Venninne som ikke har hatt kontakt med datteren sin på 3 år

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor ikke, tenker du?

Hva hvis jeg kunne snakke med datteren om hvor glad moren er i henne, at hun er stolt, og ønsker henne det beste. 

Hvor godt det kan være for begge å ha kontakt, selv om det også er vanskelig. At de begge trenger hverandre. At mor gjerne ikke er så flink til å uttrykke kjærlighet på den måten datteren skulle ønske, men at det kan gjøre oss godt å tenke og tro det beste. For jeg vet at moren elsker henne.

Anonymkode: 7a584...9ee

Men du vet ingenting om hvordan moren har behandlet datteren. Og derfor ligger du langt unna. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har en venninne som har en ung voksen datter som ikke vil ha noe med moren å gjøre.

Denne moren har prøvd å gjøre alt mulig for å oppnå kontakt med datteren, men datteren har blokkert henne alle mulige steder og vil ikke ha noe med henne å gjøre.

Denne moren er nokså fritt talende uten å legge bånd på seg på seg når det gjelder å si noe hun mener. Det kan sikkert være sårende spesielt for nære familemedlemmer og barn å høre. 

Moren vet ikke akkurat hvorfor datteren har slått hånden av henne, og sier nå at hun er villig til å gjøre alt for gjenopprette kontakten. Mor gråter mye og er lei seg.

Hun har nå senest skrevet brev til datteren om at hennes dør står alltid åpen for henne, og at hun så gjerne må komme på julaften. Men datteren svarer ikke. Godt mulig hun ikke har lest brevet en gang.

Jeg synes det er så trist. Har villet snakke med datteren, men vet ikke om jeg skal blande meg. Hva tenker dere?

Jeg har ikke kjent moren mer enn i 1 år, og datteren kjenner jeg ikke.

Anonymkode: 7a584...9ee

Du er jo sosialt tilbakestående.

Anonymkode: e93a9...3a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har en venninne som har en ung voksen datter som ikke vil ha noe med moren å gjøre.

Denne moren har prøvd å gjøre alt mulig for å oppnå kontakt med datteren, men datteren har blokkert henne alle mulige steder og vil ikke ha noe med henne å gjøre.

Denne moren er nokså fritt talende uten å legge bånd på seg på seg når det gjelder å si noe hun mener. Det kan sikkert være sårende spesielt for nære familemedlemmer og barn å høre. 

Moren vet ikke akkurat hvorfor datteren har slått hånden av henne, og sier nå at hun er villig til å gjøre alt for gjenopprette kontakten. Mor gråter mye og er lei seg.

Hun har nå senest skrevet brev til datteren om at hennes dør står alltid åpen for henne, og at hun så gjerne må komme på julaften. Men datteren svarer ikke. Godt mulig hun ikke har lest brevet en gang.

Jeg synes det er så trist. Har villet snakke med datteren, men vet ikke om jeg skal blande meg. Hva tenker dere?

Jeg har ikke kjent moren mer enn i 1 år, og datteren kjenner jeg ikke.

Anonymkode: 7a584...9ee

Du skal absolutt ikke blande deg. Kan være veldig mye mer du ikke vet. 

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor ikke, tenker du?

Hva hvis jeg kunne snakke med datteren om hvor glad moren er i henne, at hun er stolt, og ønsker henne det beste. 

Hvor godt det kan være for begge å ha kontakt, selv om det også er vanskelig. At de begge trenger hverandre. At mor gjerne ikke er så flink til å uttrykke kjærlighet på den måten datteren skulle ønske, men at det kan gjøre oss godt å tenke og tro det beste. For jeg vet at moren elsker henne.

Anonymkode: 7a584...9ee

Er du klar over hvor nedlatende det der er? Du har kjent dama 1 år. Datteren har kjent henne hele livet. Det kan være så mye du ikke vet og så skal du gå å si det til henne? 

Mange syns også det er rart jeg ikke har kontakt med søsteren min, vet du hva hun forteller? At jeg sluttet å ha kontakt uten grunn. Skal jeg fortelle den egentlige grunnen?  Fordi hun slo oss, skubbet oss ned trapper, truet med kniv og skadet oss selv i voksen alder. Dette er er dame med barn og venner der venner tror på henne. Så nei du skal fader meg ikke gå til datteren å late som du vet best.... 

Anonymkode: 4f2a8...b8e

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du er jo sosialt tilbakestående.

Anonymkode: e93a9...3a2

Evnt fryktelig lettlurt og naiv 

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du skal absolutt ikke blande deg. Kan være veldig mye mer du ikke vet. 

 

Er du klar over hvor nedlatende det der er? Du har kjent dama 1 år. Datteren har kjent henne hele livet. Det kan være så mye du ikke vet og så skal du gå å si det til henne? 

Mange syns også det er rart jeg ikke har kontakt med søsteren min, vet du hva hun forteller? At jeg sluttet å ha kontakt uten grunn. Skal jeg fortelle den egentlige grunnen?  Fordi hun slo oss, skubbet oss ned trapper, truet med kniv og skadet oss selv i voksen alder. Dette er er dame med barn og venner der venner tror på henne. Så nei du skal fader meg ikke gå til datteren å late som du vet best.... 

Anonymkode: 4f2a8...b8e

SÅ enig !! De fleste som har blitt kuttet ut av familiemedlemmer har null innsikt i egen adferd . Har opplevd det samme som deg ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

 

Og Kgs underavdeling for hobbypsykologi er raskt på pletten.

Kan dere ikke overlate diagnosene til fagfolk?

Anonymkode: 1b06a...711

Synes egentlig ikke det er så rart at folk tenker bipolar eller narsissist når moren påstår hun ikke vet hvorfor datteren har kuttet kontakt. Jeg hadde ikke vært så naiv at jeg trodde på det. 

Anonymkode: 7cbde...157

[AnonymBruker]

Unnskyld borderline, ikke bipolar. Folk med borderline har ofte problemer i relasjoner, mens folk med bipolar som oftest er supre folk. 

Anonymkode: 7cbde...157

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Synes egentlig ikke det er så rart at folk tenker bipolar eller narsissist når moren påstår hun ikke vet hvorfor datteren har kuttet kontakt. Jeg hadde ikke vært så naiv at jeg trodde på det. 

Anonymkode: 7cbde...157

Det er alltid en grunn for det. Fra en eller begges side . Poenget er ikke hvilken diagnose /årsak . Poenget er å respektere ønsket om null kontakt . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Fordi hun slo oss, skubbet oss ned trapper, truet med kniv og skadet oss selv i voksen alder. Dette er er dame med barn og

Da håper jeg du har tatt en tlf til barnevernet. Om hun behandlet deg slik , tenk hva hun gjør med sine egne forsvarsløse barn. Wtf

Anonymkode: 7cbde...157

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (Akkurat nå):

Det er alltid en grunn for det. Fra en eller begges side . Poenget er ikke hvilken diagnose /årsak . Poenget er å respektere ønsket om null kontakt . 

Der har vi vært enige helt fra start. Kjent mange som har brutt kontakt med mor eller far. Blodsbånd skal ikke trumfe egen psykisk helse. 

Anonymkode: 7cbde...157

[AnonymBruker]

Eureka! skrev (17 minutter siden):

Det er umulig for deg å blande deg inn med direkte kontakt med datteren. Hva skulle du sagt som endret situasjonen? Den måten du kan blande deg inn er å være sjelesørgeren og "psykolog" for din venninne. Det er mest sannsynlig dype sår i deres relasjon.. mest sannsynlig har din venninne gjort ting og vært på en måte som har vært skadelig for datteren. Det er stort sett den som har sårene og er den skadde som bryter kontakten. Om det var datteren som var "den kjipe" ville trolig kontakten fortsatt vært der, enn dog konfliktfull.

Du kan hjelpe venninnen din til å forsøke se hva hun har gjort galt. Det er sannsynlig en endring på akkurat DET, at din venninne ser sine egne feil og en unnskyldning som kan fikse kontakten deres.

Jeg har et eksempel med meg selv. Jeg har også kuttet kontakt med min mor pga av hennes offerposisjon og konstante skyld- og skam pålegging. Det var sånn hele barndommen min. Min mor var offeret, utsatt for et egoistisk og slemt barn. Dette fortalte hun konstant til meg og alle rundt seg, klaget og bar seg, i mitt påhør. Jeg fikk alltid høre at jeg var utakknemlig, egoistisk, fæl og stygg. Årsaken til at hun sa dette var ikke med hensikt å skade meg, men for at hun ønsket at jeg skulle sett mer pris på henne, hjelpe henne mer og være et enklere barn. Hun trodde å pålegge meg skam og skyld ville få meg til å endre meg til det bedre. I stedet brøt det ned selvfølelsen min og jeg voksne opp med tro på at jeg var slik hun fortalte. Jeg har fått hjelp av psykolog i voksen alder til å forstå alt dette. Og å kutte kontakt med min mor, som en nødvendighet for å bygge opp i den selvfølelsen man egentlig skal utvikle fra barnealder.

Hva enn din venninne har gjort mot sin datter, så ser hun det nok ikke selv. Kanskje du kan hjelpe der? Å være ung voksen dame uten en mor, er et stort tap for datteren. Det er opplagt alvorlige årsaker som er bakgrunnen.

 

Enig. Hvordan kan du TS tro at "det er ingen som helst årsak for at datteren kuttet kontakt, datteren er bare slem..." ???

Men se hvordan din venninne synes synd i seg selv nå, gråter og får sympati.

Anonymkode: 07b68...494

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da håper jeg du har tatt en tlf til barnevernet. Om hun behandlet deg slik , tenk hva hun gjør med sine egne forsvarsløse barn. Wtf

Anonymkode: 7cbde...157

Selfølgelig har jeg det.. Barnevernet har vært innblandet så mange ganger uten at de gjør noe. 

Anonymkode: 4f2a8...b8e

[AnonymBruker]

En bekjent sitter i en ganske lik situasjon TS. Datteren har kuttet henne fullstendig ut og til nye venner og bekjentskaper gråter hun og skjønner ikke hvorfor. For oss som har kjent henne/vist hvem hun har vært i åresvis så vet vi at det er pga at hun har vært tung narkoman som ruset seg uten stans i datterens oppvekst. Hun mistet heldigvis omsorgen når det ble oppdaget og hvert eneste forsøk på tilbakeføring har skjært seg fordi hun ikke har klart å holde seg rusfri.

I dag har hun det heldigvis mye bedre og mange nye venner/bekjente vet ikke om fortiden. De vet heller ikke at når hun ikke lar høre fra seg på 14 dager pga «influensa» så har hun gått på en smell. De vet heller ikke at når hun er litt ekstra hyper «fordi hun har glemt ADHD-medisinene» så er årsaken noe helt annet. 

Jeg skjønner utrolig godt at datteren ikke orket mer, selv om jeg så klart syntes kjempesynd på denne moren. Datteren har tatt valget om å beskytte seg selv og det må omverdenen respektere. Jeg sier overhodet ikke at historien til din venninne er lik TS, men det er nok ting der du ikke vet noe om.

Anonymkode: 3db1b...cb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Enig. Hvordan kan du TS tro at "det er ingen som helst årsak for at datteren kuttet kontakt, datteren er bare slem..." ???

Men se hvordan din venninne synes synd i seg selv nå, gråter og får sympati.

Anonymkode: 07b68...494

Og om så skulle være at datteren hadde kuttet kontakten bare for å være slem, hadde det da vært til mors beste å forsøke å gjenopprette kontakten som utenforstående tredjepart?

Anonymkode: 63ae1...855

[AnonymBruker]

Det skal mye til før døtre kutter kontakt med mor, normalen er vel heller at det går litt for lenge før de klarer å bryte. Så hold deg unna, det er nok grunn du ikke kjenner til bak den historien. 

Anonymkode: bb32d...862

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nå har jeg kuttet ut begge mine foreldre. Folk vet ikke grunnen. Og jeg hadde klikket, og blitt så forbanna hadde noen kommet til meg som du ønsker. For begge mine foreldre utsatte meg for virkelig grusomme ting. Men til sine venner satt og mamma og gråt, sa hun elsket meg, savnet meg, og kunne ikke forstå hvorfor jeg ikke ville ha noe med henne å gjøre.

Anonymkode: 75145...33e

Akkurat samme erfaring her!

Dette beskrives jo av mange psykologer på det viset at "i relasjoner hvor barn velger å kutte ut foreldrene, er det tilnærmet garantert at det er pga foreldrenes oppførsel eller oppveksten de ga".

Her blir du manipulert TS. Du får hennes offerrolle-versjon, ikke den faktiske versjonen.

Anonymkode: 29547...fbb

[AnonymBruker]

Her kan du gå ut i fra at datteren har svært god grunn til å kutte ut moren. Dette er ikke en lett beslutning, og har nok vært vondt og en stor sorg for henne. Likevel har dette valget vært bedre enn å opprettholde kontakten. Og det sier ganske mye om moren. 

Anonymkode: a188d...125

[AnonymBruker]

Ærlig talt, ts! Har det rablet fullstendig  for deg? Du kjenner din venninnes datter ikke i det hele tatt, etter kun et års bekjentskap kjenner du jo knapt hennes mor heller!  Hva i allverden tror du egentlig at du kan bidra med? Det kan godt hende det er vel ment, men for meg fremstår du først og fremst som fullstendig tonedøv og ikke minst respektløs som bagatelliserer et så vanskelig valg som datteren har tatt. 

 

Anonymkode: dba21...279

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg skal ikke ta kontakt. Jeg vet for lite. Jeg vet at mor ikke er enkel i måten hun snakker på. Tror det er lettere å ikke la ting gå inn på seg når man er utenforstående i forhold til det å være nær.

Jeg selv har en mor som det har vært vanskelig å forholde meg til. Verre var det da jeg liten. Hun er fortsatt den samme, men jeg vet at hu innerst føler kjærlighet. Så jeg blir ikke så såret lengre. Det er tross alt godt å ha hele i livet.

Anonymkode: 7a584...9ee

Heldigvis er den nye generasjonen mer bevisst på å sette egen mental helse over respektløse familierelasjoner. Da blir det ofte slik at det faktisk ikke er godt å ha dem i livet, hvis deres oppførsel er såpass ille at det påvirker en i negativ grad.

Og til info, du skal ikke måtte avvenne deg fra å bli såret av dem nærmest deg. Det er helt sinnsykt. Det man ønsker, er jo å ha folk rundt seg som får en til å føle seg bra. Og som et absolutt miminum, viser respekt og omsorg.

Hva slags ting gjør din mor som er vanskelig å forholde seg til egentlig?

Anonymkode: 29547...fbb

[AnonymBruker]

Min far sa også at han ikke fattet hvorfor jeg ikke ville ha kontakt. Resten av familien tok hans side. Han fremstilte meg som grusom og ham selv som offeret. Eksepsjonelt sjarmerende, suksessfull og familiemann utad.

Sannheten var at han var ekstremt verbalt mishandlende mot meg og familien, aka «frittalende» som din venninne. Terroriserte meg, truet meg, knakk meg psykisk fra tidlig alder.

En helg hvor de alle egentlig skulle på hytta og pappa hadde reist i forveien  (jeg hadde flyttet ut, men har yngre søsken) bestemte min mor seg i siste øyeblikk for å ta med seg mine søsken og dra på besøk til min tante istedet da tante hadde vrikket benet tidligere den dagen og trengte hjelp. 
 

Den helga tok pappa sitt eget liv og prøvde brenne ned hytta i prosessen, og flere ting tydet på at han egentlig hadde planer om å ta med seg resten av familien.

Skal love deg at folks oppfatning av ham (og meg) endret seg den dagen.

Hold deg unna.

Anonymkode: 54b11...7af