråden også. Det må være noe galt med mor, liksom. Få snakker om voksne barn som har egne issues og straffer sine egne foreldre hardt (særlig mor) for alt de ikke har lykkes med i livet. Alt er mors feil, så klart. De straffer på den måten det rammer hardest, nemlig å kutte kontakten.

Dette med å kutte ut egne foreldre har blitt en “greie”. Det har vært avisartikler om det i Danmark, som et nytt fenomen. Også Morgenbladet hadde en serie med artikler om dette fenomenet tidligere i år. Mye på You Tube også.

Det er bare trist dersom slike ting “smitter” og normaliseres. Begge parter taper. Både foreldrene og de voksne barna. Og etter hvert barnebarna. Bare trist.

Håper denne “trenden” går over snart.

Anonymkode: e315c...2d8

Nei. Fordi de aller fleste «slike saker» fortsette barna å ha kontakt med forelderen til tross for maktmisbruk, manipulering, psykisk mishandling osv. De fleste saker hvor foreldre har vært elendige foreldre fortsetter mønsteret ut i voksenlivet. De som har blitt skammet på, fortsetter å ta imot kritikk av foreldrene og skammer seg. De som har blitt fortalt at de aldri duger fortsetter å strebe og jage etter å gjøre foreldrene stolte. De som har blitt fortalte at de er bortskjemte og utakknemlige barn, fortsetter å føle seg som et dårlig menneske som voksen. Det er det vanligste. Der barn bryter med foreldre er det stort sett virkelig alvorlige ting som har skjedd. 

[Filifjonkamor]

Først må jeg si at du er en som virkelig bryr seg om sine venninner og vil de alt vel. Og det er en god egenskap

Men her tror jeg ikke det rette er å blande seg. Er ikke sikkert at du vet hele sannheten og at det ligger litt mer bak det hele

Og jeg tror også det bare vil gjøre det vondt verre, som du sier så har du ikke truffet datteren og kjenner henne ikke. Tror det vil føre til en kinkig situasjon og gjerne gjøre det hele verre

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har en venninne som har en ung voksen datter som ikke vil ha noe med moren å gjøre.

Denne moren har prøvd å gjøre alt mulig for å oppnå kontakt med datteren, men datteren har blokkert henne alle mulige steder og vil ikke ha noe med henne å gjøre.

Denne moren er nokså fritt talende uten å legge bånd på seg på seg når det gjelder å si noe hun mener. Det kan sikkert være sårende spesielt for nære familemedlemmer og barn å høre. 

Moren vet ikke akkurat hvorfor datteren har slått hånden av henne, og sier nå at hun er villig til å gjøre alt for gjenopprette kontakten. Mor gråter mye og er lei seg.

Hun har nå senest skrevet brev til datteren om at hennes dør står alltid åpen for henne, og at hun så gjerne må komme på julaften. Men datteren svarer ikke. Godt mulig hun ikke har lest brevet en gang.

Jeg synes det er så trist. Har villet snakke med datteren, men vet ikke om jeg skal blande meg. Hva tenker dere?

Jeg har ikke kjent moren mer enn i 1 år, og datteren kjenner jeg ikke.

Anonymkode: 7a584...9ee

Dette høres ut som en mor som ikke er spesielt hyggelig... 

Anonymkode: 4498f...69a

[AnonymBruker]

Hun vil feire jul hos deg TS. 

Anonymkode: f4eaf...c0a

[AnonymBruker]

Filifjonkamor skrev (6 timer siden):

Først må jeg si at du er en som virkelig bryr seg om sine venninner og vil de alt vel. Og det er en god egenskap

Men her tror jeg ikke det rette er å blande seg. Er ikke sikkert at du vet hele sannheten og at det ligger litt mer bak det hele

Og jeg tror også det bare vil gjøre det vondt verre, som du sier så har du ikke truffet datteren og kjenner henne ikke. Tror det vil føre til en kinkig situasjon og gjerne gjøre det hele verre

 

Takk

Jeg forstår at jeg ikke skal blande meg

Anonymkode: 7a584...9ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Godt skrevet. Bare trist at "alle" skylder på foreldre.

Anonymkode: b2d0a...332

Det ER foreldrene som i 98% av tilfellene har null selvinnsikt og grunnen til at barn kutter foreldrene.

Resterende er som oftest psykisk ubalanse/rus.

Anonymkode: dc463...c6f

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 22.12.2024 den 13.34):

I din situasjon hadde det nok vært helt på sin plass å kontakte barna for å høre deres versjon, for å kunne være til riktig støtte for alle parter. 

Anonymkode: 63ae1...855

Nei, det er for faen ikke hennes sak.

[AnonymBruker]

Du har på ingen måte kjent denne venninnen lenge nok til å vite at hun ikke har gjort noe galt for å forårsake den brutte kontakten. Dette må du ikke blande deg oppi. Det er også fullt mulig å være en god venninne, og samtidig en forferdelig forelder.

Anonymkode: 1fa0e...434

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 22.12.2024 den 20.38):

Få snakker om voksne barn som har egne issues og straffer sine egne foreldre hardt (særlig mor) for alt de ikke har lykkes med i livet.

Når har dette skjedd?

Uansett er det voksne mennesker. De velger selv hvem de vil ha kontakt med. Ingen andre har noe med det å gjøre.

[AnonymBruker]

Min mor har ikke kontakt med mitt yngste søsken og hverken jeg eller de andre søskena mine vet helt årsaken til dette. 
Vår mor er ikke rusmisbruker, ikke voldelig hverken fysisk eller psykisk så langt vi kjenner til (vi aner jo ikke om det er årsaken men velger å ikke spekulere).

Vårt søsken har kontakt med oss og vi med vår mor. Vi søskena har også god kontakt med hverandre og vi ser begge sider uten å blande oss. Vi forstår at det er fryktelig trist og vanskelig for vår mor og vi respekterer vårt søskens rett til å velge å ikke ha kontakt.

Værre er det faktisk ikke. 

Ingen innblanding, ingen spekulasjoner eller synsinger hit eller dit. Vi respekterer og aksepterer familien og familiemedlemmene på deres prinsipper. 

Anonymkode: de18f...14f

[AnonymBruker]

Er nok ganske mange rundt min mor som tror jeg er verdens verste menneske som har kuttet henne ut, for over ti år siden. Fikk høre endel fra en venninne av henne jeg traff på. Moren min har visstnok sendt brev og gaver og bare fått alt i retur, kommet på døra mi og blitt skjelt ut etter noter, fått fæle tekstmeldinger, jeg har ringt jobben hennes og prøvd å få henne sparket m.m.

Ingenting av dette har skjedd.

Jeg kuttet henne ut fordi hun gjorde meg psykisk syk. Jeg gikk ti år i terapi før jeg var villig til å innse hva årsaken til mye av mine psykiske vansker var, og har brukt nesten ti år til på å fikse skadene hun har gitt meg. Etter at jeg ga henne beskjed om at hun var uønsket i livet mitt (etter å ha gitt henne MANGE sjangser på bedring) måtte jeg blokkere nummeret hennes, og blokkere henne på sosiale medier, fordi hun respekterte ikke mine grenser. Jeg står trygt i min sannhet, og blåser i løgnene hun forteller.

 

Anonymkode: dd86b...105

[AnonymBruker]

Min stakkars og helt uskyldige mamma ble i følge seg selv utsatt for en psykisk syk datter som bare fant på løgn. Dette blir sagt da hun vistnok savner kontakt med meg. 

Problemet er jo at det er 4 barn utsatt for vold, både fysisk, psykisk, seksuelt og økonomisk. Ennå større problem for hennes historie er alle som har meldt henne til barnevernet, skriv fra skolen og de 10 andre vitnene som har sett masse. 

Desverre er det slik at 1 av 4 barn har kontakt og blir manipulert ennå, desverre får hun i blant nye venner som tror på historiene hennes og desverre er det andre familiemedlemmer som tror på henne. 

Hun mener selv at hun var en god mor, hun hadde det bare litt vanskelig. En god mor gjør ikke dette:

Drikker seg full alle høytider og flere kvelder i uken. Blir avhengig av piller, sender barnet sitt inn på lugubre steder for å hente piller av misbrukere. Låser barna sine inn i et kjellerrom, med lysbryter på utsiden. Tvinger barnet sitt til å gjennomføre seksuelle handlinger utført av hennes venner. Slår hver gang et barn sier nei, jeg vil ikke. Setter opp barn til å bli ydmyket og krenket ukentlig. Leser tenåringens dagbok ved middagsbordet. Frastjålet konfirmasjonspenger. 

Eller så grove ting som å true en tenåring med kidnapping. True med å ta sitt eget liv og legge skylden på tenåringen. Banke løs på en 3 åring under trassanfall. 

Så det eneste min mor ble "utsatt" for var at flere av barna endelig begynte å snakke om det og be om hjelp. Jeg var en av de som fikk det verste og den som ropte høyest etterpå. 

Det er ikke jeg som er psykisk syk, annet enn at jeg måtte jobbe meg frisk fra ptsd. 

Om en venninne av min mor hadde tatt kontakt med meg for å spørre hvorfor jeg ikke har kontakt med min mor, så hadde jeg blitt glad. For da hadde jeg fortalt sannheten, med dokumentasjon på det. 

Anonymkode: bb581...7c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.12.2024 den 20.38):

Det er som regel alltid mor som får “skylda” i slike saker. Man ser jo dette i denne tråden også. Det må være noe galt med mor, liksom. Få snakker om voksne barn som har egne issues og straffer sine egne foreldre hardt (særlig mor) for alt de ikke har lykkes med i livet. Alt er mors feil, så klart. De straffer på den måten det rammer hardest, nemlig å kutte kontakten.

Dette med å kutte ut egne foreldre har blitt en “greie”. Det har vært avisartikler om det i Danmark, som et nytt fenomen. Også Morgenbladet hadde en serie med artikler om dette fenomenet tidligere i år. Mye på You Tube også.

Det er bare trist dersom slike ting “smitter” og normaliseres. Begge parter taper. Både foreldrene og de voksne barna. Og etter hvert barnebarna. Bare trist.

Håper denne “trenden” går over snart.

Anonymkode: e315c...2d8

Jeg er ikke helt enig, mulig jeg er farget av å være en millennium. Det er kanskje andre tider nå. 
 

To av mine nærmeste venninner har helt ubrukelige mødre. Ene er alkoholisert bipolar, andre vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Den smerten de har påført sine egne, det er helt utenkelig for meg som har vokst opp med en omsorgsfull mamma. Det er ikke snakk om å «gjøre feil» her. De velger en som misbrukte sin datter seksuelt foran eller lot datteren ta støyten da hun fant flammen i livet og lot barna sine ta seg av pappa som ville henge seg i garasjen? Det er helt fjernt! Eneste jeg kan si er at jeg er lei meg for hva dere har opplevd og blitt utsatt for. Det fortjener dere på ingen måte. Vær stolt av at du snudde den forbannelsen i din familie. Dine barn vokser opp med noe helt annet. Ingen frykt. Barndommen dere selv burde hatt. 
 

 

Anonymkode: bb32d...862