Venninne som ikke har hatt kontakt med datteren sin på 3 år

[AnonymBruker]

For alt vi vet kan datteren selvfølgelig være en drittsekk og tatt avstand fra moren av egoistiske grunner og nå synes det er skamfullt å gjenoppta kontakten. Til Ts, synes du viser god omtanke for situasjonen, og det er verdt et forsøk å få til forsoning mellom moren og datteren.

Anonymkode: b2d0a...332

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Herlighet nå må dere slutte med diagnosesettingen

Anonymkode: 18c95...a10

Diagnoser er uvesentlig ,så ikke heng deg opp i det . Adferd mot eget avkom  er ethvert voksent menneske sitt eget ansvar . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

1. Det er overhodet ikke sikkert at mor kommer med gode hensikter. 

2. Høyst sannsynlig har hun fått flere høflige beskjeder om hvordan hun må endre oppførsel før hun har fått beskjed om å ligge unna.

Anonymkode: 63ae1...855

Enig i 1. Mest sannsynlig at moren vil vinne en kamp om å komme igjennom blokkeringer og leter etter en reaksjon..  

Anonymkode: f4eaf...c0a

[AnonymBruker]

Datteren har sikkert fulgt rådene hun fikk her på KG. 

Anonymkode: 6b049...bbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en venninne som har en ung voksen datter som ikke vil ha noe med moren å gjøre.

Denne moren har prøvd å gjøre alt mulig for å oppnå kontakt med datteren, men datteren har blokkert henne alle mulige steder og vil ikke ha noe med henne å gjøre.

Denne moren er nokså fritt talende uten å legge bånd på seg på seg når det gjelder å si noe hun mener. Det kan sikkert være sårende spesielt for nære familemedlemmer og barn å høre. 

Moren vet ikke akkurat hvorfor datteren har slått hånden av henne, og sier nå at hun er villig til å gjøre alt for gjenopprette kontakten. Mor gråter mye og er lei seg.

Hun har nå senest skrevet brev til datteren om at hennes dør står alltid åpen for henne, og at hun så gjerne må komme på julaften. Men datteren svarer ikke. Godt mulig hun ikke har lest brevet en gang.

Jeg synes det er så trist. Har villet snakke med datteren, men vet ikke om jeg skal blande meg. Hva tenker dere?

Jeg har ikke kjent moren mer enn i 1 år, og datteren kjenner jeg ikke.

Anonymkode: 7a584...9ee

Jeg er ganske sikker på at hun vet hvorfor. Man får beskjed om sånt. Min eks brøyt kontakt med sin mor og hun vet hvorfor. Til alle andre sier hun at hun ikke vet. 

Anonymkode: bb581...7c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg skal ikke ta kontakt. Jeg vet for lite. Jeg vet at mor ikke er enkel i måten hun snakker på. Tror det er lettere å ikke la ting gå inn på seg når man er utenforstående i forhold til det å være nær.

Jeg selv har en mor som det har vært vanskelig å forholde meg til. Verre var det da jeg liten. Hun er fortsatt den samme, men jeg vet at hu innerst føler kjærlighet. Så jeg blir ikke så såret lengre. Det er tross alt godt å ha hele i livet.

Anonymkode: 7a584...9ee

Okei, men det spørs jo hva en mor finner på mot barna sine i senere tid

Eksens mor manipulerte andre til å melde meg til barnevernet.  Grove ting som at jeg ønsket å ta livet av barna mine.

Legger opp til høy konflikt mellom søsken

Baksnakker barna sine åpenlyst.

Forsøkte å spleise meg med en annen, mens jeg var med sønnen hennes. Samtidig som hun satte ut rykter om utroskap. 

Motiverte en annen svigerdatter til faktisk utroskap og hjalp med skjule det for sønnen.

Bare det jeg kommer på i forbifarta. 

Likevel går hun nå rundt å syns det er så trist og synd at hun ikke får møte barnebarn og hun forstår ingenting. 

Anonymkode: bb581...7c1

[jabx]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tror du? Hun sier hun vet at hun har sagt ting hun ikke skulle sagt, men skjønner ikke at hun har sagt eller gjort noe som har kunnet stødt datteren vekk

DETTE HAR IKKE DU NOE MED.

[jabx]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Datteren har sikkert fulgt rådene hun fikk her på KG. 

Anonymkode: 6b049...bbf

Så bra for henne da.

[jabx]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For alt vi vet kan datteren selvfølgelig være en drittsekk og tatt avstand fra moren av egoistiske grunner og nå synes det er skamfullt å gjenoppta kontakten. Til Ts, synes du viser god omtanke for situasjonen, og det er verdt et forsøk å få til forsoning mellom moren og datteren.

Anonymkode: b2d0a...332

Hvem i helvete er du som skal overstyre voksne menneskers egne valg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har en venninne som har en ung voksen datter som ikke vil ha noe med moren å gjøre.

Denne moren har prøvd å gjøre alt mulig for å oppnå kontakt med datteren, men datteren har blokkert henne alle mulige steder og vil ikke ha noe med henne å gjøre.

Denne moren er nokså fritt talende uten å legge bånd på seg på seg når det gjelder å si noe hun mener. Det kan sikkert være sårende spesielt for nære familemedlemmer og barn å høre. 

Moren vet ikke akkurat hvorfor datteren har slått hånden av henne, og sier nå at hun er villig til å gjøre alt for gjenopprette kontakten. Mor gråter mye og er lei seg.

Hun har nå senest skrevet brev til datteren om at hennes dør står alltid åpen for henne, og at hun så gjerne må komme på julaften. Men datteren svarer ikke. Godt mulig hun ikke har lest brevet en gang.

Jeg synes det er så trist. Har villet snakke med datteren, men vet ikke om jeg skal blande meg. Hva tenker dere?

Jeg har ikke kjent moren mer enn i 1 år, og datteren kjenner jeg ikke.

Anonymkode: 7a584...9ee

Du holder deg langt unna!

Anonymkode: 914a5...ba0

[AnonymBruker]

Du har kjent di venninne i 1 år, datteren ikke i det hele tatt? Da skal du selvsagt IKKE blande deg. 

Jeg har ei barndomsvenninne hvor jeg (og mine jevnaldrende barn) har vært mye sammen med hennes barn i alle år. De er nå på vei til å bli voksne. Hvis det noen gang skulle oppstå lik situasjon som du nevner her, ville jeg vurdert å ta kontakt. Fordi jeg kjenner barna så godt, og har god nok relasjon til dem at vi har direkte kontakt, type ringes for å høre hvordan det går, møtes for å ta en tur på kafè, shopping, de kommer hjem hit for å spise mat, slappe av eller de tar også med seg venner hit iblant, bare for å henge her i stedet for hjemme eller hos vennene sine. Selv når ikke mine egne barn er hjemme, så kommer hennes barn innom. 
Jeg har fungert som barnepasser, sjåfør, mekler, nær omsorgsperson, støttespiller og har egentlig vært som ei nær tante for dem. Nærere enn deres faktiske tanter og onkler, og dessverre også besteforeldre... Da ene barnet var 10 fikk jeg et julekort hvor hun spurte om jeg ville adoptere henne, så hun kunne få ha meg til mamma også, så hun kunne ha to mammaer. Relasjonen vår går dypt og tilbake til barnas fødsel.
Jeg kunne vurdert å blande meg, men da ville jeg nok også risikert relasjonen jeg har til barna. Det synes jeg er en skikkelig vond tanke, og jeg håper det er en situasjon som aldri vil oppstå. Jeg håper de heller vil snakke med meg om det, om noe slik skulle oppstå, uten at jeg må blande meg direkte.

Anonymkode: e4be3...dc4

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tror du? Hun sier hun vet at hun har sagt ting hun ikke skulle sagt, men skjønner ikke at hun har sagt eller gjort noe som har kunnet stødt datteren vekk

Ja, det er jeg enig i.Men synes det er så trist og bortkastet tid at begge skal være triste og savne hverandre.

Synd at du tenker. Jeg vil bare det beste i hvert fall. Jeg skal ikke blande meg, da jeg ikke vet.

Anonymkode: 7a584...9ee

Du skal ikke leve andres liv. Dette er ikke trist for deg.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor ikke, tenker du?

Hva hvis jeg kunne snakke med datteren om hvor glad moren er i henne, at hun er stolt, og ønsker henne det beste. 

Hvor godt det kan være for begge å ha kontakt, selv om det også er vanskelig. At de begge trenger hverandre. At mor gjerne ikke er så flink til å uttrykke kjærlighet på den måten datteren skulle ønske, men at det kan gjøre oss godt å tenke og tro det beste. For jeg vet at moren elsker henne.

Anonymkode: 7a584...9ee

Det at moren elsker henne, betyr ikke at datteren føler seg elsket…..

Anonymkode: f2d75...e10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Du har kjent di venninne i 1 år, datteren ikke i det hele tatt? Da skal du selvsagt IKKE blande deg. 

Jeg har ei barndomsvenninne hvor jeg (og mine jevnaldrende barn) har vært mye sammen med hennes barn i alle år. De er nå på vei til å bli voksne. Hvis det noen gang skulle oppstå lik situasjon som du nevner her, ville jeg vurdert å ta kontakt. Fordi jeg kjenner barna så godt, og har god nok relasjon til dem at vi har direkte kontakt, type ringes for å høre hvordan det går, møtes for å ta en tur på kafè, shopping, de kommer hjem hit for å spise mat, slappe av eller de tar også med seg venner hit iblant, bare for å henge her i stedet for hjemme eller hos vennene sine. Selv når ikke mine egne barn er hjemme, så kommer hennes barn innom. 
Jeg har fungert som barnepasser, sjåfør, mekler, nær omsorgsperson, støttespiller og har egentlig vært som ei nær tante for dem. Nærere enn deres faktiske tanter og onkler, og dessverre også besteforeldre... Da ene barnet var 10 fikk jeg et julekort hvor hun spurte om jeg ville adoptere henne, så hun kunne få ha meg til mamma også, så hun kunne ha to mammaer. Relasjonen vår går dypt og tilbake til barnas fødsel.
Jeg kunne vurdert å blande meg, men da ville jeg nok også risikert relasjonen jeg har til barna. Det synes jeg er en skikkelig vond tanke, og jeg håper det er en situasjon som aldri vil oppstå. Jeg håper de heller vil snakke med meg om det, om noe slik skulle oppstå, uten at jeg må blande meg direkte.

Anonymkode: e4be3...dc4

I din situasjon hadde det nok vært helt på sin plass å kontakte barna for å høre deres versjon, for å kunne være til riktig støtte for alle parter. 

Anonymkode: 63ae1...855

[Apis]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg skal ikke ta kontakt. Jeg vet for lite. Jeg vet at mor ikke er enkel i måten hun snakker på. Tror det er lettere å ikke la ting gå inn på seg når man er utenforstående i forhold til det å være nær.

Jeg selv har en mor som det har vært vanskelig å forholde meg til. Verre var det da jeg liten. Hun er fortsatt den samme, men jeg vet at hu innerst føler kjærlighet. Så jeg blir ikke så såret lengre. Det er tross alt godt å ha hele i livet.

Anonymkode: 7a584...9ee

Tenker det beste du kan gjøre er å oppfordre din venninne til å snakke med noen som har et mest mulig likeverdig forhold til mor og datter, 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor ikke, tenker du?

Hva hvis jeg kunne snakke med datteren om hvor glad moren er i henne, at hun er stolt, og ønsker henne det beste. 

Hvor godt det kan være for begge å ha kontakt, selv om det også er vanskelig. At de begge trenger hverandre. At mor gjerne ikke er så flink til å uttrykke kjærlighet på den måten datteren skulle ønske, men at det kan gjøre oss godt å tenke og tro det beste. For jeg vet at moren elsker henne.

Anonymkode: 7a584...9ee

Jeg er en datter som ikke har kontakt med min egen mor, også slått hendene av henne til å kontakte meg. Det er mange grunner til at folk gjør det. Hadde en venninne av min mor tatt kontakt å blandet seg så hadde jeg blitt forbannet. 

IKKE bland deg i saker du ikke har noe med, det ender med at du gjør mer skade enn hvis du lar vær. 

Anonymkode: b269e...afc

[AnonymBruker]

Og jeg har en venninne som kuttet kontakten med begge foreldre, noe hun burde gjort mye før. Skal love at det IKKE gjorde saken bedre at velmenende venner av foreldrene og slektninger stadig tok kontakt og mente hun burde stelle for dem på deres eldre dager. Til og med begravelser i stillhet og minnelund istedenfor gravstein blandet de seg borti. 

Anonymkode: 42902...a45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har en venninne som har en ung voksen datter som ikke vil ha noe med moren å gjøre.

Denne moren har prøvd å gjøre alt mulig for å oppnå kontakt med datteren, men datteren har blokkert henne alle mulige steder og vil ikke ha noe med henne å gjøre.

Denne moren er nokså fritt talende uten å legge bånd på seg på seg når det gjelder å si noe hun mener. Det kan sikkert være sårende spesielt for nære familemedlemmer og barn å høre. 

Moren vet ikke akkurat hvorfor datteren har slått hånden av henne, og sier nå at hun er villig til å gjøre alt for gjenopprette kontakten. Mor gråter mye og er lei seg.

Hun har nå senest skrevet brev til datteren om at hennes dør står alltid åpen for henne, og at hun så gjerne må komme på julaften. Men datteren svarer ikke. Godt mulig hun ikke har lest brevet en gang.

Jeg synes det er så trist. Har villet snakke med datteren, men vet ikke om jeg skal blande meg. Hva tenker dere?

Jeg har ikke kjent moren mer enn i 1 år, og datteren kjenner jeg ikke.

Anonymkode: 7a584...9ee

Har vært i en lignende situasjon. Fant ut at han jeg kjente var alkoholiker og at det var en god grunn til at sønnen hadde trukket seg vekk. Det er nesten alltid to sider av en sak! Du får kun den ene versjonen som i tillegg kan være veldig redigert.

Du bør ikke blande deg. Ta et steg tilbake og se ting utenifra. Vanligvis er det gode grunner til at barn kutter kontakt. Personlighetsforstyrrelser, dårlig omsorg i barndommen, negative opplevelser. Det store røde flagget for meg er at venninnen din påstår hun ikke vet hvorfor datteren kuttet kontakten. Jo det vet man. Det er noe hun ikke forteller deg. 

Anonymkode: 7cbde...157

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ikke bland deg. More kan ha borderline og prøver seg å pushe grenser nå i julen. Det er noen ganger det er foreldrene som er de som skaper trøbbel og ikke de unge voksne. De unge voksne må få lov til å skjerme seg mot ustabile familiemedlemmer. Kanskje grensen er nådd og konsekvenser må føles.

Anonymkode: f4eaf...c0a

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg vil tru denne venninnen din er én narsissist og du er hennes ape no. Hold deg unna. 

Anonymkode: 4284e...6fd

Og Kgs underavdeling for hobbypsykologi er raskt på pletten.

Kan dere ikke overlate diagnosene til fagfolk?

Anonymkode: 1b06a...711

[Eureka!]

Det er umulig for deg å blande deg inn med direkte kontakt med datteren. Hva skulle du sagt som endret situasjonen? Den måten du kan blande deg inn er å være sjelesørgeren og "psykolog" for din venninne. Det er mest sannsynlig dype sår i deres relasjon.. mest sannsynlig har din venninne gjort ting og vært på en måte som har vært skadelig for datteren. Det er stort sett den som har sårene og er den skadde som bryter kontakten. Om det var datteren som var "den kjipe" ville trolig kontakten fortsatt vært der, enn dog konfliktfull.

Du kan hjelpe venninnen din til å forsøke se hva hun har gjort galt. Det er sannsynlig en endring på akkurat DET, at din venninne ser sine egne feil og en unnskyldning som kan fikse kontakten deres.

Jeg har et eksempel med meg selv. Jeg har også kuttet kontakt med min mor pga av hennes offerposisjon og konstante skyld- og skam pålegging. Det var sånn hele barndommen min. Min mor var offeret, utsatt for et egoistisk og slemt barn. Dette fortalte hun konstant til meg og alle rundt seg, klaget og bar seg, i mitt påhør. Jeg fikk alltid høre at jeg var utakknemlig, egoistisk, fæl og stygg. Årsaken til at hun sa dette var ikke med hensikt å skade meg, men for at hun ønsket at jeg skulle sett mer pris på henne, hjelpe henne mer og være et enklere barn. Hun trodde å pålegge meg skam og skyld ville få meg til å endre meg til det bedre. I stedet brøt det ned selvfølelsen min og jeg voksne opp med tro på at jeg var slik hun fortalte. Jeg har fått hjelp av psykolog i voksen alder til å forstå alt dette. Og å kutte kontakt med min mor, som en nødvendighet for å bygge opp i den selvfølelsen man egentlig skal utvikle fra barnealder.

Hva enn din venninne har gjort mot sin datter, så ser hun det nok ikke selv. Kanskje du kan hjelpe der? Å være ung voksen dame uten en mor, er et stort tap for datteren. Det er opplagt alvorlige årsaker som er bakgrunnen.